Fakultetsoppgave JUS 3111, Avtalerett innlevering 13. februar 2017

Presentasjon om: "Fakultetsoppgave JUS 3111, Avtalerett innlevering 13. februar 2017"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fakultetsoppgave JUS 3111, Avtalerett innlevering 13. februar 2017
Gjennomgang 21. mars (12:15 – Auditorium 4) v/Jon Gauslaa

2 Generelt om oppgaven Oppgavens ordlyd:
”Analyser og vurder dommen inntatt i Rt s Dommen er begrunnet ut fra avtaletolkning. Ta med dette som utgangspunkt særlig stilling til forholdet mellom en justering av en avtales innhold på grunnlag av avtaletolkning og lemping med grunnlag i avtaleloven § 36.” Oppgaven ber om en analyse og vurdering av dommen i et materielt avtale-rettslig perspektiv, ikke om en analyse og vurdering av rettskildebruken. Hovedfokus må ligge på Høyesteretts bruk av faktiske og rettslige forhold som momenter ved avtaletolkningen I tillegg må spørsmålet i siste setning (om forholdet til § 36) besvares. Det kan også sies noe om dommens metodiske aspekter, men dette må ikke gå ut over omtalen av det materiellrettslige.

3 Generelt om oppgaven Oppgavens er en typisk domsanalyseoppgave og som sådan neppe spesielt vanskelig – forutsatt at du er fortrolig med oppgaveformen. Det er viktig å unngå et passivt referat av rettens argumentasjon. Du må redegjøre selvstendig for hvordan retten argumenterer for å komme fram til resultatet (hvilke faktiske og rettslige forhold vektlegges, og hvorfor anser retten dette som sentralt). I tillegg til å analysere og vurdere domsgrunnene, kan du også si noe om prejudikatverdien, selv om oppgaven ikke ber uttrykkelig om dette. Vurderingen kan gjøres fortløpende eller i et eget hovedavsnitt. Det første er mest elegant, men gir en viss fare for at vurderingen kommer i bakgrunnen. Omfanget er anslått til 6 timer, men det synes noe overdrevet.

4 1. Innledning I en domsanalyseoppgave er det viktig å komme raskt til analysen. Innledningen kan begrenses til et riss over opplegget for besvarelsen, og en kort oversikt over saksforhold og rettslig hovedproblem. Det bør komme frem at saken gjelder tolkning eller revisjon av en avtale om å levere fjernvarme og økonomisk oppgjør. Se førstvoterende (Lund) på s. 224: ”Tolkningsspørsmålet i saken er om avtalen … gir Risvollan grunnlag for å kreve at Sollia gjør opp for den fjernvarme som faktisk er mottatt og registrert ved måler, eller om Sollia kan kreve forbruket avregnet etter bygningsareal uavhengig av at det faktiske forbruket er vesentlig større”). For ordens skyld kan også domsresultatet nevnes (Risvollan fikk medhold).

5 2. Analyse av domsgrunnene – tolkningsmomenter
Avtalens ordlyd: Førstvoterende (Lund) tolker ordlyden slik at den taler for at avtalen tar sikte på å hindre at det oppstår ulikheter som innebærer at Risvollan må subsidiere den fjernvarmen som leveres til Sollia. Se særlig det som sies på s. 224 med henvisning til avtalens pkt. 2.1 om at varmeprisen skal beregnes etter selvkost. Dette står imidlertid i motsats til passusen om at forbruket skal avregnes etter bygningsareal, og Lund går i liten grad inn på dette. I stedet foretar han en kontekstuell tolkning ved å trekke inn den protokollen som er vedlagt pkt. 2 der det heter at ”ingen skal tape eller tjene penger”. Han tolker dermed avtalen i et bredere perspektiv (se dommens s. 224)

6 2. Analyse av domsgrunnene – tolkningsmomenter
Lund trekker også inn avtalens formål. Blant annet bemerker han at det skulle drives uten fortjeneste og med fordeling av utgifter uten gevinst/tap, og at det slik kontrakten fastlegger rettsforholdet mellom partene, synes å ha vært ”et overordnet hensyn å unngå at det oppstår skjevheter av betydning” (s 225). Lund gjør også gjeldende rimelighetsbetraktninger: ”forutsetningen om at ingen skulle tjene eller tape i forbindelse med levering av fjernvarme, harmonerer … med hva som … må anses som rimelig og naturlig” (s. 224). Et annet moment som vektlegges er partsforholdet/kontraktstypen. Det har hatt betydning at sakens parter ikke var typiske næringsdrivende, men to borettslag som ”representerte en form for sosial boligbygging” (s ). Saken gjaldt dessuten ikke er en kommersiell kontrakt, men en langsiktig samarbeidsavtale. Dette senker terskelen for å trekke inn konkret rimelighet.

7 2. Analyse av domsgrunnene – tolkningsmomenter
Ytterligere et moment som vektlegges er partenes forutsetninger/felles forståelse: Lund fremhever at partenes intensjoner under forhandlingene var at det ikke skulle oppstå skjevheter mellom dem. Se s. 225 der Lund avviser Sollias anførsel om at bestemmelsen om at man skulle betale 0,9 av Varmesentralens gjennomsnittlige m2-pris var avtalt risikofordeling og resultat av forretningsmessig tautrekking. Lund uttaler at partene var ”sterkt opptatt av … å finne … den mest pålitelige metode for å fastslå det faktiske forbruk” og at de valgte beregning etter areal fordi det ble ansett som ”mer pålitelig” enn måling. Når det så viser seg at måling likevel er mest pålitelig, tilsier partenes forutsetninger at de går over til denne metoden, og at avtalen justeres i samsvar med dette (s. 225).

