Leve hele livet – ei kvalitetsreform for eldre

Presentasjon om: "Leve hele livet – ei kvalitetsreform for eldre"— Utskrift av presentasjonen:

1 Leve hele livet – ei kvalitetsreform for eldre
Meld. St. 15 ( ) Innhald i reforma Forventningar til kommunane Fylkesmannens rolle Organisering av arbeidet med reforma Florø,

2 Leve hele livet – ei kvalitetsreform for eldre
Mål: Reforma skal bidra til at eldre opplever fleire gode leveår med god helse, god livskvalitet eldre i større grad meistrar eige liv og får god helsehjelp når dei treng hjelp pårørande kan bidra utan at dei vert utslitne godt arbeidsmiljø og at tilsette kan bruke kompetansen sin i tenestene redusere uønska variasjon i kvaliteten på tenestetilbodet i og mellom kommunar Målgruppe: Eldre over 65 år Regjeringa la fram st. melding mai Meldinga vedteken i stortinget i desember Målgruppe er eldre over 65 år – både heimebuande og institusjonsbuarar. Reformen Leve hele livet skal bidra til: Fleire gode leveår der eldre beheld god helse lenger, opplever god livskvalitet, i større grad meistrar eige liv og får god hjelp når dei treng det Pårørande som ikkje vert utslitne og kan ha jamn innsats for sine næraste Tilsette som opplever at dei har eit godt arbeidsmiljø der dei får brukt kompetansen sin og gjort ein fagleg god jobb. Redusere uønska variasjon i kvaliteten på tilbodet mellom og i kommunar. Reformen skal bygge på vedtatt politikk/igangsatte tiltak (fundamentet), herunder Omsorg 2020, Kompetanseløft 2020, primærhelsemeldingen, folkehelsemeldingen, kostholdsplanen mv. Reforma skal bygge på kommunane sine eigne erfaringar om kva som verkar og kva som ikkje verkar.

3 «Vi må tenkje annleis, planlegge annleis og jobbe annleis»
Reforma har både eit samfunnsperspektiv folkehelseperspektiv, førebyggingsperspektiv og tenesteperspektiv Fokus på kommunalt planarbeid Større vekt på samarbeid og samhandling mellom offentleg og privat verksemd Meir vekt på proaktive og førebyggande tenester Større vekt på brukar- og pårørande perspektivet, meistring og medverknad. Kva er viktig for deg? Betre leiing og systematisk arbeid med kvalitetsforbetring og pasienttryggleik Regelverket: Plan- og bygningslova del 2 (plandelen) Folkehelselova Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstenesta Utfordringane: Samfunnet prega av at vi blir fleire eldre, andelen eldre i befolkninga vil auke, sterk vekst av dei elste eldre. På nasjonalt nivå vert andelen og talet på eldre over 80 år dobla fram mot Mangel på arbeidskraft, pårørande og frivillige som er villige til å ta på seg omsorgsoppgåver. Løysingane vi har vil ikkje vere berekraftige. I dag er det 2,4 yrkesaktive per pensjonist. I noen områder – spesielt i distriktene – vil det om 20 år bare være én yrkesaktiv per pensjonist. Hvis vi i 2040 skal gjøre jobben i helsetjenesten på samme måte som i dag, må halvparten av alle nye arbeidstakere bli helsepersonell. Det er ikke ønskelig. Det er ikke mulig. Det er ikke bærekraftig. (Høye sin tale) Dette gjer at vi må tenkje annleis, vi må planlegge annleis og vi må gjere ting på andre måtar /utføre jobben på andre måtar. Lovkrava som er viktige i arbeidet med gjennomføringa av reforma er Plan og bygningslova folkehelelova og forskrift om leiing og kvalitetsforbetring i helse og omsorstenestene.

