Subjektiv skyld.

Presentasjon om: "Subjektiv skyld."— Utskrift av presentasjonen:

1 Subjektiv skyld

2 Man må ha valgt å gjøre det gale
Hvorfor kreve subjektiv skyld Man må ha valgt å gjøre det gale Hvilken skyldgrad kreves? 

3 Strl. § 21 Skyldkravet Straffelovgivningen rammer bare forsettlige lovbrudd med mindre annet er bestemt. Ofte uaktsomhet i spesiallovgivningen:

4 Vgtl. § 31 Alminnelige bestemmelser Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller med fengsel inntil ett år, dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebud.

5 Hvorfor kreve subjektiv skyld?
Bare da virker gjengjeldelsen rettferdig Vi straffer gjerningspersonens gale valg Ingen preventiv effekt uten skyldkrav Et objektivt straffeansvar ville gjort tilværelsen vår utrygg

6 Skylden må Dekke hele gjerningsbeskrivelsen Foreligge i gjerningsøyeblikket Eks: Jeg kjøper tyvegods i aktsom god tro og får etterpå vite at det er tyvegods. Har ikke begått heleri, men det er forsettlig underslag om jeg beholder tyvegodset

7 A kjører med bil på B som dør uten at det foreligger noen straffrihetsgrunn. Kan hun straffes for drap? Det kreves skyld I dette tilfellet kreves enten forsett (§ 275) eller uaktsomhet (§ 281). Hvis påkjørselen er et uhell, kan ikke vedkommende bebreides Kunne det «skjedd med oss alle» ? 

8 Situasjon 1: B løper ut i veien rett foran bilen, uten at A har mulighet til å stanse i tide
Situasjon 2: A fikler med mobiltelefonen og ser ikke på veien i idet B krysser er fotgjengerfelt Situasjon 3: A ser sin manns elskerinne B krysse veien og bestemmer seg for å kjøre på henne. Farten tilsier at B kan bli drept, men «det skal ikke få meg fra å kjøre på ham», tenker A

9 Begrepet skyld har i strafferetten et rent juridisk innhold (men stemmer stort sett nokså godt med vår moral: kan vedkommende bebreides?) I strafferetten opererer vi med to hovedformer for skyld: forsett og uaktsomhet Også i resten av Norden + på kontinentet

10 Annerledes i angloamerikansk rett: Intent + negligence; men også recklessness (og extreme indifference) Vi må strekke forsettsbegrepet lenger hos oss Derfor har vi sannsynlighetsforsett + eventuelt forsett (dolus eventualis) Begge disse forsettsformene kan kritiseres

11 I primitiv rett: rent objektivt ansvar
Gjenopprette en skade (uavhengig av skyld) Etter hvert avløst av straff som moralsk gjengjeldelse

12 Hvilken skyldgrad kreves?
§ 21: som hovedregel forsett Noen straffebud krever en bestemt hensikt Overlegg kan gi strengere straff Uaktsomhet – f.eks § 281

13 - Ofte er det to forskjelligestraffebud for hhv
- Ofte er det to forskjelligestraffebud for hhv. forsett og uaktsomhet (eks. §§ 275 og 271)

14 Hvorfor er bare noen straffebud gjort straffbare i uaktsom form?
Først og fremst fordi uaktsomhet bare noen ganger spiller en praktisk rolle Lite praktisk f.eks. med uaktsom frihetsberøvelse, jf. § 254 Den som ved innesperring, bortføring eller på annen måte rettsstridig fratar noen friheten, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år

15 Hva med «grovt uaktsomt bedrageri»,
jf. § 374? Eller «grovt uaktsom voldtekt» - § 294? Kan begrunnes med bevisvansker med forsett

16 Hva må skylden omfatte? Dekningsprinsippet
Alle de momenter som gjør handlingen straffbar NB: Ved følgesdelikter betyr dette at følgen må være forsettlig fremkalt, men ikke at den må være fremkalt nøyaktig slik gjerningspersonen har tenkt Jeg binder er person fast til toglinjen for at han skal bli påkjørt. Toget kommer ikke, og han fryser i stedet i hjel…

17 Abberatio ictus – feiltreff
Enklest: Jeg skyter og dreper A som jeg tror er min fiende B Vanskeligere: Jeg sender forgiftet konfekt til A for å drepe ham, men A serverer den til B som dør Hva om jeg sikter på A, men treffer B som dør?

