Kompetanse for mangfold

Presentasjon om: "Kompetanse for mangfold"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kompetanse for mangfold
Velkommen til Kompetanse for mangfold Mandal,12. januar 2016

2 Program Tidspunkt Tema Ansvar 09.00-09.10 Velkommen 09.10-09.40
Reidar Kyllesdal Innspill fra Kristiansand og Mandal kommune: Når begynner opplæringen i kommunen? Hvordan blir opplæringen organisert? Hva legger vi i begrepet gjennomført grunnskole? Kongsgård skolesenter Tina Kværne Kvalifiseringsenheten Mandal Inga Øybekk Utfordringer og muligheter i regionen Eva Bergh Utdanningsavdelingen VAF Presentasjon av det tilpassede tilbudet ved Eilert Sundt vgs Espen Berglund Pause med kaffe Presentasjon av de tilpassede tilbudene ved Mandal vgs, Kvadraturen Skolesenter og KKG Mandal vgs Oddvar Haaland Kvadraturen Skolesenter Morten Torkelsen KKG Gunnvor Birkeland Tilbud til voksne ved Karriere Kristiansand Gro Bråten Innsøkning Lunsj Kulturkoder i møte med minoritetsspråklige elever og deres foresatte Helen Kolb Minoritetsrådgiver IMDi Oppsummering og avslutning

3 Hva kan vi gjøre for at våre minoritetsspråklige elever ikke skal føle det slik?

4 Kongsgård skolesenter
Rådgiversamling Mandal Tina Kværne

5 Kongsgård skolesenter
127 ansatte 6 avdelinger Norsk (2) Spor 1/Forberedende grunnskole Spor 2/3/Kveldsundervisning Grunnskole NIA – norsk i arbeid Spesialavdeling Hørselsavdeling Over 900 deltakere/elever Kveldsundervisning 4 kvelder per uke

6 Rektor Spesialavdeling Norsk i arbeid Norskavdeling Spor 1/2/3 / Kveld
Grunnskoleavdeling Hørselsavdeling Rådgiver IT-ansvarlig Merkantil Inntaket Renhold Vedlikehold Kantine Tekstilverksted/hotell Barnehage Tilvalgsfag Kjørenorsk Språkpraksis Arbeidspraksis Helsesøster

7 Oversikt over deltakere.
Totalt antall deltakere 813 Introduksjonsprogrammet 354 Spor 1: 169 Spor 2: 343 Spor 3: 64 Basen: 11 Kveldskurs:101 Grunnskole: 121 Persontype: Rett og Plikt: 579 Plikt: 20 Rett: Asylsøkere: Betalingselev: 179 Nasjonaliteter: Eritrea 151 Somalia127 Syria 76 Afghanistan 48 Polen 32

8 Integreringsprosessen
Forberedende grunnskolekl. 1-3 år Grunnsk.Eksamen Konsen-trert grunn-skole 1-2 år vgs Intervju, kartlegging og testing Plassering på Spor og klasse Tiltak nav Grunnleg-gende kvalifisert Norsk opp-læring/intern praksis el. tilvalgsfag 1-5 år Sosialstønad - nav jobb Norsk og samf.kunn-prøve Arbeidsprak-sisklasse Norskopp-læring med ekstern praksis Høyere utdanning

9 Intervjuet og kartlegging
Inntakssamtale Intervjuet og kartlegging Personalia Skolebakgrunn Fremmedspråk Retning – jobb eller utdanning Kartlegging Skrivetest for analfabeter Norsktest for deltakere som kan noe norsk

10 Inntak og opplæring Opplæring og inndeling
Opplæring skal starte seinest 3 mnd. etter bosetting Sorteres etter spor Oppstart norskklasser 4-5 ganger i året Konsentrert grunnskole en gang per år Ungdom prioriteres i forhold til oppstart Kontinuerlig opptak for deltakere som kan norsk

11 PLANVERK Opplæringsloven Introduksjonsloven
Regulerer grunnskoleopplæringa Læreplan for grunnskolen - Kunnskapsløftet Introduksjonsloven Regulerer norskopplæringa Introduksjonsprogrammet Læreplan i norsk og samfunnskunnskap Utfordring at elever i grunnskoleklassene kommer inn under begge lovverk og til dels begge planene

12 Rett og plikt til opplæring
Plikt til å gjennomføre norskopplæring betyr at man må ta 600 timer (550+50) for å få bosettingstillatelse. Fritak fra timekravet ved oppnådd A2-nivå på norskprøven Rett til opplæring betyr at opplæringen er gratis og må fullføres innen tre år innenfor en 5 årsperiode Kommunen skal vurdere om deltakeren har behov for mer enn 600 timer opplæring. Kan gi inntil 3000 timer Opplæringen må fullføres innen fem år fra første dato for oppholds- tillatelse.

