Fagdag Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten i NT Røstad

Presentasjon om: "Fagdag Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten i NT Røstad"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fagdag Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten i NT Røstad 2.11.2017
Klinisk sosionom, Studentrådgiver og Koordinator Råd og Helse NT Kirsti Grøtan

2 Fusjon 1.01.2016 – studentinord og Nord universitet
Nord universitet : studenter 1 200 ansatte 9 studiesteder Fastland-snorges lengste universitet

3 Rådgivningstjenesten
Råd og Helse --- vi sier i NT 5 studentrådgivere – psykososial veiledning – personlige, sosiale og studiemessige forhold – hovedsakelig individuelle samtaler + gruppe + samarbeid med lærere og studiemestringskurs Ingen lovforankring - spesielt for studenthelse – Lov om studentsamskipnader Liten tjeneste – avhengig av et godt samarbeid med vertskommuene sine helsetjenester og spesialisthelsetjenester HNT – og det har vi, spesielt gjennom samarbeidet med helsesøstre og Helsestasjon for ungdom Tillitsvalgte studenter er en viktig samarbeidspartner – vår – initiativ til møter med alle vertskommuner –det var et initiativ til mer samarbeid – håper at vi ilag kan bidra til at det arbeidet følges opp – både behov og forventninger om fra studentenes side 2014 SHOT – økte ressurser og mer samarbeid mellom studentene, universitetet og samskipnaden 2 studentverter – sosiale aktiviteter – styrke studentdemokratiet – tillitsvalgtrollen -Første semester prosjekt – Forhindre frafall gjennom sosial – og faglig deltakelse – samarbeid med studentparlamentet og universitetet – LMU – der vi/jeg har fått fast plass – lovpålagt organ som rapporterer til styret

4 Psykisk helse, studiemestring og studieprogresjon
Psykisk helse, studiemestring og studieprogresjon. Masteroppgave Psykisk helsearbeid Kirsti Grøtan

5 Tema for presentasjonen
Bakgrunn for temavalg/oppgaven Problemstilling Metode Resultater Diskusjon Metodiske styrker og svakheter Konklusjon Studentrådgiver i 9 år – møtt mange studenter – forståelser som jeg ønsket å utforske og finn systematisk kunnskap om 1. psykiske helse 2. studiemestring Hinder : tørre å tro på egen mestring/ ferdigheter , redd for å mislykkes/ tape ansikt Utrygge i relasjoner, kulturen, språket, forventingene

6 Bakgrunn Økning i andel av ungdomskullene som søker seg til høyere utdanning (Frølich et al.,2016) Større forekomst av psykiske symptomplager blant studenter sammenlignet med befolkningen for øvrig i samme aldersgruppe (Nerdrum et al.,2009; Storri et al.,2010) General self-efficacy scale (GSE) – tillit til egen mestring – henger sammen med psykiske symptomplager (Pajeres & Schunk,2002) Psykososiale faktorer og akademisk mestringstro påvirker studieprogresjonen (Robbins et al., 2004). Studenter søker i liten grad hjelp for psykiske plager (Eisenberg et al., 2012) Studentenes Helse- og Trivselsmåling 2010 (SHoT) viste 13% rapporterte alvorlige psykiske symptomplager (Nedregård & Olsen, 2010) Lærere og andre ansatte – hvem er våre studenter – mange med spesielle behov – hva gjør vi ? – Institusjonen – vi har ikke så store problemer – voksne, friske studenter vi ( vil ) ha – Frafallvinkling – mer interessant Robbins- psykologisk og utdanningsteoretisk forskning siste 20 årene --- Tinto – endring av høyere utdanning – sosiologisk perspektiv- mest interessant Robbins- samme periode – motivasjonsteorier i psykologien – selvregulering – MEN lite kobling mellom disse fenomenene Viktig for meg i studentrådgiverrollen – forekomsten – slå fast- tall – virkelighet – våre studenter – Det vi kan gjøre noe med – DERFOR :

7 SHoT. Forskningsspørsmål
Hvor stor andel av studentene ved HiNT opplever at de har psykiske symptomplager? Hvilken grad av studiemestring og studieprogresjon rapporterer studentene alvorlige psykiske symptomplager, sammenliknet med studenter få og moderate slike plager? I hvor stor grad søker studentene ved HiNT hjelp for psykiske symptomplager? Tilstandsbeskrivelse basert på en tverrsnittsstudie Deskriptiv epidemiologisk undersøkelse