18 Rt s. 970: «Noe før kl. 2 reiste A i drosje til diskoteket Snorre Kompagniet i Rosenkrantzgt. 11, Oslo. Han ble stanset av dørvakten, B, i det vakten opplyste at han var for beruset til å komme inn. … Under samtalene uttalte tiltalte ved flere anledninger at han ville skyte vaktene hvis han ikke ble sluppet inn. Tiltalte ... trakk frem en pistol ... Tiltalte tok ladegrep med pistolen.» 

19 «Dette førte til at den patronen som var i kammeret falt ut
«Dette førte til at den patronen som var i kammeret falt ut. Tiltalte avfyrte deretter 2 skudd med pistolen gjennom diskotekets inngangsdør. … Etter det 2. skuddet oppstod forkiling slik at ytterligere skudd ikke kunne avfyres. B forstod at tiltalte overveiet å skyte med pistolen og fikk kastet seg bakover og innover i diskoteket. Han ble ikke truffet. Det ble derimot en gjest, C. Han ble truffet i hodet og døde den etterfølgende dag.»

20 - drapsforsøk på B + uaktsomt drap på C, jf. § 275, jf. § 16 + § 281?
Skulle dette straffes som: - drapsforsøk på B + uaktsomt drap på C, jf. § 275, jf. § 16 + § 281? eller - forsettlig drap på C, jf. § 275?

21 I rettspraksis var feiltreff blitt bedømt forskjellig.
Rt s. 2 : Gjerningspersonen forsøkte å drepe elskerinnens ektemann med en sprengladning, men hennes datter ble drept i stedet. Lagmannsretten dømte vedkommende for forsøk på overlagt drap på ektemannen, og forsettlig drap på datteren.

22 Rt s. 498 En lærerskolestudent ville drepe sin rival ved å sende ham en flaske med forgiftet likør. Da forsøket mislyktes, sendte han en ny sending med fire forgiftede konfekter. Rivalen spanderte tre av konfektene på tre forskjellige personer. En av dem døde, men rivalen overlevde. Studenten ble dømt for forsøk på drap med overlegg, straffeloven, det siste med døden til følge for en tredje person.

23 Førstvoterende (med tilslutning fra to dommere):
«Etter min mening vil en logisk tilnærming til feiltreff være en oppdeling av handlingen som i Rt s. 2: Forsøk på overlagt drap overfor den person som overlegget gjaldt, og fullbyrdet drap - forsettlig eller uaktsomt - overfor den som faktisk blir rammet. Dette fører til at både den som overlegget omfattet, og den drepte, vil være å anse som fornærmet, noe som vil være en fordel.» 

24 «Ut fra de reelle forhold kan meget tale for å behandle feiltrefftilfellene likt med personforveksling, der en annen blir rammet enn den gjerningspersonen har tenkt. Her synes det å være bred enighet om at personforvekslingen ikke innvirker på den strafferettslige bedømmelse av drapet…» 

25 «Hvilken tilnærmingsmåte som velges for feiltrefftilfellene, kan etter mitt syn avhenge av de nærmere omstendigheter. I vårt tilfelle, der overlegget i mindre grad synes å ha vært konsentrert om en spesiell person - jf. at A ifølge lagmannsretten ville skyte «vaktene» - har jeg ingen innvendinger mot den lovanvendelsen lagmannsretten har anvendt.»

