Statsbudsjettet og den politiske situasjon

Presentasjon om: "Statsbudsjettet og den politiske situasjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Statsbudsjettet og den politiske situasjon
v/Gen.sekr Torgeir Flateby

2 Skal se litt på St. prop nr 1for Kunnskapsdepartementet kapitlene 228, 220 og 276
Satsberegningene fra utdanningsdirektoratet Informasjon om og litt vurdering av den politiske situasjon

3 Kap. 228 Tilskott til private skolar o.a
(i kr) Post Nemning Rekneskap 2012 Saldert budsjett 2013 Forslag 2014 70 Private grunnskolar, overslagsløyving 71 Private vidaregåande skolar, overslagsløyving 72 Private skolar godkjende etter kap. 4 i vaksenopplæringslova, overslagsløyving 73 Private grunnskolar i utlandet, overslagsløyving 96 724 7 338 .

4 75 Private skolar for funksjonshemma elevar, overslagsløyving 76 Andre private skolar, overslagsløyving 41 698 43 457 45 272 77 Den tyske skolen i Oslo, overslagsløyving 11 266 12 137 12 688 78 Kompletterande undervisning 38 826 41 894 43 360 79 Toppidrett 26 357 27 228 34 184 80 Privatskoleorganisasj onar 647 668 691 81 Elevutveksling til utlandet 1 665 1 720 1 780 Sum kap. 0228

5 Skoletype Skolar Elevar 2010–11 2011–12 2012–13 10 12 542 543 639 35
Skolar for funksjonshem ma elevar 10 12 542 543 639 Vidaregåande skolar godkjende etter kap. 4 i vaksenopplæri ngslova 35 31 2 211 1 655 1 381 Andre private skolar 2 180 Vidaregåande skolar 75 74 12 155 12 378 12 682 Grunnskolar 151 157 171 14 751 15 008 15 996 Grunnskolar i utlandet 15 14 13 778 799 847 Vidaregåande skolar i utlandet 5 6 203 206 213 Sum 293 295 308 30 820 30 769 31 938

6 Prosent norske elever i private skoler
Hausten 2012 gjekk 2,6 pst av grunnskoleelevane i private skolar Denne delen var på 2,4 pst hausten 2011 Hausten 2012 gjekk 6,9 pst av elevane på vidaregåande nivå i private skolar Hausten 2011 var talet til samanlikning 7,9 pst. Kommentar: En av disse siste tallene er nok feil

7 Apropos: Post 79 Toppidrett
I Innst. 470 S ( ) frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen, seier fleirtalet at «(…) antallet skoler som får toppidrettstilskudd nå er tilstrekkelig og at ordninga bør evalueres før det er aktuelt at flere skoler kommer inn under ordningen». Departementet har vært i kontakt med NIF som er einig i at det ikkje er ønskjeleg at fleire skolar kjem inn under tilskottsordninga med det første, fordi det er viktig å halde oppe kvaliteten i det eksisterande toppidrettstilbodet i både privat og offentleg regi. Departementet meiner at den noverande ordninga med kvalitetssikring gjennom NIF er føremålstenleg. Departementet vil i samarbeid med NIF evaluere tilskottsordninga

8 Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler i 2012
Utdanningsdirektoratets tilsyn med private skoler i Kap 220 i KD-bud. 40 pst. av skolane, 116 tilsyn, der ulike lovkrav vart kontrollerte. Kva krav i lova eller forskriftene som vart kontrollerte, og kva for skolar som det skulle førast tilsyn med, vart valte på bakgrunn av vurderingar av sannsynlege lovbrot og kva for konsekvensar dette kunne ha. I svært mange av tilsyna vart det avdekt brot på regelverket. Berre 33 av sakene vart avslutta utan reaksjonar. 22 av desse var mindre tilsyn der berre utvalde krav til årsrekneskapane vart undersøkte.

