Skyteteknikk.

Presentasjon om: "Skyteteknikk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Skyteteknikk

2 Innhold Gi deltakerne en innføring i grunnleggende skytetekniske elementer, og øvelse i instruksjon, analyse og coaching på banen. Gjennomgang og innføring i grunnleggende element i oppbygging av skytestilling og stillingsforståelse, med tanke på å utvikle stabilitet Gjennomgang av sittende og stående skytestilling Gjennomgang av skytetekniske element knyttet til avlevering av skudd. (pust, sikting og avtrekk).

3 Skyting Komplekse handlinger og sammensatte prosesser som skal føre til avlevering av et godt skudd Kan se enkelt ut utenifra

4 Oppbygging av skytestillinger
En stilling som skal fungere optimalt må være bygd opp på en slik måte at våpenet ligger stabilt og får støtte av benbygningen bygger et stativ ved hjelp av kroppen Når benbygningen fungerer som et ”solid” stativ kan muskulaturen lettere ta pauser Vi kan få en avspent muskulatur og sparer krefter

5 Indre og ytre skytestilling
Indre skytestilling Det vi ikke kan se Skytterens «følelse» av stillingen Muskelspenninger Skytteren bør være bevisst på dette Følelser, ro Ytre skytestilling Det vi kan se Stilling Likevekt, sidestabilitet

6 Hovedprinsipp og krav i oppbygging av skytestilling:
1. Krav til en god skytestilling. A. Stabilitet og likevekt B. Evnen til å reprodusere skytestillingen. C. Evnen til å være avspent. D. Evnen til å holde ut i skytestillingen 2. Metodikk for å bygge skytestillinger A. Ytre skytestillling: - Likevekt - Sidestabilitet - Avspenning B. Indre skytestilling: - Muskelspenninger - Smerte og belastning - Bevegelse i våpenet

7 Krav til en god skytestilling: Stabilitet og likevekt (mekanisk og psykologisk).
Stabilitet sideveis og i høyden er avgjørende for et godt holdeområde Stabilitet gjør holdeområdet mindre, og skytteren mer tid til å gjennomføre et vellykket avtrekk Stabilitet er resultat av skytestillingen og av god (stabilitets)trening Kravet til denne parameteren er spesielt stort i stående, pga. det høye tyngdepunktet. 9

8 Krav til en god skytestilling: Evnen til å reprodusere skytestillingen
Å bygge en skytestilling kan gjøres i løpet av kort tid og gjerne en treningsøkt Men å trene inn stillingen slik at den er reproduserbar og lik fra gang til gang, er et stort arbeid Det krever drill og terping for å få kontaktpunktene med underlaget og kontaktpunktene mellom skytter og våpen til å bli optimalis Dersom skytteren har trent mye på å få stillingen lik fra gang til gang. Løftet og i settet i skulderen er automatisert og våpenet faller naturlig på plass. Rytmen og rutinene er faste og repeterbare.ert og gode (eks kinnkontakt og skulderkontakt)

9 Avslapping i skytestilllingen er nært knyttet til de andre punktene
Krav til en god skytestilling: Evnen til å være avslappet Avslapping i skytestilllingen er nært knyttet til de andre punktene Tilvenning til stilling Trening gjør at kroppen bedre tåler belastningen og det blir lettere å slappe av

10 Krav til en god skytestilling: Evnen til å holde ut i stillingen
De ulike øvelsene stiller forskjellige krav til utholdenhet Skytteren skal kunne repetere og skyte et antall skudd som er mye større enn selve konkurranseprogrammet I øvelsen luftgevær med 40/60 tellende skudd, trenger skytteren en utholdenhet tilsvarende det dobbelte antall skudd, eller dobbelte av konkurranse tiden Dette for å kunne yte

11 Sittende skytestilling
Positivt og lærerikt møte med skyting Relativt enkelt å mestre God støtte Kan ha fokus på teknikk innen pusting, avtrekk, sikting, avslapning (sentrale skyteferdigheter) Slik at mye er på plass før skytteren skal opp i stående Kun vanlige klær (lite utstyrspress)

12 Oppbygning av sittende skytestilling

13 Oppbygning av sittende skytestilling
1. Gjeldende regler for ISSF/NSF skal følges så langt det er dekkende. 2. Tilpass stolhøyden til bordet. Bordkanten bør rekke omtrent til magen på utøver. 3. Utøver skal sitte godt på hele stolflaten. Sjekk at skytteren senker skuldrene og slapper godt av! Som trener har du stor påvirkningskraft i forhold til om utøveren klarer å slappe av. Både ved ditt ordbruk og måten instruerer og er på.