26 Andrevoterende (med tilslutning fra én dommer): «På bakgrunn av en totalvurdering … har jeg kommet til at de beste grunner taler for at man ved feiltreff behandler handlingen som to forbrytelser - dels et forsøk, og dels en fullbyrdet forbrytelse hvor skyldformen normalt vil være uaktsomhet. Retten kan deretter ved straffutmålingen trekke inn straffeloven § 51 annet ledd slik at straffen ikke blir mildere av denne grunn [forsøk med uforsettlig følge].»

27 Faktisk uvitenhet: Følger allerede av et krav til forsett, men er sagt eksplisitt her: § 25 Faktisk uvitenhet Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet. Både omstendigheter som betinger straffbarheten, og som forhøyer den Øver vold mot en offentlig tjenestemann i den tro at han er privatperson; kan ikke straffes etter § 155, men bare etter § 

28 § 155 Vold eller trusler mot offentlig tjenestemann Den som ved vold eller trusler påvirker en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling, eller søker å oppnå dette, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

29 Uforsettlige følger 1902-loven satte skjerpet straff for f.eks. legemsbeskadigelse med uforsettlig dødsfølge § 229: Den, som skader en anden paa Legeme … Fængsel indtil 4 Aar, men indtil … 10 Aar, saafremt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred er blevet Følgen 

30 For disse uforsettlige følgene gjaldt et spesielt skyldkrav; culpa levissima § 43: Hvor Loven bestemmer en forhøiet Straf i Tilfælde af, at en strafbar Handling medfører nogen uforsætlig Følge, indtræder denne Straf dog alene, hvor den handlende kunde have indseet Muligheden af en saadan Følge, eller saafremt han har undladt efter Evne at afverge den, efterat han er bleven opmerksom paa Faren. Ikke videreført i 2005-loven; bare moment ved vurderingen av grov uaktsomhet:

31 § 24 Uforsettlig følge En uforsettlig følge inngår i vurderingen av om et lovbrudd er grovt dersom lovbryteren har opptrådt uaktsomt med hensyn til følgen eller unnlatt etter evne å avverge følgen etter å ha blitt oppmerksom på at den kunne inntre.

32 Rt s. 1240: «I forbindelse med at den fornærmede skulle passere, slo den domfelte ham en gang med knyttneven i ansiktet. Slaget er betegnet som relativt hardt. Den fornærmede falt bakover, landet med bakhodet i asfalten og besvimte. Som følge av betydelige hodeskader etter fallet døde han på sykehuset fire dager senere, etter en operasjon.» 

33 «Den domfelte og den fornærmede kjente ikke hverandre på forhånd
«Den domfelte og den fornærmede kjente ikke hverandre på forhånd. Det er ikke blitt klarlagt hva som var skjedd mellom dem før slaget, men herredsretten har ikke funnet noe grunnlag for å bygge på at noen av dem har provosert den andre. Begge var ganske sterkt beruset.» 

34 «Saken er både alvorlig og tragisk
«Saken er både alvorlig og tragisk. - Det er ikke tvilsomt etter norsk rett at de uforsettlige følgene av en legemsfornærmelse virker straffskjerpende, - straffeloven § 228 annet ledd jf § 43.»

35 «Etter mitt syn er det ikke grunn til å skjerpe den straffen herredsretten har idømt. Saken må sies å ligge i den nedre delen av det som rammes av straffeloven § 228 annet ledd 2. straffalternativ. Det er åpenbart at et slikt slag som det her gjelder, sjelden vil få en så alvorlig følge.» I dag ville dødsfølgen bare blitt tillagt betydning hvis den var uaktsom, jf. § 24.

36 Forsett Hensiktsforsett Visshets- og sannsynlighetsforsett
Eventuelt forsett (dolus eventualis)

37 § 22. Forsett Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud a) med hensikt, b) med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller c) holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet.