9 U-dir tilsyn 2 Lovbrota som vart avdekte i 2012, spenner frå manglar ved skoleanlegga, inntaksreglement, forvaltningspraksis ved skolane, arbeidet skolane gjer med lokale læreplanar og med å sikre elevane eit godt psykososialt skolemiljø. Den vanlegaste reaksjonsforma var i 2012 pålegg om retting, men Utdanningsdirektoratet fatta også vedtak om tilbakebetaling av statstilskott og eit vedtak om tilbaketrekking av godkjenning frå ein skole (Den norske skolen i Brussel)

10 U-dir tilsyn 3 Kontrollerte òg årsrekneskapane til alle dei private skolane i Noreg og til norske skolar i utlandet. Kontrollen viste at fleire av skolane hadde uorden i rekneskapane sine. Av tilsyna som vart starta i 2012, skjedde 46 av dei på grunn av tilhøve som vart avdekte i kontrollen med årsrekneskapane. I desse tilsyna var tema utvalde krav til rekneskapsføring og bruk av statstilskott. Typiske lovbrot som vart avdekte i kontrollen, var for høge skolepengar, for høge overføringar frå eitt år til det neste og manglar ved investeringsfonda til skolane. Utdanningsdirektoratet fatta våren 2013 vedtak om å krevje tilbake til saman om lag 1,9 mill. kroner som var brukte i strid med regelverket.

11 U-dir tilsyn 4 Metoden for privatskoletilsyn byggjer på metoden som Fylkesmannen bruker for tilsyn med offentlege skoleeigarar. I tilsyn med private skolar må Utdanningsdirektoratet likevel òg ta omsyn til at private skolar er annleis organiserte enn dei offentlege, og at det er særleg risiko knytt til dette. Ein vesentleg del av tilsynet med private skolar gjeld forvaltninga av statstilskottet og skolepengane dei krev inn. Desse midlane skal fullt ut komme elevane til gode. Utdanningsdirektoratet har erfart at tilsyn med økonomien og tilskottsforvaltninga til dei private skolane kan vere svært utfordrande, og krev mykje ressursar og høg kompetanse.

12 Tilskudd 2014 Utdanningsdirektoratet og deres beregninger
Tilskudd 2014 Utdanningsdirektoratet og deres beregninger. Grunnskolen først: Kostnadsgrunnlag fra KOSTRA er korrigerte brutto driftsutgifter for funksjon 202, 214 og 222 minus Andre salgs- og leieinntekter på samme poster Minus Avskrivinger funksjon 222 Det er KOSTRA 2012 som nå er basis Det er ingen endring i KOSTRA-kontoplanen fra til 2012, men for leksehjelpen innført høsten 2010, ble det i 2011 i KOSTRA-veilederen endret: Leksehjelp føres på funksjon 202 grunnskole og er en del av grunnlaget satsene beregnes av Leksehjelp utbetales derfor ikke som eget tilskudd i 2014

13 Minus avskrivninger I grunnskolen blir avskrivningene trukket ut i hver kommune. I eksemplet Halden trekkes kr 3923,- Oslo ,- Bergen ,- Fjell ,- Sandefjord 2994,- Uveid gjennomsnitt for landet kr 5 132,- (?)

14 Trekk for spesialundervisning
Sum årstimer til spes.und trekkes ut fordi kommunene skal betale det direkte til Priv.sk. Likedan morsmål og tospråklig fagopplæring Så finner man ut hvor stor andelen er av helheten først i timer, og så trekkes denne prosenten i totalutgiften. Regneeksemplet Halden: 25 % trekk i 2012 28,8 % i 2011, noe lavere enn året før På landsplan er økningen totalt 1,05 % På landsplan i fjor økte denne utgiften vel 1 %

15 Beregning av knekkpunkt 2012
Det skal være ulike satser, høyere for små skoler Utgiften pr kommune beregnes Gjennomsnittlig skolestørrelse pr kommune beregnes Så beregnes et knekkpunkt mellom små og store skoler Knekkpunkt og satser finnes så ved hjelp av regresjonsanalyse basert på gjennomsnittlig skolestørrelse og «kostnad pr skole» i alle kommunene I år har 4 kommuner ikke levert: Moskenes, Værøy, Torsken og Berg Knekkpunkt er mlm 48. og 49. elev i 2012 Var mlm 46. og 47. elev i 2011

