GRØNNE LÅN TIL GRØNNE BYGG

Presentasjon om: "GRØNNE LÅN TIL GRØNNE BYGG"— Utskrift av presentasjonen:

1 GRØNNE LÅN TIL GRØNNE BYGG
Lars Strøm Prestvik, utlånsdirektør Kommunalbanken AS Fredrikstad, onsdag 24. oktober

2 16,6 Først noen ord om oss….

3 Hvorfor rimeligere lån til klimavennlige prosjekter?
Si noe her om hva vi egentlig gjør: 10 basispunkter rabatt, låner inn gjennom grønne obligasjoner, osv. Ikon: Nithinan Noun Project

4 Vi skal leve lenge med det vi bygger i dag
70-80% av byggene som vil brukes i 2050 er allerede bygget Vi vet at kommunenes investeringer er langsiktige, noe som betyr at investeringene kommunene gjør i dag skal være med oss inn i der som skal bli lavutslippssamfunnet i 2050 (da skal vi ha 80-90% lavere klimagassutslipp enn vi har i dag). Et eksempel på det er at 70-80% av byggene som vil brukes i 2050 allerede er bygget (merk animasjonen! Kilde her er NKF om noen lurer). Det vil si at det offentlige har en kjempeviktig jobb å gjøre med å sørge for at de byggene vi bygger herfra og framover er så klimavennlige som mulig – både når det gjelder energi, materialbruk, utslipp fra byggeplass mm. Figuren som viser noen typiske kommunale og fylkeskommunale investeringer, og den økonomiske levetiden de skal ha.

5 Gevinstanalyse av 10 grønne anskaffelser: Liten merkostnad kan utløse stor effekt!
Referanse Grønn Referanse Grønn Oslo Economics har, i samarbeid med CICERO og Inventura, gjennomført gevinstanalyser av ti eksempler på grønne anskaffelser, på oppdrag for Difi og Miljødirektoratet. Lite utvalg anskaffelser, men de favner bredt. Her ser vi at de i snitt har en merkostnad på 6% sammenlignet med et referanseprosjekt, mens de gir utslipp som er hele 70% lavere enn et referanseprosjekt! Så hvis vi kan bidra til at kommunene velger en liten merkostnad for å utløse en stor klimaeffekt, kan våre rabatterte lån få stor effekt!

6 Kostnad Hvis vi sier at vi skal bygge en skole til 100 millioner kroner (får kanskje ikke så mye skole for det, men det er et greit tall å leke med)…. Ikon: Noun Project

7 Kostnad …og et grønt bygg har en merkostnad på 6 prosent, så koster skolen 106 millioner kroner. Om vi finansierer alt, altså 106 millioner kroner med grønt lån med 0,1 prosent rabatt, får du en renterabatt på 1,22 millioner kroner opp gjennom nedbetalingstiden som vi har satt til 30 år her (3% diskonteringsrate). ANIMASJON! Det høres kanskje ikke så mye ut, det er jo bare litt over en prosent av byggets kostnad. Ikon: Noun Project

8 Merkostnad Kostnad Men om vi bare ser på merkostnaden (for vi skulle jo bygge skole uansett), ser vi derimot at de grønne lånene dekker over 20 prosent av merkostnaden! (1,22 mill. er 20,3 % av 6 mill) ANIMASJON! Så grønne kan altså være med på å redusere merkostanden på grønne bygg, eller, gi kommunen mer miljøeffekt for pengene, om du vil. I tillegg kommer andre støtteordninger, som for eksempel Enova og Klimasats, som kan være med på å redusere merkostnaden ytterligere. Ikon: Noun Project

9 Forvaltningskostnader Drifts- og vedlikeholdskostnader
Utskiftnings- og utviklingskostnader Forsyningskostnader Renholdskostnader FDVU: 45-50% Anskaffelses- og restkostnader (tomt, nybygg, ombygging, restkostnad) Verdier og inntekter (tomteverdi, restverdi, salgsverdi) INVESTERING: 50-55% Et annet poeng er at investeringskostnaden ikke gir et fullgodt bilde av kostnaden ved bygget, og at man derfor kan se seg blind på «merkostnader» på investeringsbeløpet som kanskje faktisk gir en besparelse over tid. ANIMASJON! Klikk x2 Investeringskostnaden utgjør nemlig bare litt over halvparten av kostnaden ved bygget over levetiden. I tillegg kommer det som så fint kalles FDVU-kostnader: kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling, som utgjør litt under halvparten av den totale kostnaden ved bygget. Derfor anbefaler vi at man prøver på danne seg et bilde av kostnader og besparelser ved de ulike alternativene over tid, en såkalt LCC-analyse. Difi har veiledninger og hjelpemidler til å forstå LCC-kostnader ved byggeprosjekt. Kilde: Multiconsult/Difi

