Korleis skape idrettsglede for alle? - Verdiarbeid i praksis

Presentasjon om: "Korleis skape idrettsglede for alle? - Verdiarbeid i praksis"— Utskrift av presentasjonen:

1 Korleis skape idrettsglede for alle? - Verdiarbeid i praksis
Idrettsrådskonferansen Hordaland 2016 Clarion Hotel Bergen Airport, fredag 4. november 2016 Håvard B. Øvregård Rådgjevar, NIF

2 Føremålet for norsk idrett
§ 1-2 Formål (NIFs lov) NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, og uten å bli utsatt for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. […]

3 Idrettens visjon: Idrettsglede for alle

4 Idrettens verdiar: Organisasjonsverdiar Aktivitetsverdiar
Frivilligheit Demokrati Lojalitet Likeverd Aktivitetsverdiar Idrettsglede Fellesskap Helse Ærlegdom Organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. NIFs lov §1-2, tredje ledd

5 Idrettens barnerettigheter www.idrettsforbundet.no/tema/barneidrett

6 Den norske treneren legger til rette for at utøverne opplever idrettsglede. legger til rette for at utøverne utvikler sine forutsetninger på en best mulig måte. er et godt forbilde og representerer idretten på en verdig måte. behandler utøverne likeverdig – uavhengig av kjønn, funksjonshemning, etnisk bakgrunn, religion, seksuell orientering og sosial status – og respekterer utøverens personlige integritet. utvikler utøverne gjennom involvering, refleksjon, dialog og ansvarliggjøring. ivaretar utøvernes helse og sikkerhet i idretten, og viser omsorg ved sykdom og skade. er lojal overfor idrettens verdier, lover og regler, og retningslinjer fra eget idrettslag. følger Idrettens barnerettigheter, Bestemmelser om barneidrett og Retningslinjer for ungdomsidrett. følger idrettens retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep. følger idrettens holdninger til bruk av alkohol og tobakk i idrettslig sammenheng. motarbeider all form for bruk av doping. følger prinsippet om Fair Play og motarbeider uærlig konkurranse og kampfiksing. reagerer mot all form for diskriminering, trakassering, hets og mobbing. respekterer andre trenere, foreldre, dommere og idrettsledere. fremmer ikke egne økonomiske og sportslige interesser på bekostning av utøvernes og/eller idrettens interesser.

7 Den norske treneren legger til rette for at utøverne opplever idrettsglede.

8 Den norske treneren legger til rette for at utøverne opplever idrettsglede. legger til rette for at utøverne utvikler sine forutsetninger på en best mulig måte.

9 Den norske treneren legger til rette for at utøverne opplever idrettsglede. legger til rette for at utøverne utvikler sine forutsetninger på en best mulig måte. er et godt forbilde og representerer idretten på en verdig måte.

10 Den norske treneren legger til rette for at utøverne opplever idrettsglede. legger til rette for at utøverne utvikler sine forutsetninger på en best mulig måte. er et godt forbilde og representerer idretten på en verdig måte. behandler utøverne likeverdig – uavhengig av kjønn, funksjonshemning, etnisk bakgrunn, religion, seksuell orientering og sosial status – og respekterer utøverens personlige integritet.

11 Den norske treneren legger til rette for at utøverne opplever idrettsglede. legger til rette for at utøverne utvikler sine forutsetninger på en best mulig måte. er et godt forbilde og representerer idretten på en verdig måte. behandler utøverne likeverdig – uavhengig av kjønn, funksjonshemning, etnisk bakgrunn, religion, seksuell orientering og sosial status – og respekterer utøverens personlige integritet. utvikler utøverne gjennom involvering, refleksjon, dialog og ansvarliggjøring.

12 Den norske treneren legger til rette for at utøverne opplever idrettsglede. legger til rette for at utøverne utvikler sine forutsetninger på en best mulig måte. er et godt forbilde og representerer idretten på en verdig måte. behandler utøverne likeverdig – uavhengig av kjønn, funksjonshemning, etnisk bakgrunn, religion, seksuell orientering og sosial status – og respekterer utøverens personlige integritet. utvikler utøverne gjennom involvering, refleksjon, dialog og ansvarliggjøring. ivaretar utøvernes helse og sikkerhet i idretten, og viser omsorg ved sykdom og skade.

13 Den norske treneren legger til rette for at utøverne opplever idrettsglede. legger til rette for at utøverne utvikler sine forutsetninger på en best mulig måte. er et godt forbilde og representerer idretten på en verdig måte. behandler utøverne likeverdig – uavhengig av kjønn, funksjonshemning, etnisk bakgrunn, religion, seksuell orientering og sosial status – og respekterer utøverens personlige integritet. utvikler utøverne gjennom involvering, refleksjon, dialog og ansvarliggjøring. ivaretar utøvernes helse og sikkerhet i idretten, og viser omsorg ved sykdom og skade. er lojal overfor idrettens verdier, lover og regler, og retningslinjer fra eget idrettslag.

14 Den norske treneren legger til rette for at utøverne opplever idrettsglede. legger til rette for at utøverne utvikler sine forutsetninger på en best mulig måte. er et godt forbilde og representerer idretten på en verdig måte. behandler utøverne likeverdig – uavhengig av kjønn, funksjonshemning, etnisk bakgrunn, religion, seksuell orientering og sosial status – og respekterer utøverens personlige integritet. utvikler utøverne gjennom involvering, refleksjon, dialog og ansvarliggjøring. ivaretar utøvernes helse og sikkerhet i idretten, og viser omsorg ved sykdom og skade. er lojal overfor idrettens verdier, lover og regler, og retningslinjer fra eget idrettslag. følger Idrettens barnerettigheter, Bestemmelser om barneidrett og Retningslinjer for ungdomsidrett.

15 Den norske treneren legger til rette for at utøverne opplever idrettsglede. legger til rette for at utøverne utvikler sine forutsetninger på en best mulig måte. er et godt forbilde og representerer idretten på en verdig måte. behandler utøverne likeverdig – uavhengig av kjønn, funksjonshemning, etnisk bakgrunn, religion, seksuell orientering og sosial status – og respekterer utøverens personlige integritet. utvikler utøverne gjennom involvering, refleksjon, dialog og ansvarliggjøring. ivaretar utøvernes helse og sikkerhet i idretten, og viser omsorg ved sykdom og skade. er lojal overfor idrettens verdier, lover og regler, og retningslinjer fra eget idrettslag. følger Idrettens barnerettigheter, Bestemmelser om barneidrett og Retningslinjer for ungdomsidrett. følger idrettens retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep.