14

15 Oppbygning av sittende skytestilling
4. Trekk stolen godt mot bordet slik at magen til utøver nesten berører bordkanten. 5. Sørg for at utøver setter begge føttene i gulvet. Bruk gjerne en regulerbar stol eller element under stolen for høydejustering. Det skaper stabilitet og balanse når føttene er godt plantet mot underlaget. Vis eventuelt frem en illustrasjon for å tydeliggjøre skytestillingen. 6. Utøver løfter frem venstre albue. Demonstrer at utøver skal se blinken mellom tommelen og pekefingeren. Juster plassering av albue og eventuelt vinkel mot skiven. Juster støtten som skal under våpenet slik at den står mellom venstre hånd og skiven/skiveretningen.

16

17 Oppbygning av sittende skytestilling
7. Legg våpenets forskjefte på stativet og sett geværkolben på plass i skulderen ved hjelp av høyre hånd. Eventuelt demonstrer dette først, før du lar utøver gjennomføre prosedyren. 8. Se til at kolben ikke berører bordet. 9. Høyre hånd fatter om grepet på våpenet. Se til at utøver ennå ikke tar på avtrekkeren! 10. Utøver legger kinnet mot kinnstøtten på geværet når han/hun sikter. Hvil hodet godt på kinnstøtten.

18

19 Oppbygning av sittende skytestilling
11. Test at utøver hviler hodet på kinnstøtten. La utøver lukke øynene, puste 2 ganger for deretter å åpne øynene og sjekke siktebildet. Juster så kinnstykket så utøver ser rett gjennom siktet. 12. For å finne et godt 0-punkt, juster stillingen sideveis ved å dreie/justere stol eller støtten under våpenet. Juster høyden ved å justere støtten opp/ned. 13. Utøver kan sitte bakoverlent mot evt. stolrygg, eller framoverlent over bordet. Venstre albue kan hvile på bordplaten. Alternativt kan venstre underarm hvile mot kanten av bordplaten. 14. Det er ikke tillatt å hvile høyre arm på eller bak evt. stolrygg. Høyre albue og arm skal være fri fra bordet

20 Ut å prøve i praksis! Sammen 2 og 2 / 3
En nybegynner som aldri har prøvd skyting før I det scenario her har du god tid til å jobbe 1:1 med utøver! (sjelden vare) Øv på å instruere sittende stilling En utøver, en trener Og så bytte etterpå

21 Stående Nøkkelpunkter Bruke beinstrukturen COG / Tyngdepunkt

22

23

24 Venstre albue på hofta Flat håndstilling Avslappet høyrearm

25 0-punkt Utrolig viktig Hva er 0-punkt? Kroppens naturlige siktepunkt
Om å gjøre at det treffer skiva Hvis ikke vil skytteren bruke muskler på å dra sikte inn i blinken Hvordan finner man det? Viktig å sette/stille seg riktig for å få et godt utgangspunkt Lukke øynene – puste – åpne øya Der hvor du nå sikter er 0-punktet Skal se på justering på skytebanen

26 Pust, sikting og avtrekk
Prosessen med pust, sikting og avtrekk er en vesentlig del av skyteteknikken Det er behov for inntrening av enkeltelement, sammensmeltning og automatisering Pust, sikting og avtrekk er både en mekanisk og en psykisk prosess På trening kan det oppleves som enkle oppgaver, mens det i konkurranser er mer krevende

27 Pust Pusten og pusterytmen kan utnyttes til å få avlevert skuddet og til å holde spenningen nede Hvordan pusten gjennomføres kan altså ha avgjørende betydning Når utøver er bevisst på å puste rolig med magen, fører det til fysisk og psykisk avspenning Skuddet skal avgis når det er lite luft tilbake i lungene. Nybegynnere gjør ofte den feilen at de tar avtrekket på innpust Når dette blir gjort, oppnås ikke den nødvendige avspenning i kroppen og dette påvirker resultatet

28 Pusterytme og pustesyklus
En normal pustesyklus tar som regel 4-5 sekunder Den består av ca. 1.5 sekund innpusting, ca. 1,5 – 2 sekund utpusting og ca 1 sekund pause I den korte pausen er indre organer og kroppsdeler avspent og i ro Denne perioden eller pausen er best egnet for skyting Hos godt trente skyttere kan pausen uten anstrengelse utvides med ca 6-8 sekunder Blir pausen for lang oppstår et pustebehov med dertil følgende konsentrasjonsvansker

29 Pustesyklus

30 På skytebanen 0-punkt Utøveren du lærte opp i sted skal nå lære seg 0-punkt Forklar utøveren hva, hvorfor og hvordan Pusting Utøveren du lærte opp i sted skal nå lære seg pusteteknikk Ta gjerne med deg penn og papir slik at du kan tegne og forklare utøveren

31 Sikting Hovedpunkter: Siktemidler (diopter/baksikte og forsikte)
Avstand øye-diopter Siktefasen grovsikting og finsikting. Siktejustering Inngang på skiva

