Samferdsel som verktøy for næringsvekst

Presentasjon om: "Samferdsel som verktøy for næringsvekst"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samferdsel som verktøy for næringsvekst
ARKO Høstmøte 7. november 2018 Geir Berg

2 Transportsystemets betydning for næringslivet
Påvirker konsolideringen av næringsstrukturen Påvirker lokaliseringen av bedrifter innen alle bransjer (transportsystemet er blant de 3-4 viktigste lokaliseringskriteriene for B- og C bedrifter) Påvirker konkurranseevnen for inngående og utgående logistikk i Skandinavia, som transportkostnader og leveringskvalitet Påvirker grunnlaget for internasjonal ekspansjon fra produksjonsenheter i innlandet i Skandinavia Påvirker konkurransen om godset i transportmarkedet Påvirker bedriftenes attraktivitet i arbeidsmarkedet (avstand til togstasjon, bussterminal, vegstandard etc.) Retningsubalansen skaper gode betingelser for det eksportorienterte næringslivet – forskjeller i næringsstruktur og transportmiddelfordeling – fokus på nord-sør korridorer mellom de største byene, vs. øst-vest korridorer

3 Hvilke bransjer er mest opptatt av samferdsel?
Råvarer Foredlet råvare Produksjonsenhet Sentrallager Annen produksjons-enhet Regionalt lager Butikk Byggeplass Transportsystemet er viktigst for bransjer der kostnadene, kvaliteten eller leveringstiden kan ha avgjørende betydning for konkurranseevnen, som innen: Råvarebaserte næringer (skog, landbruk, mineraler) der transportkostnaden utgjør en stor del de samlede kostnadene til foredlingsstedet Engroshandel med bred distribusjon av volumkrevende varer over lange avstander, som kjøretøy, møbler, byggevarer Handelsstanden i sentrale byområder med redusert tilgjengelighet med bil

4 Logistikken blir en viktigere konkurransefaktor
Leveringstid Leveringskvalitet Service Enkel å handle med Levering etter ønske Transportform Tilleggstjenester Product Place Konkurransekravene Price Promotion I forbrukermarkeder med lite forskjell på priser og produkter (og varen kan kjøpes på nettet), blir logistikk og merkevarebygging mer sentrale konkurransefaktorer

5 Eksempler på transportsystemets betydning
Transportkorridorer: Transport av råvarer til produksjonssted (Godspakke Innlandet) Transport av industrivarer til havn (Ofotbanen) Lokaliseringen av nasjonale engroshandelssentra langs E6/Alnabru Terminaler: Flyplasser (Oslo Lufthavn Gardermoen) Havneterminalene (som Borg Havn ved Fredrikstad)

6 Godspakke Innlandet i Nasjonal transportplan 2018-2029
I tillegg til økt avvirkning og reduserte kostnader for kjøperne av skogråstoff kommer nytten for baneoperatørene og nytten av godsoverføring til bane Investeringer i banesektoren antas å ha nytte i 75 år (40 år prognose + restverdi). Godspakken har en investeringsramme på 2,6 mrd. kroner, derav 1,0 mrd. kroner til elektrifisering av strekningen Hamar-Kongsvinger (120 km). Hvorfor politisk gjennomslag? Kombinerer samferdselsnytte og næringsnytte Gi nytte for flere bransjer og inngår i lange transportkorridorer (helt avgjørende) Er en lønnsom investering med hensyn til prissatte virkninger (positiv netto nytte) Kan føre til betydelige positive ringvirkninger (byutvikling, arbeidsplasser, etc.)

7 Samfunnsvirkninger av Ofotbanen for Narvikregionen
Beregninger utført for Ofotbane- alliansen i 2015 i samarbeid med Trøndelag Forskning & utvikling For årsverkene i den løpende driften er 60 % relatert til containertrafikken, 35 % til malmtrafikken og 5 % til persontrafikken/turisttrafikken. Det er investert ca. 6 mrd. kroner over 6 år i infrastruktur, fortrinnsvis i Narvik og av gruveselskapene, tilsvarende 1 mrd. kroner per år i gjennomsnitt. Dette er omregnet til en direkte sysselsetting på 588 årsverk med 50 % sysselsettingsandel i Narvikregionen. Sparte transportkostnader for næringslivet i Nord-Norge: 200 mill. kr/år (konservativt estimat) 400 færre vogntog T/R Oslo-Narvik daglig tonn spart i årlige Co2 utslipp (2016) Avgjørende betydning for eksporten av fersk sjømat til EU landene (Narvik – Gardermoen/Alnabru)

8 Motorveiens betydning for etableringen av logistikksentra
Etableringen av nye bedrifter innen areal- og transportintensive næringer i Osloregionen De nasjonale logistikksentrene har helst etablert seg i Oslo nord ved E6 korridoren og nær containerterminalen på Alnabru Når dette området ble fullt etablerte de seg langs E6 korridoren mot sørøst der majoriteten av importen av detaljhandelsvarer går Selv om det er flere næringsområder med lave tomtepriser og god beliggenhet ved riksveier nær Oslo, foretrekkes lokalisering ved en firefelts motorvei (pga. transportkapasitet)

9 Oslo lufthavn Gardermoen
Utviklingen i flytransporten av gods (tonn): I tillegg til trafikken i flyterminalene skapes betydelige ringvirkninger i flyplassområdet, da mange av servicetjenestene må leveres lokalt. Det beregnes at flyplasser har 3-5 ganger flere sysselsatte som ringvirkninger enn ansatte i terminalene. Sjømateksporten er drivkraften for cargo-veksten over Gardermoen, som igjen fører til flere kombinasjonsruter til oversjøiske destinasjoner (cargo og passasjerer i samme fly). Mest sjømat over Gardermoen fraktes videre med lastebil til EU-land.

10 Offentlige godsterminaler er «motorer» for næringsvekst
Bakarealene til havnene er svært attraktive for næringsutvikling, men det er ingen ledige arealer med tilgang til kai igjen Med et vel utviklet transportsystem med lastebil og godstog til og fra havnene kan terminaler i innlandet ta en større rolle i næringsutviklingen Viktig å få større bedrifter til å etablere seg i bakarealet til terminalen, slik at andre bedrifter følger etter

11 Aktiv bruk av samferdsel som verktøy for næringsvekst?
Stor regional fokus på «wider economic benefits» av samferdselsinvesteringer, men Finansdepartementet legger mest vekt på tradisjonelle nyttekostnadsanalyser. Nyttekostnadsanalysene er tuftet på modellanalyser av trafikkstrømmene og kalkulert nytte for brukerne. Trafikkveksten er basert på historiske trender. Den prissatte nytten er basert på brukernes verdsetting av egen tid i persontrafikken og på operatørenes kostnader i godstrafikken. Da blir nytten av tiltak for næringslivet ofte marginal. Bruken av modeller konsoliderer eksisterende infrastruktur. Modellene fanger ikke effekter av strukturendringer, teknologisk utvikling eller endrede transporttilbud. Visjonære og ekstremt investeringstunge prosjekter som ny fergefri E39 og IC-utbyggingen av banenettet i fire korridorer samtidig mellom byene på Østlandet vil kreve en stadig større andel av samferdsels-investeringene. Samferdselssektoren er lite opptatt av det

12 Hvordan vinne fram i konkurransen?
Synliggjøre muligheter og fortrinn som samferdselsinvesteringer kan utløse Påvirke miljøer utenfor samferdselssektoren Tenke utradisjonelt rundt infrastruktur og bruk av teknologi