NCCs Snøsmelteanlegg, erfaringer fra en snørik sesong i Oslo

Presentasjon om: "NCCs Snøsmelteanlegg, erfaringer fra en snørik sesong i Oslo"— Utskrift av presentasjonen:

1 NCCs Snøsmelteanlegg, erfaringer fra en snørik sesong i Oslo
Guro Thue Unsgård

2 Holmenkollbanen: 1950 Gjennomsnittstemperaturen i Norge har økt med over én grad siden 1900 og vi har fått mer nedbør enn tidligere. Gjennomsnittstemperaturen på fastlandet i Norge forventes å øke med 2,3 til 4,6°C innen Størst temperaturøkning forventes generelt i vinterhalvåret og i Nord-Norge. Framtidens klima vil også gi mer nedbør, spesielt om vinteren.  Beregninger viser at framtidens klima vil gi mildere vær og mer nedbør i Norge. Oppvarmingen blir størst i Nord-Norge og minst på Vestlandet. Spesielt vintrene blir varmere framover. Det blir mindre snø i det meste av landet, og vi får mer nedbør.

3 Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt
Å fastslå akkurat hvordan framtidens klima vil bli, er vanskelig. Usikkerheten dreier seg ikke om hvorvidt menneskelig aktivitet påvirker klimaet, men om hvor stor påvirkningen er. Klimaet i framtida avhenger blant annet av hvordan naturlige klimavariasjoner vil slå ut, hvor store de menneskeskapte utslippene blir, og hvor følsomt klimasystemet er. Usikkerheten er større lokalt enn globalt. Usikkerhetene rundt hvordan klimaet i Norge vil bli mot slutten av århundret er spesielt knyttet til endringer i havene i nærområdene våre – blant annet hvor raskt isdekket i Arktis vil avta. Bare ekstreme tiltak kan begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Med dagens innsats har ikke verden sjanse til å nå målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, sammenlignet med det temperaturen var før den industrielle revolusjon. Om målet likevel skal nås, må det tenkes nytt og handles raskt i alle deler av samfunnet: Hos vanlige folk, politikere, finansbransje, industri og hos dem som utvikler ny teknologi. I byene og på landsbygda. Endringene verden må gjøre er av en karakter som menneskeheten aldri før har sett maken til. Omfanget er enormt og tempoet må være raskt. Hva må vi gjøre for å hindre en oppvarming på mer enn 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid? IPCC-ekspertene på bildet over har arbeidet siden 2016 for å finne svar. Nå sier de at verden må endres på mange komplekse måter, hvor alt henger sammen med alt. Det de kaller «systemendringer» må skje raskt, i løpet av de neste årene: MAT, BYER, TRANSPORT, ENERGI OG INDUSTRI Vi må endre hva vi spiser: Vi må spise mat som ikke krever stort landareal for å bli produsert, og som gir lave utslipp, mindre matavfall og lite annet avfall. Teknologiske inovasjoner, som bioteknologi, kan gjøre endringene lettere å gjennomføre. Energi: Over gangen fra fossil energi til fornybar energi og mulighet for å lagre energien må gå fortere. I 2050 må fornybare kilder stå for prosent av elektrisitetsproduksjonen. Elektrifisering, hydrogen og biobasert råstoff vil kunne føre til store utslippskutt. I industrien må man også kunne samle opp og lagre CO2. Kull fases ut innen kort tid. Endringene som har skjedd i energibransjen de siste årene viser potensiale, ifølge IPCC. Byene må få utviklet grønn infrastruktur, som for eksempel bygg med grønne tak. De må planlegges smart og få høyere energieffektivitet. Dette vil endre måten mange av byene ser ut på. ALLE MÅ BIDRA Vi trenger en helhetlig systemtankegang, for å gjennomføre endringene. Alle relevante selskaper, industri og interessenter må involveres. Som eksempel trekker IPCC frem overgangen til fornybar energi: Skal verden lykkes med dette vil det avhenge av økonomiske forhold, altså at noen har vilje til å investere i ny teknologi. I tillegg må sosiale og kulturelle forhold ligge til rette ved at folk faktisk ønsker seg denne teknologien. Institusjonelle forhold er også viktig: politisk vilje og støtteordninger er nødvendig for å få fart på endringene. Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

4

5 Lekterens plassering

6

7 Klimatiske forhold spiller også en rolle i forhold til hvor store mengder strømidler og salt som benyttes for å holde gatene trafikksikre.

8 Klimatiske forhold har en betydning for snømengder det er behov for bortkjøring av.
Snø som har ligget lenge og smeltet og fryst kan bli svært kompakte, og vil opptre ulikt i anlegget i forhold til nysnø som har ligget kun en kort periode i gatene. Bortkjøring av snø koordineres av Oslo kommune ved Bymiljøetaten i samråd med NCC. For å unngå for store forstyrrelser av sentrumstrafikken vil ofte snøen i disse områdene kjøres vekk om natten. Snø fra sentrumsområdene med høy trafikkbelastning har også vist seg å være den mest forurensede.