8 SHoT undersøkelsen. Metode Nasjonal undersøkelse – SHoT 2014
Questback, validerte måleinstrument Hovedvekt på psykososiale forhold Rådata for HiNT – studentene Deskriptive statistiske analyser Bi-/multivariate statistiske analyser IBM SPSS versjon 22 Forekomst Forskjeller – OR Risikostudenten jfr. SHOT-analyser

9 Resultat (I). Psykiske symptomplager i SHoT (HiNT)
17% 20% - 10% Ikke bare stress Unike psykiske hjelpebehov Debutalder psykiske sykdommer HSCL-25 (Hopkins Symptom Check-List) måler egenrapporterte angst- og depresjonssymptomer de to siste ukene. Range: fra 0 (ikke plaget) til 4 (svært mye plaget). Cut off 1,75 brukes ofte som indikator for middels og alvorlige symptomplager. Cut off 2,0 brukes for å identifisere alvorlige (og mer stabile) symptomplager.

10 Resultat (I). Alvorlige psykiske symptomplager i SHoT (HiNT)
Totalt rapporterte 17 % av HiNT – studentene alvorlige psykiske symptomplager Forekomsten hos kvinner var dobbelt så høy som hos menn, hhv 20% og 10% 8-10 % (Nes, 2011) av den norske befolkningen betydelige psykiske plager Dobbelt så mange kvinner – angst/depresjon 70% kvinner i utvalget, 62% i bruttoutvalget

11 Resultat (II). Egenrapportert studiemestring i SHoT (HiNT).
15 % 13% - menn 16% - kvinner GSE ( General Self-Efficacy Scale) måler en persons tro på egen evne til å håndtere stress og møte ulike utfordringer. I SHoT måler GSE studiespesifikk mestringstro. Skalaen består av 10 positivt ledet utsagn med 4-punktskala fra «Helt galt» (1) til «Helt riktig» (4). Vi har definert en snittskår <= 2,5 som lav mestring, snitt > 2,5 & < 3,5 som middels mestring og et snitt >= 3,5 som høy mestring.

12 Resultat (II). Studiemestring i SHoT (HiNT).
Totalt rapporterte 14% av HiNT – studentene lav studiemestring Kvinner rapporterte i noe større grad lav studiemestring enn menn, hhv 16 % og 13% Studentene med alvorlige psykiske symptomplager har 4x så stor risiko for å rapportere lav studiemestring sammenlignet med de med få/moderate plager Ujustert assosiasjon viser en OR 4,55 Justert assosiasjon viser en OR 3,82 Justert for ensomhet, økonomisk sårbar og timer brukt på studiet Sosial læringsteori, Bandura, kognitivt, sosialt og følelsesmessig Selvregulert læring – motivasjon – vennskap, tilhørighet, mestring – vaksine mot psykiske vansker (Ogden)

13 Resultat (II). Studieprogresjon i SHoT (HiNT).
Totalt rapporterte 6 % av HiNT – studentene forsinket studieprogresjon Kvinner rapporterte i noe mindre grad forsinket studieprogresjon enn menn Studentene med alvorlige psykiske symptomplager har 2x så stor risiko for å rapportere forsinket studieprogresjon sammenlignet med de med få/moderate plager Ujustert assosiasjon viser OR 2,47 Justert assosiasjon viser en OR på 2,14 Justert for ensomhet, bor alene og fysisk aktivitet - Frafall/manglende studieprogresjon påvirker : studenten, medstudenten, ansatte, institusjonen, samfunnet

14 Resultat (III). Hjelpsøking(%), psykiske plager i SHoT (HiNT).
Like mange som har vurdert å søke hjelp som de som har søkt hjelp – alvorlige

15 Resultat (III). Hjelpsøking for psykiske plager i SHoT, HiNT
Totalt rapporterer 27 % at de har søkt hjelp for psykiske plager (kuttpunkt 2,0) 31 % sier at de har vurderte det, men ikke gjort det enda (kuttpunkt 2,0) Kvinner søker i større grad enn menn hjelp for psykiske plager, hhv 8,8% og 2,9% Sett på hvor de søker hjelp , men ikke gode nok tall her – p.g.a. spørsmålsstillinga 23% (47% hele landet)av som har søkt hjelp har gjort det hos samskipnadens råd og helse (Bergen 59%, Trondheim 54%, Oslo 50%) Derfor : viktig med godt samarbeid mellom kommunale helsetjenester, spesialisthelsetjenesten, studenthelsetjenesten, studentorganisasjonen og universitetet LMU/Første semester – startet et arbeid med tettere samarbeid mellom studentorganisasjonen, studentsamskipnaden og universitetet I vår: møte med ledelsen i vertskommunene og studentorganisasjonen og studentrådgiver Hvordan følge opp?

