Samspill privat og offentlig finansiering i norsk byutvikling

Presentasjon om: "Samspill privat og offentlig finansiering i norsk byutvikling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samspill privat og offentlig finansiering i norsk byutvikling
Idar Kreutzer, Adm.dir. Finans Norge Tittel på sesjon: Næringsliv, forskning og forvaltning i samarbeid med en grønn by? Tittel på ditt foredrag: Samspill og offentlig finansiering i norsk byutvikling Tidsramme: 20 minutter + 10 minutter til spørsmål fra salen (kl ) Innspill og ønsker fra arrangøren til ditt innlegg: Temaet for konferansen er grønn byvekst og nullutslippsløsninger for framtidens byer. Det vil derfor være naturlig å si noe om behovet for å tenke nytt og innovativt i forhold til hvilke løsninger Oslo som by i kraftig vekst trenger og hvilke rolle næringslivet kan spille for å bidra til miljøvennlige løsninger for byene. Finansiering(smodeller) for infrastrukturprosjekter vil da være et naturlig tema, men også mer generelt hvilke rolle finansnæringen kan spille. Det kan også være naturlig å reflektere over formiddagens tema (før lunsj), som er OLs betydning som en driver for en bærekraftig by. Vi vil også være takknemlig hvis Idar Kreutzer deler sine tanker om hva utviklingen mot grønne byer innebærer og hva han forventer seg av en grønn by. ---- Etter deg følger 1 foredrag i samme sesjon: Gunnar Søderholm, Direktør for miljø og helse, Stockholm kommune: Eksempler fra Stockholm: samarbeid mellom forskning, forvaltning og næringsliv. Gunnar Söderholm vil snakke om samarbeid for en grønn by ved å trekke fra eksempler fra egen by. Vi regner med at han vil trekke frem flere eksempler fra hvordan byene jobber med næringslivet som del av arbeidet med å profilere og utvikle Stockholm som internasjonalt anerkjent miljøby. Söderholm har vært engasjert i større miljøprosjekter slik som innføring av bompengesystemet i Stockholm.  Han leder Miljöforvaltningen i Stockholm og var blant annet for ansvarlig for Stockholm som Europeisk grønn hovedstad 2012. Oslo 7. juni 2013

2 “Business as usual” er ikke et alternativ
Today and BAU: The world is on an unsustainable track Business as usual will take us to the consumption of resources equal to 2,3 planets in In fact, we are already consuming more than one planet Not sustainable. If the planet were a company, you would call this a serious supply side problem! This means that business as usual is not an option. Not for ideological reasons (though that too), but because we haven’t got the resources, the raw materials, nor the production inputs, to do it! The good news is that it is possible to change to a more sustainable path The sooner we start, the lower the cost, and the higher the reward Possibly the strongest strategic growth signal business has faced since the industrial revolution Source: World Business Council for Sustainable Development, Vision 2050 Vision 2050: Around nine billion people live well, and within the limits of the planet

3 Veien til visjon 2050 These targets and a lot more are captured in the pathway to 2050 that has been developed by the Vision 2050 project. This pathway is divided in two main timeframes and is made of nine areas of action. For me this is one of the key slides and diagrams from the Vision 2050 report as it provides a holistic view across 9 areas of what could take us towards sustainability. Let me give you a concrete example from this pathway. In materials for example pricing, legislation to curb landfills, new business models, efficiency and innovation will help consumers and business firstly do more with less in the first decade, eventually closing the loop in the following three decades. This momentum will enable greater resource efficiency and the transition to a zero-waste world by 2050. Vision 2050 has developed a number of useful diagrams that can act as a great platform for discussion. This is the first of those diagrams. With it’s cross-cutting must haves for 2020 and indicators for progress over the next 40 years it can be used to inform strategic dialogue across business sectors and with external stakeholders such as policy-makers. Extra points In agriculture efforts to spread a knowledge- based 21st Green revolution across the world, particularly in Africa, will lead to improved agricultural output and income for farmers. Moves towards freer and fairer trade, better yields and carbon management will accelerate output and development further as we progress toward the second half of the century. By 2050 agricultural output could be doubled –providing enough food and biofuel for a world of 9 billion people.

