Sos-barnebyer kosovo Til de voksne:

Presentasjon om: "Sos-barnebyer kosovo Til de voksne:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sos-barnebyer kosovo Til de voksne:
Offisielt navn: Republikken Kosovo – The Republic of Kosovo Hovedstad: Prishtina Språk: Albansk, 92 %, serbisk 5,3 %, andre (bosnisk, goranje, roma) 2,7 % Folketall: 1,836,529 (juli 2012) Kosovo erklærte seg uavhengig (fra Serbia) 17. februar 2008 108 av FNS 193 medlemsland har anerkjent Kosovo som uavhengig stat Det offentlige budsjettet er under hardt press, og staten er ikke kapabel rent økonomisk til å ta sosialt ansvar Velferdsstaten er ikke godt nok utviklet, det sosiale velferdstilbudet er svært mangelfullt Mange krigsofre etter krigen på slutten av 90-tallet, og familier som sliter. Sosiale problemer ventes å øke – flere barn vil bli forlatt Unge familier flytter fra storfamiliestrukturen og inn til byene for å skaffe arbeid – bor i blokk og mister nettverket sitt. Mister de jobben havner de på gaten Kosovo-albanere som har flyttet ut av landet står i dag for en enorm pengestøtte til familiemedlemmer i Kosovo. Dette forventes å minke i takt med at nye generasjoner integreres i sine nye land og mister ansvarsfølelsen for gjenværende slektninger Serbisk samfunn som del av Kosovo, men ikke integrert – enda større sosiale problemer i disse områdene enn i resten av Kosovo Kommer mange flyktninger til Pristina i håp om at storbyen kan gi de jobb.

2 Et trygt hjem SOS-barnebyer jobber for at barn i verden skal kunne vokse opp i et trygt hjem. Enten i egen familie eller i en SOS-familie. Det finnes mange forskjellige familier. Noen bor sammen med mamma og pappa, noen bor litt hos mamma og litt hos pappa, noen har to pappaer og noen har bonusmamma og bonuspappa. Det viktigste er ikke hva slags familie man har, det viktigste er at man er trygg og at man får omsorg. Til de voksne: SOS-barnebyer er en internasjonal humanitær organisasjon som jobber for å sikre barn omsorg og beskyttelse. Ingen barn klarer seg alene. Likevel lever millioner av barn uten god omsorg. Å vokse opp i en trygg familie er avgjørende for barns utvikling. Et barn som får god omsorg har bedre forutsetninger for å klare seg selv og bli en ressurs i samfunnet sitt. SOS-barnebyer sørger for at barn får vokse opp i en trygg familie. I dag jobber SOS-barnebyer i økende grad med å forebygge at barn blir forlatt. Det beste for et barn er å vokse opp i sin egen familie, så lenge den er i stand til å gi god omsorg. SOS-barnebyer styrker familier som er i en vanskelig situasjon, slik at de kan ta godt vare på barna sine. Barn som ikke kan bo i sin egen familie, gir vi et trygt hjem i en SOS-familie. SOS-barnebyer har lang erfaring og bred kompetanse som brukes til å støtte andre fosterfamilier SOS-barnebyer har barnets behov i fokus og jobber for at hvert enkelt barn skal få oppfylt sine grunnleggende rettigheter til omsorg, helse, utdanning og til å bli hørt. Godt samarbeid med lokalsamfunn, organisasjoner og myndigheter sikrer at tiltak er lokalt forankret og tilpasset. SOS-barnebyer jobber sammen med nasjonale myndigheter for å etablere gode barnevernstrukturer som kan støtte utsatte familier, og heve kvaliteten på tilbudet til barn i alternativ omsorg. 65 års erfaring innen barnomsorg og arbeider uavhengig av nasjonalitet, kultur og religion 134 land over hele verden Over 2300 SOS-program SOS-barnebyer ble grunnlagt i 1949 i Østerrike av medisinstudenten Hermann Gmeiner, som ønsket å hjelpe det store antallet barn som hadde blitt foreldreløse etter andre verdenskrig. Hans idé om familiebasert barneomsorg, med en SOS-mor og søsken som fungerer som en familie, åpnet en helt ny retning innen barnevernsarbeid. Den første barnebyen ble bygd i Imst i Østerrike. Modellen spredte seg til andre deler av Europa og senere til resten av verden.

3 kosovo SOS-barnebyer har 1 barneby i Kosovo. Den ligger i Pristina. Pristina er hovedstaden i Kosovo. Kosovo er både ett av de yngste og ett av de fattigste landene i Europa. Etter andre verdenskrig ble Kosovo en del av Serbia, men da Kosovo 40 år senere ville bli et selvstendig land ble det krig og uro. Serbia ville nemlig ikke at Kosovo skulle være et eget land, og derfor ble det krig. 17. februar i 2008 erklærte Kosovo seg som et selvstendig land, og derfor er 17. februar nasjonaldagen i Kosovo. Veldig mange land- også Norge - har godkjent at Kosovo skal få være et eget land, men det har ikke Serbia og Russland enige i. De vil at Kosovo fortsatt skal være en del av Serbia. Heldigvis er det fred i Kosovo nå, men mange er redd for at det kan bli krig igjen. Kosovo valgte å ha president og ikke konge, så derfor er landet en republikk.

