Leveringsmønster og Pris

Presentasjon om: "Leveringsmønster og Pris"— Utskrift av presentasjonen:

1 Leveringsmønster og Pris
Myre Brita Åsheim Rasmussen

2 Norsk sjømatnæring er en av landets største eksportnæringer
Norsk sjømatnæring er en av landets største eksportnæringer. Den har en stolt historie og en fantastisk framtid. Norske fiskere og Norges Råfisklag er en viktig del av denne suksesshistorien. Det er ei næring for evigheten – norske fiskebestander vokser. Vi har et velfungerende råvaremarked med organisert førstehåndsomsetning. Som utføres av Råfisklaget – fiskernes egen salgsorganisasjon. Må benytte anledningen til å skryte av oppgjørssystemet vårt. Det garanterer fiskerne oppgjør for levert fangst. Et unikt system som fiskere fra andre land er misunnelig på. Ja, sikkert også andre næringsdrivende i Norge.

3 2014: Et godt år det går så det suser
Totalverdi 2013 2014 Økning 6 328 mill. 7 924 mill. 25,2 % Tidenes høyeste torskekvantum! Det totale kvantumet var tonn – av dette tonn norske landinger. Dette skyldes -høye torskekvoter -positiv prisvekst -og stort sett strålende vær gjennom vintersesongen

4 Oppstart 2015 Vesentlig roligere start enn 2013 og 2014
Mye mer vær og senere innsig Totalverdi mill kr Torskelandinger: Fersk: tonn ( tn) Fryst: tonn ( tn) Vi ser nå med bekymring på landingstallene så langt i år. Det e landa tonn fersk torsk og tonn fryst. Vi ligger tonn etter fjoråret. Verdimessig er omsetningsverdien 781 mill pr. i går, dvs. 481 mill under fjoråret. Innsiget er ikke så tidlig som i og været har jo ikke akkurat vært på fiskernes side. Kan bli en kort og hektisk sesong, som er krevende for både flåtesiden og industrien. Både økonomisk og av kapasitetshensyn.

5 2013 og 2014: Tidenes høyeste landinger av torsk - høyeste omsetningsverdi for norske fiskere. Det skal noe til for å oppnå tilsvarende i 2015. Kilde : SSB

6 Månedlige landinger av fersk torsk
Fersk torsk fra norske fartøy Landingsmønsteret viser høy aktivitet i vitersesongen og sesongtoppen va i 2014 mer ekstrem enn noensinne I løpet av uke 12 og uke 13 var Råfisklagets omsetning på 730 mill kr - norske fiskere landa fangster for 650 mill kr i løpet av de to ukene. Denne sesongtoppen er den viktigste faktoren som påvirker pris i Råfisklagets distrikt. Vi har beregna at meir enn 80 % av den norske ferske torsken blei landet innen utgangen av april!!

7 Vesterålen vs Lofoten Pr. uke 16 (påskeuka i 2014) 2014 2013
Vesterålen tonn torsk tonn Lofoten tonn torsk tonn Linefanget Vesterålen tonn tonn Lofoten tonn tonn Og så – som Lofoting må eg bære ta med den her. Under tidligere skreikonferansa – har det blitt hevdet at det landes mer skrei i Vesterålen enn i Lofoten i løpet av sesongen. Tja, eg veit ikkje I og med at årets tema på konferansen e linefanga fisk, tok eg med kvantum for linefanget torsk også. Men, må vel innrømme at på kommunenivå, ja da trona Øksnes øverst

8 En plansje om SKREI Siden det har vorr dårlig med landinge, tok eg med et bilde av flott skrei – sånn at vi ikkje gløm kordan den ser ut. Og så kan dokker begynn å gled dokker til kveldens kulinariske skreiaften, mens eg går over til å sei nokka om prissystemet vårt.