16 - gratis frukt og grønnsaker, trekket beregnes slik:
Korrigering for gratis frukt og grønnsaker, endringer i SPK-avgift, timetallsutvidelse på u-trinn og lønns- og prisvekst - gratis frukt og grønnsaker, trekket beregnes slik: 4,59 kroner pr dag * 190 skoledager = 872,10 pr elev pr skoleår endring i SPK avgift, en økning i SPK-avgiften fra 2012 til 2014: 11,24 % - 12,25 % = 1,01 % - økt timetall på ungdomstrinn fra høsten 2012, beregnes slik: helårseffekt økt timetall dividert på beregnet tilskudd 2012 2 098 / = 0,84 % - økt timetall på ungdomstrinn fra høsten 2013, beregnes slik: helårseffekt økt timetall dividert på beregnet tilskudd 2013 5 150 / = 0,95 % - lønns- og prisvekst : = 3,3 % = 3,5 % Satsene for 2014 bygger på regnskapstall for 2012. Private skoler får øremerket tilskudd til frukt og grønt vi må derfor trekke dette ut av grunnlaget med kostnaden for 2012. 17. november 2018

17 Eksempel på korrigering av satsen til de 48 første elevene på u-trinn:

18 Tilskuddssatser grunnskolen
Kulturskoletilbud i skole/SFO på 1.–4. trinn ble innført fra høsten 2013. Sats for 2014: kroner 828 pr elev (helårseffekt). Kommer i tillegg til satsene

19 Nasjonalt tilsk.grunnlag 100%
Forslag 2014, vår Endring fra høsten 2013 til 2014 1-48 elever 49- elever Barnetr 61 200 U-tr 63 600 U-tr høst 64 200 Nasjonalt tilsk.grunnlag 100% I prosent Antall U-tr vår 40 147500 7,59 9,80 9,63 50 144048 150960 152232 10,04 11,22 12,15 60 130240 136400 137560 9,41 10,58 11,52 70 120377 126000 127080 8,88 10,05 10,99 80 112980 118200 119220 8,42 9,59 10,53 90 107227 112133 113107 8,03 9,19 10,14 100 102624 107280 108216 7,68 8,84 9,79 125 94339 98544 99413 6,98 8,13 9,08 150 88816 92720 93544 6,45 8,55 175 84871 88560 89352 6,03 7,17 8,12 200 81912 85440 86208 5,69 6,82 7,78 250 77770 81072 81806 5,18 6,30 7,26 300 75008 78160 78872 4,81 5,92 6,89 400 71556 74520 75204 4,31 5,42 6,38 500 69485 72336 73003 3,99 5,09 6,06 600 68104 70880 71536 3,76 4,86 5,83 46 154600 155900 8,72 47 8,89 10,98 48 10,18 11,36 12,29 49 145739 152743 154029 10,11 11,29 12,22

20 Satser for private grunnskoler i utlandet 2014

21 Over til videregående skole
Følgende kostnader danner grunnlag for beregning av satsene: Korrigerte brutto driftsutgifter inkl kjøp fra egne foretak og IKS og andre salgs og leieinntekter per elev for: det enkelte utdanningsprogram pedagogisk ledelse og pedagogiske fellesutgifter skolelokaler og internat skoleforvaltning

22 avskrivninger funksjon 510, skolelokaler og internat
Korrigering for avskrivinger, endring i SPK-avgift og lønns- og prisjusteringer KOSTRA-tallene inneholder kostnader til avskrivninger, som kostnadene er en del av grunnlaget i modellen. Trekket beregnes slik: avskrivninger funksjon 510, skolelokaler og internat og funksjon 515 skoleforvaltning divideres med totalt antall elever i fylkeskommunal videregående opplæring, vektet / = 7 112 Økning i SPK-avgift fra 2012 til 2014 på 1,06 % Grunnlaget inneholder SPK-avgift for 2012 på 13,09 %, vi korrigerer satsene frem til sist kjente SPK-avgift på beregningstidspunktet, som er 2014 på 14,15 %. Lønns- og prisvekst : = 3,3 % = 3,5 % 17. november 2018

