Kap. 66 Changing the World How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.

Presentasjon om: "Kap. 66 Changing the World How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kap. 66 Changing the World How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Molde

2 Politikere vil endre verden
og oppdager at det ikke er så lett.

3 Ikke så mye «change»

4 Men IT gjør det – som en sideeffekt
Prosjekter med begrensede mål: E-post (Arpanet, 1969) Mikroprosessor (Intel,1971) TCP, standard for datakommunikasjon (1974) Grafisk arbeidsstasjon (Xerox Parc,1979); WWW (CERN, 1990) God søkemotor (Google, 1996) Sosiale systemer (Facebook, 2003) Smarttelefonen Nye mobile tjenester (kart, posisjon…) har og er i ferd med å endre vår verden – dramatisk!

5 I dag: Nye representasjonsformer
(Nesten) alt digitaliseres Musikk Brev Rapporter, skjema, søknader… Kart Tegninger (Bøker) Vitenskapelige artikler Og selvfølgelig - penger

6 Dette ser vi ikke i dag

7 I dag: Automatisering Vi kan redusere antall ansatte samtidig som vi øker volumet. Det får vi til med automatiserte eller delvis automatiserte tjenester. Dette har blant annet gjort det praktisk å ha store kjeder: Har du programvare for innkjøp til en Rema butikk eller en ARK bokhandel kan du bruke den samme programvaren på flere tusen IT tar seg av «Mange» enten det er mange ordrer, mange nedlastninger, mange transaksjoner….

8 Dramatiske endringer! Reisebyrå Bank Offentlig forvaltning
Undervisning Universitetsbiblioteker Helse Transport og nesten alt annet

9 Musikk er et godt eksempel
Musikk kan digitaliseres Da kan det lastes ned eller streames over nett, og spilles av på alt fra smarttelefon til PC Streaming er langt mer enn et alternativ til CD. Med vinyl, kasettbånd og CD kan forretnings-modellene opprettholdes – streaming er disruptiv

10 Universitetsbibliotekene
Har vært her i mange tusen år Nå kan de erstattes av en PC Jeg er aldri på biblioteket, men har aldri hatt bedre tilgang til vitenskapelige tidsskriftarkiv enn i dag Biblioteket i Celsus, år 135.

11 Ting tar tid - post De første e-postene ble sendt på slutten av 60-tallet Det tok mer enn tretti år før Posten fikk sterk nedgang i antall brevsendinger. Men ting går nok raskere nå – den digitale infrastrukturen er på plass.

12 IT gir nye muligheter Marilyn Parker and Robert Benson: Information Economics: Linking Information Technology and Business Performance, Prentice hall, 1988.

13 Eksempel: Ford Motor Company
13

14 Store besparelser Med IT klarte Ford å redusere antall ansatte i innkjøpsavdelingen fra nesten 5000 til 700 Men, Toyota (som er større enn Ford) hadde den gang: ansatte i sin innkjøpsavdeling. 7

15 Hvordan fikk de til det? Toyota ga sine leverandører tilgang til egne datasystemer Da kunne f.eks. dekkleverandøren selv finne ut hva Toyota trengte av dekk til produksjonen Ordrer ble da eliminert, likeens mottaks-kontroll. Fakturering ut fra antall biler som ble levert fra fabrikken. Altså, istedenfor å effektivisere dataflyten (ordrer, tilbud, mottaksmeldinger, faktura) eliminerte en behovet for disse dataene. Det ga dramatiske besparelser

16 Et tankeeksperiment Er dagens opplegg for kommunesammenslåing ut fra fysiske grenser en tanke fra fortiden? Med digitale data og IT kan mange tjenester sentraliseres til ett sted. Hvorfor kan ikke Trysil kommune, om de er god på dette, ta alle søknader om plass på aldershjem i Norge? Så kan Bergen ta barnehagesøknader og Tromsø søknader om skjenkebevilgning.

17 Betaling – ideell for IT
Formalisert Begrensede datamengder Stort volum av transaksjoner Store fordeler ved å fange opp betalingen elektronisk allerede ved kilden Hurtighet er en klar fordel Ideell for digitalisering og IT Infrastruktur stort sett på plass Vi skal se på dagligvarebutikken – interessant siden denne nok er en av de siste skansene for kontantbruk.

18 Dagligvare - slik det var
Kundene fikk lønn i kontanter. Brukte disse i butikken. Kjøpmannen betalte leverandørene, huseier, de som jobbet der med kontanter. Pengene sirkulerte i systemet.