9 Minsteprissystemet - prisdrøftelser
Markedsbasert minstepris Prisdrøftelser med industrien (FHL + NSL) 3 x pr år + v/ behov Normalt enighet – men utfordringer ved bråe markedsfall Nytt lovgrunnlag 2014 – meklingsnemnd men salgslag med siste ordet Minsteprisen er markedsbasert-ikke kostnadsbasert. Prisforhandlinger gjennomføres 3 ganger pr år, mai – september og desember. Normalt sett blir det enighet, men ikke ved forhandlingen i desember Det blei brudd og meklingsnemda ble koblet inn. Selv om Råfisklaget kan fastsette prisen, er det mange forhold som må hensyntas, og Råfisklaget godtok forslaget fra meklingsnemda. Viktig å ha i bakhauet at denne prisen ska stå seg gjennom heile vinteren. Synes urettferdig nu, når det landes lite fesk og det e sug i markedan, spesielt i ferskmarkedet. Men, når landingen øker, vil markedene endre seg betydelig.

10 Hva påvirker minsteprisen?
Global tilførsel av fisk (torskefisk) Konkurransesituasjonen med andre land Situasjonen i markedslandene Valuta Kostnadsnivå i Norge Sesongtoppen Annet … Den totale tilførselen av torskefisk fra alle land, med andre billigere fiskeslag som konkurrerer med torsken vår. Forholdan i de landan vi skal eksporter til Valutasituasjonen (Euro over 9 og nå 8,6) Utvikling på Euro har stor påvirkning på prisen. Og den tidligere nevnte sesongtoppen, hvor industrien må være i stand til å kjøpe det som bringes i land. Viktig å ha en pris som gir best mulig flyt i omsetninga, sånn at alle feskera får levet.

11 Sammensatt flåte, små og store fartøy
I Norge har vi fortsatt ei sammensatt flåte med mange små og store fartøy – og tjenester må være tilpasset alle grupper.

12 Minsteprisen må ta høyde for alle anvendelser av fisken
Største delen av kvantumet går til klippfisk og saltfisk. Her er Portugal hovedmarked og det har vært en utfordring i forhold til den økonomiske situasjonen i landet. Vi ser at ved økte kvoter, så øker andelen hel fisk som sendes u-bearbeidet ut av landet. Dette har nok hjulpet på flyten i omsetninga ved at industrien får raskere omløp på kapitalen og kan kjøpe jevnt.

13 Her ser vi den gjennomsnittlige prisutviklinga på torskeprisene fra 2010 til i dag. Den blå kurven viser frossenprisen, med en markant vekst mot slutten av året. Da er det mindre fersk torsk i markedet og det er stor etterspørsel etter frosset torsk. Unntaket er på slutten av 2012, da økonomien i de største markedslandene kollapset og fallet vedvarte utover i 2013. Men etter det ekstreme prisfallet, ser vi nå en vekst som vi mener vil øke fremover.

14 Utsikter kommende år Lav pris på torsk  vi har bygd markeder!
Positiv prisutvikling i 2014 Kvoter 2015: Torsk: tonn ( tonn) Hyse: tonn (uendret) Sei: tonn ( tonn) Stabilisering i viktige markeder i Europa Positiv utvikling i kronekursen Oppsummert: Råfisklaget har positivt markedssyn for de kommende 3-4 år I perioder med lav pris er det viktig å bygge nye markeder. Polen er et av disse markedslandene. De er i utgangspunktet en distribusjonskanal, de bearbeider og videreselger, mye til Tyskland. Men, trenden er at de har begynt å konsumere mer torsk i Polen, noe vi tror vil utvikle seg videre. England og Tyskland er også markeder som vokser. Det samme gjelder Nigeria, med tørrfisk, tørka hau og rygger Kina blir sett på som et kommende marked, ikke som transittland, men som konsumentland. Enorme muligheter med så mye folk. Så ser vi ei positiv prisutvikling - torskeprisen har, vil og må øke fremover. Torskekvota har vært veldig høy, med en liten nedgang i 2015. Viktige markeder i Europa ser ut til å stabilisere seg. Kronekursen utvikler seg positivt.

15 For kystens verdier! Takk for meg.