16 Den norske treneren legger til rette for at utøverne opplever idrettsglede. legger til rette for at utøverne utvikler sine forutsetninger på en best mulig måte. er et godt forbilde og representerer idretten på en verdig måte. behandler utøverne likeverdig – uavhengig av kjønn, funksjonshemning, etnisk bakgrunn, religion, seksuell orientering og sosial status – og respekterer utøverens personlige integritet. utvikler utøverne gjennom involvering, refleksjon, dialog og ansvarliggjøring. ivaretar utøvernes helse og sikkerhet i idretten, og viser omsorg ved sykdom og skade. er lojal overfor idrettens verdier, lover og regler, og retningslinjer fra eget idrettslag. følger Idrettens barnerettigheter, Bestemmelser om barneidrett og Retningslinjer for ungdomsidrett. følger idrettens retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep. følger idrettens holdninger til bruk av alkohol og tobakk i idrettslig sammenheng.

17 Den norske treneren motarbeider all form for bruk av doping.
legger til rette for at utøverne opplever idrettsglede. legger til rette for at utøverne utvikler sine forutsetninger på en best mulig måte. er et godt forbilde og representerer idretten på en verdig måte. behandler utøverne likeverdig – uavhengig av kjønn, funksjonshemning, etnisk bakgrunn, religion, seksuell orientering og sosial status – og respekterer utøverens personlige integritet. utvikler utøverne gjennom involvering, refleksjon, dialog og ansvarliggjøring. ivaretar utøvernes helse og sikkerhet i idretten, og viser omsorg ved sykdom og skade. er lojal overfor idrettens verdier, lover og regler, og retningslinjer fra eget idrettslag. følger Idrettens barnerettigheter, Bestemmelser om barneidrett og Retningslinjer for ungdomsidrett. følger idrettens retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep. følger idrettens holdninger til bruk av alkohol og tobakk i idrettslig sammenheng. motarbeider all form for bruk av doping.

18 Den norske treneren legger til rette for at utøverne opplever idrettsglede. legger til rette for at utøverne utvikler sine forutsetninger på en best mulig måte. er et godt forbilde og representerer idretten på en verdig måte. behandler utøverne likeverdig – uavhengig av kjønn, funksjonshemning, etnisk bakgrunn, religion, seksuell orientering og sosial status – og respekterer utøverens personlige integritet. utvikler utøverne gjennom involvering, refleksjon, dialog og ansvarliggjøring. ivaretar utøvernes helse og sikkerhet i idretten, og viser omsorg ved sykdom og skade. er lojal overfor idrettens verdier, lover og regler, og retningslinjer fra eget idrettslag. følger Idrettens barnerettigheter, Bestemmelser om barneidrett og Retningslinjer for ungdomsidrett. følger idrettens retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep. følger idrettens holdninger til bruk av alkohol og tobakk i idrettslig sammenheng. motarbeider all form for bruk av doping. følger prinsippet om Fair Play og motarbeider uærlig konkurranse og kampfiksing.

19 Den norske treneren legger til rette for at utøverne opplever idrettsglede. legger til rette for at utøverne utvikler sine forutsetninger på en best mulig måte. er et godt forbilde og representerer idretten på en verdig måte. behandler utøverne likeverdig – uavhengig av kjønn, funksjonshemning, etnisk bakgrunn, religion, seksuell orientering og sosial status – og respekterer utøverens personlige integritet. utvikler utøverne gjennom involvering, refleksjon, dialog og ansvarliggjøring. ivaretar utøvernes helse og sikkerhet i idretten, og viser omsorg ved sykdom og skade. er lojal overfor idrettens verdier, lover og regler, og retningslinjer fra eget idrettslag. følger Idrettens barnerettigheter, Bestemmelser om barneidrett og Retningslinjer for ungdomsidrett. følger idrettens retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep. følger idrettens holdninger til bruk av alkohol og tobakk i idrettslig sammenheng. motarbeider all form for bruk av doping. følger prinsippet om Fair Play og motarbeider uærlig konkurranse og kampfiksing. reagerer mot all form for diskriminering, trakassering, hets og mobbing.

20 Den norske treneren legger til rette for at utøverne opplever idrettsglede. legger til rette for at utøverne utvikler sine forutsetninger på en best mulig måte. er et godt forbilde og representerer idretten på en verdig måte. behandler utøverne likeverdig – uavhengig av kjønn, funksjonshemning, etnisk bakgrunn, religion, seksuell orientering og sosial status – og respekterer utøverens personlige integritet. utvikler utøverne gjennom involvering, refleksjon, dialog og ansvarliggjøring. ivaretar utøvernes helse og sikkerhet i idretten, og viser omsorg ved sykdom og skade. er lojal overfor idrettens verdier, lover og regler, og retningslinjer fra eget idrettslag. følger Idrettens barnerettigheter, Bestemmelser om barneidrett og Retningslinjer for ungdomsidrett. følger idrettens retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep. følger idrettens holdninger til bruk av alkohol og tobakk i idrettslig sammenheng. motarbeider all form for bruk av doping. følger prinsippet om Fair Play og motarbeider uærlig konkurranse og kampfiksing. reagerer mot all form for diskriminering, trakassering, hets og mobbing. respekterer andre trenere, foreldre, dommere og idrettsledere.

21 Den norske treneren legger til rette for at utøverne opplever idrettsglede. legger til rette for at utøverne utvikler sine forutsetninger på en best mulig måte. er et godt forbilde og representerer idretten på en verdig måte. behandler utøverne likeverdig – uavhengig av kjønn, funksjonshemning, etnisk bakgrunn, religion, seksuell orientering og sosial status – og respekterer utøverens personlige integritet. utvikler utøverne gjennom involvering, refleksjon, dialog og ansvarliggjøring. ivaretar utøvernes helse og sikkerhet i idretten, og viser omsorg ved sykdom og skade. er lojal overfor idrettens verdier, lover og regler, og retningslinjer fra eget idrettslag. følger Idrettens barnerettigheter, Bestemmelser om barneidrett og Retningslinjer for ungdomsidrett. følger idrettens retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep. følger idrettens holdninger til bruk av alkohol og tobakk i idrettslig sammenheng. motarbeider all form for bruk av doping. følger prinsippet om Fair Play og motarbeider uærlig konkurranse og kampfiksing. reagerer mot all form for diskriminering, trakassering, hets og mobbing. respekterer andre trenere, foreldre, dommere og idrettsledere. fremmer ikke egne økonomiske og sportslige interesser på bekostning av utøvernes og/eller idrettens interesser.