4 Kilde: Mc Kinsey&Company, 2013

5 Betydelig investeringsbehov
Forventet investeringbehov for urban infrastruktur til 2030 (US$ 1000 milliarder) Mange muligheter Systemplanlegging Vann Teknologi In India alone some experts believe that 400 million people will move from rural to urban areas over the next 40 years—urbanization on a scale that took 1,000 years to happen in Europe. This pattern is going to be repeated all over the world. This means the expansion of urban areas – which presents significant opportunities for building and maintaining cities. Around US$ 40 trillion will be needed for investment in urban infrastructure worldwide by 2030 (according to Deutsche Bank) of which 22 billion alone will be required for water infrastructure alone, cities present a hot-bed of opportunity for most sectors – cement, mobility, water, technology, finance and so on. Infrastruktor Bygninger Finansiering

6 Det bør skje… However, even though these opportunities should be realised, they are not McKinsey abatement curve shows that, in terms of climate abatement, this is an opportunity waiting to be grabbed. And it is not being grabbed – despite the significant negative costs (in other words money waiting to be found) Why is it not happening? Discussion of the fragmented value chain with misaligned incentives If this does not happen, there is a risk that government will intervene and change the rules. My sector, finance, has seen a lot of this, and it is happening as we speak (refer to Brussels meeting and regulation discussed at the European level) Let me give you two opportunities of how this challenge can be solved in practice

7 Powerhouse - constructing Norway’s first energy positive building
”If you want to succeed, you need restrictions that make things difficult. Limitations make you think.” Powerhouse - constructing Norway’s first energy positive building

8 Alternativene til finansiering over statsbudsjettet
Egen post på statsbudsjettet Offentlig privat samarbeid Statlig eide selskaper Avinor-modellen Lånefinansiering Fond Vei og jernbane finansieres over statsbudsjettet, eller gjennom bompenger. Her er noen av alternativene listet opp. Den offentlige debatten den senere tid viser tydelig at måten man har løst finansieringen av vei- og jernbaneutbygging her til lands er uhensiktsmessig og fordyrende. Politikere og fagfolk påpeker at prosessene som anvendes for offentlig behandling og bevilgninger for utbygging av veier og jernbaner, gir dårlige resultater i form av dyre løsninger, forsinkelser, miljøproblemer og elendig trafikkavvikling. Selv begrensede strekninger på noen få mil tar mange tiår å bygge ferdig, bl.a. fordi bevilgningene utsettes. I mellomtiden snegler biltrafikken seg frem på veier under langsom utbedring, mens togtrafikken går på gamle spor, der vedlikeholdet er kuttet ned, og de reisende lider under stadig trafikkstans. Det blir etter hver åpenbart for de fleste som deltar i debatten at den årlige budsjettprosessen medfører fordyrelse i form av forlengelse av byggetiden, høyere anleggskostnader og redusert samfunnsmessig verdi som følge av ugunstig trasévalg. Ved å etablere statlig eide finansieringsselskaper som har som oppgave å finansiere investeringene i vei og jernbane, vil myndighetene kunne få like effektive utbyggingsprosesser her som for andre deler av samfunnets infrastruktur. Stortinget kan sette opp rammer og planer for vei- og jernbaneutbygginger for en periode på for eksempel 20 år, og påse at prosjektene holdes innenfor disse rammene. De statlige finansieringsselskapene sørger for finansieringen ved å utstede obligasjoner etter hvert som investeringene påløper. Det enkelte prosjekt vil selvsagt være avhengig av reguleringsplaner og alt hva det innebærer, men vil ikke stoppe opp som følge av manglende budsjettdekning det enkelte år. Samfunnsmessig vil dette gi økonomiske gevinster i form av raskere gjennomføring og bedre helhet for investeringsprosjekter som strekker seg over flere år. Obligasjonene som det statlige finansieringsselskapet utsteder, bør helst være statsgaranterte, for å sikre gunstigst mulig betingelser i markedet. Hvis obligasjonene legges ut med fast rente i hele løpetiden, vil det helt sikkert være mulig å plassere dem i det norske markedet til en rente på linje med ordinære statslån. Norske livselskaper har et permanent behov for å investere midler i trygge plasseringer. Andre investorer vil også etterspørre obligasjonene. Dette vil være samme budsjettprosess som for mange andre infrastrukturinvesteringer, herunder flyplasser (Avinor), elektrisitetsnett (Statnett m.fl.), telenett (Telenor m.fl.), oljerørledninger, osv. Slike investeringer er ikke i dag gjenstand for bevilgninger over statsbudsjettet det enkelte år, men skjer innenfor de statlige, private og kommunale bedriftene som har det som sine oppgaver. Myndighetene vil behandle rammeplaner for virksomhetene med jevne mellomrom, og således sikre politisk styring. Av store infrastrukturinvesteringer er det i dag bare investeringer i vei og jernbane som er underlagt den detaljerte årlige budsjettprosessen i Stortinget. Resultatet ser vi i form av dyre og dårlige løsninger og lange utbyggingsperioder for vei og jernbane. På den annen side er tidligere tiders køer og søknadsprosesser for å få telefon eller innlagt strøm borte. Kan denne modellen praktiseres for investering i utbygging av fornybar energi (vind/vann/solkraft)? Prosjekt- finansiering Pensjonskapital