13 Norskopplæring Deltakerne inndeles i Spor
Spor 1 er tilrettelagt for deltakere som har liten eller ingen skolegang Spor 2 er tilrettelagt for deltakere som har en del skolegang. Spor 3 er tilrettelagt for deltakere som har god allmennutdanning, gjerne på høyskole og universitetsnivå

14 Tilvalgsfag for deltakere i introduksjonsprogrammet
Kjørenorsk – A2 nivå Studieverksted – Spor 2 og 3 Les/IKT – Spor 1 Arbeidsstasjoner: Kantine, Tekstilverksted Verkstedgruppe Renholdsgruppe Arbeidspraksis Arbeidspraksis 2 hele dager ute

15 Norskopplæring - FG Forberedende grunnskoleklasser For hvem
5 klasser – ett til tre år 40-50 deltakere i aldersgruppa år Grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning Innskoling og sosialisering Studieteknikk Grunnleggende IKT 2 læreplaner

16 Grunnskoleavdelinga 11 lærere
1 avdelingsleder 11 lærere 6 klasser, går mellom ett og tre år, med 2 år som det vanligste 121 deltakere 30 uketimer Grunnskoleeksamen i følgende fag Norsk Matematikk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Kroppsøving og IT

17 Grunnskoleopplæring Rekruttering hovedsakelig fra egen skole og mottaksskolen 1,2 eller 3 årig Sterke rettigheter til grunnskoleopplæring Stor gjennomføringsgrad Økt behov for ekstra tilrettelegging og spesialundervisning De fleste deltakerne søker seg til videregående utdanning – stor vekt på individuell rådgiving

18 Inntak til grunnskoleopplæring Søknad Enkeltvedtak Inntakstest
Norsk Engelsk A2-nivå i norsk

19 Følger læreplan for Kunnskapsløftet Komprimert løp 7.-10. kl på to år
Grunnskoleopplæring Deltakere Fra tidligere analfabeter til deltakere med delvis fullført vgs fra hjemlandet Mange EM Mye i bagasjen som går utover konsentrasjonen Mange har dårlig tid og forpliktelser i hjemlandet Følger læreplan for Kunnskapsløftet Komprimert løp kl på to år Bruker ordinære grunnskolebøker

20 Går opp til ordinær grunnskoleeksamen Faglige utfordringer
Grunnskoleopplæring Går opp til ordinær grunnskoleeksamen Faglige utfordringer Norsk – faget norsk som andrespråk tatt vekk Engelsk – mange er nybegynnere når de begynner i KG Resultater og kompetansenivå ved avsluttet opplæring Lavere karakterer enn ordinære 10.klassinger Kan aldri ta igjen et 10-årig grunnskoleløp med norsk som morsmål Mange er likevel på vei oppover

21 Kvalifiseringsenheten Inga Øybekk
Hva gjøres før innsøking til videregående?

22 Hva er Kvalifiseringsenheten?
Mottaksskole for barn. Vedtak om opplæring etter §2.8 i opplæringsloven. Grunnskole for voksne. Vedtak om opplæring etter § 4A-1 i opplæringsloven. Spesialundervisning for voksne. Vedtak om opplæring etter §4A-2 i opplæringsloven. Norsk og samfunnskunnskap for voksne. Vedtak om opplæring etter §4 i introloven.

23 Mottaksskolen Elever 1.-10. klasse.
Undervisning etter læreplanen for grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Ved oppnådd nivå 2 overføres til nærskole. Elever født i år 2000, som ikke overføres nærskole, søkes inn til videregående 1. feb. etter forskrift §6-8b.