4 Leve hele livet – også ei samfunnsreform
5 innsatsområde: Eit aldersvenleg samfunn Aktivitet og fellesskap Mat og måltid Helsehjelp 5. Samanheng og overgangar i tenestene 25 konkrete og utprøvde løysingar Reforma er ei samfunnsreform. Reforma særleg retta mot helse- og omsorgstenesta , men alle sektorar må bidra for å skape eit aldersvenleg samfunn der eldre kan vere aktive og sjølvstendige. Der vi kan skape eit meir aldersvenleg Noreg. Leve hele livet vil ha som en av sine hovedsaker å følge opp "Flere år – flere muligheter", som er regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn, og bidra til å sette den ut i livet. Stortingsmeldinga legg fram 5 utfordringar og fem forslag til løysingar. Alle løysingane viser til lokale eksempel. Løysingane og innsatsområda er både kunnskapsbaserte og erfaringsbaserte. Finne nye løysingar på utfordringane knytt til: Aktivitet og fellesskap – auka aktivitet, gode opplevingar og fellesskap Utfordringane: Einsemd, inaktivitet, manglande ivaretaking av eksistensielle behov Leve heile livet er ei reform for aktivitet, deltaking og sosialt fellesskap. Den er ei reform for fysisk, sosial og kulturell aktivitet tilpassa den enkelte sine interesser og behov. Målet er at eldre skal få opprettholde kontakt med familie, ta vare på forholdet til familie, venner og sosialt nettverk. Skape gode opplevingar og møte på tvers av generasjonar. Døme: Førde kommune: Villig og fri : Frivillige på dagaktivitetssenter for personar med demenssjukdom Mat og måltid – redusere underernæring og skape gode mat- og måltidsopplevingar for den enkelte. Underernæring eit stort problem hjå eldre. God mat er ein føresetnad for god helse og livskvalitet. Systematisk ernæringsarbeid: kartlegging av ernæringsstatus og oppfølging av personar med ernæringsutfordringar Døme: Bergen kommune generasjonsmøte Spisevenner/ det gode måltidet: ungdommar vert rekruttert til brukarar i heimetenestene Gloppen: samarbeid om menyen Helsehjelp- auke meistring og livskvalitet førebygge funksjonsfall og gje rett hjelp til rett tid. Eldre skal ha mulegheit til å bu og leve heime så lenge som mogleg. Få støtte til å meistre kvardagen, sjølv om ein har sjukdom og funksjonssvikt Eldre skal føre seg verdsatt og sett og verte involvert i avgjerder som gjeld dei sjølve. Viktig spørsmål: kva er viktig for deg? Meir proaktive og førebyggande tenester. Meir fokus på meistring, medverknad og brukarperspektivet Trygg på at ein får hjelp når ein har behov for det. Kvardagsmeistring: kvardagsrehabilitering, velferdsteknologiske løysingar, helsestasjon for eldre. Proaktive tenester: Førebyggande heimebesøk, primærhelseteam, oppfølgingsteam Målretta bruk av fysisk trening: Frisklivstilbod, treningsgrupper, individuelt tilpassa tilbod Miljøbehandling: Individretta enkelttiltak og systematiske tiltak Systematisk kartlegging og oppfølging: Observasjon og kartleggingsverktøy, fagleg oppdatering, kollegarettleiing Samanheng og overgangar i tenestene – gje auka tryggleik og føreseielege pasientforløp til eldre og pårørande. Mål: auka tryggleik og føreseielege tenester gjennom gode pasientforløp og overgangar mellom eigen heim, sjukehus og sjukeheim. Færre tilsette å forholde seg til. Ta vare på dei pårørande. Den enkeltes behov: Personsentrert tilnærming, velkomstsamtale ved oppstart av tenester, primærkontakt, IP, jamlege pasient- og pårørandesamtaler Avlasting og støtte til pårørande: Fleksible avlastingstilbod, informasjon og digitale verktøy til dialog, pårørandeskular, samtalegrupper Færre å forholde seg til og auka kontinuitet: Primærkontakt, nye arbeids- og organisasjonsformer, alternative turnusordningar Mjukare overgangar mellom eigen heim og sjukeheim: Integrerte tenester, organisering av arbeidet, samordning og gode pasientforløp Planlagde overgangar mellom kommunar og sjukehus: Tidleg planlegging og sakshandsaming for utskriving, gjensidig kompetanse-overføring, tverrfagleg vurderingsteam, vidareføre læringsnettverk for gode pasientforløp (KS prosjekteigar, samarbeider med Folkehelseinstituttet)