9 regelverks- endringer
Finansiering av fornybarsamfunnet kan bli et attraktivt investeringsalternativ for norske pensjonsmidler Et udekket behov for investeringer i infrastruktur Energi: I kraftsektoren alene anslår Energi Norge et samlet investeringsbehov på 150 – 200 mrd. kroner frem mot 2020 Vann og avløp: Frem til 2020 er estimert behov for investeringer i vann og avløpssektoren 490 mrd. kroner Norske livsforsikringsselskaper forvalter mer enn 900 mrd. kroner i pensjonskapital Et økende behov for å investere i eiendeler som er tilpasset langsiktige forpliktelser Pensjonskapitalen som forvaltes av norske livsforsikringsselskaper kan bidra til å løse utfordringene innen infrastruktur Behov for regelverks- endringer Norge har et stort, udekket behov for investeringer i infrastruktur, knyttet til energi, transport, vann og avløp. I kraftsektoren alene anslår Energi Norge et samlet investeringsbehov frem mot 2020 på 150 – 200 milliarder kroner. Av dette utgjør investeringer i regional- og distribusjonsnettet om lag 80 milliarder kroner. Vann og avløp: Bygge dagens anlegg på nytt koster formidable 1053 mrd kroner. Frem til 2030 er estimert behov for 490 mrd kroner i vann og avløpssektoren for å oppnå akseptabel standard. (Kilde: Norsk Vann - Interesseorganisasjon til vann og avløp både for kommunal og privat virksomhet). Samtidig forvalter de norske livsforsikringsselskapene mer enn 900 milliarder kroner i pensjonskapital, og har et økende behov for å investere i eiendeler som er tilpasset de langsiktige forpliktelsene de har påtatt seg. Dette skyldes blant annet finansielle forhold (lave renter), demografiske forhold (en aldrende befolkning) og regulatoriske forhold (Solvens II). Det er i dag knapphet på gode investeringsalternativer som kan oppfylle norske livsforsikringsselskapers behov på dette området. Pengene pensjonsselskapene forvalter kan brukes til å bygge veier, jernbaner, kraftverk og vann- og avløpssystemer i Norge. Behov for regelverksendringer Både i Norge og internasjonalt har det i økende grad vært drøftet om investeringer i infrastruktur kan være egnet for å ivareta deler av dette plasseringsbehovet. Slike investeringer kan ha en rekke sentrale egenskaper som livsforsikringsselskapene etterspør, herunder lang og stabil avkastning i norske kroner. Imidlertid er det flere forhold som legger begrensninger for en aktiv utnyttelse av dette investeringsalternativet, og det er behov for å forbedre rammebetingelsene på dette området. Finansiering av fornybarsamfunnet Flere har uttalt i klimadebatten at privat sektor må engasjeres sterkere. Utviklingsminister Heikki Holmås uttaler at det må gis insentiver til investering, spesielt når det gjelder fornybar energi (fra MDs konferanse 7. mars: Ny klimaavtale for en verden i endring). Statssekretær i Finansdepartementet, Ketil Lund, uttalte under samme konferanse at privat sektor må mobiliseres om klimaproblemene skal løses ”we will not make it if we have to rely on public sources”.