24 Grunnskole for voksne Elever over opplæringspliktig alder (16 år).
Undervises i fem fag etter kunnskapsløftet: Norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. Skriftlig og muntlig eksamen, standpunktskarakter og vitnemål. Søkes inn til videregående 1. feb. etter forskrift 6-8c.

25 Norsk og samfunnskunnskap
Elever over 16 år. Rett og plikt til norsk (550/ 175 timer) og samfunnskunnskap(50). Undervises etter læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. A1, A2, B1, B2 nivå. Ferdig ved gjennomført norskprøve. Søkes inn til videregående 1. feb. etter forskrift § 6-8 c.

26 Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Rådgiverkonferanse Opplæring for minoritetsspråklige elever m kort botid Eva Bergh Folkestyre – kompetanse - samarbeid

27 Utfordringer og muligheter i regionen
Hvem handler det om? Kort botid = inntil 3 år ( -6 år) Alle innvandrere 16 år og oppover som har fullført grunnskole her eller i hjemlandet og mangler videregående opplæring Arbeidsinnvandrere Bosatte flyktninger/familiegjenforeninger Asylsøkere og flyktninger, enslige mindreårige (EM)

28 Hvem og hvor mange skal vi tilrettelegge for?
Kristiansandsregionen: 15% av innbyggerne har innvandrerbakgrunn, og kommer fra mer enn 150 ulike land. 69% av innvandrerne har bakgrunn fra Asia, Afrika etc. (ved inngangen til 2013) 38% har mindre enn 6 års botid 31% av bosatte på Slettheia har bakgrunn fra Afrika, Asia etc Lindesnesregionen? Listerregionen?

29 Etablerte asylmottak pr 01.01.2016
Kristiansand statlige mottak I og II, Kristiansand mottak, Songdalen EM mottak, Åros Feriesenter, Budget hotel, Hamresanden resort Mandal statlige mottak, Lindesnes statlige EMmottak Kvinesdal statlige mottak, Lista statlige EM mottak I og II, Lyng statlige mottak, Lyng statlige EM mottak, Husebyparken statlige mottak, Flekkefjord statlige mottak, Åpta camping

30 Største grupper innvandrere i Vest-Agder
Arbeidsinnvandring (Vest-Agder): Polen, Tyskland, Litauen Tidligere flyktninger (Vest-Agder): Vietnam, Irak, Chile Asylsøkere hele landet uke : Afghanistan (314), Syria (274), Iran (89), Eritrea(42), Andre land (131)

31 Utfordringer for videregående skole
Uforutsigbarhet. Oversikt og rask endring Kjennskap til andre etater- og nivåers arbeid. Samarbeidsmodeller Kompetanse til å møte elever med så ulik bakgrunn faglig, kulturelt og sosialt ressursfordeling, organisering, metodebruk

32 Muligheter i Vest-Agder
Oversiktlige regioner Lister: To videregående skoler Lindesnes: To videregående skoler Kristiansand: 6 videregående skoler (og SMI) Ønske om samarbeid på tvers (IMDI, Skoleeiere, ledere, lærere – andre etater) Frivillighetsarbeid Politisk vilje De videregående skolene. Aktivt arbeid rettet mot elever i ordinære klasser. Egne tilbud «innføringsklasser» for elever med kort botid i alle tre regioner fra Eget opplegg for realkompetansevurdering og utdanning for minoritetsspråklige voksne.

33

34 Kompetanse for mangfold 12.01.16
Eilert Sundt vgs. Espen Berglund

35 Innhold i presentasjonen
Mål for innføringstilbudet ved Eilert Sundt Våre omgivelser Organisering Hvordan integrere elevene? Utfordringer

36 Utgangspunkt Tilbudsstrukturen legger opp til at det legges en gruppe forberedende Vg1 ved Eilert Sundt videregående skole I tillegg arbeider vi for at det samlokaliseres to grupper grunnskoleopplæring finansiert og organisert av Farsund kommune

37 Mål for innføringstilbudet ved Eilert Sundt vgs.
Eleven skal tilegne seg god nok kompetanse til å få et tilfredsstillende læringsutbytte av det ordinære tilbudet i videregående opplæring. Dette gjøres ved at: elevene får styrket sine norskkunnskaper, både muntlig og skriftlig elevene får nok kunnskap til å ta informerte valg om egen fremtid elevene integreres med elevene i de ordinære klassene