19 Dagligvare - slik det er
De fleste kunder betaler digitalt. Alle betalinger fra kjøpmannen skjer digitalt, over konto Kontantene kan ikke brukes av handelsstedet – de er passivisert.

20 Kontantandel i dagligvare
Fra en sentral aktør i bransjen – over alle butikker.

21 Bynære butikker viser vei
Min lokale REMA butikk i Molde har i dag en kontantandel på 5 % av omsetning. Den faller med nesten ett prosentpoeng hvert år. Kjøpmannen vurderte å installere en sikker kassefunksjon for noen år siden, men i dag er kontantbeholdningen så liten at det er blitt uinteressant.

22 Utviklingen vil akselerere
En teknologi (kontanter) blir erstattet av en ny (elektronisk) En teknologi (kontanter) blir erstattet av en ny (elektronisk) En teknologi (kontanter) blir erstattet av en ny (elektronisk) 100 % prosent Tid Ny teknologi Gammel teknologi 100 % prosent Tid Ny teknologi Gammel teknologi 100 % prosent Tid Ny teknologi Gammel teknologi Akselerert ved: +: Betalingsautomater overalt, nye elektroniske betalingsmåter (Vipps, mCASH, tap-to-pay) -: Det blir vanskeligere å få tilgang til kontanter Er vi her nå?

23 Utvikling i andre land Mobilbetalingsløsninger har gjort det langt enklere å overføre penger (spesielt der bankvesenet er dårlig utbygget) Det skjer en overgang fra svart betaling i kontanter til hvit betaling med mobil. Det sikrer skatteinntekter, pensjoner, m.m. I dag er 84 % av alle transaksjoner i verden kontantbasert, men andelen er sterkt synkende. I dag har 50 % av alle arbeidstakere en smarttelefon, det vil bli 80 % i 2020. Når taxisjåførene i Brussel klaget på at Uber kunne føre til at skatten ikke ble betalt, viste en til at de selv bare rapporterte en latterlig liten omsetning på 250 kroner hver dag.

24 men I mange land har de høye påslag om en vil betale med kort, for eksempel 10 % på taxi i London Gebyr på transaksjoner Nedre beløpsgrense for å kunne benytte kort Ikke kort & konto til alle

25 Hva skjer her hjemme Bankene legger ned filialer
Legger ned kontantkassen i de resterende Kundene blir henvist til minibank Men da må en ha kort og kode – og beherske dette Dette er dramatisk: De som er ”vant” med kontanter Som ikke har kort Som ikke husker koden Som misliker elektroniske løsninger har nå et problem dvs., de må tilpasse seg den elektroniske betalingsverden

26 Kontantene blir borte Norges Bank Utviklingstrekk i kunderetta betalingsformidling – 2015 «Samstundes som kortbruken aukar, finst det indikasjonar på at bruken av kontantar minkar.» sier Norges Bank. Kontantuttakene ble redusert med 9 % frå 2014 til 2015, 5 % i verdi! Tilsvarende tall for uttak i butikk. I tillegg er mange bankfilialer nedlagt eller kassen er tatt bort.

27 Norge i tet – antall betalinger med kort pr innbygger

28 Kontantene utgjør kun 4 % av forbruket i husholdningene

29 En gledelig utvikling Større effektivitet i betalingssystemene.
Bedre oversikt Vanskeligere å drive svart, en mer rettferdig konkurransesituasjon Skaper problemer for kriminelle Vanskeligere å operere med lønninger under tariff Redusert risiko for ran

30 Risiko med kontanter I en undersøkelse for NHO/reiseliv har vi spurt ansatte om sikkerhet. Av de som håndterer kontanter svarer en av fem at de føler seg utrygg i jobben pga kontanthåndtering

31 En kuriositet - Ansatte om tips
42 % av de ansatte svarer at betaling med kort gir mindre tips enn med kontanter. Likevel foretrekker de fleste at gjestene bruker kort.