10 BEREGNET MILJØEFFEKT Flesberg kommune:
Årlig unngått energibruk: kWh Årlig lokalprodusert energi: kWh Utslippsreduksjon fra materialer: 47 % Flesberg kommune: Skole med idrettsanlegg og svømmehall Skole for 420 elever på trinn, bygges i massivtre. Økonomi Investeringsramme: 261 millioner kroner inkl. mva. Grønt lån: 185 millioner kroner Renterabatt: 2,38 millioner kroner Klimasats-støtte: 8,25 millioner kroner Enova-støtte: 3,2 millioner kroner Vi kan se på alle disse tingene i sammenheng, på et faktisk bygg: Flesberg kommune sin nye skole med idrettsanlegg og svømmehall, alt (!) i massivtre. Her har ulike virkemidler – Enova, Klimasats og vår renterabatt – bidratt med nesten 14 millioner kroner til sammen. Om vi legger til grunn at dette prosjektet også har en merkostnad på 6 prosent, som er snittet i gevinstanalysen, betyr det at merkostnaden her er omtrent 15,5 millioner kroner. Da sitter kommunen igjen med bare 1,5 millioner kroner, eller 0,5 prosent, som de må dekke selv. I tillegg sparer de litt penger på strømregninga: De må kjøpe kilowattimer mindre strøm per år enn om de hadde valgt et konvensjonelt bygg. Med snart 1 kr per kWh har de da spart inn «egenandelen» av merkostnaden på rundt seks år. Gjennomgående valgt klimavennlige materialer: 47% reduksjon i utslipp sammenlignet med et referansebygg. Det er hovedsakelig utstrakt bruk av tre og bruk av lavkarbonbetong som gir reduksjonen i klimagassutslipp fra materialbruk. I tillegg har man valgt stålbjelker med 85 % resirkulert stål. Illustrasjon: Spinn Arkitekter

11 Hva koster energieffektivitet?
TEK10 Lavenergihus Passivhus Merkostnader [kr/kvm.] 375 750 for kvm. Merkostnad i prosent 0,63 1,25 Eksempel: kostnadsberegninger for et helsebygg på kvm. Et annet regneeksempel på et grønt bygg, her er materialbruken nokså konvensjonelt stål og betong, mens IKS-et som står bak ønsket å utrede pris-alternativer for mer energieffektive versjoner av det samme bygget. (Nordhordland Helsehus IKS) Dette eksempelet viser den stipulert merkostnaden per kvadratmeter og totalt for et helsebygg på kvadratmeter der halve bygget er prosjektert etter kontorbygg-regler og den andre halvdelen etter forskrift for sykehusbygg. Da ender vi på en merkostnad på 4,5 millioner kroner for lavenergi-bygg, som bruker omtrent 80 prosent av energien et TEK10 (byggteknisk forskrift)-bygg bruker, og 9 millioner for et passivhus-bygg, som her er vurdert å klare seg med 60% av energien til et tilsvarende TEK10-bygg. Et passivhus er et bygg som bruker mye mindre energi enn et konvensjonelt bygg takket være «passive» tiltak som tykkere vegger, tettere vinduer, bedre isolasjon mm. som gir lavere varmetap, samt tiltak for resirkulering av varme, utnytting av solenergi til oppvarming osv. Et lavenergihus bruker noen av disse tiltakene, men ikke i like stor utstrekning) Dette bygget vi ser på her er et ganske stort prosjekt, med en estimert bruttokostnad på 719 millioner kroner. Så merkostnaden for lavutslippsbygg utgjør 0,63 prosent i dette prosjektet, og merkostnaden for passivhus 1,25 prosent. I et mindre prosjekt vil nok merkostnaden være prosentvis noe høyere. Illustrasjon: Link Arkitektur

12 Hva koster energieffektivitet? (forts.)
Mer energieffektive bygg gir lavere strømregning – betaler i dette tilfellet ned merkostnaden på hhv. cirka 10 og cirka 11 år ved 1 kr/kWh. Hvis vi derimot også ser på energibudsjettet til dette samme helsebygget, ser vi at kommunen sparer kroner i året på strømregninga hvis de velger lavenergihus (kontra TEK10-bygg), og kroner i året hvis de velger et passivhus. Dermed tar det ikke så mange år før merkostnaden ved å velge et mer energieffektivt bygg er betalt ned. Ikoner: Till Noun Project

13 ESTIMERT KLIMA- OG MILJØEFFEKT AV KOMMUNALBANKENS GRØNNE LÅN
Det begynner etter hvert å bli en del prosjekter som Flesberg kommunes nye skole, og summen av alle disse monner. Vi gjør hvert år en beregning av hva som er den samlede klima- og miljøgenvinsten av de grønne lånene våre, og kommuniserer dette med investorene. Bakgrunn for beregningene er tilgjengelig på

