Velkommen til opplæring for elevmentorer

Presentasjon om: "Velkommen til opplæring for elevmentorer"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Velkommen til opplæring for elevmentorer

3 Drømmeskolefilmen

4 Hva er Drømmeskolen? Et skoleomfattende tiltak for å fremme god psykisk helse og et godt psykososialt læringsmiljø i ungdomsskolen og videregående opplæring fokuserer på: elevenes tilhørighet, delaktighet og motivasjon Skolen er en viktig arena hvis man ønsker å jobbe helsefremmende for barn og unge. Dette programmet er rettet mot ungdoms- og videregående skoler. Drømmeskolen er et helsefremmende og skoleomfattende program for ungdoms- og videregående skole som skal fremme elevenes psykiske helse og bidra til å skape et godt læringsmiljø. Programmets fokuserer på elevenes tilhørighet, delaktighet og motivasjon og skolens og den enkelte lærers mulighet og kompetanse til å fremme dette innenfor de ordinære rammene i skolen. Aktørperspektivet står sentralt. Det betyr at elevene selv er aktive i programmet og gjennomfører store deler av det. Skoler som bruker Drømmeskolen for å jobbe med psykisk helse og psykososialt miljø i skolen rekrutterer mentorer blant sine elever. Disse for opplæring og veiledning og har som oppgave å ta i mot og følge opp nye elever, skape møteplasser og bidrar aktivt til et godt psykososialt miljø. Drømmeskolen er et av programmene i Helsedirektoratets satsingen ”Psykisk helse i Skolen”.

5 Hvem er Voksne for Barn? Det er Voksne for Barn som har utviklet og drifter tiltaket Drømmeskolen. Voksne for Barn er en ideell medlemsorganisasjon som arbeider for god psykisk helse og trygge oppvekstvilkår for barn og unge. Mange jobber frivillig for organisasjonen og det er lokallag mange steder i Norge. Voksne for Barn har tilbud for: Barn og unge Foreldre og omsorgspersoner Alle som jobber med barn og unge

6 Mål i Drømmeskolen Det overordnede målet i Drømmeskolen er:
å fremme god psykisk helse og et godt psykososialt læringsmiljø i ungdomsskolen og videregående opplæring. Delmål: å etablere rammer og verktøy for et helhetlig arbeid med det psykososiale læringsmiljøet i skolen å øke kompetansen hos ansatte om hvordan man kan jobbe for et godt psykososialt miljø å styrke relasjonen mellom elever og mellom elever og ansatte å styrke elevenes tilhørighet, deltakelse, mestring og motivasjon å bruke elevene som ressurser i et systematisk arbeid for å fremme et godt psykososialt læringsmiljø

7 Drømmeskolen Ressursgruppe Drømmeklassen Ansatte Elevmentorer
5-7 pers Ansvar for implementering og gjennomføring Repr. fra ledelse og elevråd Drømmeklassen Gjennomføres i hver klasse av ressursgruppe og elevmentorer Elevmentorer trinn 2.-3.trinn vgs. Mentorer for nye elever Delta i drømmeklassen Møteplasser Ansatte Samarbeid m/elevmentorer Oppfølging drømmeklassen Drømmeskolen består av flere elementer. Ressursgruppen implementerer og ”holder” i det interne arbeidet på skolen sammen med ledelsen. Ressursgruppen har fått opplæring på en to dagers workshop arrangert av Voksne for Barn. Alle ansatte på skolen får en felles introduksjon på et seminar før oppstart. Drømmeklassen gjennomføres i løpet av de to første ukene på skolen. Læreren er en viktig faktor i forhold til å følge opp arbeidet i den enkelte klasse etter dette. Det er utviklet oppfølgingsmateriell for lærerne. Elevmentorene er kjernen i Drømmeskolen og skaper tilhørighet og er gode forbilder for de andre elevene på skolen. Medvirkning er sentralt i programmet. Pilotprosjektet er positivt evaluert av Hemilsenteret ved Universitetet i Bergen.

8 Oppdrag: elevmentor Hovedoppgave:
Bidra til at elevene føler seg sett og ivaretatt når de er på skolen og får en tilhørighet til klassen sin. Ta imot nye elever på en god måte Bidra i mentorklassen for å skape samhold og gode relasjoner: Drømmeklassen1 og 2 og temasamlinger Lage miljøskapende, inkluderende aktiviteter på skolen

9 Presentasjonsøvelse: Hånden

10 Øvelse: Runde Hva var årsaken(e) til at du ønsket å bli elevmentor og hva håper du på for rollen som elevmentor?

