Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kommunale veilysanlegg – status fire år etter overtakelse

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kommunale veilysanlegg – status fire år etter overtakelse"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunale veilysanlegg – status fire år etter overtakelse
Komité for teknikk, kultur og fritid Johan Dalsrud, kommunalteknisk avd. Kommunale veilysanlegg – status fire år etter overtakelse

2 Kommunale veilysanlegg
Asker kommune ved KTA har ansvar for ca 9000 kommunale veilys Dette inkluderer både kommunale og private veier samt områder sentrum/torg. Store deler av veilyset er pr i dag skiftet til LED armaturer (ca 5000 stk). Øvrige armaturer er både mer energikrevende og pga alder medfører mer oppfølging og service (sentrum generelt), mens andre igjen kan ha mange års resterende levetid. Styringssystemer og krav til måling av strøm Totalt innenfor Asker kommune er det installert ca 350 tennpunkter, dvs forsyningspunkter for strøm som styrer veibelysningen. Plassering: Oppe i master (200 stk), inne i nettstasjoner/trafo (90 stk) samt egne bakkeskap (60 stk). De fleste bakkeskap har egne strømmålere, og kun ca 20% av kommunens installerte veilyseffekt er målt. Måling av strømforbruk til alt veilys kreves innen , etter krav fra NVE og pålegges oss via Hafslund som netteier. Kost-/nytteforhold må vurderes, og sanksjoner fra myndigheter ikke avklart. I store deler av Norge vil dette være vanskelig gjennomførbart innen fristen.

3 Kommunale veilysanlegg
Nyhetsaker fra Bærum siste år: Et resultat av ustabilt/gammelt forsynings- og styringsystem for veilys - og dette kunne like gjerne skjedd i Asker.

4 Kommunale veilysanlegg
Driftssikkerhet og stabilitet på veilys Mange av anleggene i Asker er styrt av et eldre og utdatert serielt system (Dupline ledningstenning) eid av Hafslund. Mye av våre kommunale veilys er koblet opp mot fylkesveier og Statens Vegvesens veilysanlegg, og en feil utenfor vårt system kan innvirke på større vei- og boligområder. Det er derfor ønskelig å utfase dette systemet og montere egnet og fleksibelt styresystem (Datek) for bedre områdekontroll og stabilitet. En fordel da er at flere eldre tennpunkter kan samkjøres i nye tennskap – anslagsvis kan man fjerne opp til 100 utdaterte/ustabile forsyninger og samtidig tilfredsstille kommende myndighetskrav til måling. Dette krever investeringer. Til sammenligning har Bærum kommune ca dobbelt så mange veilys som Asker. De har for perioden satt av 51 millioner kroner (dvs ca 13 mill årlig) for nye tennskap og målere for sine veilysanlegg for å sikre fremtidig god drift og stabilitet.

5 Kommunale veilysanlegg
Fjerning av luftlinjer/kabler Ved alle større vei- og VA prosjekter bestrebes det å få ryddet opp i kabler og luftlinjer langs kommunal veigrunn. Utfordringen er: Lovhjemmel – Veglova, rettspraksis osv Egne krav til dybder på grøfter for høyspent kontra fiber/tele, og krav til avstand mellom aktørene. Avstandskrav til VA installasjoner – minimum 3 meter. I mastene er ofte Hafslund, Telenor, Get osv i tillegg til veilyskabel. Mange tremaster eies ikke av AK. Vil medføre høye kostnader for kommunen, grunnet mye og dyp grøfting pga nye lysmaster osv. Man må vurdere estetikk mot kost/nytteforhold i hvert område. Vil ofte medføre at innbyggere selv må bekoste graving av inntaksledninger og data/tele inn på privat eiendom.

6 Kommunale veilysanlegg
Status for samkjøring av drift mellom Asker, Røyken og Hurum: VIVA inngikk ny driftsavtale for veilys sommeren 2016, med varighet år. Røyken & Hurum (med Lier) vil fortsette denne avtalen inntil videre, og sammen vil vi finne ut av hvordan vi skal samkjøre oss i løpet av de neste årene før evt nye felles driftsavtaler skal inngås for nye Asker kommune. Utlysning av ny kontrakt for drift og vedlikehold av veilys i Asker er under utarbeidelse i samarbeid med Bærum kommune. Kontraktsinngåelse trolig juni 2017 med samme års avtale som tidligere. Vi har god kontakt med veilysansvarlig i Bærum, og ser flere fordeler av å fortsette samarbeidet foreløpig med en felles driftsoperatør mellom oss.

7 Sykkelplan Asker 2017 – orientering om status i planarbeidet
Komité for teknikk, kultur og fritid Håvard Mageli, kommunalteknisk avd. Sykkelplan Asker – orientering om status i planarbeidet

8 Sykkelplan Asker 2017 Mediedekning

9 Sykkelplan Asker 2017 Analyser
Tilleggsbestilling til Nasjonal reisevaneundersøkelse med 800 respondenter. De samme spørsmålene som på RVU er brukt, men datagrunnlaget blir større. Bærum, Hurum, Lier og Røyken har bestilt tilsvarende undersøkelse Pedaltråkk – innbyggerne har fått mulighet til å legge inn ønsker om hvor de vil sykle. Ca 150 innspill Syklist i egen by – Asker opp fra 12. til 9. plass i 2016