23 Satser vg utdanningsprogram i Kunnskapsløftet smln 2012-13-14
% endr Satser 2014 Endr. fra 2013 Endring fra 2012 Studiespesialisering 108600 103500 4,93 114900 5,80 11,014 Bygg- og anleggsteknikk 139900 132700 5,43 148700 6,29 12,057 Elektrofag 136600 130200 4,92 144000 5,42 10,599 Design og håndverksfag 138700 131800 5,24 146200 5,41 10,926 Restaurant- og næringsmiddelfag 147200 138800 6,05 155900 5,91 12,320 Helse- og sosialfag 127500 122100 4,42 134600 5,57 10,238 Idrettsfag 117000 110800 5,60 123600 5,64 11,552 Teknikk og industriell produksjon 139300 132800 4,89 146100 4,88 10,015 Musikk, dans og drama 152600 144100 5,90 162400 6,42 12,700 Medier og kommunikasjon 127200 122800 3,58 133900 5,27 9,039 Naturbruk 184600 176000 197100 6,77 11,989 Service og samferdsel 131900 126600 4,19 138900 5,31 9,716 Sats for Steinerskoler (Studiespesialisering) 121200 115300 5,12 128300 5,86 11,275

24 Kommentarer videregående
Vi ser ingen dramatikk eller feil enda, bare mangler i det vi skulle ønsket ekstra Legger merke til at naturbrukssatsene stiger forholdvis mest, dernest Musikk DD i forh. til andre tilskuddsatser Men ! U-dir signaliserer at det vil bli sett på koplingen mlm bedrifter og skoler på vg i KOSTRA og det vil kunne slå ut senere på naturbruk. Vi skal få komme med innspill etter første KOSTRA-oppdatering 15 mars 2014 Det var ventet at Kongshaug Musikkgymnas skulle være tilbake med det tillegg de har hatt i vel 10 år, men som gikk ut og inn i år Flott å se det på trykk at det er i orden etter all kamp med saken siste året Formuleringen om KM gir ikke håp for tilsvarende skoler enda

25 Tilskuddssatser for videregående skoler for funksjonshemmede
Kr ,- pr elev, nokså ressurskrevende i 2013 Regulert opp til 2014 med 3,5 % til kr pr elev Satsene er ikke basert på KOSTRA-tall Skolene får derfor fortsatt øremerket tilskudd til læremidler for en tredjedel av sine elever: Kr på yrkesfaglige utdanningsprogram Kr på studieforberedende utdanningsprogram

26 Kapittel 4-skoler. Bibelskolene i KFF
Tilskuddssatsene knyttet til to vg satser, men korrigert opp fordi ikke momskompensasjon Bibelstudium følger studiespesialiserende Kunst-, medie-, musikk følger: Musikk, dans drama Økn. i % Bibelstudium m.m ,56 Kunst-, medie- og musikkutd. - inntil 30 elever ,25 - over 30 elever ,41

27 Fagskolene på kapittel 276
For fagskolene økes tilskuddene pr skole med 3,5 % ut fra det totale 2013 års tilskudd

28 Innspill politisk på basis av dette
Ikke oppdaget feil enda Manglene i grunnlaget må påpekes Etter tilleggsbudsjettet som kommer Manglene må påpekes også da De må tilbakeføre det kapitaltilskudd/husleie som ble kuttet i 2005 Det bør vedtas at det skal etableres en musikksats i Vg skole

29 Over til den aktuelle politiske situasjon
Stortinget endret Ny regjering Ny KD-minister: Torbjørn Røe-Isaksen Utdanning: Master i statsvitenskap, cand.mag., mellomfag, idéhistorie og medievitenskap, UiO Erfaring: Stortingsrepresentant fra Telemark Høyre fra 2009. Medlem av Høyres arbeidsutvalg fra 2010. Medlem Porsgrunn kommunestyre , varamedlem , medlem Frilansjournalist, Porsgrunn Dagblad og Varden Prosjektarbeider, tankesmien Civita (60% stilling) Redaktør, Tidsskriftet Minerva (40% stilling)

30 Nye politikere, alle fra Høyre i KD
Statssekr Bjørn Haugstad. Var også statssekr under Clemet og jobbet mest med høgskoler og fagskoler. Haugstad har vært forskningsdirektør ved UiO , og kommer fra stilling som ekspedisjonssjef i Olje- og Energidepartementet. Magnus Thune. Statsviter, tidligere redaksjonssjef i Minerva og har arbeidet som politisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe ? Vi antar at det kommer en statssekretær med ansvar for skole, private skoler og kanskje barnehage.