5 Nasjonalt program for et aldersvennlig Norge
Kampanje for å planlegge for eigen alderdom Eldrestyrt planlegging Medverknad i kommunal planlegging Nasjonalt nettverk for aldersvenlege kommunar KS skal starte nettverket Partnerskapsordning Samarbeid på tvers av off. og privat sektor for å skape nye løysingar Seniorressursen I formelt og uformelt frivillig arbeid Nasjonalt råd for et aldersvennlig samfunn leia av Trude Drevland er overbygning til programmet Ministeren: Alle sektorer har betydning for hvordan eldre mennesker kan være mer aktive: kommunesektoren, utforming av lokalmiljø, boligsektoren, transport og mobilitet, teknologi, næringsliv, frivillig sektor, forskning og utdanning. Nå skal vi samle disse kreftene for å jobbe sammen om hvordan vi skal skape et mer aldersvennlig samfunn og utløse seniorressursen. Arbeidet må bygge på et bredt partnerskap mellom offentlige myndigheter i stat og kommune, arbeids- og næringsliv, private aktører, sivilsamfunn og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Programmet skal utfordre den eldre befolkning til selv å engasjere seg i planlegging av egen alderdom og utforming av sine omgivelser. Samtidig blir det viktig å sørge for at også helse- og omsorgssektoren gjør sin del av arbeidet ved å skape aldersvennlige sykehus, sykehjem, botilbud og tjenester. I stortingsmeldinga er eldreråda gjeve ein særskilt rolle under dette innsatsområdet: «De kommunale og fylkeskommunale eldreråd inviteres sammen med kommunar og fylkeskommunar til å være hovudansvarlige forarbeidet med å kartlegge egne lokalsamfunn og legge konkrete planer for å gjøre fysiske og sosiale omgivelser, transport, service og tejenestetilbud mer aldersvennlige.» Nasjonalt program for et aldersvennlig Norge har fem hovedelementer: Planlegge eigen alderdom ( informasjonskampanje om tilrettelegge eigen bustad, opprettholde funksjonsevne gjennom aktivt liv, investere i sosial deltaking Eldrestyrt planlegging (kommunane involvere eldre meir i arbeidet med å utforme nærmiljø og lokalsamfunn) nasjonalt nettverk ( WHO nettverk aldersvenlege byar og kommunar ) KS ansvar for nasjonalt læringsnettverk. partnerskapordningar for institusjonar og organisasjonsliv m.m.) Bruke og utvikle seniorressursen i formelt og uformelt frivillig arbeid. Nasjonalt råd for et aldersvennlig samfunn: overbygning til programmet. Rådet leia av Trude Drevland, leder for Pensjonistforbundet Jan Davidsen, KS, Husbanken Frivillighet Norge, Nova

6 Forventningar til kommunane
Kommunane behandlar meldinga og vedtek korleis løysingane i reforma kan tilpassast lokale forhold og gjennomførast i samarbeid med andre tenesteområde, frivillig sektor og andre aktørar i lokalsamfunnet Utarbeide plan for gjennomføring og vurdere personell og kompetansebehov for å gjennomføre valde tiltak Prioritere i kommunens handlingsplan /økonomiplan Gjennomføre planen Kommer det nye lover eller nye bevilgninger? Det er alltid spørsmålet når statsråder legger fram nye reformer. Mange mener det må penger og paragrafer til for å sette reformer ut i livet. Men "Leve hele livet" er en annerledes reform. Det er ikke en reform som kommunene skal tvinges til å gjennomføre gjennom nye lover. Det er ikke en reform som kommunene skal lokkes til å gjennomføre gjennom nye bevilgninger. Det er kommunenes egen reform som de skal få støtte til å sette ut i livet. « Eldre og folkehelseminister Åse Michaelsen, Helsekonferansen 2018 Regjeringen legger opp til en prosess hvor kommunestyrene behandler og vedtar hvordan reformens løsninger kan innføres. Når dette er gjort, og kommunene har beskrevet hvordan de vil utforme løsningene, starter arbeidet med å gjennomføre reformen. Kommunane inviteres til å ta stilling til løsningane i reforma og planlegge korleis dei vil utforme og gjennomføre dei lokalt. Kommunane skal ikkje gjennomføre alle tiltak og innføre alle løysningane som er omtala i reforma. Det viktige er at ein kartlegg eigen situasjon og kjme fram til dei forbetringsområda ein har i kommunen. Så må ein gjerne prioritere basert på risikovurderingar. Ein skal jobbe systematisk med kvalitet og pasientsikkerheit