11 Det psykososiale miljøet
Skolens psykososiale læringsmiljø handler om hvordan ansatte og elever oppfører seg overfor hverandre på skolen. Med psykososialt miljø menes de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om hvordan elevene opplever læringssituasjonen. Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø. Det betyr at skolemiljøet skal fremme helsen, trivselen og læringen til elevene.

12 Psykisk helse Psykisk helse er en forutsetning for å ha det bra og fungere i livet Man må ta vare på og fremme både den fysiske og psykiske helsen Vi kan bidra til å styrke egen og andres psykiske helse Skolen er en sentral arena for å ivareta den psykiske helsa Hvilket ansvar har dere som elevmentorer og på hvilken måte kan dere bidra?

13 WHO – definisjon av psykisk helse
“En tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stressituasjoner i livet, kan arbeidet på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet.”

14 Dette fremmer psykisk helse - «friskfaktorer» Arne Holte, Folkehelseinstituttet
Identitet og selvrespekt– følelse av at man er noe, at man er noe verdt. Mening i livet – følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en Mestring – følelse av at man duger til noe, at det er noe man får til Tilhørighet – følelse av å høre til hos noen, høre hjemme et sted Trygghet – kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd Deltakelse - følelse av at det spiller noen rolle for andre hva man gjør eller ikke gjør Fellesskap - at man har noen å dele tanker og følelser med, noen som kjenner en, bryr seg om en og vil passe på en når det trengs.

15 Betydningen av vennskap
Samtale med John Hattie 2010; ”Hva er den viktigste suksessfaktoren for læring”? ”Å få en venn i løpet av de første ukene på skolen”

16 Årsaker til frafall Mobbing Psykiske vansker
Opplevelse av å ikke bli godt møtt og sett av lærerne Manglende tilhørighet, motivasjon og mestring

17 Det motsatte av å falle fra er å høre til

18 Oppdraget og rollen som elevmentor
Øvelse 1: Hvordan er man en god elevmentor? Ha-det-bra-mannen: grupper på 6 Hva er viktig i oppdraget som elevmentor? Etter skriving en og en og presentasjon i runde i gruppa; prioriter «topp 3» av det gruppa sammen mener er viktigst i oppdraget som elevmentor. Dette presenteres i plenum.

19 Forts. Oppdraget og rollen som elevmentor
Øvelse 2: Skalavurdering Gå sammen med en du ikke kjenner så godt fra før og gjør en skalavurdering av noen av de viktigste punktene som kom fram i øvelse 1. Eks; «På en skala fra 0 til 10, hvor god er du til å lytte til andre?» Spørsmål til hverandre: Hva er det som gjør at du stiller deg der og ikke lavere? Hva er det du allerede gjør som gjør deg til en 7´er? Hva annet kan du gjøre, eller hva kan du gjøre mer av som du allerede gjør, for å komme ½ eller 1 poeng høyere på skalaen?

20 Lytteøvelsen 3 roller: Forteller, lytter, observatør – alle skal prøve alle 3 roller 1. Fortell en historie på 1 minutt. Lytteren er en dårlig lytter. 2. Fortell den samme historien. Lytteren er en god lytter. Observatøren: Passer tiden, studerer hva lytteren gjør for å virke uinteressert eller viser at han/hun lytter aktivt, studerer hvordan lytteren atferd virker inn på fortelleren.

21 Øvelse: MIN BESTE ERFARING
Fortell om noe du er stolt over, som du synes at du fikk til bra (f.eks. noe du jobbet en del for å oppnå som du fikk til, en gang du gjorde noe som betydde en viktig forskjell for en venn) – en liten «suksess» i hverdagen 

22 DIN BESTE ERFARING FORTS..
OPPGAVE TIL LYTTEREN: Lytteren gir 2 positive tilbakemeldinger til fortelleren; «Jeg opplever deg som en person som…» «Det du forteller sier meg at du er en lærer som…»

23 Anerkjennende kommunikasjon
«Å lytte med hjertet» Anerkjennende kommunikasjon vil si at vi på ulike måter viser at vi forstår og aksepterer den andres opplevelse av det som skjer, og deres følelsesmessige reaksjon. Prinsipper: Lytt – anerkjenn - spør

24 “et menneske kan ikke anerkjenne seg selv, med mindre andre personer først har vist det anerkjennelse”. Hegel

25 Øvelse: Anerkjenne følelsen
Gå tre sammen Nr 1: Forteller om en episode hvor du ble lei deg, sint, irritert, nervøs e.l. Nr 2 og 3: Anerkjenner ikke følelsen. («Det er da ingen ting å bry seg om!» «Jeg har opplevd noe mye verre» e.l.) Begynn deretter på nytt igjen, men med motsatt respons: Nr 2 og 3: Anerkjenner følelsen. («Jeg skjønner godt at det ble vanskelig» «Det hørtes ikke bra ut») Bytt roller, slik at alle får være forteller.