38 Våre omgivelser 3 mottak for enslige mindreårige i nærområdet:
Farsund: Lista statlige EM mottak (142 plasser) Lyngdal: Lyng mottak for enslige mindreårige (60 plasser) Nytt mottak enslige mindreårige på Hausvik (35 plasser, oppstart 20. januar)

39 Organisering Vi har tatt utgangspunkt i Kvadraturen sitt tilbud i vår organisering: Fag Antall timer per uke Norsk med samfunnsfag 12 PTF 9 Engelsk 5 Matematikk 4 Naturfag 3 Kroppsøving 2 Sum 35

40 Organisering 20 elever per klasse To kontaktlærere per klasse
Lokalt og fleksibelt inntak Alle elevene intervjues før oppstart Læreplanen i fagene tar utgangspunkt i læreplan fra Hordaland

41 Mål for innføringstilbudet ved Eilert Sundt vgs.
Eleven skal tilegne seg god nok kompetanse til å få et godt læringsutbytte av det ordinære tilbudet i videregående opplæring. Dette gjøres ved at: elevene får styrket sine norskkunnskaper, både muntlig og skriftlig elevene får nok til kunnskap til å ta informerte valg om egen fremtid elevene integreres med elevene i de ordinære klassene

42 Hvordan integrere elevene på skolen?
Eilert Sundt vgs. vil sannsynligvis videreføre «mangfoldig» som verdi ved skolen. Vi skal være stolt av og aktivt fremheve at vi har en innføringsklasse og grunnskoleopplæring for minoritetsspråklig ungdom ved vår skole. Inkluderende tiltak: Involvere og utfordre elevrådet på å finne tiltak som kan integrere elevene fra innføringsgruppen Bruke Vg3-elever som faddere for elevene i innføringsgruppen Legge klasserom nær de ordinære elevene Bruke PFT-faget. Mål: alle elevene skal hospitere i alle programområdene ved skolen? HO: Livsglede for eldre BA: Byggeplass vg2 DH: ulike prosjekter på design og håndverk Gradvis integrasjon til ordinært tilbud hvis eleven har valgt Vg1-kurs Integrering i enkeltfag – f.eks. kroppsøving Kontakt med organisasjoner, fritidsorganisasjoner, idrettsforeninger m.m. i nærområdet Utplassering i bedrift «Pushe» elevene i innføringsgruppene til å være en del av skolemiljøet Lærere fra ordinære vg1-kurs får det som en del av sin stilling å undervise i PFT-faget i innføringsgruppen. Tanken er at det skaper en relasjon mellom elev-lærer som gjør det lettere for eleven å hospitere i ordinære klasser Delta i skolens miljø på lik linje med andre klasser gjennom sosiale og faglige fellesarrangementer, operasjon Dagsverk og elevrådsarbeid.

43 Utfordringer Å motivere elever som har behov for det, til å ta innføringstilbudet fremfor ordinært tilbud Finne gode kartleggingsverktøy som kan brukes både i oppstarten og underveis i opplæringen Holde på elevene underveis og gjøre undervisningen interessant, selv med mye norskundervisning Sikre at rådgivningstjenesten er tett på Klare å tilpasse undervisningen Samarbeid med foreldre/foresatte Skille mellom læringsproblemer og språkvansker Sikre et godt samarbeid med eksterne aktører som asylmottak, kommune, helsetjeneste og barnevern Finne balansen mellom språk- og fagopplæringen Kompetanse hos lærere; migrasjonspedagogikk, norsk som andrespråk, spesialpedagogikk Tospråklig fagopplæring?