10 Sykkelplan Asker 2017 Brukermedvirkning Asker næringsråd
De unges kommunestyre Workshops med innbyggere, både syklende og ikke syklende Workshop med ansatte i kommunen Asker idrettsråd, Asker Cycleklubb, og Sklistenes landsforening inviteres til møte med tema fritidskjøring

11 Sykkelplan Asker 2017 Forholdet til Kif-planen
Felles strategi. Arbeide for at flere går eller sykler til skole, arbeid og fritidsaktivitet. Opparbeide flere smett og snarveier Sikre optimal helårsdrift av gang- og sykkelanlegg Egenorganisert aktivitet Sykkelvennlige togstasjoner

12 Sykkelplan Asker 2017 Samhandling med Vegvesenet og Akershus fylkeskommune Det har vært gjennomført en workshop om mulige pilotprosjekter langs fylkesveinettet. Tema er «hvordan gjøre plass til flere syklister» ved å utvide eksisterende gang- og sykkelvei til et separert tilbud til syklister og fotgjengere. Målsetningen er å definere definere «verktøykassen» som kan benyttes når kombi-løsning (gs-veier) skal utvikles til separat tilbud for syklister og fotgjengere.

13 Sykkelplan Asker 2017 Samhandling med Vegvesenet og Akershus fylkeskommune Aktuelle strekninger: Fekjan og Billingstadsletta – utvidelse med sykkelfelt Bleikerveien til sentrum – sykkelvei med fortau under planlegging Slemmestadveien – utvidet gs vei ble foreslått som pilot. Ikke aktuelt da dette har vært testet som pilot på Kolbotn Jørgensløkka – Utvide gs, og markere midtlinje

14 Sykkelplan Asker 2017 Status/videre fremdrift
Mye av analysearbeidet er gjort, men det gjenstår å samle de løse trådene, og produsere planmaterialet En ekstern prosjektleder vil bli leid inn til å dra prosessen videre Politisk behandling av planen innen utgangen av 2017

15 Komité for teknikk, kultur og fritid 23.03.17
Mari Gabrielsen, kommunalteknisk avd. Oppgradering av velveier for kommunal overtakelse – innstilling til ny tidsbegrenset ordning

16 Velveier i Asker kommune
Velvei = velforening har tatt administrasjonsansvaret for veien De egentlige vedlikeholdsforpliktelser ligger til veioppsittere/brukere av veien ihht. Veglova (privat vei)

17 Tilskuddsordninger i Asker kommune
Brøytetilskuddet ca kr i året Velveilista = Velveier i Asker som inntil 1985 søkte opptak i en kommunal tilskuddsordning (driftsstøtte), 60 km Oppgraderingsordningen ca kr i året + «løfte om å bli kommunal» Asker kommune har pr i dag et mål om å overta 2 km velvei i året (vedtak 2009) Akkumulert til >2 mill.kr hos AVF pga. få oppgraderte veier Velveier og tilskuddsordninger i Røyken og Hurum Det finnes velveier Men ingen tilskuddsordninger

18 Saksgang og premisser Saksgang Arbeidsgruppemøter TKF-møter Høring
Premisser/føringer 1. Prioritering av aktive trafikanter/skolebarn ( TKF ) 2. Arbeidsmetodikk – vurderingskriterier (TKF ) 3. Prioritert velveiliste – høring (TKF )

19 Høringen Forslag til prioritert velveiliste på høring
Alle innspill er gjennomgått og svart ut i vedlegget Nytt resultat foreligger, med et utvalg av innspillene.

20 Prinsipper bak nytt forslag 1
Prioriterte velveier ( liste) legges til grunn for oppgradering og overtakelse i en 4 - årsperiode. Asker kommune er byggherre. Ubenyttede oppgraderingsmidler (kr 2 mill.) inngår i finansiering, i tillegg søkes øremerkede investeringsmidler i gjennom HP for en periode på fire år. Veiavdelingens faste budsjetter skal ikke benyttes til oppgradering av velveier. Oppgradering starter på toppen av prioritert liste og går så langt ned som oppsparte/tilførte midler rekker (og innen 4 år). Vederlagsfri overtakelse av veigrunn gjennomføres av velforeningene i forkant - og som en forutsetning for å bli oppgradert. Dette begrunnes i prinsippet om at kommunen eier kommunal vei og at effektiv kommunal veidrift krever eierskap til veigrunn.

21 Prinsipper bak nytt forslag 2
Utfordringer knyttet til endring i klima og nedbørsmengder stadfester Asker kommunes krav til kommunal standard på veier som skal overtas (veier må ha tilstrekkelig grøfteareal til å håndtere overvann etc.). Politisk vedtak om «kabler til bakke» vurderes i hvert enkel veitilfelle, men ligger ikke som en forutsetning. Veiene som overtas av kommunen går ut av listen over brøytetilskudd til vellene. Det stipuleres et forventet kommunalt årlig forbruk til drift og vedlikehold av disse overtatte veiene – og driftsbudsjett til Samferdsel økes tilsvarende .

22 Prinsipper bak nytt forslag 3
Veier på prioriteringslisten ( listen), som ikke lykkes i grunnavståelse innen tidsfrist, kan overtas også etter avslutning av ordningen. Men da må oppgradering foregå for egen innsats og finansiering. Veier kan for øvrig overtas ihht. plan - og bygningsloven (gjelder regulerte veier som opparbeides iht. regulering). Øvrige veier forblir private. Vi tar ikke over rekkefølgekrav i regulering.

23


Laste ned ppt "Kommunale veilysanlegg – status fire år etter overtakelse"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google