32 Betaling på pub/bar Dramatisk endring på to år. Nye og sikrere betalingstjenester vil ta bort kontantene her. Norstat undersøkelser med 1000 intervjuobjekter i hver

33 Hva sier publikum Norstat undersøkelse med 1000 intervjuobjekter

34 Trenger vi kontantene Norges Bank sier at kontanter kan være greit å bruke i handel mellom privatpersoner – Vipps (og mCASH og MobilePay) så er det argumentet borte Norges Bank sier at kontanter kan være nyttig i en krisesituasjon, for eksempel om strømmen blir borte. Vi kan spørre – hvilke kontanter? Om strømmen er borte kan du ikke fylle bensin, mange butikker har ikke tilgang på priser og kasseapparatene fungerer ikke - kanskje går ikke engang døren til butikken opp

35 Utfordring: Kostnader
I dag belastes kostnadene ved betalingssystemene bankene (kontanter) og handelsnæringen (kontanter, gebyrer på kort), publikum slipper stort sett unna i Norge (men Norwegian og noen andre tar gebyr for kredittkort, NorgesGruppen vurderer dette) Det er bekymring i flere næringer for at gebyrene vil øke. Ideelt sett bør publikum betale kostnadene ved betaling: Billigste løsning (BankAxept?) kan være innbakt i prisen Dyrere løsninger (kontanter og kredittkort) kan belastes ekstra DNB legger gebyr på minibank

36 Utfordring – teknisk sikkerhet
Vi er allerede i dag helt avhengig av at de digitale systemene fungerer Kontanter er ingen reell backup. Det grenser til uansvarlighet når Norges Bank framhever at kontanter kan benyttes om datasystemene går ned. Er dette et fromt ønske eller har de virkelig testet denne muligheten? Enten vi liker det eller ikke – allerede i dag er vi avhengig av at betalingssystemene fungerer Gjør de det?

37 Utfordring: Mobilnettet

38 Utfordring: Kraftforsyningen

39 Utfordring: Betalingssystemene
Omfattende datafeil rammet bankkunder Utfordring: Betalingssystemene    Adresseavisen Morgen  -   -  Side: 5 Forfatter: NICOLAISEN, HILDE - Emne: FINANS, DATA En datafeil rammet tusenvis av nettbank- og kontofonkunder over hele landet torsdag og fredag. Feilen var fremdeles ikke rettet fredag kveld. Sparebank 1-gruppen, Handelsbanken, Nordlandsbanken og BN-Bank er noen av bankene som ble lammet av datakaoset torsdag og fredag.

40 Utfordring: Krav om å ta imot kontanter
I dag er det et krav om at handels-næringen må ta i mot kontanter. Schizofrene myndigheter: På alle andre områder setter en krav om bruk av digitale løsninger (mva, skatt, forskningssøknader m.m.) – her setter en krav om kontanter! Kontantkravet skaper ekstra kostnader for mange næringer, spesielt når kontantomsetningen blir liten.

41 Skattedirektøren vil påby elektroniske løsninger

42 Utfordringer: Mer fleksible betalingssystemer
Som bankkunde vil jeg gjerne ha mulighet til å personifisere sikkerhetsløsninger Banken setter minimumskrav, jeg vil selv styre sikkerheten ut over dette, for eksempel: Sette beløpsgrense for når kode skal gis (og en sum i uken) Spesifisere de butikker der jeg vil handle kodefritt (innenfor en beløpsgrense og en sum) Sperre for minibank eller kreve ekstra kode for uttak Etc., ideen er at hver og en av oss kan definere et sikkerhetssystem som passer bedre med vår profil enn hva banken kan gjøre for alle sine kunder Det hele blir enklere for kunden samtidig som sikkerheten økes.

43 Kombinasjon kort & mobil
Mobilbetaling kommer, men om jeg skulle velge vil jeg ha en kombinasjon av kort & mobil: Mobilen kan vise forbruk på kort Mobilen kan brukes for å styre kortet (beløpsgrenser, PIN-fritt…) Sikker, enkel og oversiktlig løsning – spesielt om den blir kombinert med fleksible kortløsninger! Fordel: Dagens teknologi Mange av dagens App’er er eksempler på dette. Enkelt, universelt og kan kombineres med andre data (bonuspoeng, rutetider, bestillinger…) Fingeravtrykk - enklere enn passord. Visa 11.03 NOK 751 Taxi 139 Pils 78 Middag

44 Konklusjon: Myndighetene må på banen
Krav om oppetid på betalingssystemene (gode backup løsninger) Gebyrbegrensning, i hvert fall på standardløsningen (BankAxept) Satsing på forskning og undervisning i datasikkerhet. Endre regelverk for betalinger slik at bedriftene selv kan velge hvilke betalingsløsninger de vil akseptere (kontanter & digitalt eller bare digitalt)

45 Mer: Tre rapporter Tilgjengelig på nett (Finansforbundet og NHO/Reiseliv)

46 Kanskje dette blir framtiden?
E24 - lørdag

47 Nye pengesedler Norges Bank kommer med helt nye sedler i 2018
Tegnet av Snøhetta og andre Fint at vi kan vise bilder – som sedler vil du aldri se disse