22 Idrettens visjon: Idrettsglede for alle

23 «Sånn er det ikke i virkeligheten - Derfor trenger vi Fair Play»
Norsk Tipping - Fair Play-film 2007:

24 Idretten speglar samfunnet
på godt og vondt…

25 Idrettspolitisk dokument 2015-2019
6.4 Idrettspolitiske føringer Norsk idrett skal praktisere nulltoleranse for enhver form for diskriminering og trakassering innenfor idretten - uansett årsak. <…> Norsk idrett vil speile mangfoldet i samfunnet, og skal arbeide for å øke antall medlemmer med ulik etnisk bakgrunn.

26 Idrettspolitisk dokument 2015-2019
6.4 Idrettspolitiske føringer Norsk idrett skal praktisere nulltoleranse for enhver form for diskriminering og trakassering innenfor idretten - uansett årsak. <…> Norsk idrett vil speile mangfoldet i samfunnet, og skal arbeide for å øke antall medlemmer med ulik etnisk bakgrunn.

27 Nulltoleranse For diskriminering / hets / trakassering Kvifor? Mobbing
Homohets Seksuell trakassering Kvifor? Idrettsglede for alle!

28 Idrettspolitisk dokument 2015-2019
6.4 Idrettspolitiske føringer Norsk idrett skal praktisere nulltoleranse for enhver form for diskriminering og trakassering innenfor idretten - uansett årsak. <…> Norsk idrett vil speile mangfoldet i samfunnet, og skal arbeide for å øke antall medlemmer med ulik etnisk bakgrunn.

29 Idrettspolitisk dokument 2015-2019
6.4 Idrettspolitiske føringer Norsk idrett skal praktisere nulltoleranse for enhver form for diskriminering og trakassering innenfor idretten - uansett årsak. <…> Norsk idrett vil speile mangfoldet i samfunnet, og skal arbeide for å øke antall medlemmer med ulik etnisk bakgrunn.

30 Idrettsglede for alle = Mangfaldig idrett
Lik adgang til idrett uavhengig av: kjønn etnisitet religion funksjonsnedsettelse seksuell orientering økonomi Lik adgang = Teori eller praksis?

31 Kvifor mangfald? Idrettens rekrutteringsgrunnlag
Idrettens posisjon i samfunnet Idrettens offentlege pengestøtte Idrettsglede for alle

32 Kjønn 74 237 kvinner 105 210 menn Skiforbundet 2013:
[NIFs årsrapport 2013, Aktivitetstall s. 66] Kjelde: Likestilling og mangfold i norsk idrett: Bedre med flere på banen (LDO/NIH 2008), side 25 Fullstendig og oppdatert oversyn over medlemstal (menn/kvinner) finst i NIFs Årsrapport, seinast frå 2013 (side 65):

33 Kjønnsidentitet Vil Emma få lov å konkurrere i jenteklassa?

34 Seksuell orientering Kjelde: Seksuell orientering og levekår (Uni Helse 2013), side 97

35 Seksuell orientering Kjelde: Seksuell orientering og levekår (Uni Helse 2013), side 95

36 Seksuell orientering Kjelde: Seksuell orientering og levekår (Uni Helse 2013), side 97

37 Kva kan trenaren gjere?

38 Østlendingen 19.Sept. 2008 /SPORT04/ /110 2/

39 ”Komme – ut – prosessen”
”Onsdag fortalte han alle lagkameratene sine i Elverum Håndball om sin seksuelle legning. – Jeg har aldri vært så nervøs i hele mitt liv, sier 20-åringen. ” Are Grongstad, intervju med Østlendingen 19/9-08 Frykta for at det verste skal skje Korleis kan vi redusere denne frykta? Klar beskjed frå trenar/leiar på førehand

40 Kva kan trenar/leiar gjere?
Trenar/leiar kan gje eit klart signal på første trening/samling. Til dømes: ”vi har nulltoleranse for hets, om du er kvit eller svart, homo eller hetero, betyr ikkje noko her” Viktig å nemne ordet ”homo” Det tar deg 10 sekund å gjere …og kan bety veldig mykje for ein eller fleire av utøvarane dine

41 Slå ned på all homohets

42 Slå ned på all homohets - Kva kan du gjere?
Når du høyrer ord som ”homo”, ”homse”, ”lesbe”, ”soper” etc. Ta tak i det med ein gong Spør: ”Kva meinte du med det”? Ver tydeleg på at homohets / homo som skjellsord ikkje vert akseptert i klubbsamanheng Gjer dette heilt uavhengig av om du kjenner til at det er homofile/lesbiske på laget

43 Du kan ikkje vere nøytral

44 Funksjonsevne Personar med nedsett funksjonsevne:
Prosentdel i befolkninga: 15,4 % Kjelde Prosentdel i idrettsregistreringa: 0,6 % Det er registrerte utøvarar med funksjonshemming i 2013 Kjelde: Idrettsregistreringa Speglar idretten befolkninga?

45 Etnisitet Sosial- og kulturell bakgrunn

46 Idrettsglede for alle i Noreg
Uavhengig av Nasjonalitet Landbakgrunn Opphaldsstatus

47 «Innvandrere»

48 «Innvandrere»

49 «Innvandrere»

50 Ei mangfaldig gruppe! «Innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre» er Asylsøkjaren som kom i går Kong Harald «synleg og usynleg» Fullt integrert / mindre integrert Nasjonalitet / landbakgrunn / opphaldsstatus / norskkunnskap

51 Medlemskap i idrettslag (personer 14-16 år i Oslo)
Ung i Oslo 2006 Spørreskjemaundersøkelse i 75 Oslo-skoler 49 grunnskoler ( klasse) 26 videregående skoler (grunnkurs) elever deltok Svarprosent 92,7 Replikasjon av Ung i Oslo 1996

52 Økonomi som barriere for innvandrarar / barn av innvandrarar

53 Ulike målgrupper På mottak Nybusett i kommunen Lengre butid
Ikkje medlem Potensiell medlem Medlem? Ekstraordinær aktivitet Ordinær aktivitet NIF samarbeider med UDI NIF har samarbeidsavtale med IMDI NIF forvaltar støtteordninga «Inkludering i idrettslag»

54 Jeg driver ikke med idrett for å bli integrert.
Jeg gjør det fordi det er gøy! Vi må alltid hugse at for det enkelte barn og ungdom i idretten er det eigenverdien som er sentral. For andre og samfunnet rundt kan det være nytteverdien som er viktigast, men det blir ingen «idretts-meirverdi» utan «idretts-eigenverdi». Fotograf, Sverre Aarsand