44 Innføringsklasse for minoritetsspråklige elever
Oddvar Haaland Foreldremøte Velkommen Rådgiversamling

45 Mandal videregående skole
En klasse med 20 plasser Kombinasjonsklasse Tett samarbeid med Kvalifiseringsenheten Lindesnesregionen Kontinuerlig inntak 35 uketimer/sentrale fag «Hordalandsmodellen» Ny grunnskoleeksamen

46 Andre tilbud Særskilt språkopplæring
Studieforberedende utdanningsprogram -Programfag Fleksible ordninger mellom utdanningsprogram Praksisutplasseringer Privatistordning

47 Innføringsklasser VG – 0 (Nullteklasse) Forberedelse til VG1
Ordinær klasse som er med i tilbudsstrukturen, personalet er fast tilsatt (ikke prosjekt) Kompetansenivå som for VGS nivå. Det er et langsiktig fremtidig tidsperspektiv på tilbudet

48 Inntak Inntaksavdelingen gjør tilbudet søkbart for alle elever som kommer fra grunnskolene Elevene søker på Vigo med vanlig søknadsfrist, noen av plassene settes av til et løpende inntak Lån og stipend som vanlig? Bruker ikke av retten (3 år)

49 Fag og timefordeling Norsk med samfunnsfag 12 timer Utdanningsvalg 9
Engelsk 5 Matematikk 4 Naturfag 3 Kroppsøving 2 Sum pr uke

50 Organisering Maks 20 elever i gruppen
Grunnleggende ferdigheter er hovedfokus 50 timer lærerressurs i uka, gir oss muligheten til å dele gruppen i enkelte fag Det legges opp til et samarbeid og hospitering med programfagene på egen skole og nærliggende skoler for å få størst mulig bredde i opplæringen Det vil bli tatt utgangspunkt i «Lokal læreplan for innføringsklassene i Hordaland» og i tillegg skal det utarbeides en lokal plan for Utdanningsvalg. Klassen får et eget klasserom lokalisert i hovedbygget til skolen og skal bruke alle skolens fasiliteter og muligheter.

51 Hvem passer dette tilbudet for
flere av våre fremmedspråklige elever i VG1 og VG2 klarte ikke å bestå/fullføre utdanningsløpet på grunn av manglende grunnleggende ferdigheter Kongstanken med innføringsklasser er å legge grunnlaget for at læring på VGS nivå skal kunne fullføres med å bestå alle fagene i VG1 og VG2 (Det er dårlig integrering i klassemiljøet hvis du stryker i fag de andre består) Etter flyktningekrisen nå i høst er det kommet en annen virkelighet til skolene, og vi ser at elevrekrutteringen til disse klassene til høsten vil få et noe annerledes omfang en vi hadde tenkt Det blir spennende å se hvilke elever vi har den 18 august 

52 Studiespesialiserende utdanningsprogram --- Tilrettelagt tilbud for minoritetsspråklige elever Gunvor Birkeland

53 Vg1 Med unntak av matematikk, har klassen alle sine timer i egen gruppe (maks 25 elever) Elevene får ikke undervisning i 2. fremmedspråk: Må ha et morsmål de kan ta eksamen i (oversikt under privatisteksamener på Får hjelp til å finne riktig språknivå, og utgifter til eksamen dekket I de «frigitte» timene (4 t/u) får elevene: 2 t/u med støtte i norsk (NOR 3001) 1 t/u med støtte i engelsk (ENG 3001) 1t/u med støtte i naturfag

54 Vg2 Følger egen gruppe i norsk, historie og kroppsøving
Elevene velger matematikkvariant og tre programfag, og følger disse fagene sammen med skolens øvrige elever I de «frigitte» timene (4 t/u – 2. fr.spr.) får elevene: 2 t/u med støtte i norsk (NOR 3002) 2 t/u til skrive- og begrepstrening særlig knyttet til historie og programfag

55 Vg3 Elevene integreres i andre basisgrupper, og velger programfag slik at de får minst to fordypningsfag Tilrettelegging Egen gruppe i norsk 2 t/u til skrive- og begrepstrening særlig knyttet til historie og programfag

56 Målgruppe Passer for elever som: Kort botid
Har bestemt seg for studiespesialiserende utdanningsprogram, og som er i stand til å mestre fagene der Kan ta privatisteksamen i morsmålet sitt Har kort botid i landet og behov for særskilt språkopplæring Kort botid I forhold til standpunkt og eksamen i norsk, regnes kort botid som maks 6 år på eksamenstidspunktet

