[Navn på foredragsholder]

Presentasjon om: "[Navn på foredragsholder]"— Utskrift av presentasjonen:

1 [Navn på foredragsholder]
Skriv for liv 2017 Denne presentasjonen er laget som et utgangspunkt for deg som skal holde foredrag. Den innebærer en del ekstra informasjon om Amnesty, Skriv for liv og tidligere saker vi har sett positive resultater i. Det er opp til deg å velge hvilken informasjon du vil bruke og hva du eventuelt vil droppe basert på hvor mye tid du har. Har du spørsmål? Ta kontakt med Lykke til! [Navn på foredragsholder]

2 Om Amnesty Amnesty International er verdens største menneskerettighetsorganisasjon  Vi mobiliserer mennesker til å legge press på makthavere som er ansvarlige for menneskerettighetsbrudd Vi er uavhengig fra enhver regjering, politisk ideologi, økonomisk interesse og religion Eksempler på menneskerettigheter? Hvor mange har vi? Hvor står de skrevet? Ikke humanitær: kjenner dere til noen humanitære org? Hva er hovedoppgaven til disse org? Hvordan vi skiller oss fra andre organisasjoner: Amnesty er en pressorganisasjon Vår metode Vi etterforsker: Amnesty har et etterforskningsteam på omlag 300 personer. Etterforskerne reiser rundt over hele verden og dokumenterer brudd på menneskerettighetene. De besøker fengsler og intervjuer løslatte fanger. De følger rettssaker, snakker med lokale menneskerettighetsgrupper, aktivister, politikere, regjeringsfolk og media. De samarbeider med advokater og familiene til de som utsettes for overgrep. Vi informerer: Alt Amnesty avslører, forteller vi videre i så mange kanaler som mulig. Men ikke før fakta har blitt godkjent av flere uavhengige kilder. Du skal kunne stole på at det Amnesty sier er riktig.  Jo flere som kjenner rettighetene sine, og jo flere som vet hva som skjer, jo vanskeligere blir det for overgriperne å fortsette. Derfor er undervisning om menneskerettigheter også en viktig del av Amnestys arbeid over hele verden. Vi aksjonerer: Når vi vet om et overgrep som skjer akkurat nå eller er nært forestående igangsetter vi koordinerte aksjoner fra aktivister og støttespillere verden over. På kort tid mobiliserer vi tusenvis av mennesker som legger press på de som har ansvar for at overgrep skjer og samtidig har makt til å skape endring. Amnesty snakker direkte med politikere, statsledere, næringslivsledere og andre makthavere. Vi jobber både på vegne av enkeltmennesker, og for å skape strukturelle endringer.

3 Hvert år skriver tusenvis av mennesker fra hele verden brev til noen de aldri har møtt. De skriver solidaritetsbrev til personer som har vært utsatt for menneskerettighetsbrudd. De skriver meldinger på Twitter til menneskerettighetsforkjempere som står opp for sine og andres rettigheter. Og de skriver i protest til myndighetene. Et enkelt brev eller en enkel Twitter-melding kan kanskje ignoreres, men ikke tusenvis. Brevskrivning er en av Amnestys mest grunnleggende aktivismemetoder. Hele organisasjonen startet faktisk med et enkelt brev skrevet av organisasjonens grunnlegger Peter Benenson i Han skrev i protest til portugisiske myndigheter. I brevet krevde han at to studenter som hadde blitt fengslet for å ha brukt sin ytringsfrihet ble løslatt. Han oppfordret alle andre til å gjøre det samme gjennom artikkelen «The Forgotten Prisoners» som ble publisert i avisen «The Observer». Svaret var så overveldende at Amnesty International ble opprettet, en organisasjon som i dag har flere millioner medlemmer og støttespillere. Dette viser kraften som kan ligge i et enkelt brev. Skriv for liv blir større for hvert år som går. I 2016 deltok flere aktivister og støttespillere enn noensinne. Over 4 millioner signaturer, solidaritetsbrev, Twitter-meldinger og aksjoner satte fokus på menneskene Amnesty jobber med. Det utgjorde en stor forskjell. Denne forskjellen kan måles på ulike måter. Enten om det er myndigheter som dropper falske anklager, en lov som blir innført for å sikre menneskerettighetene, eller en person som får motet tilbake – alle er et skritt i riktig retning. I år håper vi at dere blir med å slå fjorårets rekord, ved å skrive flere brev enn noen gang før! Sammen utgjør vi en stor forskjell.