55 Inkludering i idrettslag: Meir informasjon / ressursar
Bli med! Idrettslagsbrosjyre som fortel: Kva er eit idrettslag? Kva kan du vere med på? Korleis bli medlem? På ni ulike språk: arabisk, farsi, pashto, somali, urdu, tyrkisk, polsk, engelsk og norsk På våre nettsider:

56 Organisasjonene i Hordaland 1999-2009_side 40

57 Økonomi som barriere

58 Vedtak i idretten Eitt av ti punkt i idrettens programerklæring for perioden : Redusere økonomiske hindringer for barn og unges deltakelse Eige avsnitt i IPD Fråsegn frå Idrettstinget 2015

59 Idrettens visjon: Idrettsglede for alle

60 Man merker egentlig ikke så mye til at ikke alle får vært med på idrett. De som ikke får vært med snakker ikke om det og sier at de ikke vil spille selv om de egentlig har det. jente, 14 år, Oslo

61 Kor mange barn er det i familiar med lav inntekt?
9,4 prosent av barn i Noreg under 18 år tilhører eit hushald med varig lav inntekt i treårsperioden Dette er om lag barn (2014). Over halvparten av desse (51,1%) har innvandrarbakgrunn Kjelde: SSB rapport 2016/11 Barnefamilienes inntekter, formue og gjeld , side 5 og 31-32

62 Samanheng mellom økonomi og deltaking i idrett?
Halvparten så stor sjanse for deltaking i idrett for barn/unge i familiar med låg inntekt. Ein rapport frå Senter for forskning på sivilsamfunn & frivillig sektor (2012) indikerer at berre 34 % av barn og unge mellom 9 og 20 år fra familier med inntekter under kroner er med i idrettslag, medan tilsvarande tal for inntektsgrupper over kroner varierer fra 55 % til 61 %. Sjå også nettartikkel

63 To-delt arbeid Idretten kan redusere økonomi som barriere gjennom:
1) Redusere kostnadsnivået generelt 2) Eigne ordningar for dei som ikkje har råd sjølv om kostnadsnivået er lavt

64 To-delt arbeid Idretten kan redusere økonomi som barriere gjennom:
1) Redusere kostnadsnivået generelt 2) Eigne ordningar for dei som ikkje har råd sjølv om kostnadsnivået er lavt

65 To-delt arbeid Idretten kan redusere økonomi som barriere gjennom:
1) Redusere kostnadsnivået generelt 2) Eigne ordningar for dei som ikkje har råd sjølv om kostnadsnivået er lavt

66 Kvardagen i norsk idrett
IL over heile landet gjer ein ekstra innsats Sponsing av kontingent og treningsavgift Utlån eller dekking av utstyr, reiser og andre kostnader Trenarar og leiarar veit at dette må handterast klokt Barna ønskjer ikkje at det blir tatt opp med foreldra Mange IL har dialog med kommunen Får støtte som dekker kostnad til enkeltbarn …men framleis er det mange som i praksis vert utestengd

67 Regjeringas strategi mot barnefattigdom (mai 2015)
Tiltak 39, Fritidsaktiviteter for alle: Regjeringens mål er at alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre. Derfor vil regjeringen invitere KS, Frivillighet Norge og Idretten for å få etablert felles mål. Løsningen for å nå barn vil variere fra kommune til kommune og frivillige organisasjoner og idretten som allerede får offentlig støtte forventes å bidra i de ulike løsningene.

68 Fritidserklæringa (2016) Fritidserklæringen
Statsminister og fire statsrådar NIF KS, Frivillighet Norge, LNU Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap (NDFU) Signert tysdag 7. juni 2016

69

70 Verktøyet ALLEMED

71

72 Verktøyet er fritt tilgjengeleg på nett www.allemed.no

73 Alkohol og tobakk

74 Retningsliner om alkohol
Idrettens haldning til alkohol er forankra i vedtak i idrettsstyret 16. mars 2004. Dette er reglane som gjeld for bruk og marknadsføring av alkohol i norsk idrett På nett:

75 Retningsliner om alkohol
1. Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité skal fremstå som en organisasjon som arbeider mot bruk av alkohol i idrettslig sammenheng.

76 Retningsliner om alkohol
2. Barn og unge som deltar i aldersbestemte klasser (under 18 år) skal møte et trygt og alkoholfritt idrettsmiljø. Trenere, ledere og utøvere skal fremstå som gode forbilder for barn og unge og ikke nyte alkohol i samvær med utøvere i denne alder.

77 Retningsliner om alkohol
3. Medlemmene i organisasjonen skal informeres om de skadevirkninger alkohol har på prestasjonsevnen, sikkerheten og det sosiale miljø.

78 Retningsliner om alkohol
4. Tribunekulturen skal være trygg, familievennlig og alkoholfri. På tribunene skal det derfor ikke nytes alkohol i tilknytning til konkurranseaktiviteter. I lokaler tilknyttet idrettsanlegg gjelder de kommunale skjenkebestemmelser dersom lokalet leies ut til private. (NIFS lov §11-4 h) [Då retningslinene vart vedteke var relevant paragraf §11-4 i]

79 Retningsliner om alkohol
5. Idretten skal ha en restriktiv holdning til samarbeidsavtaler med bedrifter som har en vesentlig del av sin virksomhet knyttet til salg av alkoholholdige drikke/ produkter. Alle organisasjonsledd pålegges å følge norsk alkohol-lov med forskrifter og retningslinjer. Arenareklame og utstyrsreklame utføres iht gjeldende lovverk. Særforbund og kretser informerer underliggende ledd, herunder klubber og lag.

80 Retningsliner om alkohol
5 (framhald): Norsk alkohollov gjelder for alle som deltar på idrettsarrangement i Norge. Det vil si at også internasjonale aktører må forholde seg til den norske lovgivningen når de deltar på idrettsarrangement i Norge.