31 Ny KUF-komite Henrik Asheim. H Norunn Tveiten Benestad. H Sivert Haugen Bjørnstad. FrP Christian Tynning Bjørnø. A Torgeir Knag Fylkesnes. SV Trond Giske. A Kent Gudmundsen. H Martin Henriksen. A Iselin Nybø. V Tone Merete Sønsterud. A Bente Thorsen. FrP Anders Tyvand. KrF Kristin Vinje. H Anne Tingelstad Wøien. Sp Marianne Aasen. A Nevner disse og KD politikerne for at dere skal vite. - Så må dere bruke dem litt lokalt og skape friskoleinteresse hos dem Også for å få innspill på om vi har kontakter til dem: gått på KFF-skoler, gått på privat skole, har barn på friskole, friskolefolk kjenner dem. Det vil kanskje kunne hjelpe oss Si i fra til meg, gjerne på mail

32 Ny regjering: Siv og Erna sa i media tidlig i forhandlingene:
De uttalte at "de vil gjenreise respekten for læreren». Solberg sa også tidlig at den nye regjeringen skal innføre flere og bedre karriereveier innen læreryrket, blant annet for å gjøre det mer attraktivt å bli lærer i fremtiden." Kommentar: Læreryrket er av de viktigste vi har i samfunnet og de beste unge burde utdanne seg til lærere og få respekt for det. Vi mener det kan være viktig for de kommende generasjoner om de/vi lykkes med dette! Gjelder også på vårt skolefelt! 

33 Høyre og FrPs regjeringsplattform
Lærerne er skolens viktigste ressurs. Nøkkelen til å løfte kunnskapen blant elevene er å satse på lærernes kompetanse. Regjeringen vil at dyktige lærere skal fortsette å undervise, og at det skal bli mulig å stige i gradene som lærer og bli spesialist med økt lønn og status. Flere karriereveier i skolen er også viktig for å tiltrekke flere av de flinkeste elevene til lærerstudiet i fremtiden. Staten skal bidra til finansieringen av nye karriereveier i skolen. 

34 Høyre og FrPs regjeringsplattform fra de blå-blå om friskoler
"Regjeringen vil åpne for at flere kan drive offentlig finansierte friskoler, og gjeninnføre en lov om frittstående skoler der kravet til formål erstattes med krav til innhold og kvalitet. Skoler som oppfyller vilkårene skal ha rett til godkjenning, med mindre en helhetsvurdering tilsier at godkjenning vil gi negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Regjeringen vil vurdere kapitaltilskudd til etablerte friskoler for oppgradering av eldre bygningsmasse. Friskoler skal ikke kunne betale utbytte til eierne."

35 Noen vurderinger av friskoleavsnittet:
Det står lite og det som står er vagt og oppleves litt uklart Før vi analyserer formuleringene litt og den politiske situasjon rundt, må vi ta med: Selv om det står såpass lite, må vi vel anta at de ikke forlater sin politikk fra tidligere felles innstillinger Særlig de 4 samarbeidspartienes enighet i innstillinger de siste to må vi vel regne med at skal videreføres?! Er dette å tolke dem for velvillig?? Understrekningene i de fire neste bilder er mine

36 Fra Innstilling S nr 12(2012-2013)
.. Alle 4 partiers medl : Disse medlemmer mener videre at det er et viktig prinsipp i norsk utdanning at alle har lik tilgang til utdanning uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn. Derfor mener disse medlemmer at det er viktig å tilrettelegge for informasjon og veiledning til alle elever om det etablerte friskoletilbudet. Disse medlemmer mener at friskoler bidrar med nytenkning og gir nye erfaringer om pedagogikk og organisasjonsformer, samtidig som de gir familier valgfrihet til å finne det undervisningstilbudet som passer best for egne barn.