4 [VIS FILM] HER LIGGER DET EN FILM FRA YOUTUBE, SOM BARE SYNES I PRESENTASJONSMODUS. Har du problemer med å vise filmen? Prøv disse grepene: Trykk på ‘Enable content’ (Gul menylinje litt lenfre oppe på skjermen) Trykk på ‘View’ (på menylinjen) velg ‘normal view’ Trykk på de tre prikkene / Hide presenter view «What is Write for Rights?»

5 Falske anklager mot Máxima droppet i Peru.
Gode nyheter fra tidligere Skriv for liv-kampanjer (velg gjerne et par stykker du vil fortelle om): Máxima Acuña er en småbonde fra Peru som gjentatte ganger har blitt angrepet av politistyrker og private sikkerhetsvakter fra et gruveselskap. Årsaken er at gruveselskapet hevder å ha retten til landområdet hvor Máxima og familien hennes bor, og Máxima ble anklaget for ulovlig okkupasjon. Hun var en av menneskene Amnesty løftet frem i fjorårets Skriv for liv, over handlinger ble gjennomført for henne. I mai 2017 mottok vi de gledelige nyhetene om at alle anklagene mor Máxima var droppet. Dessverre har Maxima blitt saksøkt av gruveselskapet i en sivil domstol da de ikke vant frem med kravet sitt i Høyesterett. Denne saken er enda ikke avgjort. Dersom hun blir dømt i den sivile domstolen kan dette dessverre fortsatt føre til at hun blir kastet ut fra hjemmet sitt.  Amnesty fortsetter arbeidet for Máximas sak og familiens sikkerhet.

6 Bedre soningsforhold for Ilham i fengsel i Kina.
Ilham Tothi sitter fengslet for å ha kritisert kinesiske myndigheter. Han er en av de mest profilerte forkjemperne for uigerernes rettigheter. Uigurene er en etnisk minoritet som holder til i Nord-Vest-Kina. Flesteparten er muslimer, og har siden 1980-tallet blitt utsatt for intensivert diskriminering. Mange har blitt vilkårlig fengslet og utsatt for tortur eller annen mishandling. Kulturen er under sterkt og systematisk press, blant annet gjennom omfattende begrensninger for uigurenes mulighet til å bruke sitt eget språk eller utøve sin religion. Dette ble enda verre etter 11. september 2001. I fengselet utviklet Ilham en rekke helseproblemer, gikk ned 16 kg i vekt, og hadde lite kontakt med familie og advokater. Under Skriv for liv i fjor ble det utført over handlinger for Ilham. I 2017 fikk Amnesty informasjon om at soningsforholdene hans var blitt bedre. Ilhams kone får nå besøke han oftere og familien får sende ham penger til ekstra mat. Dette anser Amnesty som en liten seier fordi det viser at de lokale fengselsmyndighetene har fått med seg all den internasjonale oppmerksomheten, og kommer derfor til å sørge for at fengselsforholdene ikke blir ytterligere forverret. Amnesty jobber fortsatt for at kinesiske myndigheter skal løslate Ilham. Dette understreker hvor viktig det er at vi aldri gir oss!

7 Muhammad ble løslatt etter 17 år i fengsel i Usbekistan.
I februar 2017 mottok vi de fantastiske nyhetene om at etter 17 år er Muhammad Bekzhanov, en av verdens lengst fengslede journalister, endelig løslatt! Amnesty har jobbet for saken hans i flere år, og han var en del av Skriv for liv i 2014. I Usbekistan er det svært vanlig å bruke påståtte «brudd på fengselsreglene» for å utvide fengselsstraffen med opp til fem år av gangen. Og dette kan skje flere ganger. Det finnes ingen oversikt over hvor ofte dette skjer, men det virker å være tilfeldig og ofte politisk motivert. Dette skjedde med Muhammad i 2012, en måned før den planlagte løslatelsen. Han ble da dømt til ytterligere fire år og åtte måneder i fengsel for å ha brutt reglene i fengsel. Familien til Muhammad fortalte senere at Muhammad hadde fortalt retten at han ikke har brutt en eneste regel på 13 år og det var merkelig om han skulle begynne å gjøre det bare uker før han skulle løslates. Amnesty var derfor bekymret for at dette skulle skje med Muhammad selv om han hadde sonet ferdig «straffen» sin., men ble svær glade da han faktisk ble løslatt. Dette viser hvor viktig det er å stå på og fortsette å kjempe – selv om det tar tid.