38 Forsett dreier seg altså om en bestemt viten (om en risiko) og en bestemt holdning til overtredelsen
Dette er forsettets volitive side og kognitive side Når er denne viten eller holdning så straffverdig at vi velger å kalle det forsett?

39 Hensiktsforsett Basert på viljen (volitivt) Kjernen i forsettsbegrepet; rent språklig Opplagt straffverdighet

40 Visshetsforsett Basert på viten (volitivt) House of Lords vinglet: Vil visshet være forsett eller bare en sterk indikasjon på hensikt? I dag: Visshet er forsett (i Norge anses dette som opplagt)

41 Sannsynlighetsforsett
Basert på viten - helt ned til sannsynlighetsovervekt Teoretisk: 51% sannsynlighet for overtredelse er nok Vanskelig å løsrive seg fra en objektiv vurdering gjort i ettertid

42 Eskeland: «Hvilken sannsynlighet gjerningspersonen regnet med, er vi henvist til å slutte oss til ut fra de faktiske, ytre omstendighetene i saken. Dermed vil uvegerlig vurderingen av sannsynligheten få et objektivt preg: Den sannsynligheten som det ut fra de konkrete omstendighetene er rimelig å regne med, legger vi til grunn når vi skal avgjøre hva gjerningspersonen måtte regne med. I virkeligheten er derfor vurderingen av sannsynlighetsgraden av objektiv karakter.»

43 Sannsynlighetsforsettet kan kritiseres:
Har i bemerkelsesverdig grad unndratt seg kritikk hos oss Ikke noe krav om noen bestemt holdning

44 Når sannsynligheten nærmer seg visshet, mindre problematisk
Kan lettere anta at gjerningspersonen innså den høye risikoen (også presumere vilje?) Ved lavere sannsynlighetsovervekt – ikke like opplagt (hvis vi så vidt anser det som overveiende sannsynlig; er vi helt sikre på at gjerningspersonen gjorde det?)

45 Dolus eventualis - risiko uten sannsynlighetsovervekt eller hensikt
Den positive innvilgelsesteori (sml. hypotetisk): To kriterier: Erkjennelse av en risiko Positiv innvilgelse av overtredelsen Fravær av kritikk i domstolene Straffelovkommisjonens kritikk

46 Teoriens hypotetiske karakter
Forutsetter at vedkommende i situasjon S1 har tatt stilling til hva han ville gjort i S2 Straffes ikke for hva man har gjort, men hva man ville ha gjort …

47 Problemene med å bevise en positiv innvilgelse:
Hva gjerningspersonen forstod og tenkte må også ellers utledes fra ytre omstendigheter Hva en person faktisk har gjort i en bestemt situasjon forteller oss normalt nokså mye Men hva kan vi slutte av handlingen i S1 om hva vedkommende ville ha gjort i S2?

48 Lagmannsrettssak 2004: Det var «fremkommet få og uklare opplysninger om hvilke tanker og forestillinger tiltalte skal ha gjort seg» Tysk rett: Hemschwellentheorie (Jf. «Karatesparksaken»)

49 Formuleringsvansker – avgrensning mot bevisst uaktsomhet
I Rt s hadde lagmannsretten sagt: «Tiltalte innså derfor muligheten av at det kunne være så mye som 15 kilo amfetamin. Allikevel har han bevisst tatt det standpunkt at han ville skaffe garasje og vise litauerne en skog hvor partiet kunne gjemmes og gjort dette»

50 I Ot.prp. Nr. 90 ( ): «Det er ikke denne lagmannsretts erfaring at skyldformen dolus eventualis i praksis reiser spesielt vanskelige bevisproblemer … Domfellelse … forutsetter bevist at gjerningspersonen har regnet det som mulig at det straffbare resultat vil inntre og at han i den situasjonen likevel har valgt å utføre handlingen.»