81 Straffebestemmelse om alkohol i NIFs lov
§ 11-4.Straffebelagte handlinger/unnlatelser Straff etter disse bestemmelser kan ilegges, dersom person eller organisasjonsledd: […] h) nyter alkohol/rusmidler på bane/anlegg eller garderobe for spillere, ledere eller lag, eller serverer alkohol ved arrangementer i regi av NIF eller underordnede ledd der personer under 18 år deltar […]

82 AV-OG-TIL NIF er aktiv medlem i organisasjonen AV-OG-TIL, ein kampanjeorganisasjon for alkoholvett.

83 AV-OG-TIL og idrett «Idrett og friluftsliv» og «born og unge» er prioriterte arbeidsområde i AV-OG-TIL

84 SE & BLI SETT Eit idrettstiltak i regi av AV-OG-TIL
Klubbar kan bli «Se & bli sett»-klubbar Eigne ressursar: Informasjonstekst til nettsider og liknande Presentasjonar Brosjyrer Alkoholpolicy mal

85 SE & BLI SETT – Presentasjon
Konkrete situasjonar som grunnlag for diskusjon og eigne retningsliner i klubben

86 SE & BLI SETT Samarbeider direkte med særforbund og idrettslag
Etablert samarbeid med sju særforbund: Norges Fotballforbund Norges Håndballforbund Norges Svømmeforbund Norges Kampsportforbund Norges Danseforbund Norges Rytterforbund Norges Friidrettsforbund Over 400 idrettslag har registrert seg som «Se & bli sett»-klubb

87 Retningslinjer for idrettens holdning til røyk og snus
Vedtatt i Idrettsstyrets møte nr. 27 – (Sak 283) Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité skal fremstå som en organisasjon som arbeider mot bruk av røyk og snus i idrettssammenheng. Barn og unge skal møte et røyk- og snusfritt idrettsmiljø. Tribunekulturen skal være røykfri. Utøvere, trenere, ledere og foreldre skal informeres om de skadevirkninger røyk og snus har på prestasjonsevne og helse. Voksne skal opptre som gode rollemodeller for barn og unge ved ikke å bruke røyk og snus i idrettslig sammenheng.

88 Idrettspolitisk dokument 2015-2019
6.4 Idrettspolitiske føringer Norsk idrett skal praktisere nulltoleranse for enhver form for diskriminering og trakassering innenfor idretten - uansett årsak. <…> Norsk idrett vil speile mangfoldet i samfunnet, og skal arbeide for å øke antall medlemmer med ulik etnisk bakgrunn.

89 Idrettspolitisk dokument 2015-2019
6.4 Idrettspolitiske føringer Norsk idrett skal praktisere nulltoleranse for enhver form for diskriminering og trakassering innenfor idretten - uansett årsak. <…> Norsk idrett vil speile mangfoldet i samfunnet, og skal arbeide for å øke antall medlemmer med ulik etnisk bakgrunn.

90 Nulltoleranse For diskriminering / hets / trakassering Kvifor? Mobbing
Homohets Seksuell trakassering Kvifor? Idrettsglede for alle!

91 Idretten speglar samfunnet
på godt og vondt…

92 Mobbing

93 Motiv Handling Konsekvens ”Eg meinte ikkje noko med det”

94 Korleis skal du som trenar/leiar forholde deg til mobbing?
Mobbing kan skje over alt, også i din klubb, også når du ikkje legg merke til det. Når du ser eller får vite om mobbing, skal du reagere. Du kan ikkje vere nøytral til mobbing: Om du ikkje reagerer når du ser det, så bidreg du til mobbinga. Sei tydeleg til utøvarane dine at mobbing ikkje er akseptert i idretten. Utøvarane dine skal kjenne seg trygge på at dei kan ta opp mobbing med deg som trenar/leiar. Det er ikkje berre dei unge som mobbar. Du skal sjølvsagt også reagere om det er ein trenar eller leiar som mobbar ein utøvar eller trenar/leiar. Diskuter med dei andre trenarane og leiarane i laget/klubben korleis de kan førebygge mobbing.

95 Korleis skal du som trenar/leiar forholde deg til mobbing?
Mobbing kan skje over alt, også i din klubb, også når du ikkje legg merke til det. Når du ser eller får vite om mobbing, skal du reagere. Du kan ikkje vere nøytral til mobbing: Om du ikkje reagerer når du ser det, så bidreg du til mobbinga. Sei tydeleg til utøvarane dine at mobbing ikkje er akseptert i idretten. Utøvarane dine skal kjenne seg trygge på at dei kan ta opp mobbing med deg som trenar/leiar. Det er ikkje berre dei unge som mobbar. Du skal sjølvsagt også reagere om det er ein trenar eller leiar som mobbar ein utøvar eller trenar/leiar. Diskuter med dei andre trenarane og leiarane i laget/klubben korleis de kan førebygge mobbing.

96 Korleis skal du som trenar/leiar forholde deg til mobbing?
Mobbing kan skje over alt, også i din klubb, også når du ikkje legg merke til det. Når du ser eller får vite om mobbing, skal du reagere. Du kan ikkje vere nøytral til mobbing: Om du ikkje reagerer når du ser det, så bidreg du til mobbinga. Sei tydeleg til utøvarane dine at mobbing ikkje er akseptert i idretten. Utøvarane dine skal kjenne seg trygge på at dei kan ta opp mobbing med deg som trenar/leiar. Det er ikkje berre dei unge som mobbar. Du skal sjølvsagt også reagere om det er ein trenar eller leiar som mobbar ein utøvar eller trenar/leiar. Diskuter med dei andre trenarane og leiarane i laget/klubben korleis de kan førebygge mobbing.

97 Korleis skal du som trenar/leiar forholde deg til mobbing?
Mobbing kan skje over alt, også i din klubb, også når du ikkje legg merke til det. Når du ser eller får vite om mobbing, skal du reagere. Du kan ikkje vere nøytral til mobbing: Om du ikkje reagerer når du ser det, så bidreg du til mobbinga. Sei tydeleg til utøvarane dine at mobbing ikkje er akseptert i idretten. Utøvarane dine skal kjenne seg trygge på at dei kan ta opp mobbing med deg som trenar/leiar. Det er ikkje berre dei unge som mobbar. Du skal sjølvsagt også reagere om det er ein trenar eller leiar som mobbar ein utøvar eller trenar/leiar. Diskuter med dei andre trenarane og leiarane i laget/klubben korleis de kan førebygge mobbing.

98 Korleis skal du som trenar/leiar forholde deg til mobbing?
Mobbing kan skje over alt, også i din klubb, også når du ikkje legg merke til det. Når du ser eller får vite om mobbing, skal du reagere. Du kan ikkje vere nøytral til mobbing: Om du ikkje reagerer når du ser det, så bidreg du til mobbinga. Sei tydeleg til utøvarane dine at mobbing ikkje er akseptert i idretten. Utøvarane dine skal kjenne seg trygge på at dei kan ta opp mobbing med deg som trenar/leiar. Det er ikkje berre dei unge som mobbar. Du skal sjølvsagt også reagere om det er ein trenar eller leiar som mobbar ein utøvar eller trenar/leiar. Diskuter med dei andre trenarane og leiarane i laget/klubben korleis de kan førebygge mobbing.