8 Phyoe Phyoe og over 70 andre studenter løslatt i Myanmar.
Phyoe Phyoe Aung var leder den burmesiske studentunionen ABFSU, en anerkjent paraplyorganisasjon for alle studentunioner. I mars 2015 ledet Phyoe Phyoe fredelige studentprotester over hele Myanmar. Bakgrunnen for disse var en nasjonal utdanningslov som ble vedtatt høsten 2014 som ville sentralisere universitetsutdanningen under utdanningsministeren. Loven ville også eliminere en rekke minoritetsspråk fra undervisningen og hindre studenter fra å fagorganisere seg på universitetene. Demonstrasjonene ble slått ned på med vold, til tross for Phyoe Phyoes innsats for å forhandle frem en fredelig løsning. Phyoe Phyoes ektemann James ble også etterhvert arrestert for å ha fortsatt å kjempe for studentenes rettigheter. Flere risikerte opptil 9 års fengsel. I april 2016 ble studentene løslatt og anklagene mot dem droppet. Phyoe Phyoe og over 70 andre studenter løslatt i Myanmar.

9 Muhammad ble løslatt etter 17 år i fengsel.
November 2005 ble Moses arrestert og anholdt etter å ha blitt anklaget for tyveri, da var han bare 16 år gammel. Han nektet for anklagen, han ble så utsatt for tortur både på politistasjonen. Moses skrev under tilståelsen under tvang, og ble 12. november 2013 dømt til døden for noe han gjorde da han fortsatt bare var et barn. Etter verdensomspennende kampanjer fra Amnesty International ble han benådet og løslatt i mai 2015. Moses sier selv at Amnesty har hjulpet han med å få livet tilbake på beina etter de tøffe årene, og han er tilbake på skolebenken og vil dedikere resten av sitt liv til å forsvare andres menneskerettigheter.  Har du litt ekstra tid? Vi gjerne den rørende minidokumentaren om aktivistgjengen fra Sandefjord som jobbet for å få Moses løslatt, og endelig fikk treffe han på Amnestys landsmøte i oktober 2016: (19.42 minutter). Moses ble benådet fra dødsstraff i Nigeria.

10 I ÅR SKAL VI JOBBE MED DISSE PERSONENE:
Muhammad ble løslatt etter 17 år i fengsel I ÅR SKAL VI JOBBE MED DISSE PERSONENE: Tenk deg hvilke menneskerettigheter du nyter godt av hver dag. Kan dere nevne noen? Nå, se for deg at du skulle bli arrestert, trakassert eller torturert for å forsvare de rettighetene. I år presenterer vi seks personer med seks ulike historier. Felles for disse historiene er at de alle forteller om menneskerettighetsforkjempere. Dette er mennesker som står opp for sine og andres rettigheter, ofte med stor personlig risiko. Nå trenger de vår støtte!

11 I snart 20 år har Ni Yulan stått opp for familier som blir tvangsutkastet fra hjemmene sine. På grunn av dette arbeidet har hun blitt utsatt for overvåking og trakassering fra myndighetene. Selv har hun blitt kastet ut fra hjemmet sitt syv ganger de siste fire årene. Hvert år blir mange familier tvangsutkastet for å gi plass til nye byggeprosjekter. Dette skjedde særlig i stor grad før OL i Beijing i Mange familier blir kastet ut nærmest over natten. Disse familiene får sjeldent erstatning eller hjelp til å finne et nytt sted å bo. Ni Yulan kjemper er hard kamp mot denne uretten, en kamp hun tar på vegne av veldig mange. På grunn av dette blir hun grovt trakassert. Ni Yulan sitter i rullestol på grunn av skader hun fikk da politiet knuste kneskålene og føttene hennes i arresten i likevel kjemper hun tappert videre. Det kan virke absurd hvordan myndighetene trakasserer Ni og familien hennes. Sannheten er at Ni representerer en stor trussel mot Kinas paradoksale rettssystem. Som utdannet advokat og representant for samfunnets mest sårbare, er Ni et sterkt symbol på folkets stemme. Det liker ikke myndighetene. Historien om Ni og hennes familie er vond å ta innover seg. Det er ikke lett å forstå hvordan en person som arbeider for at andre skal få beholde hjemmene sine, skal fratas alt hun holder kjært. Likevel er det vanskelig å se Ni som et offer. I intervjuer med internasjonal presse sitter hun rak i ryggen i rullestolen, og forteller om hvordan hun fortsatt bistår familier som trenger juridisk hjelp. Hun er en beintøff menneskerettighetsaktivist og Amnesty krever at trakasseringen av Ni Yulan og familien hennes stanses, og at de får oppfylt sin rett til bolig. Ettersom familien ikke har en fast adresse, kan de ikke motta fysiske kort. Men No Yulan har sporadisk tilgang til internett, og vi oppfordrer dere til å sende en solidaritetshilsen på Twitter ved å bruke emneknaggen #NiYulan. Hun er veldig glad i fugler, dette kan være fint å bruke i hilsenen til henne. Ni Yulan KINA

