Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
1
Dybdesyn - Framstilling av kunstig 3D Av
Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU
2
Innhold Introduksjon til dybdesyn – 10 min.
Framstilling av stereoskopiske bildepar – 10 min. Opptak av stereoskopiske bildepar og … bygging av et enkelt stereoskop – 30 min. Prespektiv (20 min.) Andre måter å lage 3D på
3
View-masteren Da jeg gikk i 1. klasse på barneskolen så hadde jeg en stor drøm. Det var å få en Viewmaster. Dette ønsket gikk i oppfyllelse. Jeg husker ennå hvordan dette fylte meg med en følelse av å ha oppnådd alt som var ved å oppnå her i livet. Den ga selvfølgelig høy status i klassen og mange som ville se. Fascinasjonen over at flate bilder blir tredimensjonale har aldri helt sluppet taket. Og da jeg gikk på ungdomsskolen var vi en gjeng som eksperimenterte i mørkerommet og det var i grunnen ganske nærliggende å lage 3D-bilder til Viewmasteren. Her er resultatet.
4
… litt om å se dybde
5
Snøfall Har du tenkt over at kinogjengere kommer storøyd ut av mørket etter å ha sett en film i 3D. Hvorfor gjør dette slikt inntrykk når de aller fleste av oss daglig lever i en 3-dimensjonal verden. Burde ikke det være det mest naturlige i verden. Det er flere årsaker til dette: - Vi blir fascinert av at vi kan se dybde til tross for at vi vet at vi ser inn i et flatt lerret. - Filmskaperne har forsterket 3D effekten og utnytter den maksimalt ved hjelp av perspektivet - Vi ønsker å la oss fascinere. Dette blir spesielt sterkt for mennesker som mangler dybdesyn som for eksempel Susan Barry. Hun var født sterkt skjeløyd, men fikk rettet opp øyenstillingen ved hjelp av tre operasjoner i tidlig barndom. Likevel ga ikke dette noe godt stereoskopisk syn. Som voksen skjønt hun at det var ting hun ikke mestret, som for eksempel ballspill, oppfatte raske endringer i trafikkbildet og studenter som rakte opp hånden bakerst i klasserommet. Først som 48 åring begynte hun å gå i terapi og en dag i det hun kom ut av ytterdøra på instituttet for å gå til lunsj, forteller hun: Jeg hadde ikke tatt mer en noen få skritt ut av undervisningsbygningen før jeg brå-stoppet. Rundt meg falt store våte snøflak langsomt til bakken. For første gang var jeg i stand til å se rommet mellom snøflakene og hvordan myriaden av snøflak oppførte en vakker tredimensjonal dans. Tidligere hadde snøen alltid falt i et plan foran meg, og jeg følte meg som en utvendig observatør. Men nå, følt jeg at jeg var midt inne i snøværet, blant snøflakene.
6
Øynenes plassering Antilope Gepard
Å se stereoskopisk har mange fordeler. Først og fremst er det lettere å bedømme avstanden mellom oss og det vi betrakter. Denne egenskapen finner vi primært hos rovdyr. Disse må kunne bedømme nøyaktige avstander for å kunne legge ned byttet. De har få naturlige fiender og trenger ikke “ha øyne i nakken”. Byttedyr derimot har ofte øyne på siden av hodet. På den måten blir det overlappende synsfeltet lite slik at de kun har dybdesyn i et smalt område. Til gjengjeld har de et meget stort synsfelt uten at de trenger å snu på hode, slik at de lett kan oppdage en fiende og rømme i tide. Mange fugler har øynene plassert på siden av hodet, de har derfor ofte dårlig evne til å bedømme avstand. Til gjengjeld har de et enormt synsfelt, noen fugler kan se 360 uten å snu på hodet. Ugla er et unntak blant fuglene. Den har øynene plassert tett sammen slik at den lett kan bedømme avstanden til et byttedyr. For å kompensere for det smale synsfeltet, kan snøugla, dreie hodet hele 270 til hver side. Antilope Gepard
7
Synsfelt for en hest Blindsone Synsfelt Synsfelt høyre øye venstre øye
Vi ser at hesten er utstyrt med øyne som et typisk byttedyr. Stereo- syn
8
Hva er dybdesyn? De to øynene ser et litt forskjellig bilde. Prøv:
Se på en gjenstand ca. 1 meter borte Hold vekselvis for venstre og høyre øye Ser du at de to bildene er forskjellige? Sett med venstre øye Sett med høyre øye
9
Hvordan ser en bøtte ut? Sett fra siden Sett ovenfra
10
Ser en bøtte lik ut for begge øynene sett ovenfra?