14 Grønne lån til grønne bygg
Et bygg må tilfredsstille minst ett av følgende kriterier for å kunne finansieres med grønt lån: 20 prosent lavere energibruk enn energiramme for gjeldende bygningskategori i TEK17 Lavutslippsmaterialer som tre eller lavkarbonbetong i de største bestanddelene i konstruksjonen (bæresystem, yttervegger, dekker) Tilfredsstiller en ambisiøs bransjenorm/sertifisering: BREEAM-NOR Excellent eller Outstanding, plusshus, nær-nullutslippshus el.l. Mye snakk om bygg – men det er også i grønne bygg vi ser den absolutt største veksten innenfor de grønne lånene våre. Så langt i år utgjør grønne bygg nesten 1,2 av 1,78 milliarder kroner utlånt i grønne lån (oppdatert: 27. august). Vi kan se litt på kriteriene våre for å gi grønt lån til et nybygg: 20 prosent lavere energibruk enn energiramme for gjeldende bygningskategori i TEK17: I byggteknisk forskrift er det angitt maksimalt netto energibehov per kvadratmeter bygg av en viss type, for eksempel skal en ny skolebygning ikke ha energibehov som overstiger 110 kilowattimer per kvadratmeter. Da krever vi at skolens energibehov ikke overstiger 88 (110*0,8) kilowattimer per kvadratmeter. Lavutslippsmaterialer i de største bestanddelene i konstruksjonen: En stor andel av utslippene fra et bygg kommer fra produksjonen av materialene det bygges av, derfor gir vi grønt lån til bygg der hvor det skal brukes materialer med lavere utslipp enn i et konvensjonelt stål- og betongbygg. Vi har for eksempel finansiert en lang rekke bygg i massivtre, slik som Ullerud helsebygg som vi nettopp så på, de siste årene. Man kan også få grønt lån til bygg der det brukes lavkarbonbetong, eller en høy andel resirkulerte materialer. Vi har også et kriterium som sier at bygget kan tilfredsstille en ambisiøs bransjenorm/sertifisering. Men vi ser at dersom bygget bygges etter en slik norm, at det for eksempel skal sertifiseres BREEAM-NOR Excellent, er det som regel godt innafor minst ett av de to ovenstående kriteriene også. Så det er som regel et av de to øverste kriteriene her vi bruker for å tildele grønne lån til bygg. Ikoner: Made by Made @ Noun Project

15 GRØNNE LÅN GIS TIL PROSJEKTER INNENFOR …
…. hvor det er en tydelig klima- eller miljøambisjon med investeringen! Men vi gir også grønne lån til andre kategorier av investeringer!

16 Kommunalbanken er nok den finansinstitusjonen som har kommet lengst på dette feltet i Norge, men det er mange andre som kommer etter. I sommer lanserte finansnæringa sitt eget veikart for grønn konkurransekraft, tilsvarende det byggnæringa har gjort, og der er det en rekke anbefalinger for bransjen som nok på litt sikt kommer til å gjøre store deler av den norske finansnæringa «grønnere».

17 Her har jeg sirklet ut de anbefalingene som nok kommer til å merkes best for dem som skal belåne bygg: Klima og bærekraft vil bli en del av kredittprosessen. Som vi kommer tilbake til, medfører det en risiko å ikke tilpasse seg til klimaendringer, men også til innstramming i klimapolitikken. Dette begynner bankene å se, og mange vil veldig snart begynne å prise inn klimarisiko. Dette kan også bety at det blir krav til energi og materialbruk for at du skal få lån, eller i alle fall billige lån, til nye og eksisterende bygg. Bankene vil også komme til å be om mer informasjon om byggene de finansierer, bl.a. fordi de skal måle karbonfotavtrykket i sin egen kreditteksponering. Dette vil forhåpentligvis bidra til innovasjon og omstilling i bygg- og eiendomsnæringa. Sist, men ikke minst går vi mot et felles begrepsrammeverk, et sett med felles definisjoner, av hva som er en grønn investering. Dette er det opp til bankene selv å definere i dag, i den grad de skiller mellom grønt og ikke, men vi ser bl.a. at det skjer mye på EU-nivå når det kommer til å definere hva som er en grønn investering (taxonomy).

18 TAKK FOR MEG! Lars Strøm Prestvik KOMMUNALBANKEN AS Utlånsdirektør
KOMMUNALBANKEN AS Nye Hoppern skole, Moss – nylig finansiert med grønt lån 166 mill. Såpass nytt at vi ikke har fått lagt inn alle data ennå. Nye Hoppern skole, Moss