12 KINA [VIS FILM OM NI YULAN]
HER LIGGER DET EN FILM FRA YOUTUBE, SOM BARE SYNES I PRESENTASJONSMODUS. Har du problemer med å vise filmen? Prøv disse grepene: Trykk på ‘Enable content’ (Gul menylinje litt lenfre oppe på skjermen) Trykk på ‘View’ (på menylinjen) velg ‘normal view’ Trykk på de tre prikkene / Hide presenter view KINA

13 MILPAH-bevegelsen HONDURAS
For Lenca-folket i Honduras betyr jordet alt. Det er selve livsgrunnlaget deres. Men dette livsgrunnlaget blir nå truet av selskaper som også vil ha tilgang til landområdene deres. Flere av disse selskapene skyr få midler for å få det som de vil. MILPAH er en organisasjon som står i bresjen for Lenca-folkets rettigheter, og krever at de skal få beholde landområdene sine. MILPAH-bevegelsen kjemper for naturressurser i et land hvor det er livsfarlig å være miljøaktivist. I Honduras risikerer man nemlig å bli drept dersom man tar opp kampen for å verne naturen. Honduras er det landet i verden med høyest antall drepte miljøforkjempere per innbygger. I 2014 ble 12 personer drept. Denne kampen koster bokstavelig talt blod, svette og tårer. De har blitt drapstruet, banket opp og utsatt for svertekampanjer i lokalmiljøet. I oktober 2015 var Ana Miriam Romero 24 uker på vei da væpnede menn stormet inn i huset hennes. De var egentlig på leting etter mannen hennes, men da de ikke fant ham ble Ana Miriam banket opp. Få måneder senere ble hjemmet deres tent på. Ana Miriam og mannen hennes er medlemmer av MILPAH. Amnesty mener at myndighetene i Honduras har ikke gjort nok for å beskytte landrettighetsforkjempere, som MILPAH-medlemmene. Angrep og overfall blir sjeldent etterforsket eller fulgt opp på en god nok måte. Dette sender et signal om at denne volden tolereres av myndighetene. Amnesty krever at myndighetene anerkjenner det viktige og legitime arbeidet til MILPAH-bevegelsen og at nødvendige tiltak blir satt i gang for å beskytte MILPAH-medlemmer mot flere overgrep. Ta gjerne opp en muntlig solidaritetshilsen til MIPLAH-medlemmene så kan den sendes på lokalradio i Honduras. Send den det Amnesty, så sørger de for at den blir videresendt. MILPAH-bevegelsen HONDURAS

14 Shackelia Jackson JAMAICA
Den 20. januar 2014 ble broren til Shackelia skutt og drept av politiet. De var på jakt etter en mann med dreadlocks etter et ran, og Nakiea passet den beskrivelsen. Ifølge vitner dro politiet til gatekjøkkenet hvor Nakiea jobbet og ba ham om å åpne døren. Nakiea åpnet døren, og en politimann kom inn med en pistol i hånden. To eksplosjoner fulgte. Nakiea ble trukket livløs ut av kjøkkenet og kastet inn i et politibil. Det er svært vanlig med politidrap på unge, hovedsakelig fattige menn på Jamaica, med over 2000 døde det siste tiåret. Shackelia var fast bestemt på å ikke la brorens historie ende der. Hun sørget for at åstedet ble sikret av uavhengige etterforskere og har siden den gang jobbet for at de ansvarlige skal stilles for retten. I hennes kamp for rettferdighet mot politiet og rettssystemet har Shackelia samlet flere andre familier som også har mistet sine kjære på samme måte som henne. Hun har blitt en stemme som ikke bare fordømmer den utbredte politivolden som finner sted på Jamaica, men også et mangelfullt rettssystem som lar familier vente forgjeves på rettferdighet. Politiet har svart med å true Shackelia og familien hennes, men hun nekter å gi opp kampen. Amnesty krever at myndighetene på Jamaica beskytter familien hennes mot trakassering fra politiet og at Shackelia og andre andre som har mistet sine kjære til politivold oppnår rettferdighet og etterforsker drapene. Send en solidaritshilsen til Shackelia og fortell henne at hun ikke er alene, men at vi er mange som støtter kampen hennes for rettferdighet. Shackelia Jackson JAMAICA

15 [VIS FILM OM SHACKELIA JACKSON]
HER LIGGER DET EN FILM FRA YOUTUBE, SOM BARE SYNES I PRESENTASJONSMODUS. Har du problemer med å vise filmen? Prøv disse grepene: Trykk på ‘Enable content’ (Gul menylinje litt lenfre oppe på skjermen) Trykk på ‘View’ (på menylinjen) velg ‘normal view’ Trykk på de tre prikkene / Hide presenter view

16 Hanan Badr el-Din EGYPT
Sist gang Hanan Badr el-Din så mannen sin var 27. juli Hanan så ham på TV etter at han hadde deltatt i en protest. Han var skadet og befant seg på en feltklinikk. Hanan dro dit for å lete etter ham, men da hun kom dit var han ikke der. Siden den gang har hun lett utrettelig etter mannen sin på politistasjoner, sykehus, fengsler og likhus. Mannen hennes er nå blant flere hundre andre som har blitt utsatt for tvungen forsvinning av egyptiske sikkerhetsstyrker. Hver dag forsvinner tre eller fire personer. Dette er som oftest politiske aktivister, studenter, demonstranter og ungdom helt ned i 14-årsalderen. Likevel hevder myndighetene at disse forsvinningene ikke skjer i Egypt. Under letingen har Hanan kommet i kontakt med andre som har opplevd det samme som henne. Hun har vært med på å starte en organisasjon som jobber for å finne sannheten bak disse forsvinningene. Den 6. mai i år besøkte hun en mann i fengsel som tidligere hadde blitt utsatt for tvungen forsvinning. Denne mannen hadde da dukket opp igjen, og Hanan besøkte ham for å høre om han hadde informasjon om mannen hennes. På besøk i fengselet arresterte fengselsvaktene henne og konfiskerte alle eiendelene hennes. Hun er fremdeles fengslet. Hun ble anklaget for å tilhøre Det muslimske brorskap, en gruppe som er forbudt i Egypt. Amnesty mener at det ikke er noe grunnlag for denne anklagen. Hvis hun blir funnet skyldig, risikerer hun over fem år i fengsel. Amnesty krever at alle anklagene mot Hanan droppes og at hun løslates umiddelbart uten betingelser. Video er et veldig viktig verktøy for å spre informasjon i Egypt. Det er derfor en fin måte å vise solidaritet med Hanan på ved å ta opp en kort hilsen på video og legge den ut på Twitter. Husk også å sende videoen til Amnesty, de samler opp hilsener fra hele verden. Hanan Badr el-Din EGYPT

17 Tadjadine Mahamat Babouri, også kjent som Mahadine er en nettaktivist og far til syv. I september 2016 publiserte Mahadine flere videoer på Facebook der han blant annet kritiserer myndighetene for å bruke offentlige penger på en uforsvarlig måte. Tsjad er et land i økonomisk krise. Det er også et land der det er farlig å kritisere myndighetene offentlig. Like etter at filmene var publisert ble han arrestert og fengslet av sikkerhetsstyrkene. Mahadine er en samvittighetsfange, fengslet utelukkende for å ha brukt sin ytringsfrihet. [Vis filmen han ble arrestert for]. Etter arrestasjonen ble han tatt med til et ukjent sted og holdt i isolasjon. Han fikk ikke lov til å kontakte familien eller en advokat. Mahadine har senere fortalt hvordan han ble banket opp og utsatt for elektriske støt i de første dagene etter arrestasjonen. Han ble også nektet mat og vann. Mahadine er tiltalt for å ha «satt rikets sikkerhet i fare» og for å ha «drevet etterretning for en opprørsgruppe». Hvis han blir funnet skyldig for dette kan han få livstid i fengsel. Mahadine har blitt syk av de dårlige fengselsforholdene og av torturen han ble utsatt for. Han har klaget på magesmerter og har fått tuberkulose i fengselet, og helsen hans blir stadig verre. Han ble nylig flyttet til et nytt fengsel der han kan få nødvendig medisinsk behandling, men situasjonen hans er likevel svært vanskelig. Amnesty krever at myndighetene løslater Mahadine umiddelbart uten betingelser, og at det blir satt i gang en etterforsking av torturen han skal ha blitt utsatt for. Send en solidaritshilsen til Mahadine og fortell ham at han ikke er alene, men at vi er mange som støtter kampen hans for rettferdighet. «Mahadine» TSJAD