Å se en bøtte ovenfra Ser en bøtte lik ut for begge øynene sett ovenfra? Ser vi bunnen av bøtta eller ser vi ned i bøtta? Sett med venstre øye Sett med høyre øye Vi ser ned i bøtta
11
To måter å se på stereoskopiske bilder
Parallell betraktningsmetode Krysset betraktningsmetode
12
… om hvordan lage stereskopiske bildepar
13
Hvordan lager vi stereoskopiske par?
14
Eksempler 60 cm 0 cm
15
Stereoskop Charles Wheatstone 1802-1875
Men det var først på 1800-tallet da den engelske fysikeren Charles Wheatstone (1802 – 1875) oppfant stereoskopet, at det ble mulig å undersøke dette fenomenet grundigere. Da det ble mulig å vise fram stereoskopiske bilder ved hjelp av enkle innretninger, blusset interessen for dette temaet kraftig opp. Wheatstone beskrev fenomenet i en avhandling til Royal Society i I den samme artikkelen beskrev han dessuten et enkelt apparat (stereoskop) som gjorde det mulig å betrakte stereoskopiske bilder (til høyre på figuren). Wheatstone tegnet selv sine stereoskopiske figurer. Med dette og andre instrumenter gjorde han ulike eksperimenter for å avsløre dybdesynets egenart. Charles Wheatstone
16
Hjemmelaget stereoskop
17
Wheatstones reisestereoskop
Fra ”the Bakerian lecture” 15. jan. 1852
18
En utfordring når en ser på stereoskopiske bilder
Lang konvergens Lang fokus Lang konvergens Kort fokus Lang konvergens Lang fokus Kort konvergens Kort fokus
19
Stereoskopet
20
Forenklet stereoskop
21
Stereoskopiske skybilder
22
Stereoskoper av gammel design
23
… start aktivitet Se vedlegg C.1 – C3
24
… om perspektiv
25
Tårn-illusjonen
26
Jernbanespor
27
Perspektiv med ett punkts forsvinningspunkt
28
Patric Huges Eksperimenterer med omvendt perspektiv ”Reverspective”
Patric Huges Engelsk kunstner 1939 – Vokste opp under krigen Det fortelles om Patrick Huges: “Born in 1939 Patrick Hughes had no formal art education and was largely self-taught. He became fascinated by paradoxes and visual trickery at a young age. He sheltered from the German bombs during the second world war under the staircase of his grandparents house, and was riveted by what a staircase looks like from underneath- the reversal of it's normal self.”
29
Bølgende arkader I vår utstilling i ved Vitensenteret i Trondheim har vi en modell som har vært og er min favoritt. Den kalles bølgende arkader og har invertert perspektiv. Normalt vil vi gjenkjenne dette som et bilde av arkader slik vi kanskje kjenner det fra enkelte byer i Europa. Hvor det er minst to hjørner som stikker fram på hver side av midten. Imidlertid blir vi lurt.
30
Drage illusjonen
31
Ansikter skal bule utover
Når vi roterer et hult ansikt vil vi oppleve at ansiktet endrer retning. Dette skyldes både at vi ikke forventer at et ansikt skal bule feil vei, men også at vi blir lurt av skyggene faller på en uventet måte Richard Gregory:
32
Ponzo illusjonen
33
Måne-illusjonen
34
Ames rom Et perspektivforvrengt rom
35
Ames rom
36
Roger Shepards bord-illusjon
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.