57 Karriere Kristiansand
Vår region: Søgne, Songdalen, Vennesla og Kristiansand Gro Bråten Gro Bråten

58 Karriereveiledning og kompetansekartlegging for voksne
Målet: (Gode råd) Kombinere norskopplæring med relevant praksis Utnytte tiden på ulike stønadsordninger best mulig Bygge videre på utdanning/praksis fra hjemlandet Gi god informasjon om ulike utdanninger og arbeidslivet Lage fast tilbud - gruppebasert Hva kan fylkeskommunen bidra med når det gjelder integrering: karriereveiledning og utdanning/opplæring Hva vet vi er viktig for denne gruppen: Tidlig karriereveiledning! Gode rådene er basert på forskning, Vox, Nou-er, prosjekter, erfaring Nå kommer det mange; vi må tenke nytt, forberede oss og lage gode opplegg som fungerer. Noen instanser har vi allerede tidlig og god kontakt med – for eksempel Nav Intro og Nav flyktning i Kr.sand Gro Bråten

59 Nytt karriereprosjekt utenom andre aktiviteter på årshjulet:
November: Karrieredag: besøk av karrieresenteret Januar: Informasjonskvelder KKG/KVA/Tangen Kurs 10 kvelder: Formål: Individuell vurdering av faglærer basert på motivasjon, ferdigheter/praksis etc – som danner grunnlag for en individuell handlingsplan på opplæringsløp. Deltakerne kan realkompetansevurderes og avkorte opplæringsløpet eller det kan anbefales full opplæring. Februar/Mars: -Gruppeveiledning Mars: Innsøkning til kurs Våren: Bestille opplæring fra de videregående skolene Utfordring: Lage forutsigbare opplegg som treffer så mange som mulig Gro Bråten

60 Gro Bråten

61 Innsøking til videregående opplæring
Reidar Kyllesdal inntaksleder

62 Elevgrunnlag: Antallet flyktninger og asylsøkere endres daglig. For få uker siden var det 519 unge enslige asylsøkere i alderen i mottak i Vest-Agder. Tallet har sikkert blitt endret siden da. I tillegg har omtrent 12% av søkerne til plasser i ordinær videregående opplæring minoritetsspråklig/flerkulturell bakgrunn.

63 Skolerett for minoritetsspråklige
opplæringslovens § 3-1, tolvte ledd: Det er eit vilkår for rett til vidaregåande opplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. Ungdom som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om opphaldsløyve, har likevel berre rett til vidaregåande opplæring etter denne paragrafen når dei er under 18 år og det er sannsynleg at dei skal vere i Noreg i meir enn tre månader... Opplæringslovens § 4A-3, åttende ledd: Det er eit vilkår for rett til vidaregåande opplæring at søkjaren har lovleg opphald i landet. Vaksne som oppheld seg lovleg i landet i påvente av å få avgjort søknad om opphaldsløyve, har likevel ikkje rett til opplæring etter denne paragrafen.

64 Krav til innsøking Felles for all innsøking til alle tilbud er at det må dokumenteres at søkerne har rett til opplæring. Med mindre søker har varig opphold og norsk personnummer, må søknaden derfor normalt inkludere: - Kopi av asylsøkerkort/oppholdskort, eller annen gyldig dokumentasjon på at søker har lovlig opphold i Norge - Oversatt dokumentasjon på fullført grunnskoleopplæring i utlandet av minst ni års varighet, eller dokumentasjon på at elev er utskrevet fra norsk grunnskole I tillegg vil skolen ha informasjon om morsmål, varighet av opphold i landet, og tidligere skolegang. Dette danner grunnlag for samtalene skolen har med søker, samt planlegging av skoleåret som kommer.

65 Generelt om innsøking Søker som har norsk personnummer søker på vigo på vanlig måte. Søkere som mangler norsk personnummer, sender søknad pr epost til Inntakskontoret vil da lage et simulert personnummer, og registrere søknaden. Husk å oppgi tre alternative utdanningsprogram for søkere til Vg1. For mer info kontaktes inntakskontoret tlf , søknadsfrist 1.02. Minoritetsspråklige elever m behov for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring (etter § 2-8 i grunnskolen og § 3-12 i vgo), søker før 1.02. Søkere som skal ha særskilt norskopplæring etter kartlegging i grunnskolen og/eller mangler karakterer i minst halvparten av fagene fra grunnskolen, vedlegger: - Enkeltvedtak fra grunnskolen - Kartleggingsresultat fra desember/januar i 10. klasse.