26 Øvelse: Meningsstreken
Å være et forbilde: Egne holdninger og andres meninger Hva betyr det å være et forbilde? Bevissthet rundt egne holdninger og meninger og å være åpen for at andre har andre meninger enn deg selv. Hvordan forholde seg til ulike mennesker med ulike meninger?

27 Ensomme elever – hvordan kan elevmentorene hjelpe?
Ensomhet et omfattende problem. 29 % av alle barn og unge 8 – 19 år føler seg ensomme. (ca ) 24 % av alle åringer ønsker å skjule sin ensomhet overfor andre. Som elevmentor er det viktig å ha et ekstra blikk for disse elevene, og bidra til at de blir inkludert. - Hvordan kan man oppdage disse elevene? - Hvordan kan man bidra til å inkludere ensomme elever i et fellesskap på en naturlig måte? (slik at de ikke føler seg «stakkarsliggjort» / stigmatisert)

28 Jobbe for inkludering mot utstenging
I november 2015 skrev rektor på Sandvika vgs et innlegg om utenforskap forårsaket av russetiden. Hvordan kan man jobbe for inkludering av alle og at ingen opplever slik utestenging som denne rektoren skriver om?

29 Hvem er vi og hva vil vi som elevmentorer?
Gruppearbeid: Hva kan jeg bidra med som elevmentor? Presentasjon av styrker/ressurser/gode egenskaper/gode ferdigheter/interesser Aktiviteter i klasser og møteplasser på skolen Mottak av nye elever Avsluttes med (gjerne en kreativ!) presentasjon i plenum

30 De ulike delene av elevmentoroppdraget
ta imot nye elever ved skolestart, delta i Drømmeklassen, følge opp klassemiljøet, lage miljøskapende aktiviteter i klassen, gjennomføre temasamlinger i mentorklassen Lage miljøskapende aktiviteter/møteplasser for hele skolen (i storefri, etter skoletid, bidra på «alternative skoledager») Delta på foreldremøte for de nye klassene Være forbilder og trygge støttepersoner i skolehverdagen, observere elevmiljøet

31 Første skuledag, Stryn vgs

32 Bli kjent-dag

33 Planlegging…

34 Planlegging av aktivitet

35 Kartlegging av klassemiljø

36 Materiell elevmentorer

37 Planlegging: å ta imot de nye elevene
Hvem skal være mentorer i de ulike klassene? Hvordan skal vi ta imot de nye elevene ved skolestart. Være hvor, gjøre hva? Hva ønsker vi skal skje første skoledag? Resten av første skoleuke? Andre/tredje skoleuke? Hva skal skje i friminuttene? Lage en plan for dette som kan presenteres for kontaktlærer for klassen. Mentorenes rolle og oppdrag i forbindelse med Drømmeklassen 1 (Skal: delta i øvelsene, være gode forbilder i måten man gjennomfører øvelsene, følge med på klassemiljøet, inkludere og støtte opp om enkeltelever. Kan: Lede en øvelse eller avbrekkslek? Ordne rommet, hjelpe til med utstyr?) Delta på foreldremøte? Presentere seg. Gjennomføre en øvelse med foreldrene? Utstyr? T-skjorter. Lage velkomstplakater/brev/andre ting? Når møtes vi neste gang? Hva skal være gjort til da?

38 Drømmeklassen – felles mål for kommunikasjon og læringsmiljø i klassen
3-timers økt i løpet av de to første skoleukene Bli-kjent-øvelse: Hånden Runde: Hva håper jeg på for klassen? Lytteøvelse Ha-det-bra-mannen (post-it lapper, konkretiseringer, vekting) Drømmeklasseplakaten Ønskebrønnen Styrkesirkelen Følges opp jevnlig av kontaktlærerne. Ny runde med Drømmeklassen 2 i januar.

39

40 Styrkesirkel Det er viktig å få positive tilbakemeldinger, både på det man gjør og den man er, for at man skal ha det bra. I blant trenger vi å trene på å se styrke og ressurser hos hverandre og – ikke minst – trene på å si det til hverandre.