99 Korleis skal du som trenar/leiar forholde deg til mobbing?
Mobbing kan skje over alt, også i din klubb, også når du ikkje legg merke til det. Når du ser eller får vite om mobbing, skal du reagere. Du kan ikkje vere nøytral til mobbing: Om du ikkje reagerer når du ser det, så bidreg du til mobbinga. Sei tydeleg til utøvarane dine at mobbing ikkje er akseptert i idretten. Utøvarane dine skal kjenne seg trygge på at dei kan ta opp mobbing med deg som trenar/leiar. Det er ikkje berre dei unge som mobbar. Du skal sjølvsagt også reagere om det er ein trenar eller leiar som mobbar ein utøvar eller trenar/leiar. Diskuter med dei andre trenarane og leiarane i laget/klubben korleis de kan førebygge mobbing.

100 Korleis skal du som trenar/leiar forholde deg til mobbing?
Mobbing kan skje over alt, også i din klubb, også når du ikkje legg merke til det. Når du ser eller får vite om mobbing, skal du reagere. Du kan ikkje vere nøytral til mobbing: Om du ikkje reagerer når du ser det, så bidreg du til mobbinga. Sei tydeleg til utøvarane dine at mobbing ikkje er akseptert i idretten. Utøvarane dine skal kjenne seg trygge på at dei kan ta opp mobbing med deg som trenar/leiar. Det er ikkje berre dei unge som mobbar. Du skal sjølvsagt også reagere om det er ein trenar eller leiar som mobbar ein utøvar eller trenar/leiar. Diskuter med dei andre trenarane og leiarane i laget/klubben korleis de kan førebygge mobbing.

101 Mobbing Temaside på nett Fakta om mobbing Råd til trenarar og leiarar
Andre ressursar og verktøy NB: Dette var på dei gamle nettsidene – Ny nettside er

102 Arbeid mot mobbing Rettleiar for tilsette i skulen
Utdanningsdirektoratet har laga ein rettleiar for tilsette i grunnskulen, med tips om korleis ein kan førebyggje, avsløre og løyse mobbesaker.

103 Du kan ikkje vere nøytral

104 Idrettens visjon: Idrettsglede for alle

105 Homohets / Rasisme

106 Seksuell trakassering og overgrep

107 Idretten speglar samfunnet på godt og vondt…

108 Bakgrunn 2000: Forskingsrapport viser at 28% av kvinnelege eliteidrettsutøvarar har opplevd ei eller fleire former for seksuell trakassering i idrettssamanheng Idrettsforbundet vedtek dei første retningslinene mot seksuell trakassering 2010: Nye reviderte retningsliner mot seksuell trakassering og overgrep i idretten

109 https://www. idrettsforbundet

110 Følgende retningslinjer gjelder i hele norsk idrett
1. Behandle alle med respekt, og avstå fra alle former for kommunikasjon, handling eller behandling som kan oppleves som krenkende. 2. Unngå berøringer som kan oppleves som uønsket. 3. Unngå alle former for verbal intimitet som kan oppleves som seksuelt ladet.

111 Følgende retningslinjer gjelder i hele norsk idrett
1. Behandle alle med respekt, og avstå fra alle former for kommunikasjon, handling eller behandling som kan oppleves som krenkende. 2. Unngå berøringer som kan oppleves som uønsket. 3. Unngå alle former for verbal intimitet som kan oppleves som seksuelt ladet.

112 Følgende retningslinjer gjelder i hele norsk idrett
1. Behandle alle med respekt, og avstå fra alle former for kommunikasjon, handling eller behandling som kan oppleves som krenkende. 2. Unngå berøringer som kan oppleves som uønsket. 3. Unngå alle former for verbal intimitet som kan oppleves som seksuelt ladet.

113 4. Unngå uttrykk, vitser og meninger som omhandler utøveres kjønn eller seksuell orientering på en negativ måte. 5. Tilstrebe å ha begge kjønn representert i støtteapparatet 6. Unngå kontakt med utøvere i private rom uten at det er flere til stede eller det er avtalt med foresatte eller idrettsledelsen. 7. Vis respekt for utøverens, trenerens og lederens privatliv.

114 4. Unngå uttrykk, vitser og meninger som omhandler utøveres kjønn eller seksuell orientering på en negativ måte. 5. Tilstrebe å ha begge kjønn representert i støtteapparatet 6. Unngå kontakt med utøvere i private rom uten at det er flere til stede eller det er avtalt med foresatte eller idrettsledelsen. 7. Vis respekt for utøverens, trenerens og lederens privatliv.

115 4. Unngå uttrykk, vitser og meninger som omhandler utøveres kjønn eller seksuell orientering på en negativ måte. 5. Tilstrebe å ha begge kjønn representert i støtteapparatet 6. Unngå kontakt med utøvere i private rom uten at det er flere til stede eller det er avtalt med foresatte eller idrettsledelsen. 7. Vis respekt for utøverens, trenerens og lederens privatliv.

116 4. Unngå uttrykk, vitser og meninger som omhandler utøveres kjønn eller seksuell orientering på en negativ måte. 5. Tilstrebe å ha begge kjønn representert i støtteapparatet 6. Unngå kontakt med utøvere i private rom uten at det er flere til stede eller det er avtalt med foresatte eller idrettsledelsen. 7. Vis respekt for utøverens, trenerens og lederens privatliv.

117 8. Unngå doble relasjoner
8. Unngå doble relasjoner. Dersom et gjensidig forhold etableres bør situasjonen tas opp og avklares åpent i miljøet. 9. Ikke tilby noe form for motytelse i den hensikt å forlange eller forvente seksuelle tjenester i retur. 10. Gripe inn og varsle dersom man opplever brudd på disse retningslinjene.

118 Trenar-utøvar-relasjon?
Trenar skal som utgangspunkt ikkje innleie kjærleiksrelasjon eller seksuell relasjon med utøvar(ar). Om det likevel skulle skje skal trenar rapportere til sin overordna (som vurderer om det skal få konsekvensar). Dersom utøvar og trenar opplever forholdet ulikt, er det trenaren som må ta konsekvensen av dette.

119 8. Unngå doble relasjoner
8. Unngå doble relasjoner. Dersom et gjensidig forhold etableres bør situasjonen tas opp og avklares åpent i miljøet. 9. Ikke tilby noe form for motytelse i den hensikt å forlange eller forvente seksuelle tjenester i retur. 10. Gripe inn og varsle dersom man opplever brudd på disse retningslinjene.

120 8. Unngå doble relasjoner
8. Unngå doble relasjoner. Dersom et gjensidig forhold etableres bør situasjonen tas opp og avklares åpent i miljøet. 9. Ikke tilby noe form for motytelse i den hensikt å forlange eller forvente seksuelle tjenester i retur. 10. Gripe inn og varsle dersom man opplever brudd på disse retningslinjene.