51 Et eget problem her er at juryens kjennelse ikke begrunnes
Men juryordningen avvikles nå

52 Teoriens snevre bevistema
Hva skiller den positivt innvilgende fra den likegyldige – forskjell i straffverdighet? Hva menes med likegyldighet? Hva tilfører innvilgelsen? Det essensielle er vel manglende respekt for den rettsbeskyttede interessen?

53 Også den likegyldige er villig til å ofre den rettsbeskyttede interessen
Forskjellen er bare at den positivt innvilgende har reflektert over sin egen likegyldighet Hvis vedkommende først reflekterer, gir innvilgelsen seg selv Dette betyr at den positive innvilgelsesteori favner snevert

54 Hvorfor krever vi så positiv innvilgelse?
Knytter vurderingen tilsynelatende til en uttrykt holdning hos gjerningspersonen Skal unngå å straffe karakterskyld – men gjør vi det? Løsningen i Sverige – HIV-dommen

55 Andre teorier om forsettets nedre grense:
Mulighetsteorien Sannsynlighetsteorien Likegyldighetsteorien Forebyggingsteorien Den normative risikoteori

56 Angloamerikansk rett:
Egne skyldformer for hensynsløshet Et mer fingradert skyldbegrep Recklessness: (Grov) bevisst uaktsomhet Amerikanske extreme indifference: Grov hensynsløshet

57 Mulige konstruksjoner for å ramme risikohandlinger:
Konstruksjon 1: Straff for risikoskapning Vi har en del spesialregler, men ingen generell Sverige: Brottsbalken kap. 3 § 9 straffer den som: «[u]tsätter ... av grov uaktsomhet annen for livsfara …»

58 Risikostraff må ikke gå for langt, jf den «tillatte risiko»
Tilstrekkelig å bebreide? Bare de viktigste interesser i samfunnet kan beskyttes mot risikoskaping

59 Konstruksjon 2: Likestille bevisst uvitenhet med kunnskap (ikke i Norge)
Narkotikakurersaker Sml USAs «wilful blindness» RT s. 58: «Når en gjerningsperson har valgt å holde seg i bevisst uvitenhet, vil det i dette valget ofte ligge en sterk bevispresumsjon for at han regnet med muligheten og … og aksepterte…» - Kan i dag ikke likestilles med kunnskap

60 Konstruksjon 3: Se bort ifra faktisk uvitenhet
Narkotikakurersaker Seksuell omgang med noen under 14 år Dog HR-dom om uskyldspresumsjonen EMD-sak

61 Konstruksjon 4: Kriminelt samvirke
Straff for handlinger «utenfor planen» Vanskelig å bevise bakmennenes forsett Samvirker er uoversiktlige Særlig farlig virksomhet

62 Kan vi bruke læren om kriminelt samvirke i Norge?
JD antar i Ot.prp. at Andrawessaken reflekterer en slik regel Rt s. 1057: «[D]e som deltar i en flykapring … må ha et medvirkeransvar for drap som skjer under kapringen med mindre spesielle omstendigheter peker i motsatt retning.»

63 I den internasjonale strafferetten:
Tadic: The appelant was aware that in the actions of the group … there might be killings, but he nevertheless willingly took that risk Krever ikke positiv innvilgelse – bare aksept av risiko

64 Slik lære må uansett anvendes med varsomhet
Bare de mest farlige og notoriske samvirkene

65 Alternativt: Burde vi innføre en egen skyldform mellom uaktsomhet og forsett? (Som i USA og UK) Positiv innvilgelse eller likegyldighet som vilkår for et eventuelt forsett? Hvordan kan gjerningspersonens likegyldighet bevises? 

66 Erkjent relativt stor risiko (men ikke sannsynlighet)?
Særlig hensynsløs opptreden? Veloverveid eller impulshandling? Stor interesse i å gjennomføre handlingen? Forsøk på å forebygge?

67 Rettstradisjonen er sterk
Dolus eventualis (eventuelt forsett) videreført i 2005-loven Urealistisk å foreslå endring