37 Forts fra Innstilling S nr 12(2012-2013)
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at friskolene er forskjellige og har forskjellige elevgrupper. Elevene sliter med de samme utfordringene som elevene i den offentlige skolen. Disse medlemmer vil særlig påpeke at manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon for mange friskoler. Disse medlemmer mener en gjeninnføring av kapitaltilskuddet vil være et helt avgjørende grep for å sikre en likere behandling av offentlige skoler og friskoler.

38 Fra Innst. 24 S (2011–2012) «-Disse medlemmer påpeker at intensjonen i privatskoleloven er at godkjente skoler som ikke drives av det offentlige, skal få dekket 85 pst. av sine kostnader gjennom tilskudd. Disse skolene har de samme krav til bemanning, lokaliteter og faglige planer som den offentlige skolen, og er i tillegg underlagt streng kontroll. Skoleslaget opplever likevel en rekke tilfeller der det er forskjells- behandling. Dette gjelder f.eks. andel av ekstra finansieringspakker til skole, håndtering av «20- dagersregelen», tidspunkt for elevtelling og ikke minst kapital- eller husleiekostnader.

39 Forts fra Innst. 24 S (2011–2012) Disse medlemmer mener også det er grunn til å se på rutinene for innrapportering av kostnader til lokaler i KOSTRA. Tilbakemeldinger viser store forskjeller i hvordan dette håndteres i de forskjellige kommuner. Disse medlemmer mener derfor det er viktig med en gjennomgang av grunnlaget for finansieringen av friskolene for å sikre at intensjonen i privatskoleloven følges, og støtter dokumentets forslag.» 

40 Hva sier de i plattformen om friskolene?
"Regjeringen vil åpne for at flere kan drive offentlig finansierte friskoler, Kommentar: Helt klart at de vil ha flere friskoler med tilskudd. De vil legge til rette for enklere godkjenningsmulighet. I og for seg positivt. (TF: Nå bør også dere friskoler her raske på og skaffe dere flere elevplasser dersom det er aktuelt. Her kan bli trangt etter hvert og konkurransen kan bli stor. Ikke vent!) Hva menes med offentlig finansierte? Er redd det kan bety noe annet enn «statstilskot til». Kanskje betyr det hhv kommunale eller fylkeskommunale tilskudd. Det var forslag om det tidligere. Gir mer usikkerhet enn landsgjennomsnittlige satser og statstilskudd som i dag. Vi vet ikke hva de mener her. Sverige har tilskudd fra kommunene.

41 Fra plattformen 2 …og gjeninnføre en lov om frittstående skoler der kravet til formål erstattes med krav til innhold og kvalitet. Kommentar: Tilbake til loven fra Bondevikregjeringen og Clemet. «Innhold og kvalitet» i og for seg viktig. Mener likevel at det kan sette de religiøse og alternativbegrunnelsene i menneskerettene litt til side slik som sist. Det må kunne gå an å ha både og. Nevnte begrunnelser er på en måte «doble» Religiøse skoler og alternativskoler (og for den del toppidrett) burde kunne videreføres som det de er.

42 Fra plattformen 3 …Skoler som oppfyller vilkårene skal ha rett til godkjenning, med mindre en helhetsvurdering tilsier at godkjenning vil gi negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet… Kommentar: Rett til godkjenning. Det var slik under forrige friskolelov. Det ble også brukt i ankesaker med tunge advo- kater av de som fikk nei og så ble det presset fram godkj. Hva menes med helhetsvurdering av det off. skoletilbudet? Her er et skjønn som det blir vanskelig å forholde seg til om det ikke blir klargjort bedre, og det er svært viktig KFF er opptatt av at en slik helhetsvurdering ikke kan stoppe religiøse skoler. Det har vært bærende siden PSL av 1970 Nye friskoler bør vokse seriøst og forsiktig og vise overfor lokalsamfunnet og godkjenningsinstans at de er til å stole på, ikke som forrige lov