9 Evaluering etter 4 års drift
Smeltet ca m3 snø i hele perioden Benyttet 7,2 – 8,8 m3 sjøvann pr/ m3 snø Store variasjoner i mengder og forurensningsgrad både mellom og innenfor sesongene. Anlegget har god kapasitet til snøsmelting, i en periode ble det smeltet over 500 m3 snø per time på ett løp Erfaringene har vist at anlegget har kapasitet til å smelte store mengder snø. I den siste sesongen ble det i en periode smeltet over 500 m3 snø per time på ett løp. Erfaring har videre vist at snøen smeltes mest effektivt dersom det går minimum 3 minutter mellom tipping av hvert lass. Det tippes da i annethvert løp. I løpet av fireårsperioden er det kun én gang NCC har opplevd køer av betydelig størrelse, da strakk den seg forbi havnekontoret på Vippetangen. Ved koordinering av bortkjøring av snø i forhold til kapasiteten på anlegget kan kødannelse forhindres. Denne koordineringen har stort sett fungert greit

10 Evaluering etter 4 års drift
Grenseverdiene satt i tidligere utslippstillatelse har ikke tatt hensyn til den umiddelbare fortynningen som skjer når utslippsvannet slippes ut i fjorden. Hyppighet av utslipp over grenseverdiene har en klar sammenheng med snøsesongen for øvrig. Høy bruk av strømidler og vintre med mye snø over lengre tid medfører en høyere belastning på anlegget, som igjen øker faren for høyere partikkel- og forurensningsinnhold i utslippsvannet. De gjennomsnittlige utslippskonsentrasjonene for hver sesong målt på utløpsvannet er vist i Tabell 6. Registrerte overskridelser er hovedsakelig for partikler (suspendert stoff) og kobber. Også metallene nikkel, krom og bly er registrert med nivåer over grenseverdiene. Før oppstart av tredje sesong ble galvaniserte komponenter i anlegget fjernet grunnet mistanke om at disse bidro til forhøyet innhold av sink i utslippsvannet. Nivået av sink i utslippsvannet ble redusert etter dette. Det har generelt vært lave utslipp av oljekomponenter, selv om konsentrasjonsgrensen har blitt overskredet i korte perioder. I siste sesong ble det ukentlig analysert filtrert og ufiltrert prøve av utslippsvann i parallell. Analyseresultatene indikerte at krom, kobber, kvikksølv, nikkel og bly hovedsakelig er partikkelbundet (ca. 75%), mens kadmium hovedsakelig er løst. Arsen og sink foreligger i vesentlig grad som både løst og partikkelbundet (ca % løst) Kontroll- og overvåkingsprogrammet har blitt justert før hver sesong. Justeringer er blant annet utført med tanke på å redusere usikkerhet ved beregning av renseeffekt. De sikreste tallene for beregning av renseeffekt er derfor fra den siste sesongen, vinteren 2014/2015. Beregnede rensegrader for denne sesongen er vist i Tabell 7. Beregningene er utført både for total rensegrad og netto rensegrad. Årsak: også sjøvannet inneholder forurensninger, og beregningene illustrerer at bidraget fra sjøvannet har en betydning for innhold av forurensninger i utløpsvannet. E t godt eksempel på dette er for arsen som har en beregnet total rensegrad på kun 38,4 %. Når bidraget fra sjøvannet trekkes fra, så økes rensegraden (netto) til 80,7 %. Arsen har lave utslippskonsentrasjoner, og bidraget fra sjøvannet utgjør en stor andel av målte konsentrasjoner i utslippsvannet. Også kadmium og kvikksølv er metaller som i hovedsak fraktes inn i anlegget via sjøvannet. Netto beregnet rensegrad, hvor bidraget fra sjøvannet er trukket fra, varierer fra 58,7 – 98,3 % for de ulike metallene. For suspendert stoff er netto rensegrad beregnet til 69,6 %. Lavest rensegrad er beregnet for C10-C40 (olje) på 29 %. Trolig skyldes denne lave verdien at mengde olje i snø inn i anlegget er underrepresentert i beregningene. Årsaken til dette er utfordringene knyttet til prøvehåndtering av snø og de store variasjonene i snøinnholdet, både med tanke på tyngre og lettere partikler og andre forurensninger [2].

11 Utslippstillatelse fra Fylkesmannen
Gjelder smelting og rensing av inntil m3 snø per år i perioden til Utslippstillatelse, årsgjennomsnitt (µg/l) Arsen (As) 3,0 Bly (Pb) 2,3 Kadmium (Cd) 0,2 Kobber (Cu) 12,5 Krom (Cr) 4,7 Kvikksølv (Hg) 0,05 Nikkel (Ni) 8,6 Sink (Zn) 68 PAH16 0,4 Olje (C10-C40) 500 Suspendert stoff (mg/l) 90 mg/l Utslippskrav ble justert. Erfaringer fra de 4 første sesongene, men også utført risikovurdering som NIVA utførte, passive prøvetakere og blåskjell i og utenfor anlegget,, beregnet fortynning som kan forventes innenfor siltgardin,

12 Snørik sesong i 2018 : ca m3 snø 2018: ca m3 snø

13 Driftsdata, 2018

14 Erfaringer - anleggets prestasjon

15

16 Erfaringer – drift og kapasitet
På det mest intense: levert m3 snø på 12 timers nattskift Rolig nattskift: 5-6 biler Nytt av året: snø ble også levert fra større biler, semitrailere med ca. 45 m3 lasteplan Variasjoner i snøens tetthet: kg/m3 for snø lastet med hjullaster 800 kg/m3, bløt, freset snø Ved stenging av ett løp for tømming av grus, likevel kapasitet på m3 snø i timen i det andre løpet. Kjøring av snø er administrert av kommunen gjennom kontrakter med flere aktører, andre alternativer enn snøsmelteanlegget ble også benyttet denne sesongen NCCs oppfatning av logistikk Tok greit unna for trafikk, ingen omfattende opphoping av biler ved anlegget, mottok ingen klager på trafikkbelastning ved anlegget Anlegget kunne tatt imot større mengder snø gjennom bedre koordinering med tidspunkt for bortkjøring Utfordrende for anlegget, knusere røk og måtte repareres

17 Vår kunnskap bidrar til et mer verdifullt samfunn