66 Innsøking til tilpassede tilbud
3-årig studiespesialiserende utdanningsprogram for minoritetsspråklige på KKG, søkes med egen kode i vigo (eks: STUSP1C-- for Vg1) Innføringsklasser: «Alternativ opplæring uten bruk av rett» øverst på lista når det søkes med grunnskole som utgangspunkt Innføringsklasse ved Kvadraturen skolesenter søkes før 1. februar, men søknader mottas fram til skolestart. Løpende inntak gjennom året vurderes. Innføringsklasse ved Mandal vgs. Samarbeid m Mandal kommune. Søkere til fylkeskommunale plasser søker før 1. februar. Det praktiseres løpende inntak gjennom året. Innføringsklasse ved Eilert Sundt vgs søkes før 1. februar, men søknader mottas fram til skolestart. Løpende inntak gjennom året vurderes.

67 Inntak til innføringsklasser
Det er skolene som står for inntaket, men inntakskontoret mottar søknadene fram til skolene overtar inntaket. Inntak til innføringsklasser skjer etter individuell behandling for minoritetsspråklige søkere, basert på uttalelser fra innsøkende instans, dokumentasjon som følger søknaden, eventuelle tester og intervjuer. Husk tolk – telefontolketjeneste er tilgjengelig på mange språk – ta gjerne foreldre med på intervjuene. Etter at skolene har overtatt inntaket må alle henvendelser rettes direkte til aktuell skole.

68 Kultur? Æresrelatert problematikk?

69 Individuelt Kollektivt Universelt
Helen Kolb •

70 Forskjellige mentalprogrammer
Helen Kolb

71 Kulturell identitetsmodel (Pollock & van Reken, 1996)
Innvandre Ser annerledes ut Tenker annerledes Usynlig innvandre Ser likt ut Adoptert Tenker likt Speil Helen Kolb

72 Livsanskuelse Individualistisk Kollektivistisk
Familietilhørighet Patriarkalsk familiestruktur alders & kjønnshierarki Lydighet & dydighet Skjebne, optimistisk Kaste/klan/storfamilie (ikke noen stat) Foreldre i sentrum Ekteskap som familieanliggende Individets velvære & prestasjon Flat struktur Frihet til å ta egne valg Realistisk, aktør i eget liv System (Staten) Barn i sentrum Ekteskap som personanliggende Helen Kolb •

73 Barneoppdragelse Frihet vs. Ansvar
Individualistisk Kollektivistisk 18 år 0 år ”Den omvendte pyramide” Innsikt i denne avgjørende forskjell i synet på barn og unges selvstendighet og frihet, er en forutsetning for en konstruktiv dialog mellom familie og hjelper/sosialarbeider Kollektivistisk vs. individualistisk barneoppdragelse Den kollektivistiske familiestrukturen setter ikke så mange rammer omkring det lille barns liv. INDIVIDUALISTISK: stramme tøyler, deretter mer og mer ansvar. foreldrene overfører mer og mer ansvar til den unge. Den unge får trening i å ta egne avgjørelser og også vurdere de konsekvenser et valg kan få. KOLLEKTIVISTISK: stor frihet til å begynne med – store endringer –stammes inn i tenårene. Handler spesielt om kontroll av jenters adferd. Mange foreldre tar avgjørelser på de unges vegne, for det er jo de som har ansvaret. Det er foreldrenes ære som krenkes om den unges atferd er normoverskridende; det er foreldrene som har sviktet i sin oppdragelse av den unge ( Frihet vs. ansvar Selvstendighet og individualisme er ikke målet med barneoppdragelsen i den kollektivistiske strukturer. Det forventes det at de unge skal respekter de eldres meninger. De valg som blir tatt på deres vegne av foreldre, skal være til gunst for storfamilien og dennes behov for opprettholdelse av ære. Erfaringen forteller oss at jenter sosialisert inn i kollektivistisk familiestruktur, på enkelte områder, virker mer umodne enn jenter som er sosialisert i individualistisk kontekst. Stor utfordring personer som lever ”kollektivistisk i hjemmet” og Individualistisk i ”skole/arbeidshverdagen” Figuren til Skytte (s 39, 1999) Frihetsdimensjoner i barneoppdragelsen Helen Kolb •