121 Status i dag Det er berre eit fåtal tilfelle som blir rapportert
Det er lite kjennskap til retningslinene i klubbar Det er få klubbar som har tatt opp temaet

122 Handtering og førebygging
Leiarar og trenarar må vere trygge nok til å ta meldingar/saker på alvor og handsame dei raskt og forsvarleg (handtering) Leiarar og trenarar (og utøvarar) må vere trygge nok til å ta opp temaet (førebygging)

123 Førebygging Trenerens ansvar 5 filmar til bruk i klubb
Kvar film er på under eitt minutt Utgangspunkt for diskusjon på: Trenarsamling Foreldremøte Spelarmøte De kan lekkje til filmane på klubbens nettside Tilgjengeleg på nett:

124

125 Handtering Enkle og eintydige (og gode) råd Nokon å spørje om hjelp
Tilgjengeleg informasjon

126 Saksgang (2010) Retningslinene, side 13

127 Saksgang (2010) – Retningslinene, side 13

128 Saksgang (2010) – Retningslinene, side 14

129 (NY) Rettleiar for handtering av saker som gjeld seksuell trakassering og overgrep
Mål: Lettare å melde frå om seksuell trakassering og overgrep For den som har blitt utsett for det For andre som har registrert / mistenkjer Lettare for idrettslaga å handtere Lettare for IK/SF å gje råd

130 Nulltoleranse for seksuell trakassering og overgrep (introduksjon)
Seksuell trakassering og overgrep skal ikkje skje i idretten, og er direkte i strid med idrettens visjon om idrettsglede for alle. Likevel veit vi at seksuell trakassering og overgrep skjer i idrettssamanheng, ofte utan at det blir rapportert, handsama og reagert på. Norsk idrett har nulltoleranse for ei kvar form for diskriminering og trakassering. Dette betyr at det alltid skal reagerast på slike handlingar. Denne rettleiaren skal gjere det lettare å rapportere, handtere og reagere på seksuell trakassering og overgrep.

131 Kva skal du gjere? Har du opplevd seksuell trakassering og/eller overgrep i idretten?
Snakk om det med nokon du stolar på Kontakt politi og/eller overgrepsmottak om du har blitt utsett for overgrep Politiet: tlf / (Be om å få snakke med nokon som arbeider med overgrep eller seksuell trakassering). Overgrepsmottak: / Du kan be nokon du stolar på om å bli med deg til politiet/overgrepsmottaket. Om du ikkje ønskjer eller tør å snakke med politiet/overgrepsmottaket er det andre som kan gje deg råd, til dømes: Helsesøster Fastlege Alarmtelefonen for barn og unge (tlf ) Landsdekkande telefon for incest- og seksuelt misbrukte ( tlf ) Sei i frå til idrettslaget ditt, kontakt styreleiar eller dagleg leiar. Viss du ikkje tør eller vil ta kontakt med idrettslaget, kan du kontakte ansvarleg rådgjevar i NIF: Håvard B. Øvregård, tlf: , e-post: Når du fortel om trakasseringa/overgrepet kan du få slutt på det. Det er også viktig at du seier i frå slik at denne personen ikkje får høve til å gjere det same med andre Hugs at vaksne etter lova har plikt til å melde vidare om dei får vite at barn er utsett for overgrep.

132 Syt for at saka vert handtert i idrettslaget, sjå råd under.
Kva skal du gjere? Har du ansvar i eit idrettslag, og har fått informasjon om seksuell trakassering og/eller overgrep? Kontakt politiet dersom du veit eller er usikker på om det gjeld eit lovbrot Syt for at saka vert handtert i idrettslaget, sjå råd under. Kontakt idrettskrinsen i fylket for hjelp til handteringa i idrettslaget.

133 Hjelp den som har opplevd trakassering/overgrep
Kva skal du gjere? Har du høyrt om seksuell trakassering og/eller overgrep i idretten? Hjelp den som har opplevd trakassering/overgrep Kontakt politi om du har informasjon om lovbrot (sjå under kva dette kan vere) Sei i frå til leiinga i idrettslaget Viss du ikkje tør/vil ta kontakt med idrettslaget, kan du kontakte ansvarleg rådgjevar i NIF: Håvard B. Øvregård, tlf: , e-post:

134 Kva er seksuell trakassering og seksuelle overgrep?
Seksuell trakassering er seksuell merksemd som er uønskt og plagsam for den det rammar. Seksuell trakassering kan til dømes vere: Uønskt berøring av kropp Seksuelt lada kommentarar Negativ omtale av kjønn eller seksuell orientering Det er opplevinga hjå den som vert utsett for handlinga, og ikkje intensjonen til den som utfører handlinga, som avgjer om det er seksuell trakassering.

135 Kva er seksuell trakassering og seksuelle overgrep?
Seksuelle overgrep er seksuelle handlingar utførd mot nokon som ikkje gjev eller er i stand til å gje samtykke. Seksuelle overgrep er brot på Straffelova, og skal meldast til og etterforskast av politiet. Seksuelle overgrep kan til dømes vere: Valdtekt Uønskt berøring av kjønnsorgan og bryst Å sende uønskt seksualisert tekst eller bilete (til dømes av kjønnsorgan) Å ta, lagre eller formidle seksualisert bilete av andre Uønskt kyss og halding av mindreårig Seksualisert handling overfor barn under 16 år er i utgangspunktet alltid overgrep

136 Retningsliner mot seksuell trakassering og overgrep
Idretten har sidan 2000 hatt eigne retningsliner på dette området. Retningslinene vart revidert i 2010 Retningslinene stadfestar at alle som deltek i norsk idrett skal behandlast med respekt, og at ingen skal krenke andre gjennom kommunikasjon, handling eller behandling. Retningslinene gjeld for all norsk idrett, og alle har ansvar for å gripe inn og varsle ved brot på retningslinene. Styret i kvart idrettslag har ansvar for at retningslinene er kjende og vert følgde.

137 Kva skal idrettslaget gjere når det vert varsla om seksuell trakassering eller overgrep?
Meldingar om seksuell trakassering og overgrep skal handterast av leiinga (dagleg leiar / styreleiar) i hovudlaget. Ein trenar eller tillitsvald i idrettslaget som vert kontakta av nokon om ei slik sak skal straks ta dette vidare til dagleg leiar eller styreleiar. Kontakt politi om det gjeld eit seksuelt overgrep, også om du er usikker på om saka gjeld eit lovbrot. Tlf: / Det er ikkje forventa at idrettslag skal ha erfaring med slike saker. Kontakt idrettskrinsen i fylket for hjelp til handteringa i idrettslaget Kontaktinformasjon til idrettskrinsane:

138 Idrettslaget skal ta alle meldingar alvorleg.
Idrettslaget skal ta alle meldingar alvorleg, og må handsame saker snarast Idrettslaget skal ta alle meldingar alvorleg. Det er avgjerande at slike saker vert handsama snarast råd. Ved overgrepssaker skal leiinga vurdere saka seinast neste dag. Ved trakasseringssaker skal leiinga vurdere saka seinast innan ei veke.