4 kosovo Til de voksne: Offisielt navn: Republikken Kosovo – The Republic of Kosovo Hovedstad: Prishtina Språk: Albansk, 92 %, serbisk 5,3 %, andre (bosnisk, goranje, roma) 2,7 % Folketall: 1,836,529 (juli 2012) Kosovo erklærte seg uavhengig (fra Serbia) 17. februar 2008 108 av FNS 193 medlemsland har anerkjent Kosovo som uavhengig stat Det offentlige budsjettet er under hardt press, og staten er ikke kapabel rent økonomisk til å ta sosialt ansvar Velferdsstaten er ikke godt nok utviklet, det sosiale velferdstilbudet er svært mangelfullt Mange krigsofre, og familier som sliter. Sosiale problemer ventes å øke – flere barn vil bli forlatt Unge familier flytter fra storfamiliestrukturen og inn til byene for å skaffe arbeid – bor i blokk og mister nettverket sitt. Mister de jobben havner de på gaten Kosovo-albanere som har flyttet ut av landet står i dag for en enorm pengestøtte til familiemedlemmer i kosovo. Dette forventes å minke i takt med at nye generasjoner integreres i sine nye land og mister ansvarsfølelsen for gjenværende slektninger Serbisk samfunn som del av Kosovo, men ikke integrert – enda større sosiale problemer i disse områdene enn i resten av Kosovo Kommer mange flyktninger i håp om at storbyen kan gi de jobb. Er ikke barnehager. Barn på 4 år – hjemme alene foreldre på jobbb. Mye nød.

5 Sos-Barnebyen i Pristina
Dette er SOS-barnebyen i Pristina. Her får barn som ikke kan bo sammen med familiene sine et trygt hjem. Her er det også en barnehage som barna i barnebyen og lokalsamfunnet får gå i! Til de voksne: Barnebyen i SOS-barnebyer har arbeidet i Kosovo siden Vår barneby i Pristina består av 8 familiehus med kapasitet til 48 barn. 6 av disse familiehusene er integrert i lokalsamfunnet, mens 2 familiehus ligger inne i selve barnebyen, og fungerer som et opplæringssenter for nye SOS-familier som etter planen flytter ut i lokalsamfunnet når de er klare for dette. I tillegg består vårt program i Kosovo av: Et SOS-babysenteret som gir omsorg til forlatte spedbarn fra hele Kosovo til man finner en langsiktig løsning for disse barna. Kapasitet 48 barn. En SOS-barnehage med plass til 125 barn i alderen 3-6 år. Disse kommer både fra SOS-barnebyers programmer og området rundt.  Et SOS-ungdomshjem der ungdom fra 14 år og oppover kan flytte inn for å forberede seg på et selvstendig og uavhengig voksenliv. Et SOS-familieprogram som bidrar til å styrke vanskeligstilte familier. Kapasitet 430 brukere.