10 Konkret eksempel Dagens situasjon «Miljø t-bane» til Fornebu
jobber ved Fornebu 50 busser i timen 6.000 beboere ved ferdigstillelse Store bedrifter: Aker Solutions, Telenor, Statoil, Kværner, OBOS, KLP Eiendom, Norwegian Property, IT-Fornebu, Aspelin- Ramm «Miljø t-bane» til Fornebu Planer om å bygge t-banelinje fra Majorstuen via Skøyen til Fornebu Private levrandører ønsker å bygge, finansiere og vedlikeholde t-banen over en 30-års periode Private finansselskaper kan finansiere utbyggingen Felles finansiering og offentlig involvering 500 MNOK mangler De største selskapene vil tjene på en t-banelinje til Fornebu – kan de og ønsker de å gi noe tilbake? Bærum kommune kan tillate økt fortetning og overskuddet kan danne et infrastrukturfond Argumenter for og i mot privatfinansiert utbygging: Argumenter for Mer effektiv og sammenhengende planleggings- og gjennomføringsfase Rentekostnadene ved privat finansiering lavere enn ved ekstrakostnadene ved stykkevis utbygging Bompengefinansiering, som medfører store administrasjonskostnader Statlig egenkapital er ikke gratis Argumenter mot Privat finansiering kan gi høyere rentekostnad enn offentlig, særlig statlig finansiering Langsiktig forpliktelse på offentlige budsjetter

11 Regulatorisk og politisk utvikling
EU Increased political dynamics Solvency II Stress testing Rating requirement Norway Politically sensitive Domestic life insurance – regulatory hurdles Solvency II Adaption Begrensninger i rammebetingelsene Kapitalforvaltningsforskriften for livsforsikringsselskaper og pensjonsforetak åpner opp for plassering av inntil fem prosent av kollektivporteføljen i aksjer i foretak, uten gjeld utover normal driftskreditt, som driver virksomhet begrenset til infrastrukturinvesteringer. I teorien kunne norske livsforsikringsselskaper således investert anslagsvis milliarder kroner i infrastruktur, men begrensninger i rammebetingelsene gjør slike investeringer lite attraktive: - Forbudet mot eierskap over 15 prosent i selskap som driver forsikringskringfremmed virksomhet (forsikringsvirksomhetsloven § 6-2) medfører en vesentlig begrensning for utnyttelse av handlingsrommet kapitalforvaltningsforskriften gir (jf. At KLP høsten 2011 fikk avslag av Finansdepartementet på sin søknad om godkjenning av kjøp av 35 prosent av aksjene i TrønderEnergi Nett AS). - Det er uklart hvordan infrastrukturinvesteringer vil påvirke selskapenes kapitalkrav under Solvens II Solvens II inneholder ingen eksplisitt regulering av infrastruktur, men slik regelverket nå er utformet vil infrastrukturinvesteringer ikke være et reelt alternativ til lange obligasjoner. Dette skyldes at slike investeringer vil gi uforholdsmessig høye kapitalkrav, på linje med bl.a. private equity, og heller ikke den rentefølsomhet som er nødvendig for å matche lange forpliktelser. Skal finansiering av langsiktig infrastruktur kunne bli et attraktivt investeringsalternativ for norske pensjonsmidler, må det gjøres en fornyet vurdering av rammeverket for slike investeringer. Det er også viktig at finansbransjen ikke bare ses på som noe som må kontrolleres slik at en finanskrise ikke oppstår igjen, men at bransjen også blir sett på som en bidragsyter til å innfri offentlige målsetninger. Politisk risiko For alle langsiktige investorer er det viktig at prosjektene det skal investeres i er underlagt stabile og forutsigbare kontrakts- og rammebetingelser. Det norske spareoverskuddet plasseres i stor grad i utlandet, og vi er avhengige av et godt, langsiktig og transparent forhold til utenlandske kapitalmarkeder for å sikre finansiering av norske bedrifter og prosjekter. Objective: Same risk – same rules – same capital requirements

12 Siste avsnitt under lupen: ”The Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) estimates that $3tn is needed for infrastructure projects by 2018 and $50tn by 2030.”

13 Takk for oppmerksomheten!