Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

INF Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "INF Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer"— Utskrift av presentasjonen:

1 RFID på Deichmanske bibliotek [Petter gjør foil 1-10] [Thommy gjør 10-13]

2 INF5261 - Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer
Innhold Temakart Problemstilling Hva vi utforsket Metode/fremgangsmåte Mobilitet Våre funn Konklusjon Presisere Herstad sine forslag til prosjektfaser: 1. Problemstilling 2. Analyse/utforskning 3. Evaluering INF Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer

3 INF5261 - Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer
Temakart Infotek Fremtidens bibliotek Fremtidens bok Mobil identitet Diechmanske bibliotek Subjektet Mobilitet RFID Fenomenologi Flere forslag? Dersom det er irriterende med tekstboxene på skrått, så bare endre det.. Vi har sett på noen begreper rundt biblioteket og låneprosessen på Deichman. Vi har sett kort på RFID teknologien i seg selv, men først og fremst konsentrert oss på hvordan denne teknologien oppfører seg i systemet ”Deichman bibliotek”. Personvern Sikkerhet INF Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer

4 INF5261 - Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer
Problemstilling Hvordan påvirker innføringen av RFID og annen teknologi på Deichmanske bibliotek kundene og de ansatte på biblioteket? Hvordan forandres opplevelelsen av biblioteket? Prosjektfase: 1. Problemstilling 2. Analyse/utforsknning 3. Evaluering Problemstlling: - Hvordan blir subjektet påvirket av ny teknologi. - Hvordan fører ny teknologi til forandring i hvordan vi tenker. - Hvordan påvirker ny teknologi menneskers daglige liv + deres forhold til sin egen identitet. INF Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer

5 INF5261 - Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer
Hva vi ville utforske Hvordan subjektet blir påvirket av ny teknologi. Subjektet: Menneskene ved Deichmanske bibliotek. Ny teknologi: RFID-systemet som blir innført på Deichman bibliotek. Prosjektfase: 1. Problemstilling 2. Analyse/utforsking 3. Evaluering INF Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer

6 Deichmanske bibliotek (Case’et)
Norges største og viktigste folkebibliotek Vestbanetomta 2007/2008 Et biblioteket i endring Innfører nye systemer Norges største, og viktigste, folkebibliotek Over enheter Vestbanetomta 2007/2008 Biblioteket i endring – inntog av ny teknoloigi. Strekkoder, datamaskiner, internett. Nå: RFID En institusjon som bygger på tradisjoner rundt det å ta vare på informasjon, - et interessant sted å undersøke hvordan vår behandling av informasjon forandrer seg. En utfordring å se på et system i en slik brytningsfase som Deichman er inne i nå. - vi har prøvd å se på denne situasjonen med litt andre briller enn vanlige konsulenter ville brukt, og trekke inn noen friske begreper som kan spre litt nytt lys over situasjonen. INF Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer

7 RFID (går sannsynligvis ut)
Radio Frequency Identification Historie Virkemåte Bruksområder Standardisering (Produksjon) Si noe om hvordan teknologien ”som sådan” fungerer. Kanskje ikke så interessant å snakke om her? INF Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer

8 RFID på Deichmanske bibliotek
Merking Over enheter som skal merkes Innføres som en kombinasjon av strekkode og tyverisikring. Innføres først og fremst som et strekkodesystem og som et tyverisikringssystem. Lite ”vyer” rundt systemet, fra de ansattes side skal det løse noen problemer i hverdagen akkurat i dag, hva systemet kan utrette på lang sikt er det blitt gjort få tanker om. INF Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer

9 RFID – Personvern og lovgivning
RFID og personvern Personvern og loven Fremtidige scenarioer <si noe om personvern...> INF Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer

10 INF5261 - Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer
Metode og teori Fundament Etnografisk studie Fenomenologi og Kategorisering Fundament: Noe av det vanskligste med denne oppgaven føler vi var å danne oss et begrepsapparat og et fundament med teori som kunne hjelpe oss å se på de elementene vi ønsket å se på. Etnografisk studie: Denne metoden hjalp oss til å kunne utføre en praktisk undersøkelse i biblioteket. Fenomenologi: Siden vi ønsket å se på mobilitet og mennesker fant vi det spennende å benytte fenomenologi som et innspill til hvordan vi kunne få mere ut av subjektet. Og dette ville også gi oss et værktøy som kunne gjøre oss istand til å gjøre noe nytte av våre erfaringer som mennesker. Kategorisering: Kroppslig erfaring gir mening til vårt konseptuelle system. Metaforer og bilder fra fantasi. Gestalt egenskaper, skiller seg fra byggeklosser og generelle regler (ikke atomistisk). INF Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer

11 INF5261 - Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer
Etnografisk studie Spørreundersøkelser Dybdeintervju Observasjoner (låntakere og ansatte) Erfaring som låntaker Spørreundersøkelser: Spurt folk for å danne oss et bilde av hvordan låntakeren oppfatter teknologi Dybdeintervju: Intervjuet noen av de ansatte (2stk) for å få frem deres syn på ny teknologi i biblioteket. Observasjoner (låntakere og ansatte): For å se om det faktisk er slik som vi har fått igjennom tidligere virkemidler (spm og intervju) Erfaring som låntaker: Dette ble gjort av et gruppemedlem (låne bok) for å se om man kunne få bedre kunnskap om hva en låntaker faktisk erfarer når hun låner en bok. INF Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer

12 INF5261 - Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer
Observasjon Menneskets interaksjon med objektene Bok som mobilt artefakt Arbeidsprosessen Sosioteknisk system Mobilitet handler blant annet om menneskets interaksjon med objekter i ulike omgivelser Denne interaksjonen har vi sett nærmere på som tidligere nevnt; ved hjelp av etnografisk metode og fenomenologi Gjort undersøkelser/observasjoner på biblioteket for å få en bedre forståelse av hvordan samspillet fungerte og hvordan boken ble behandlet som et mobilt artefakt. Dette for å se om det var noe vi fant som var anderledes fra vår tidligere erfaring av et bibliotek. Var boken behandlet anderledes idag med RFID enn uten? (ansatte påpekte endret bevegelse ved registrering) Må forklare bevisst valg om nedtoning av mobilitetsbegrepene: Hvorfor er objektene de samme? RFID er den usynlige linken mellom objektet og IS. INF Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer

13 RFID på Deichmanske bibliotek - Fremtid
Begreper i endring Ny teknologi ”Infotek” Nye medier, makrobeholder Begreper i endring Integrering av nye teknologier ”Infoteket” – uante konsekvenser? Nye medier Boka som makrobeholder INF Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer

14 INF5261 - Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer
Hva har vi funnet ut Teknologi innført i én kontekst på én bestemt måte kan ha flere sett med konsekvenser som kan virke gjensidig motstridende Arnold, M Vi skal se på 2 sett av konsekvenser Kategorisering Mobil identitet Våre funn tar utgangspunkt i M. Arnolds utsagn: Teknologi innført i én kontekst på én bestemt måte kan ha flere sett med konsekvenser som kan virke gjensidig motstridende Begge handler om hvordan teknologi påvirker mennesker, men som vi skal se skjer det på helt forskjellig vis. Våre funn er basert på en sammenblanding av teori, litteratur, observasjoner, brukerundersøkelser, intervjuer og en dasj fri fantasi Fenomenologi ser primært på de kvalitative resultatene fra en undersøkelse INF Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer

15 INF5261 - Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer
To spennende funn De fleste var ikke opptatt av hva som var lagret om dem Én person var derimot meget bevisst Deichmanske har flere forskjellige rom for kommunikasjon mellom mennesker Internett og fysisk Knytter resultat fra brukerundersøkelsen med de to hovedpunktene. Kundene tenkte ikke så mye over RFID De ansatte ser på det som et nytt alarmsystem Vi observerte kommunikasjon på internett inne i biblioteket INF Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer

16 INF5261 - Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer
Kategorisering Hva gjør en erfaring bevisst? Frykt for objektivisering og tap av identitet Hva hadde skjedd hvis Jean Paul Sartre hadde tatt seg en tur på Deichmanske? Hvorfor vi bruker et eksmpel fra en roman av Sartre: Gjennom brukerundersøkelsen får vi fragmenterte svar, og svar som ikke nødvenbdigvis er nøye funderte, og gjennomtenkte. Derimot, vil en roman ofte være et bilde av en persons nøye funderte tanker. Fenomenologien er basert på de bevisste erfaringer. Siden de fleste av kundene ikke var bevisste, ville vi finne andre kilder. Sartre er en eksistensialist, det vil si at han er ekstremt bevisst sine erfaringer. Vi tror at Sartre kan fortele noe om de subjektive opplevelsene, som låntakerne ikke kunne. Hva hadde skjedd hvis Sartre kom inn på Deichmanske? INF Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer

17 INF5261 - Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer
En mobil identitet Hva skjer med identiteten når den forflytter seg mellom forskjellige ”rom”? Hva gjør det med relasjonene mellom menneskene? Hvordan kan teknologi påvirke dette? Hva med RFID? Amy har to identiteter, en på internett og en ute i verden For henne er den virtuelle identiteten viktigere og mer fundamantal Vi kan sammenligne den med Platons former, manipulasjon av abstrakte symboler Ser den samme identiteten i forskjellige perspektiver og situasjoner. Til sammen danner dette det høyere nivået som er hennes egentlige identitet. INF Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer

18 INF5261 - Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer
Konklusjon To forskjellige sett med konsekvenser Hva er likheten? Hva er forskjellen? To forskjellige sett: en som handler om frykt og fremmedgjøring, en som fører til en mer sammensatt identitet. Både Amy og jean Paul er meget bevisste, og det gjør dem til gode forskningsobjekter i vårt fenomenologiske rammeverk Og så fins de på biblioteket, inne i bøkene, eller makrobeholderne som Thommy kaller dem INF Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer


Laste ned ppt "INF Michelle, Magnus, Nicolai, Thommy, Petter, Ummear, Gløer"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google