6 SOS-familieprogram Det er vanskelig for de voksne å få seg jobb i Kosovo, og veldig mange har ikke arbeid. 1 av 3 familier lever i stor fattigdom, og foreldrene har vanskeligheter for å gi barna sine det de trenger av mat og klær. De som bestemmer i landet klarer ikke å hjelpe alle sammen. Mange av husene i Kosovo står forlatt og ødelagt etter krigen, og flere familier har funnet sine hjem i disse. Husene kan mangle både vinduer, tak og innlagt vann. SOS-barnebyer hjelper familier så de får det bedre. Det er forskjellig hva de ulike familiene trenger, og da blir hjelpen de får også forskjellig. Noen trenger hjelp til å få jobb, noen trenger medisiner, noen trenger penger til mat og klær, og noen trenger barnehageplass. Til de voksne: I alle deler av verden i dag er det familier som lever under så vanskelige forhold, at de står i fare for å bryte sammen eller ikke klarer å ta seg av barna. SOS-barnebyers familieprogram tilbyr støtte og tiltak som gjør familier som er i en vanskelig situasjon, i stand til å gi barna sine god omsorg. Målgruppen er familier som av ulike årsaker er marginalisert: familier uten stabil inntekt aleneforsørgere familie hvor omsorgspersonene er kronisk syke familier hvor barn eller besteforeldre har omsorgsansvaret familier preget av rusmisbruk Hver familie får støtte ut fra behov og har sin egen oppfølgingsplan. Et trygt hjem handler om å ha: En trygg voksen Barn er avhengig av en voksen omsorgsperson. Hvis utfordringen er at mor eller far er syke, blir det vurdert om helseoppføling og medisinsk behandling vil gjøre dem i stand til å ta seg av barna. Hvis barna mangler foreldre, ser vi om det er eldre søsken, besteforeldre eller annen familie som kan ta seg av barna. Barnas omsorgspersoner får også tilbud om psykososial oppfølging, støtte og veiledning. Tak over hodet Det er utrolig viktig at barna har et ordentlig sted å bo, at taket er tett sånn at mat og klær kan oppbevares tørt, og at det er lås på døra sånn at de kan sove trygt om natten. Skolegang Skal det oppnås utvikling både for hvert enkelt barn og samfunnet de lever i, må alle barn –jenter og gutter, sikres tilgang til skolegang. Vi sørger for at de får ID-papirer/fødselsattest slik at de får rett til å gå på skole, og at familiene har mulighet til å skaffe det som trengs av utstyr og materiell. At barna slipper å arbeide, ikke blir giftet bort tidlig og at de får spise seg mette, er viktig for at de skal kunne konsentrere seg om skolearbeidet. Uten støtte hjemmefra lykkes ikke barna på skolen, derfor er en trygg familie en forutsetning for at utdanning skal ha noen effekt. Fysisk og psykisk helse Vi sørger for at både barn og voksne får helseoppføling, og at syke og underernærte får behandling. Med tilgang til medisiner og et anstendig kosthold kan kronisk syke omsorgspersonene leve et normalt liv og ha helse til å jobbe og ha omsorgsansvaret for barna. Psykososial støtte gjør det lettere å håndtere en utfordrende hverdag. Inntekt At familien har en stabil inntekt er nødvending for at familien skal kunne dekke barnas behov for mat, bolig, skolegang og helseoppfølging. Det forebygger også barnearbeid. Derfor gir SOS-barnebyer yrkesopplæring og støtte til etablering av inntekstbringe aktiviteter, som dyrking, produksjon og salg av mat, søm&strikking, snekring ol. Familiene er ofte med i lokale spare- og lånegrupper som SOS-barnebyer bidrar til å etablere. Et sterkt lokalsamfunn Familieprogrammet bidrar også til å styrke enkeltmennesker slik at de kan bli ressurspersoner i samfunnet de lever i. Gjennom å stykre det sivilie samfunn og samarbeide med lokale organisasjoner og myndigheter er vi med å bygge sterke lokalsamfunn som selv kan støtte familier i krise. Målet er å gjøre oss selv overflødige, slik at vi kan fase ut familieprogrammet og flytte innsatsen til andre steder.

7 Dua og mamma Mammaen og Pappaen til Dua var lenge uten jobb og da ble det vanskelig for den lille familien. Så fikk de hjelp av SOS-barnebyer og Dua fikk begynne i barnehagen og mammaen fikk hjelp til å få seg jobb. De har fått seg et nytt sted å bo og trenger ikke lenger hjelp fra SOS-barnebyer. Av og til er det ikke så mye som skal til for at en familie skal få det bra igjen!

8 Dua gjør lekser Dua syntes det er gøy å gjøre lekser, og mamma hjelper til når det trengs!

9 Omsorg og kjærlighet Alle barn trenger omsorg og kjærlighet for å ha det bra! Det får Dua! Det er fint å være trygg og det er fint å vite at noen passer på så man har det bra!

10 Eliza og mamma Foreldrene til Eliza har 14 barn og de bor i et hus som ble forlatt etter krigen. De har lite med penger, men masse kjærlighet!

11 Søstre og brødre Her er Eliza sammen med 3 av sine søsken. Hun har 10 til! Det er fint å være mange søsken, for da er det alltid noen å leke med!

12 Eliza i barnehagen Eliza har aldri gått i barnehagen før og hun har aldri hatt en leke. Hun har gledet seg veldig til å få leke med lekene og være sammen med de andre barna i barnehagen, men det er litt skummelt å være ny. Det er fint at mamma er med litt, for da føler Eliza seg trygg.

13 Medina og mamma Medina bor sammen med foreldre og 3 søsken i Pristina. Mammaen ble skadet under krigen, og pappaen ble skadet da han var på jobb på en byggeplass. Det er ikke lett å få jobb når man er syk eller skadet. Særlig ikke i Kosovo der det er vanskelig å få jobb fra før. Medina har epilepsi og familien får støtte av SOS-barnebyer til blant annet medisiner og barnehageplass.

14 Huset til medina Her bor Medina og familien hennes. Mange hus i Kosovo ble forlatt etter krigen, og da flyttet det familier inn i dem som ikke hadde noen andre steder å bo.

15 Medina og storebror Medina har to storebrødre og en storesøster. Det er fint å være sammen, og det er fint å ha noen å dele med!

16 Å BLOMSTRE! Alle barn har rett til …
Men hva skal til for at barn skal blomstre? For hva betyr egentlig det? Prat sammen om alt det barna tenker at man trenger for å kunne blomstre. Kan barna gjøre noe for at andre kan blomstre for eksempel? Både i barnehagen og i Kosovo?