18 På bildet er dere Idil Eser, hun er generalsekretær for Amnesty i Tyrkia. På formiddagen 5. juli i år ble Idil og ni andre menneskerettighetsforkjempere arrestert. De deltok alle på et kurs om menneskerettigheter da politiet stormet lokalene. Istanbul 10, som de nå blir omtalt som, er anklaget for å støtte en terrororganisasjon. Nå trenger de vår hjelp for å kjempe for deres frihet. Onsdag 25. oktober mottok vi fantastiske nyheter om at alle #Istanbul10 ble løslatt, inkludert lederen for Amnesty i Tyrkia, Idil Eser. Men alle er fortsatt under etterforsking og risikerer opp mot 15 års fengsel hvis de blir funnet skyldig. Dessverre skjer slike angrep på menneskerettighetsforkjempere stadig oftere i Tyrkia. etter det mislykkede kuppforsøket mot regjeringen i juli i 2016, erklærte president Erdogan unntakstilstand i Tyrkia. Dette har ført til en heksejakt på personer myndighetene oppfatter som meningsmotstandere. Mange journalister og menneskerettighetsforkjempere har blitt arrestert. Mer enn personer har blitt fengslet, og over offentlig ansatte har mistet jobben, inkludert lærer, politi, militære offiserer, doktorer, akademikere, dommere og advokater. Mange stemples som terrorister. Menneskerettighetene er under angrep, og ytrings- og forsamlingsfriheten har blitt satt til side. Amnesty krever anklagene mot menneskerettighetsforkjemperne droppes. Skriv et brev, tegn en tegning eller send et bilde for å vise at du støtter Istanbul 10. for å unngå at solidaritetshilsener skal skape problemer for dem skal det ikke refereres til den tyrkiske presidenten Erdogan, brukes det tyrkiske flagget eller andre tyrkiske nasjonale symboler i brevene. Istanbul 10 TYRKIA

19 TYRKIA [VIS FILM OM LØSLATELSEN AV ISTANBUL 10]
HER LIGGER DET EN FILM FRA YOUTUBE, SOM BARE SYNES I PRESENTASJONSMODUS. Har du problemer med å vise filmen? Prøv disse grepene: Trykk på ‘Enable content’ (Gul menylinje litt lenfre oppe på skjermen) Trykk på ‘View’ (på menylinjen) velg ‘normal view’ Trykk på de tre prikkene / Hide presenter view Onsdag 25. oktober mottok vi fantastiske nyheter om at alle #Istanbul10 ble løslatt, inkludert lederen for Amnesty i Tyrkia, Idil Eser. Dette var fantastiske nyheter, men vi må fortsette å kjempe for å få droppet anklagene mot dem. Samtidig er dessverre Amnestys styreleder Taner Kılıç fortsatt fengslet. TYRKIA

20 Del gjerne bilder på sosiale medier – husk emneknaggen #Skrivforliv og #W4R17
Forslag til aktiviteter: Skriv et brev i protest Skriv et brev i protest eller signer aksjonene for personen vi jobber med i «Skriv for liv». Myndigheter vil bli overlesset med brev, e-poster og beskjeder på sosiale medier. Vi vet at dette vil kunne bidra til å skape varige endringer i de utvalgte sakene. Forslag til tekst i de ulike sakene finner du i aksjonssakene på nett eller på kampanjesiden. Vis solidaritet Skriv et solidaritetsbrev eller et kort, og legg gjerne ved et bilde. Du kan også sende en melding på sosiale medier. Vi vet at solidaritetsbrevene som blir sendt gjennom «Skriv for liv» bidrar til at menneskene vi jobber med får økt styrke og motivasjon til å takle situasjonen sin. Husk å lese våre veiledninger om innhold i brevene, slik at vi ikke setter menneskene vi jobber for i større fare. Arranger et brevskrivingsverksted Inviter gjerne venner, familie eller kollegaer til et alternativt juleverksted, eller arranger en skrivecafé der du bor for å skrive brev. Du kan bestille skrivesett som inneholder brevark, penner og informasjon om årets saker.