32 Siktet Ved justering av skytestilling og våpen er det nødvendig å sørge for å få en avspent hodestilling og kunne se om mulig rett frem Øyet fungerer best når det ser naturlig rett fremover For lang sikteperiode og siktefase er også lite funksjonelt Siktes det lenge på et bestemt punkt, kan bildet ”sette seg ” fast på netthinnen Resultatet blir at skytteren får siktefeil ved å bruke dette innbilte siktebildet

33 Baksiktet Hensikten med baksiktet er å holde på plass det ordinære diopterhullet eller irisblenderen. Irisblenderen gir en trinnløs justering av hullet fra eksempelvis 0,8 mm til 2,5 mm. For å dra nytte av dioptervirkningen, bruk hullstørrelse på under 1,25 mm på baksiktet. Øye-baksiktet Forsikte skal dekke ca 1/3 av siktebilde Gir best lysforhold «Ikke for nære, ikke for langt unna» Vanlig med 5-8 cm

34

35

36

37 Forsiktet I forsiktet sitter hullkornet, som er av plast eller metall. Det finnes også trinnløst justerbare forsikter. På luftgevær brukes ulike størrelser, normalt mellom 3,6 og 4,2 mm.

38 Sikting Begge øya åpne Øyelapp anbefales på det sterkeste
Gjør at man kan slappe av mye lettere i ansiktsmuskulaturen

39 Siktefasen Siktefasen består av de to delene grovsikting og finsikting. Hver fase har sine oppgaver og krav. I.Grovsikting: Grovsikting innebærer å rette våpenet mot sin egen skyteskive og grovkoordinere sikting. Vi forutsetter at det er gjennomført en målretting og 0-punkt justering i forkant. II.Finsikting: Finsikting er det som utføres når skytteren ser gjennom dioperhullet og det nærmer seg avfyring. Tiden som kan brukes til finsikting er maksimalt 10 sekunder. Er ikke skuddet avfyrt, skal skytteren blunke, eventuelt ta en pause og starte på nytt. Det er en fordel at begge øynene holdes åpne under finsiktingen, for å få inn like mye lys i begge øynene.

40 Avtrekk Hovedpunkter: Avtrekkets deler Avtrekkets faser Avtrekksmåter
Avleveringskontroll og inngang på skiva

41 Avtrekk Å ta et godt avtrekk betyr å forholde seg til en mekanisk og en psykisk prosess Delene trenes opp og automatiseres gjennom god trening for til slutt å bli en automatisert tilstand som fungerer under press I avleveringsfasen er det en utfordring å kunne ta avtrekk på en slik måte at våpenet ikke beveger seg ut av blinken, da reaksjonstiden øye-finger er på ca 0,24 sek

42 Avtrekkets mekaniske deler
Avtrekkets faser: fortrykk, trykkpunkt, avtrekk, etterholding, ettersikting Avtrekkeren har et system av fjærer som gir akkurat disse stadiene Trykkpunktet er det stoppet som kommer når fortrykket er tatt inn. På luftvåpen er avtrekksvekten vanligvis rundt 100 gram

43 Avtrekkets faser Trykkpunkt Avtrekk Etterholding Ettersikting
(Lading.....) Fortrykk

44 Avtrekkets faser Fortrykk Avtrekkeren føres med forsiktighet rett bakover. Det er en mekanisk prosess og i innlæringsfasen vil det være en helt bevisst handling. Trykkpunkt Trykkpunktet er avtrekkerens ”buss-stopp” før skuddet avløses. Det betyr normalt en motstand/avtrekksvekt på mellom gram på luft- og miniatyrvåpen. Avtrekk Avtrekket utløses ved at pekefingeren overvinner avtrekksvekten. Kun pekefingeren er med i dette arbeidet. Fingeren beveger seg bakover etter at skuddet er avlevert.

45 Avtrekkets faser Etterholding Fingeren fortsetter bakover i bakerste stilling, dvs. så langt avtrekkeren vil bevege seg (dette kan justeres). Denne handlingen er av stor betydning. Det at fingeren fortsetter bakover kan hindre bevegelser i våpenet før kulen er ute av løpet. Ettersikting Blikket holdes i blinken 1-2 sekunder etter avfyring. Utøveren skal kunne se ganske nøyaktig hvor skuddet sitter i blinken. Dette betyr at konsentrasjonen beholdes lenge og ikke avbrytes for tidlig. Skytteren skal med litt trening kunne angi retning som 9 `er til venstre eller ”midt i blinken”. Skyttere som ikke kan angi skuddets omtrentlige plassering avslutter skuddet for tidlig.

46 Avleveringskontroll og inngang på skiva.
Skytteren blir aldri stø som fjell og våpenet vil aldri stå helt stille når skytteren er i skytestilling uten støtte Det som er viktig er at holdningen er rolig nok til å avlevere godt Går inn i skiva forskjellig avhengig av stilling Liggende, kne, sittende: nedenifra Stående: ovenifra Hvorfor sånn? Går inn på en naturlig måte

47 Inngang stående

48 Sette alt sammen Sikting Pusting Avtrekk