43 Fra plattformen 4 ..Regjeringen vil vurdere kapitaltilskudd til etablerte friskoler for oppgradering av eldre bygningsmasse. Friskoler skal ikke kunne betale utbytte til eierne». Kommentar: «Vurdere» er svakt og det skal bare gjelde «oppgradering av eldre bygningsmasse» Vi håper som nevnt det ligger i bunnen som i fellesinnstillingene at ordinære tilskudd skal ha samme grunnlag som offentlige skoler (nb) Bra at det ikke skal kunne betales utbytte. Vi tror nemlig utbytte ville fått flere useriøse aktører på banen og at veksten vil bli raskere, mer uoversiktlig og gi mer uro enn nødvendig lokalt «Vi tror». Har med kontrollregimet å gjøre også. Hvis det i praksis kan tas utbytte ved salg av tjenester, kommer aktørene likevel … Jmfr debatten om Akademiet

44 Akademietskolene Både etablerte og søkte

45 Kort innspill om Akademiet
De nevnes her fordi de satser stort og: Fordi de i juni fikk en rekke avvik fra U-dir i tilsyn Syv videregående skoler knyttet til skolekjeden skal i følge U-dir og statsråd Kristin Halvorsen ha snytt staten for 18,5 millioner kroner i 2011 ved at de har kjøpt overprisede tjenester fra nærstående 12 av millionene gjelder 2 av skolene. Handler om: Hovedsakelig om kjøp av tjenester fra nærstående parter Saken var fra foreløpig tilsynsrapport og er ikke rettskraftig. Skolene har svart med forsvar for det de har gjort.

46 Akademiet uenig m U-dir
Kjetil Eide adm dir i Akademiet: Det er et faktum at Akademiet driver sine skoler, med gode resultater, for om lag 90 prosent av kostnadene tilsvarende offentlige skoler gjør (Kommentar fra TF: Dette kan vi også bli møtt med av budsjettpartiet H. Akademiet driver billigere enn oss) U-dir har lagt feil priser til grunn i sine vurderinger Dersom ikke direktoratets vedtak endres, vil saken bli anket inn for departementet, sier Eide.

47 Avbyråkratisering, forenkling
Så vil denne regjeringen fjerne stillinger og forenkle for flere milliarder i statsadm. Ikke lett i forhold til non-profitt dersom ikke regelverket er klart og enkelt Men vi gleder oss til dette. Vi kan likevel neppe som Siv sa: «morna Jens» si: «morna U-dir». Dessuten virker noe bra

48 Hvordan tilpasse oss til det nye:
Som med de rødgrønne trengs tilpasning Det er disse vi har nå og vi må møte dem der de står og disse er jo i utgangspunktet positive Og vi må utnytte det positive maksimalt Igjen må hovedsatsingsområdet være støtten til hus Vi må ta de kampene som er nødvendige, men som i de 8 årene bak «må vi tåle mer enn vi liker»

49 Forholdet til de andre partiene
Vi må utnytte maksimalt at sentrum er der. KrF og V har en litt annen friskolepolitikk Kanskje vi kan få dem på lag i de sakene hvor det er uenighet? De må stort sett hente støtte fra dem på vårt område fordi venstresiden er kritisk til friskoler Kanskje kan en kommunetildeling ev. av tilskudd få støtte fra andre Hva skjer: Først nå kommer en tilleggsproposisjon til budsjettet. Det budsjettet vi har fått blir i all hovedsak stående. Ikke mye endringer, men vi kan arbeide for og håpe på gjeninnføring av kapitaltilskuddet fra høsten 2005 allerede i 2014

50 Kort om strategien framover
I kommende arbeidsprogram tar vi opp3 hovedveier framover: Innspill i regjeringsforhandlingene og til de partier som bidrar i regjeringsdannelsen om vårt syn på ny lovgivning og tilskudd umiddelbart etter valget. Gjort Heri inngår nå budsjettendringer Særlig å få gjeninnført kapitaltilskuddet som de rødgrønne kuttet. Innspill til nyvalgt statsråd raskt om poenger som sannsynligvis kan endres uten lange lovendringssaker og høringer Innspill til statsråden i KD etter hvert om vårt syn på behov for endringer i privatskolelovgivningen

51 Lykke til! Med nytt friskolebudsjett for 2014
Og med ny statsråd og regjering Så må vi huske på at midt i det hele er vårt kall til å drive kristne skoler viktigere enn den til en hver tid sittende regjering….