139 Seksuelle overgrep skal alltid etterforskast av politiet
Dersom saka gjeld seksuelle overgrep, høyrer saka alltid heime hjå politiet Om ein er i tvil om kva ein skal gjere, skal ein kontakte politiet, legge fram saka og spørje dei om råd. Du kan alltid kontakte politiet på telefon 112 (akutt) eller Om det gjeld overgrep mot myndig person skal ein sterkt oppmode personen om å sjølv melde saka til politiet, og gjerne tilby å bli med personen til politiet. Om det gjeld overgrep mot ein mindreårig skal ein informere føresette, og i samråd med desse melde saka til politiet Dersom ein mistenkjer at den/dei føresette sjølv har utført seksuelle overgrep mot den mindreårige bør ein ta kontakt direkte til politiet, eller kontakte barnevernet i kommunen. Idrettslaget skal aldri hindre eller råde nokon frå å kontakte politiet. Idrettslaget skal ikkje gjere eiga undersøking i slike saker, då dette kan øydelegge for politiets etterforsking.

140 Saksgang i idrettslaget
Saker som ikkje vert etterforska av politiet skal følgjast opp av idrettslaget. Saker som vert etterforska av politiet skal følgjast opp av idrettslaget når etterforsking/rettssak er ferdig. Dette gjeld både om nokon vert dømd i saka, eller om saka endar med frikjenning eller at saka blir lagt bort («henlagt»). Det er hovudstyret i idrettslaget som skal handsame saka. Styret bør peike ut to personar, ein av kvart kjønn, som er saksansvarlege. Desse to skal halde separate møte med dei involverte, og på bakgrunn av dette lage eit framlegg til styret om kva konsekvensar saka skal få. Idrettslaget bør i si handtering av saka ta stilling til den informasjonen dei har blitt kjend med, og ikkje drive eiga etterforsking. Idrettslaget kan ikkje alltid vite kva som har skjedd i saka, men skal avgjere kva konsekvensar saka eventuelt skal få i idrettslaget for dei involverte. Idrettslaget kan be ein person som er skulda for å ha utført seksuell trakassering eller overgrep om å ha ei tilbaketrekt rolle til saka er handsama. Idrettslaget er oppmoda om å kontakte idrettskrinsen for hjelp i slike saker. Kontaktinformasjon til idrettskrinsane:

141 Idrettslaget skal føre logg for kvar sak
Leiinga i idrettslaget skal alltid opprette ein sakslogg når ein mottar meldingar som gjeld seksuell trakassering eller overgrep. Her loggfører ein dei ulike hendingane i saka, med dato, tidspunkt og kva hendinga gjeld. Loggen kan vere i denne forma: [Dato] [Tidspunkt] X mottok telefon/e-post om saka frå person Y [Dato] [Tidspunkt] X snakka med dagleg leiar om saka [Dato] [Tidspunkt] Dagleg leiar snakka med person Y [Dato] [Tidspunkt] Dagleg leiar informerte styreleiar Unngå å skrive personnamn i loggen (på den som har opplevd trakassering / den som skal ha utført trakassering). Målet med loggen er å enkelt kunne gjere greie for sakshandsaminga i idrettslaget. Dette bidreg til ei ryddig sakshandsaming internt, men er også viktig dersom saka skulle vere alvorleg og seinare bli følgt opp av til dømes politi eller media. Logg og all saksinformasjon skal handsamast konfidensielt og av så få personar som mogeleg.

142 Kontroller informasjon – hald teieplikt – unngå ryktespreiing
I alle saker må styret sikre at teieplikta vert halde. Det er berre dei som formelt handterer saka som skal ha informasjon om saka. I saker som gjeld mindreårige, skal ein spørje politiet om råd før ein informerer andre foreldre/føresette i gjeldande gruppe/idrettslag. Idrettskrinsen / NIF sentralt kan gje råd om korleis ein informerer om slike saker i klubben Leiinga i klubben bør oppmode dei involverte om å la politiet/idrettslaget følgje opp saka i fred, og unngå ryktespreiing og snakk. Ryktespreiing og snakk gjer politiets etterforsking / idrettslaget si handsaming vanskelegare, og er ei ekstra belasting for dei menneska saka gjeld.

143 Ta vare på dei involverte
Leiinga i klubben skal ta vare på dei involverte, og legge til rette for at handteringa av saka vert så liten påkjenning som råd for desse. Klubben har eit ekstra ansvar for å ta vare på den/dei som kan ha opplevd trakassering eller overgrep, og om naudsynt skal denne/desse prioriterast. I møte med person(ar) mistenkt for å ha utført overgrep, skal klubben oppmode denne om å ta kontakt med ein nærståande, for å ha nokon å snakke med og støtte seg til.

144 Sanksjonar / Reaksjonar
[Rettleiaren skal ha eit eige avsnitt om sanksjonar/reaksjonar]

145 Du kan ikkje vere nøytral

146 Korleis endre haldningar?
Haldningsskapande arbeid Kan du skape gode haldningar? Haldningsutfordrande arbeid Vi kan utfordre, slik at ein revurderer eigne haldningar Utfordring gjennom Kunnskap Perspektiv Ansvar

147 Verdiar i praksis? Gruppearbeid (2-4 på kvar gruppe):
For kvar verdi (ILs eigendefinerte verdiar / særforbundets verdiar / NIFs verdiar) skal gruppa kome med ein situasjon der du som trenar/leiar/utøvar/føresatt: Fremjar / støttar opp om verdien? Motverkar / undergravar verdien? Kan gjere begge delar avhengig av kontekst?

148 Verdiar i praksis? Finn situasjonar som utfordrar verdiane: Mål:
Ærlegdom: Å halde i trøya i fotball? Lojalitet: Lojalitet til trenar som gjer feil? Frivilligheit: Betalte funksjonar som undergraver den frivillige innsatsen? Mål: Utfordre gjennom situasjonar – og løysingar – som vert opplevd både realistiske og vanskelege

149 Vi skal skape: Idrettsglede for alle

150 m: +47 91 77 31 57 havard.ovregard@idrettsforbundet.no
Håvard B. Øvregård rådgjevar m: Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité