Tana vannområde Aktivitet 2013-2019.

Presentasjon om: "Tana vannområde Aktivitet 2013-2019."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tana vannområde Aktivitet

2 Tana vannområde - Interkommunalt pilotprosjekt
Tana og Karasjok kommuner har deltatt aktivt i vannområdearbeidet siden pilotarbeidet startet i Det begynte som et mindre omfattende forprosjekt. I dette var fjordområdene var utelatt. Kommunene Tana, Karasjok, Gamvik og Berlevåg gjennomførte i perioden et pilotprosjekt i forbindelse med I forbindelse med planarbeidet til gjeldende forvaltningsplan ( ). Prosjektet var støttet av Finnmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Finnmark (skjønnsmidler). Tana kommune hadde prosjektansvaret og ledet det daglige arbeidet på vegne av alle kommunene. Prosjektets hadde en styringsgruppe bestående av 1 politisk representant fra hver av kommunene. Gruppen fattet beslutninger om prosjektets framdrift og økonomi.

3 Tana vannområde - utstrekning
Tana vannområde omfatter Tanavassdraget med Tanafjorden ut til grensen mellom Russevika og Skarveneset, med tilhørende nedbørsfelt fram til 1 nautisk mil utenfor grunnlinja, på norsk side av riksgrensen. Kommunene Tana, Karasjok, Berlevåg og Gamvik er på norsk side de kommunene som har det største arealet innen vannområdet, og som derfor har samarbeidet om prosjektet. Vannområdet er del av en felles norsk- finsk vannregion (Tana, Pasvik og Neiden), som også omfatter arealer i Finland. Det interkommunale prosjektet omfatter imidlertid kun nedbørfeltet på norsk side.

4 Tana vannområde aktivitet 2013-2015
Karakterisering og risikovurdering av vannforekomstene Omfattet innsamling og registrering av relevante og kjente data om naturforhold og menneskelig påvirkning på vannressursene. Hoveddelen av karakteriseringsarbeidet ble utført som del av forprosjektet, men ble sluttført og rapportert innen fristen den 1. mai 2013. Retting av feil i databasen og oppdatering av informasjonen. Kartlegging av mulige vandringshinder for fisk etter veibygging i samarbeid med NVE. Fiskeundersøkelser i bekkene Oalgejohka, Čámmájohka og Skiippagurrabekken Ulike problemstillinger. Påvist forhøyede fosforverdier i Skiippagurrabekken i Tana kommune. Arbeid med lokal tiltaksanalyse. Bygget på tiltaksutredninger fra sektormyndigheter. Utgangspunkt i vannforekomster med risiko- status. Behandlet i vannområdeutvalget den og deretter oversendt regional planmyndighet (Finnmark fylkeskommune). Tiltaksanalysen fra Tana vannområde og de øvrige vannområdene i Finnmark ble benyttet som et grunnlag for det regionale planarbeidet. Den regionale vannforvaltningsplanen ble sendt på høring over to perioder i 2014 og Endelig utkast ble vedtatt av fylkestinget i desember Plandokumentet ble deretter endelig godkjennt av Klima- og miljødepartementet i 2016.

5 Tana vannområde aktivitet 2013-2015
Overvåkning og klassifisering av vannforekomstene. Prøvetaking ved deponier i Tana, Karasjok og Lebesby ble prioritert i 2013, med oppfølgende prøvetaking i 2014 for å avdekke eventuelle feilkilder. Befaring ved nedlagte deponier i Gamvik med avrenning til sjø. Det ble gjennomført prøvetaking av overflatevann ved Styrdalen i Berlevåg i 2015. Ved Mannevárre i Karasjok ble nye grunnvannsbrønner etablert i 2015. Bearbeiding av prøveresultatene ved innlegging i Miljødirektoratets database «vannmiljø». Dataene ble deretter importert inn i vann-nett og lagt til grunn for den videre klassifiseringen etter vannforskriften. Det ble ikke påvist forurensning av overflatevann som følge av avrenning fra nedlagte avfallsfyllinger. Det ble dermed foretatt prøvetaking i andre bekker med ulike problemstillinger. Utav disse ble det påvist forhøyede fosforverdier i Skiippagurrabekken i Tana kommune.

6 Medvirkning og deltakelse i prosjektarbeidet
Vannområdeutvalget har vært den viktigste arenaen for de frivillige organisasjonens deltakelse i prosjektarbeidet. Det ble i løpet av prosjektperioden gjennomført 4 møter i vannområdeutvalget. Det har vært stort oppmøte (omkring 20 personer) på alle møtene. Flere av de frivillige organisasjonene har gjennom vannområdeutvalget vært med på å sette saker på dagsorden, bla. Tana JFF og krav om ny risikovurdering mht. spredning av Gyrodactylus salaris. Prosjektledelsen opplevde at organisasjonene har satt stor pris på denne arenaen for å etterspørre informasjon og komme i kontakt med sektormyndighetene. Det i første rekke har vært Tanabaserte organisasjoner som har deltatt. Det har også vært slik at vassdragsaker har dominert i utvalget framfor saker som gjelder kystvann.

7 Videreføring etter pilotprosjekt, 2016-2018
Ikke styringsgruppe. Prøvetaking i Mánnevárre og Styrdalen Befaring i Vargvika, Berlevåg kommune. Kartlegging av kulverter som vandringshinder i bekker langs Anárjohka og øvre deler av Kárášjohka. Gjennomført av Tana Fiskeforening ved Narve S. Johansen. 20 mulige oppvekstbekker for ørret- og lakseyngel og gytebekker for sjø-ørret blei undersøkt. Bekkene Cahpesjohka, Ruvvasjohka og Ritejohka i Anárjohka blei vurdert som mulige utbedringsobjekter. Befaring med NVE av kulverter under vei ved Lišmajohka og Vuohppejohka. Åpent møte i Karasjok (våren 2016) Folkemøte i Karasjok med presentering av arbeidet i vannområdet blei gjennomført Befaring av Lillelvvannet og Lillelva ved Skjånes, Gamvik kommune. Statens vegvesen følger opp saken som del av sitt sektoransvar. Informasjonsmøter om Gyrodactylus salaris i Karasjok november 2016 og i Tana mai 2017. Tanavasdragets fiskeforvaltning informerte om tiltak de har satt i verk. Mattilsynet ved Ivar Hellesnes presenterte rapporten «Risikovurdering for smitte med Gyrodactylus salaris til norske elver i Troms og Finnmark fra grenseområder i Russland, Finland og Sverige». VOU-møte 5. desember 2017. Status for planarbeidet i den norsk- finske vannregionen v/Finnmark fylkeskommune Orientering om arbeidet utført i vannområdet i 2016, v/kommunene (Karasjok og Tana). Presentasjon Prosjektet «Felles miljøforvaltning langs Tanaelva»

8 Tana vannområde - aktivitet 2019
Tana kommune er vertskommune for koordinatorstilling Møte i vannområdeutvalget - Tana vannområde - mandag 7. januar 2018. Hovedutfordringer for Tana vannområde ( ): presentasjon og drøfting av utkastet Presentasjon av status for prosjektet «Felles miljøforvaltning langs Tanaelva ( ) (Tana Interreg 1) og planer for nytt Interreg-prosjekt ( ). Høringskonferanse Norsk-Finsk vannregion. Videre arbeid med med vannregionplan. Krigsetterlatenskaper i Karasjok - effekter på vannmiljøet. Utbedring av vandringshinder. Miljøforbedrende tiltak i Julelva. «Laksens dag» - arrangement tilpasset grunnskolen. Tana og Karasjok kommuner.

9 JOINT ENVIRONMENTAL MANAGEMENT OF THE RIVER TANA TANA RIVER INTERREG PROJECT 2017-2019
Prosjektpartnere: - ELY senter, Finland - Tana kommune - Karasjok kommune - Naturressursinstituttet (LUKE), Finland - Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) - Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) - Fylkesmannen i Finnmark (FMFI)

10 Interreg-prosjektet «Felles miljøforvaltning langs Tanaelva»:
WP 1 Fiskeyngel-database (ferdigstilles 2019) a) Oversiktsinformasjon tilgjengelig for befolkningen, b) Grensesnitt for norsk og finsk miljøforvaltning (tilgang til datasett og rapportering) c) Grensesnitt for forskere (datasett og detaljerte rapporteringsfunksjoner). WP 2 Fiskevandringshinder Inspeksjoner av utbedrete fiskevandringshindre i hovedsak gjennomført, med hovedvekt på objekter som ble utbedret på tidlig 2000-tall. De tekniske inspeksjonene og el-fisket har påvist at de fleste av kulvertene ikke er vandringshindre per i dag. Rapport klar i løpet av våren 2019. Utbedringsarbeider av vandringshindre ved lokaliteter i Lismmajohka og Vuohppejohka er legges ut på anbud våren 2019. WP 3 Felles norsk-finsk overvåkningsprogram for vann (publiseres på nett våren 2019) Resipientovervåkning (avløpsutslipp) 3 avløpsanlegg i Tana kommune. Nytt avløpsanlegg ved Tana bru vil være klart mars 2020. Nye undersøkeser i Rustefielbma og Seida 2019. Klargjøring av avløpsinformasjon for publisering på nett. Faktaark for hvert avløpsanlegg langs Tanavassdraget som skal legges ut under nettsidene til den norsk-finske grensevassdragskommisjonen . Felles avløpsseminar og befaringer på renseanleggene. WP 4 Naturmangfold Målsetting: Øke kunnskapene om sårbare arter og habitater i Tanadalen som grunnlag for planlegging og beslutningstaking. Kommunene og miljømyndighetene har utvekslet informasjon om sårbare arter og habitater. Sommeren 2018 ble kartleggingsmetoder sammenlignet og det bel utført felles befaringer av verdifulle kulturlandskap. Neste steg i arbeidet er å sammenfatte resultater fra feltarbeidet og sende dette over til kommunene.

11 TRANSBORDER COOPERATION ON WATER SUPPLY AND WASTE WATER MANAGEMENT ALONG THE TANA RIVER (TANA INTERREG II) Hovedmål: Økt kunnskap i offentlig sektor om hvordan effektiviteten på vann- og avløpsbehandlingen langs Tanavassdraget kan forbedres gjennom ulike samarbeidsløsninger. Arbeidspakker (forventede resultater): 1) Mulighetsstudie om felles vann- og avløpsløsninger er utført som et samarbeid mellom kommunene Utsjok, Karasjok og Tana. Tekniske løsninger og kostnader for de enkelte utredningspunktene er inkludert i mulighetsstudien. 2) En kartlegging av tilstanden på separate avløpsanlegg langs Tanavassdraget er utført. Partnere: Lapin Vesi Oy (hovedpartner), Utsjoki, Tana og Karasjok kommuner. Prosjektledelse ved Karasjok kommune.

12 Joddu - samarbeidsarena for laks i Tanavassdraget 2017-2018 +19
Samarbeid mellom Tana kommune, Karasjok kommune og Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF). Finansiert gjennom statsbudsjett i 2017. Formidling av forskningskunnskap om tanalaksen til allmennheten kunnskap om tanalaksen og laksefisket til barn og unge lokale fiskeres kunnskaper om laksen til forvaltningen og forskningsmiljøene.  7 folkemøter med ulike tema og ulike forskere. Arbeidsseminar «Tanalaksen og den tradisjonelle kunnskapen» «Laksens dag» - arrangement tilpasset grunnskolen. Tilskudd til undervisningstiltak i skolene ( ). Frie prosjektmidler til lag og organisasjoner ( ). Konferansen «Laksen og laksefisket i Tanavassdraget - en livsnerve for samisk kultur». Hjemmesiden . Utvikles videre i regi av det lokale laksesenteret. Litteratur og filmer. Nasjonalt villakssenter med 4 enheter i Lærdal, Tana, Namsos og Lyngdal vedtatt i statsbudsjett for 2019. Foredrag under markering av villakseåret lørdag 29. juni 2019 på Tanabru.

13 Lokal forskrift som regulerer bruk av fartøy som drives av vannjetaggregat (vannskuter).
Nasjonal vannskuterforskrift opphevet mai 2017. Forskriften satte forbud mot bruk av vannskuter i verneområder og i praksis i vassdrag i Tana og Karasjok kommuner. Transportkjøring tillatt gjennom 400metersbeltet i sjø. Kommunene oppfordret av drapartementet til selv å vurdere behov for regulering. «Norsk-finsk grensevassdragskommisjon anbefaler at kommunene ved Tanavassdraget (Tana, Karasjok, Utsjok og Inari) og ELY-senter ser nærmere på behovet for å begrense bruken av vannskutere og samordner fremtidig regelverk. Kommisjonen anser at bruksbegrensninger i landene bør være så harmoniserte som mulig for at sikre at tiltakene fungerer.» (Anbefaling fra Den norsk-finske grensevassdragskommisjonen 2018) Oppfordring fra sametinget om å vurdere regulering av vannskuterbruk i Tanavassdraget. Felles forskriftsprosess i Tana og Karasjok kommuner. Forskjellige vedtak i Tana og Karasjok kommuner. Kontakt med Ely-senteret, Finland. Høringsprossesser startet samtidig. Ennå ikke vedtatt i Finland.

14 Forskrift om bruk av vannjetaggregat (vannskuter) på vassdrag, Tana kommune, Finnmark
Hjemmel: Fastsatt av Tana kommunestyre 4. april 2019 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) § 4. § 1. (Formål) Formålet med denne forskrift er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdsel i vann og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet, forebygge konflikt med tradisjonelt fiske og friluftsliv og redusere fare for vannbåren smitte til vassdrag i Tana kommune. § 2. (Virkeområde) Forskriften gjelder for åpne (ikke islagte) vassdrag i Tana kommune. I Tanavassdraget gjelder forskriften til grense mot sjø. I vassdrag med riksgrense gjelder forskriften kun på norsk territorium. § 3. (Definisjoner) I denne forskrift forstås med: Vassdrag: Åpne elver, bekker og innsjøer som ikke er islagte jf. vannressursloven § 2. Elvebåt: Båt av type som er tradisjonelt brukt i Tanavassdraget. Forholdet mellom lengde og bredde må minst være 3:1. § 4. (Forbud mot vannjetaggregat i vassdrag) Det er ikke tillatt å bruke farkost som drives med vannjetaggregat på vann og vassdrag i Tana kommune. Forbudet gjelder også snøskuter som kjøres på åpne (ikke islagte) vann og vassdrag. Forbud i medhold av denne forskriften er likevel ikke til hinder for motorferdsel etter motorferdselloven § 4 første ledd bokstav a–f. § 5. (Unntak) Unntatt fra § 4 er vannjetaggregat i utenbords påhengsmotor som brukes på elvebåt. § 6. (Dispensasjon) Det er ikke anledning til å søke dispensasjon. § 7. (Ikrafttreden) Forskriften trer i kraft straks.

15 Forskrift om bruk av vannskuter på vassdrag i Karasjok og Tana kommuner. Vedtatt endringsforslag i Karasjok kommunestyre 9.mai 2019.