Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vurdering barnehage- og skulestruktur

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vurdering barnehage- og skulestruktur"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vurdering barnehage- og skulestruktur
Balestrand 30. august 2017

2 Avgrensa oppgåve jmf. Planprogrammet

3 Elevtalsframskriving
Alt. SSB Låg vekst med slike føresetnader: Oversyn over førskuleborn / tal fødde i kvar skulekrins pr. februar 2017 Samansetninga av elevtalet pr. 01. januar 2017 – tufta på oppdaterte GSI tal. Faktisk elevtal ved skulane i skuleåret 2016/17 (kjelde: Balestrand kommune) Fruktbarheit og dødelegheit som for dei siste fem åra Flytting: Aldersfordelt flyttemønster inn i, ut av og internt i kommunen i åra , er lagt til grunn for aldersfordelt flytting i åra framover.

4

5

6

7

8

9

10

11

12 Hovudutfordringar (kapasitet)
Elevtalsnedgang i heile grunnskulen Mykje ledig kapasitet i dei tre skuleanlegga i kommunen To oppvekstsenter med særs lågt elevtal. Årskull utan elevar. Elevtalsnedgang ved Sagatun skule. Kan verte fådelt skule innan få år. Høg andel minoritetsspråklege og tospråklege elevar – 51 elevar totalt Krev auka innsats / lærartimar til norskopplæring Vedlikehaldsetterslep ved Sagatun skule og Fjordtun oppvekstsenter Kostnadskrevjande strukturmodell. Få elevar per lærar. Drift av tre skulebygg. Delvis lang reiseveg for einskildelevar busette i ytterkantane av kommunen. Tidvis farleg reiseveg for elevar i Fjordtun krins

13 Samfunnsmessige konsekvensar ved endring av lokal skulestruktur
Ingen KU metode ved slike avgjerder – og informasjons- og utgreiingsomfang vert ofte utfordrande Sterkt prega av dei nærmiljøa som vert råka Kva moment skal vektleggjast og omtalast i dei faglege og politiske drøftingane knytt til val av kommunen si organisering av grunnskuletenestene? Kva er elevane sitt beste?

14 Døme på moment / fokusområder
Behovs,- teneste- og kapasitetsfokus Planfokus Ei grunnskuleteneste som samsvarar med føringane i overordna planar Sentrumsutvikling og grendeutvikling Betre vegar, rassikring gjev kortare reisetid og auka tryggleik (sykkelvegnett) Kommunereforma? Utnytte eksisterande skuleanlegg / kapasitet – sikre skolekapasitet for framtida – rett bygg på rett stad til rett tid Ei teneste der elevane bur – færre førskuleborn og elevar – redusert tenestegrunnlag Kommunen som grunnskuletenesteprodusent – like tenester til elevane Optimal ressursbruk

15 Moment og fokusområder forts…
Pedagogisk og organisatorisk fokus Økonomisk fokus Skulestorleik – større fag- og kompetansemiljø – mindre sårbar – auka fleksibilitet? Kva gjev kvalitet: Kompetanse hjå læraren, klasseleiing, relasjonsbygging Rekruttering, kompetansebygging og kompetanseutvikling Auka krav til fagspesialisering Leiing, mål og resultatstyring Skuletypar (oppvekstsenter – Kombinert skule) Kva er skulen si primære oppgåve? Samanheng mellom talet på skular, talet på klassar og totalkostnad – kun gjennom strukturelle endringar kommunen har eit innsparingspotensial Elevtalsnedgang gjev reduserte statlege inntekter Byggdrift - FDV kostnader Rente- og kapitalkostnader Skuleskyss Samla investeringsbehov

16 Oppvekstsenter som modell – oppnå organisatoriske og pedagogiske fordeler
Heilskapleg oppveksttenking og organisasjonsutvikling Sambruk av lokaler Felles administrasjon og personale Felles ressursutnytting Kan gje meir effektiv utnytting av bemanninga Betre utnytting av areal

17

18 Moment og fokusområder forts…
Bygningsmessig fokus Bygde- og nærmiljøfokuset Likeverdige fysiske læringsmiljø og moderne lærings- og arbeidsmiljø Er det skuleanlegg som kommunen bør og kan fasast ut? Lågt byggvedlikehald – gjev auka framtidige investeringskostnader Skulane er sentrale møte- og samlingsstader for sine bygder - over generasjonane Identitet Tilfører attraktivitet og aktivitet til bygda – mykje brukt etter skuletid Grunnlag for tilflytting, busetjing og utvikling Etterbruk

19 Moment og fokusområder forts…
Skyss, avstand og reisetid Reisetid med rutebuss til Sagatun skule Frå Meel 40 minutt Frå Vetlefjorden 30 minutt Frå Lånefjorden 33 minutt Frå Nessane 25 minutt Elevar i Fjordtun og Nessane Reisetid=når eleven går heimeifrå til han/ho går inn skuleporten (inkl. ventetid) Tidlegare var maksimal reisetid – ein veg – lovregulert til 45 minutt for elevar på småtrinnet, 60 minutt for elevar på mellomsteget og 75 minutt for elevar på ungdomssteget. Denne tilrådinga er ikkje lenger styrande for kommunane.

20 Rasfarlege periodar i krinsen til Fjordtun
Elevane har fjernundervisning via digitale hjelpemidler – ved Fjordtun oppvekstsenter. Teknologien er der!

21 Litt om privatskular Må ha minst 15 elevar i eitt av dei tre fyrste driftsåra Vert ofte ein konsekvens av nedlegging Lita eller ingen økonomisk effekt for kommunen om det kjem ein privatskule i ettertid…. Tilrår at kommunen (der dei eig sjølv) ikkje sel nedlagde skular til privat skuleføremål

22 Strukturalternativ 1 – Ein skule (Sagatun) - ingen endring i barnehagestrukturen

23 Bygningsmessige tiltak

24 Strukturalternativ 2 – Som idag

25 Takk for meg!


Laste ned ppt "Vurdering barnehage- og skulestruktur"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google