8 2. Analyse av domsgrunnene – tolkningsmomenter
Bristende forutsetninger: ”når det så viser seg at forutsetningene [om at ingen skulle tjene eller tape] ikke slår til, kan bestemmelsen [om arealmessig fordeling] ikke stenge for overgang til andre og mer pålitelige metoder å fordele utgiftene etter” (s. 225). Henvisningen til endrede forhold har en side til forutsetningslæren, men læren er ikke gitt direkte anvendelse. § 36 som tolkningsmoment: Uttalelsen på s om ”en flytende overgang” mellom rimelighetstolkning med grunnlag i avtalen selv og direkte bruk av § 36, tyder på at avtalen er tolket i lys av § 36, jf. nedenfor under 4.

9 3. Vurdering av domsgrunnene
Metode/argumentasjon gir ikke grunnlag for tunge innvendinger. Lund bygger på alminnelige tolkningsprinsipper og vektlegger relevante momenter. Han tar utgangspunkt i avtalens ordlyd, men det kan hevdes at han burde tydeliggjort at spørsmålet er om det foreligger momenter som gir grunnlag for å avvike fra avtalens (lest isolert, entydige) passus om arealmessig beregning. Det kan også spørres om § 36 heller burde vært anvendt direkte. Det kan også gis noen vurderende utsagn om dommens resultat, f. eks. at det kan være betenkelig ut fra hensynet til foruberegnelighet at retten ikke holder seg strikt til vilkåret om arealmessig beregning, men at resultatet er rimelig. Det er liten grunn til å kritisere Høyesterett for å går utenfor partenes påstander. Risvollans prinsipale påstand da saken ble behandlet i Høyesterett var revisjon gjennom tolkning, og subsidiært direkte bruk av § 36 (se s. 223).

10 4. Justering ved tolkning eller direkte bruk av § 36 ?
Utsagnet på s om ”flytende overgang” mellom revisjon med grunnlag i avtalen og med grunnlag i § 36, kan tilsi at avtalen er tolket i lys av § 36, selv om paragrafen ikke er brukt direkte. Utsagnet er ikke nødvendig for å begrunne domsresultatet. Det har preg av et obiter dictum, men det fremtrer som gjennomtenkt, og ingen slengbemerkning. Et poeng når det gjelder forholdet mellom justering ved tolkning og direkte bruk av § 36, er at avtalen alltid må tolkes – også når det er aktuelt å bruke § 36. Bare dersom avtalen også etter tolkning er urimelig, kan § 36 bli brukt. I Rt s. 220 trenger ikke retten til stilling til direkte bruk av § 36, fordi avtalen gjennom tolkning ble tillagt et innhold som ikke er urimelig. Rettens grep kan imidlertid ha et visst preg av indirekte rimelighetssensur.

11 4. Justering ved tolkning eller direkte bruk av § 36
Et spørsmål er også om Høyesterett ville kommet til samme resultat ved direkte bruk av § 36. Det er ikke umulig, men heller ikke sikkert. Direkte bruk av § 36 innebærer at avtalen helt eller delvis tilsidesettes, og er mer "dramatisk" enn justering innenfor avtalens rammer. Om Høyesterett basert på tolkning kommer til en konklusjon innenfor avtalens rammer, er dette ingen fravikelse av prinsippet om at avtaler skal holdes, slik revisjon med grunnlag i § 36 ville vært. Terskelen for å bruke § 36 direkte er høyere enn terskelen for å justere avtalen på grunnlag av tolkning, forutsatt at avtalen først gir et visst rom for tolkning. Dersom avtalen ikke gir et slikt rom, vil det eneste alternativet være direkte bruk av § 36. Bestemmelsen åpner for revisjon av "urimelige" avtaler, men det kreves med enn at det kan tenkes rimeligere resultater enn det foreliggende.

12 5. Dommens rekkevidde En dom avgjør tvisten mellom partene, men kan også tillegges vekt for løsningen av liknende saker. Dersom du tar opp dommens rekkevidde/vekt, kan blant annet følgende generelle trekk ved dommen nevnes: Dommens alder. Etter over 25 år har rettsoppfatningen i dommen fått tid til å feste seg. Dette er et forhold som styrker dommens vekt. Dommen er enstemmig og domspremissene er entydige og i hovedsak gode. Også dette styrker vekten. Dommen er begrunnet konkret ut fra avtalen og partenes forutsetninger mv. Dette innsnevrer dommens generelle rekkevidde, ved at den ikke vil ha konkret relevans i så mange tilfeller.  Dommen har ingen klart uttrykt ”ratio decidendi”. Også dette svekker dommens generelle vekt og rekkevidde.

13 5. Dommens rekkevidde Det er imidlertid vist til Rt s. 220 i underrettspraksis og i juridisk litteratur. For eksempel anser Woxholth den som et uttrykk for at en avtale kan bli tolket i lys av § 36 selv om § 36 ikke anvendes direkte. Dommen viser samspillet mellom tolkning og bruk av § 36. Uttalelsen om forholdet mellom revisjon i lys av avtalen og revisjon etter § 36 viser at § 36 har en ”indirekte” rekkevidde. Dommen har liten betydning for tolkningen av kommersielle avtaler, men kan ha overføringsverdi til tolkningen av langsiktige samarbeidsavtaler mellom parter som ikke primært driver forretningsvirksomhet.

14 Takk for oppmerksomheten!
Lykke til på eksamen!