16 Diskusjon(I) Forekomst psykiske plager
SHoT % alvorlige, HiNT-studentene 17% i 2014 ( Nedregård,2014) Litt lavere forekomst blant norske studenter enn canadiske (Nerdrum et,2009) Forekomsten av psykiske symptomplager er høyere blant studenter enn befolkningen for øvrig i samme aldersgruppe (SSB,2012; Adalf et al., 2001 & Stallmann, 2008) MEN Usikre tall på forekomst (Cook et al., 2006) Ikke måler før de starter studiet, få måletidspunkt, små utvalg Ikke bare stress Unike kliniske behov Viktig å avdekke/avklare – sørge for spesialisthjelp Gode nok samarbeidsrutiner?

17 Diskusjon (II) Psykiske plager og studiemestring
Angst og depresjon vil kunne påvirke den faglige- og sosiale deltakelsen i studiehverdagen Angst: unnvikelse, bekymringer, isolasjon, ensomhet, frykt for ikke å strekke til, katastrofetenkning Depresjon: senket stemningsleie, manglende energi, manglende interesse for andre og gjøremål, lav motivasjon, ambivalens og liten tror på egen mestring Felles: kognitive funksjoner; hukommelse og konsentrasjon Dårlig mestring, håpløshet, tankekjør - vond sirkel NB! Angst: kan påvirke studiene positivt, prestasjonsangst, økt arbeidsinnsats -

18 Diskusjon (II) Psykiske plager og studieprogresjon
Lite kunnskap om studenter i Norge Internasjonalt: klare sammenhenger mellom dårlig emosjonell helse og forsinket studieprogresjon og mellom mestringstro og studieprogresjon ( Storri et al., 2010; Robbins et al., 2004) Angst kan påvirke studieprogresjonen positivt ( Vaez & Laflamme, 2008; Svanum & Zody, 2001) Robbins : integrere psykologiske og utdanningsteoretiske kunnskap, tverrfaglig arbeid, Robbins : akademisk mestringstro – beste predikatoren både for studiemestring og studieprogresjon Robbins : mer kunnskap om hvordan kombinere studieferdigheter og motivasjonsfaktorer Storri : bedre samarbeid med helsetjenestene utenfor studiestedet, mer kunnskap om tjenestene på studiestedet til studentene, kunnskap om psykisk helse til de ansatte Tinto : sosial – og faglig inkludering

19 Diskusjon (III) Hjelpsøkeratferd
Udekt hjelpebehov blant HiNT – studentene Samme funn i internasjonale studier Omfang og bredde på tilbudet, tilgjengelighet, kjennskap til tjenestene Redsel for stigmatisering Forebyggende tiltak og tiltak til en større gruppe Samarbeidsrutiner mellom institusjonen, rådgivningstjenesten, kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Kunnskap om studenter, psykisk helse og studiesituasjonen - 3% av norske befolkningen får behandling i psykisk helsevern (2008 – 2012)

20 Metodiske styrker Stort antall deltakere Utprøvd spørreskjema
Validerte måleinstrument Få antall manglende data

21 Metodiske svakheter Lav svarprosent Tverrsnittstudie – mangler
årsak-virkning Manglende tilgang til nasjonale tall

22 Konklusjon For en god del av studentene er personlige belastninger som angst, depresjon og sviktende tro på egen mestring en del av hverdagen A og D henger tett sammen med lav studiemestring og forsinket studieprogresjon Mangler vitenskapelig kunnskap om studenthelse og studiemestring i Norge Behov for oppfølgingsstudier Lett tilgjengelige tjenester Mer og bedre samarbeid mellom institusjonen og helse og rådgivningstjenestene og offentlige helsetjenester Økt kunnskap om psykisk helse blant ansatte og studenter Funnene mine er ikke overraskende for meg Sterke statiske funn Endring skjer ikke av seg selv Formidling av denne kunnskapen til alle i utdanningsmiljøet er viktig Vi må kjenne våre studenter – ta inn over oss endringene Hvilke behov har studentene? Hvem har ansvar for hva? Hvordan samarbeider de ulike aktørene ; universitet, samskipnaden, studentorganisasjonen, kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten? Hvordan samarbeider vi med eksterne? Avslutning Disse funnen er på mange måter lik ungdata – tallene - og den hverdagen dere kjenner vil jeg tro De samme ungdommene Mere tverrfaglig arbeid --- helse – skole Common sense is not som common – Voltair i 1764 Vi må fortsette det viktige arbeidet vi gjør – og vi må fortelle om det til andre – ein måte - mere forskning Takk for oppmerksomheten