7 Regionalt støtteapparat
Fylkesmannen i samarbeid med KS og USHT Fylkesmannen koordinerer arbeidet FM/ regionalt støtteapparat samarbeider med fylkeskommunen, eldreråd, regionale fagmiljø, frivillig arbeid og andre aktuelle organisasjonar Regionalt støtteapparat sine oppgåver: Mobilisere og engasjere kommunane Spre kunnskap om reforma – innhald og verkemiddel Gje tilbod om støtte og rettleiing til utvikling, iverksetting og evaluering av lokalt planarbeid 2019: gjennomføre Dialogmøte med kommunane Invitere til læringsnettverk og erfaringsdeling mellom kommunane Så til organiseringa av arbeidet og roller. Gjennomføringsansvaret lagt til Helsedirektoratet. Organiseringa skal reflektere breidden i reformarbeidet; både folkehelseperspektivet, førebyggingsperspektivet og tenesteperspektivet. Helsedirektoratet har knytta til seg KS og nasjonalt fagmiljø. Brukar- og pårørande i ei ekstern referansegruppe. Det er inngått intensjonsavtale med KS. Oppgåver: Informasjonsarbeid Utvikle og spreie kunnskap Lage rettliingsmateriell Utvikle måleverktøy og ansvar for følge- forsking av reforma Gje fagleg støtte og hjelp til regionalt støtteapparat Det regionale støtteapparatet skal skal understøtte kommunane sitt endringsarbeid i reformperioden. Legge til rette for erfaringsdeling, kunnskapsutveksling og lokalt forbetringsarbeid. Fylkeseldrerådet – skal ivareta brukarmedverkanden og brukarstemma i regionalt støtteapparat. Det regionale støtteapparatet skal i reformperioden: spreie kunnskap om reformens innsastområde: eit aldersvenleg Norge, aktivitet og fellesskap, mat og måltid, helsehjelp, samanheng i tenestene samt tenesteinnovasjon, forbetringsarbeid og styring og kvalitet i tenestene Mobilisere, inspirere og engasjere alle kommunane i fylket Bidra til at alle kommunane og fylkeskommunen tar politisk stilling til reformens innhold og korleis den kan utformast lokalt Gje tilbod om støtte og rettleiing til utvikling, iverksetting og evaluering av kommunalt planarbeid gjennom aktiv oppsøkande verksemd Invitere til læringsnettverk og erfaringsdeling mellom kommunane Invitere til dialogmøte med alle kommunane i løpet av året. Målgruppe: Leiarar og tilsette, politik leiing og representantar som ivaretek innbyggar, brukar og pårørandeperspektivet. Kommunane vil verte tilbydd støtte og rettleiing til lokalt planarbeid. Dialogmøter med kommunene Fylkesmannen skal i 2019 aktivt gir tilbud om dialogmøter med alle kommunene. I meldingen står det beskrevet at kommunene inviteres til å ta stilling til løsningene i reformen og planlegge hvordan de vil utforme og gjennomføre dem lokalt. Kommunene vil som en del av reformarbeidet, bli tilbudt støtte og veiledning til lokalt planarbeid. Dialogmøter kan gjennomføres enkeltvis eller gruppevis. Målgruppen for dialogmøter vil først og fremst være ledere og ansatte i kommunene, politisk ledelse og representanter som ivaretar innbygger-, bruker- og pårørendeperspektivet. Det kan også være nyttig å gjennomføre dialogmøter i samarbeid med de øvrige aktørene i det regionale støtteapparatet. Læringsnettverk Erfaringsdeling. Bruk av metodar for forbetringsarbeid. USHT eit hovudansvar.

8 Fylkesmannens rolle Ha ansvar for spreiing og implementering av Leve hele livet (Meld. St. 15 ( ) i regionen Koordinere det regionale støtteapparatet for reformperioden Forankre reforma i embetsleiinga, slik at oppgåva kan sjåast på tvers av avdelingsstrukturen i embetet Utarbeide ein plan for gjennomføringa av Leve hele livet i regionen i samarbeid med det regionale støtteapparatet (innan 1. mai 2019) Etablere eit formalisert samarbeid mellom FM, KS og USHT Koordinere støtteapparatets dialogmøter med alle kommunane i 2019 Rapportere årleg status for reforma i kommunane til Helsedirektoratet Utarbeide plan for gjennomføring av reforma for heile planperioden. Planen skal utviklast i tett samarbeid med KS og USHT. Når det gjeld organisering og samarbeid lokalt skal embeta ivareta breidden i reforma og understøtte reformens intensjon om at gjennomfring skal ta utgangspunkt i kommunane sine behov. Vi tenkjer oss ei brei forankring. Brukarmedverknaden og legge til rette for at eldre/pårørande kan ta aktivit del i arbeidet vil vektleggast. Forankra i embetsleiinga Intern arbeidsgruppe som involverer tilsette på tvers av avdelingane (helse og omsorg, plan, landbruk) Koordineringsgruppe (Regionalt støtteapparat) : FM, KS, USHT, fylkeseldreråda, regionalt senter for omsorgsforsking Samarbeidsforum (utvida støtteapparat): fylkeskommunane (folkehelse, tannhelse, samferdsel, kultur), eldreråd, regionale fagmiljø, høgskulen, helseføretak, frivillig arbeid, brukarorganisasjonar, ( Pensjonistforbundet, Nasjonalforeningen for folkehelse m.fl.) Seksjon kommunehelse og omsorg hovudansvar Arbeidet leia frå Leikanger. Har alt hatt to møte i koordineringsgruppa. Vi har fått tilbakemelding frå pensjonistforbundet og Nasjonalforeningen for folkehelsen at dei ønsker å bidra i reformarbediet

9 Regionalt støtteapparat
Reformen har fire fasar. Helsedirektoratet har laga framdriftplan som syner aktørar, oppgåver og milepælar i reformperioden. Reformperiode på fem år. Fase 1 Oppstart Fase 2 Kartlegging og planlegging Fase 3 Implementering /gjennomføring Fase 4 Evaluering og forbetring

10 Lykke til! Kontakt: