Manuduksjon i forvaltningsrett - oppgaveteknikk og gjennomgang av forvaltningslovens regler om habilitet, innsyn og klage/omgjøring Dag Erlend Henriksen.

Presentasjon om: "Manuduksjon i forvaltningsrett - oppgaveteknikk og gjennomgang av forvaltningslovens regler om habilitet, innsyn og klage/omgjøring Dag Erlend Henriksen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Manuduksjon i forvaltningsrett - oppgaveteknikk og gjennomgang av forvaltningslovens regler om habilitet, innsyn og klage/omgjøring Dag Erlend Henriksen Partner Merete Kristensen Advokat torsdag, 12. januar 2017

2 Forvaltningsrett torsdag, 12. januar 2017

3 Forvaltningsrett Sentralt for å forstå forvaltningsretten
Regulerer forholdet mellom stat og kommune på den ene siden og borgerne (private personer og selskaper) på den andre siden Grunnlaget for rettslig binding i forvaltningsretten er den myndighet og kompetanse forvaltningen har blitt tildelt som statsmakt Grensen mot statsretten Forvaltningen binder borgerne ved utøvelse av kompetanse – forskrifter og enkeltvedtak Forvaltningsretten setter grenser for det offentliges (forvaltningens) handlefrihet Skille mellom Alminnelig og spesiell forvaltningsrett Prosessuelle, personelle og materielle regler Jobbe med begrepsforståelse; part - enkeltvedtak Tema her: Prosessuell forvaltningsrett Regulerer hvordan forvaltningsorganene kan bestemme over borgerne (fremgangsmåten) torsdag, 12. januar 2017

4 Oversikt ii: Innsyn iii: Klage og omgjøring
Del 1: Læringsutbytte og grunnleggende oppgaveteknikk Del 2: Kort om organisering av forvaltningen Del 3: Utvalgte emner Gjennomgang av sentrale bestemmelser i forvaltningsloven   i: Habilitet       ii: Innsyn                         iii: Klage og omgjøring torsdag, 12. januar 2017

5 Del 1: Læringsutbytte Kjennskap til:
De hensyn forvaltningsloven bygger på og lovens systematikk Sentrale forvaltningsrettslige begreper Inngående kjennskap til: Rettssikkerhetsbegrepet Virkeområdet for forvaltningsloven Inhabilitet Utredningsplikten varsel og retten til å uttale seg Dokumentinnsyn etter forvaltningsloven og offentleglova Form og begrunnelse for vedtak Klage over vedtak og omgjøring av vedtak utenfor klagesak torsdag, 12. januar 2017

6 Del 1: Læringsutbytte Ferdighetskrav:
«finne frem til, identifisere, systematisere og formulere forvaltningsrettslige problem som har sitt utspring i forvaltningsloven eller ulovfestete normer for forsvarlig saksbehandling» «kunne diskutere rettspolitiske spørsmål knyttet til forvaltningen, og foreta avveininger mellom hensynene til effektivitet og rettssikkerhet» Forutsetter at studentene kan anvende sentrale bestemmelser i forvaltningsloven som stiller krav til saksbehandlingen og kjenner de sentrale ulovfestede normer Lovtolkning som utgangspunkt Begrunnelsen for reglene Kan være sentralt i drøftelsene Vil kunne bidra til gode drøftelser dersom dere står fast på eksamen torsdag, 12. januar 2017

7 Del 1: Grunnleggende oppgaveteknikk
Generelt om oppgaveteknikk Læringskravene: Analysere – «finne frem til» og identifikasjon av problemstillinger Drøfte – de faktiske momentene gis av faktum i oppgaven Ta standpunkt – konkludere Ulike måter å angripe oppgaven – avgjørende er studentens bruk av juridisk metode Viktig å tenke på struktur når man disponerer oppgaven Strukturen skal reflektere bruk av juridisk metode torsdag, 12. januar 2017

8 Del 1: Grunnleggende oppgaveteknikk
Utgangpunkt: Rettskildelæren Tolkning Utgangspunkt: lovteksten Øvrige rettskilder (forarbeider, rettsavgjørelser mv.) Faktum Anførslene i oppgaven Øvrige opplysninger i oppgaven Subsumsjon Regelens anvendelse på faktum = standpunkt til rettsspørsmål torsdag, 12. januar 2017

9 Del 1: Grunnleggende oppgaveteknikk
Generelt om oppgaveteknikk Viktig å forstå oppbyggingen av praktikumsoppgaven Analysen Identifikasjon av problemstillingene Anførselskart - av tidshensyn må utgangspunktet tas i partenes anførsler Ta dere tid til å lese og forstå spørsmålene som stilles Da unngår dere å bruke tiden på spørsmål som faller utenfor oppgaven Drøftelsene Oppgaveteksten gir rammene for de aktuelle faktiske forhold som skal problematiseres Tilnærmet hver setning i oppgaven skal kunne brukes under drøftelsene Delkonklusjoner Konklusjon – ta standpunkt til spørsmålet som stilles i oppgaveteksten torsdag, 12. januar 2017

10 Oversikt ii: Innsyn iii: Klage og omgjøring
Del 1: Læringsutbytte og grunnleggende oppgaveteknikk Del 2: Kort om organisering av forvaltningen Del 3: Utvalgte emner Gjennomgang av sentrale bestemmelser i forvaltningsloven   i: Habilitet       ii: Innsyn                         iii: Klage og omgjøring torsdag, 12. januar 2017

11 Del 2: Organisering av forvaltningen
Utøvende, dømmende og lovgivende statsmakter Verken domstolene eller Stortinget er en del av forvaltningen Forvaltningen er utøvende Ledes av regjeringen (jf Grunnloven) Består staten, fylkeskommunene, kommunene, og uavhengige forvaltningsorganer Tre forvaltningsnivåer Statsforvaltningen (departementene og underliggende etater) Fylkeskommunene Kommunene torsdag, 12. januar 2017

12 Del 2: Organisering av forvaltningen
Staten som rettssubjekt Forvaltningsorganene: Regjeringen/departementene, direktorater/tilsyn, fylkesmannsembetene Forvaltningsorganer med særskilte fullmakter (universitetene, høyskolene) Forvaltningsbedrifter Statlige eide selskaper eller foretak er egne rettssubjekter Kommunene og fylkeskommunene som rettssubjekter Kommunestyret / fylkesting (kommuneråd – fylkesråd) Kommunale og fylkeskommunale foretak Kommunalt eide selskaper er egne rettssubjekter torsdag, 12. januar 2017

13 Del 2: Forvaltningslovens virkeområde
A: Forvaltningslovens virkeområde Fvl. § 1 Virkeområde «Loven gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Som forvaltningsorgan reknes i denne lov et hvert organ for stat eller kommune. Privat rettssubjekt regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift.» Omfatter all slags virksomhet – herunder næringsvirksomhet Inkluderer ethvert organ for stat eller kommune – herunder folkevalgte organer som kommunestyre og fylkesting, samt universiteter, forskningsråd mv. Andre/private rettssubjekt? Unntak for enkelte organer, jfr. fvl § 4 Domstolens virksomhet Saker som forvaltningsorganet selv behandler eller avgjør i medhold av rettspleielovene Stortinget, Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen og andre organer for Stortinget torsdag, 12. januar 2017

14 Del 2: Forvaltningslovens virkeområde
A: Forvaltningslovens virkeområde Utgangspunkt Utgjør generelle minstekrav til forsvarlig saksbehandling i forvaltningen Suppleres av særlovgivning og forskrifter Bakgrunn Forvaltningens heteronome kompetanse – forholdet til skjønnsmessig kompetanse Ulovfestede krav til forsvarlig saksbehandling – kodifisert ved forvaltningsloven Forvaltningslovens systematikk I. Generelle krav til forvaltningen - kapitlene 1-3 og 8 II. Enkeltvedtak Fvl. § 3: reglene i kapittel 4-6 gjelder kun for enkeltvedtak III. Forskrift Fvl. § 3: reglene i kapittel 7 gjelder kun for forskrift torsdag, 12. januar 2017

15 Oversikt ii: Innsyn iii: Klage og omgjøring
Del 1: Læringsutbytte og grunnleggende oppgaveteknikk Del 2: Kort om organisering av forvaltningen Del 3: Utvalgte emner Gjennomgang av sentrale bestemmelser i forvaltningsloven   i: Habilitet       ii: Innsyn                         iii: Klage og omgjøring torsdag, 12. januar 2017

16 Del 3: Utvalgte emner Sentrale bestemmelser – (i) Habilitet Formål
Sikre tilliten til forvaltningens upartiskhet Sikre at kun lovlige hensyn vektlegges Hensynet til forvaltningen selv - hindre krysspress Kravet til habilitet gjelder for alle avgjørelser forvaltningen fatter som ledd i utøvelse av offentlig myndighet, jfr. fvl § 3 jfr. fvl § 6 Grunnlag Fvl § 6 Særlovgivning Ulovfestet rett torsdag, 12. januar 2017

17 Del 3: Utvalgte emner Sentrale bestemmelser – (i) Habilitet – Vilkår for inhabilitet Må være offentlig tjenestemann, jfr. fvl § 2 d) jfr. fvl § 10 Avgjørelsen skal fattes av tjenestemannen selv, jfr. fvl § 8 Må dreie seg om å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse og treffe avgjørelsen Avgjørelse: ikke legaldefinert i fvl § 2 Språklig sett innebærer en avgjørelse at forvaltningen må ha tatt stilling til et aktuelt spørsmål Kommentarutgave: «uforbindende uttalelser, råd, innstillinger og forslag» faller utenfor torsdag, 12. januar 2017

18 Del 3: Utvalgte emner Sentrale bestemmelser – (i) Habilitet – Vilkår for inhabilitet forts. Bestemmelsens oppbygning Fvl § 6 første ledd  Automatisk inhabilitet Fvl § 6 andre ledd  Helhetsvurdering for de forhold som ikke faller inn under første ledd Vurderingstema: «særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet» I andre ledd oppstilles en rekke momenter som skal tas i betraktning i vurdering: «innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til» «ugildhetsinnsigelse er reist av en part» torsdag, 12. januar 2017

19 Del 3: Utvalgte emner Sentrale bestemmelser – (i) Habilitet – Vilkår for inhabilitet forts. Kjernen i inhabilitetsvurderingen – § 6 andre ledd «andre særegne forhold foreligger....» Objektiv vurdering av de ytre forhold Særegne forhold – relasjonen mellom saken og tjenestemannen – (særinteressen) Aktuelle forhold kan være: bekjentskap, vennskap, uvennskap, konkurranseforhold eller andre økonomiske interesser, sml. første ledd Særegent: relasjonen må ha en viss styrke eller særpreg (et forhold ikke mange er i), men ikke krav om at forholdet må være unikt torsdag, 12. januar 2017

20 Del 3: Utvalgte emner Sentrale bestemmelser – (i) Habilitet – Vilkår for inhabilitet forts. «som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet» Vurdering av hvordan omverdenen ser saken – ytre vurdering Det er ikke avgjørende hvordan tjenestemannen ser seg selv Ikke enhver relasjon er tilstrekkelig, jfr. fvl § 6 første ledd om slektskap Sakens art og situasjon Kan være grunn til å lempe på kravet (heve terskelen for inhabilitet) hvor Avgjørelsen er enkel og lite skjønnspreget Fører til at det er svært vanskelig å få beslutningssystemet til å fungere Inhabilitetsinnsigelser er reist av en part – mens saken er til behandling (kun relevant i tvilstilfeller) torsdag, 12. januar 2017

21 Del 3: Utvalgte emner Gjennomgang av oppgave – habilitet:
Forutsetninger: Peder Ås soner en dom på 6 års fengsel for skatteunndragelse. Hans kone forsøkte å smugle en minnepinne med planer om rømningsforsøk via sin ektefelle og bleien til sin 2 år gamle sønn. Forvaltningslovens regler kommer til anvendelse ved vedtaket om besøksnekt. Fengselet valgte å la Ås fortsette soningen i Bø fengsel, men vurderte å nekte Ås fortsatte besøk av sin ektefelle. Ås fikk derfor forhåndsvarsel om mulig besøksnekt, og som hjemmel for tiltaket viste fengselet til straffegjennomføringsloven § 31 fjerde avsnitt. På vegne av Ås tok advokat Baron til motmæle. Han ba om at fengselsdirektøren fratrådte som inhabil. Direktørens ektefelle var betjent i fengselet, og var den som hadde avdekket overleveringen av minnepinnen om fluktforsøket. I etterkant av episoden hadde Ås kalt direktørens ektefelle for en «idiotisk drittkjerring». Er fengselsdirektøren inhabil til å fatte avgjørelse eller forberede saken? torsdag, 12. januar 2017

22 Del 3: Utvalgte emner Fremgangsmåte for disposisjon:
Problemstillingen: Oppgaven reiser hovedproblemstillingen om fengselsdirektøren er inhabil til å fatte avgjørelsen om besøksnekt Kravene til habilitet følger av forvaltningslovens § 6 – offentlig tjenestemann er ugild Det er på det rene at fengselsdirektøren er offentlig tjenestemann jfr. fvl § 2 første ledd bokstav d) og at oppgaven forutsetter at det er tale om fatte eller forberede grunnlaget for en avgjørelse Kan kort nevnes at en evt. inhabilitet for direktøren medfører inhabilitet for hans ansatte jfr. § 6 tredje ledd Underproblemstilling: Det første spørsmålet er om forholdet mellom fengselsdirektøren og Ås faller inn under forholdene etter § 6 første ledd om automatisk inhabilitet torsdag, 12. januar 2017

23 Del 3: Utvalgte emner Fremgangsmåte for disposisjon:
Tolkning og drøftelse: Etter bestemmelsen i fvl § 6 første ledd bokstav e) er en tjenestemann inhabil “når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part “Part” er definert i § 2 første ledd bokstav e): “person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder» – klart at avgjørelsen om besøksnekt ikke retter seg mot direktørens ektefelle, spørsmålet er derfor om «saken ellers direkte gjelder» henne? Drøftelse: «saken ellers direkte gjelder» – tolkes snevert Planene om fluktforsøket har ingen rettslig konsekvens for ektefellen Hensyn: Ektefellen har ingen interesse i å bli tildelt de øvrige rettigheter en partsstatus vil gi slik som forhåndsvarsling, rett til å uttale seg mv. Delkonklusjon: Fengselsdirektøren er ikke inhabil etter fvl § 6 første ledd torsdag, 12. januar 2017

24 Del 3: Utvalgte emner Underproblemstilling: Spørsmålet er derfor om involveringen fengselsdirektørens ektefelle hadde ved avdekkingen av fluktforsøket gjør at «andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet» jfr. § 6 andre ledd Tolkning og drøftelse: Hvorvidt det foreligger et særegent forhold må avgjøres på grunnlag av en objektiv helhetsvurdering av de ytre forhold Sivilombudsmannen: Situasjoner svært mange er i fører ikke til inhabilitet Relasjonen må ha et visst særpreg og styrke – retningslinjene i lovteksten: «særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har personlig tilknytning til» Merk: det er ikke noen spesielt motsetningsforhold mellom fengselsdirektøren og Ås, men forholdene er rettet mot hans kone – sml. fvl. § 6 første ledd Avgjørelsen vil ikke innebære noen konsekvens for fengselsdirektørens ektefelle eller hennes arbeidsdag – men Ås kalte henne «idiotiske drittkjerring» Inhabilitetsinnsigelsen – her er innsigelsen reist av den ene parten Konklusjon: Fengselsdirektøren er/er ikke inhabil torsdag, 12. januar 2017

25 Oversikt ii: Innsyn iii: Klage og omgjøring
Del 1: Læringsutbytte og grunnleggende oppgaveteknikk Del 2: Kort om organisering av forvaltningen Del 3: Utvalgte emner Gjennomgang av sentrale bestemmelser i forvaltningsloven   i: Habilitet       ii: Innsyn                         iii: Klage og omgjøring torsdag, 12. januar 2017

26 Del 3: Utvalgte emner Sentrale bestemmelser – (ii) Innsyn og offentlighet Formål: Ivareta rettssikkerhetsbehov Sikre tillit til det offentlige og offentlig myndighetsutøving Tilgang til informasjon Grunnlag: Fvl § 18 Offentleglova Andre grunnlag bl.a. i miljøinformasjonsloven og helselovgivningen torsdag, 12. januar 2017

27 Del 3: Utvalgte emner Sentrale bestemmelser – (ii) Innsyn og offentlighet Virkeområde: Forvaltningsloven – kap IV om enkeltvedtak § ledd 1 pkt: «En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, for såvidt ikke annet følger av reglene i §§ 18 til 19. » Offentleglova: § 3 2 pkt: «Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ.» torsdag, 12. januar 2017

28 Del 3: Utvalgte emner Sentrale bestemmelser – (ii) Innsyn og offentlighet Innsynsrett etter forvaltningsloven («partsoffentlighet»): Part er en «person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder», jfr. fvl § 2 første ledd bokstav e) Sakens dokumenter (enkeltvedtak – fvl § 2 første ledd bokstav f)) Skille: vedtaket / begrunnelsen og interne notater generelle opplysninger / henvendelser fra andre og eksterne dokumenter Unntak: Ikke innsynsrett; dokumenter utarbeidet for egen intern saksforberedelse (fvl § 18 a) Kan unntas; dokumenter innhentet utenfra for intern saksforberedelse når «nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser» (fvl § 18 b) Likevel rett til innsyn i faktiske opplysninger i slike dokumenter (fvl § 18 c) Taushetsbelagte opplysninger (fvl § 19) torsdag, 12. januar 2017

29 Del 3: Utvalgte emner Sentrale bestemmelser – (ii) Innsyn og offentlighet Vilkår for innsynsrett etter offentleglova («dokumentoffentlighet»): Virkeområdet, jfr. offl § 2 første ledd Stat, fylkeskommuner, kommuner Andre rettssubjekter i saker hvor det fattes enkeltvedtak eller utarbeides forskrift Andre rettssubjekter hvor forvaltningen har direkte eller indirekte eierandeler som gir stemmemajoritet i øverste organ eller hvor majoriteten av medlemmene med stemmerett i øverste organ utpekes av forvaltningen Typisk statlige eller kommunale selskaper / foretak Unntak i offl § 2 andre ledd og i off.forskriften § 1 første ledd (visse selskap/ foretak) og andre ledd (visse dokumenter) «Dokument», jfr. offl § 4: ferdige dokumenter torsdag, 12. januar 2017

30 Del 3: Utvalgte emner Sentrale bestemmelser – (ii) Innsyn og offentlighet Unntak fra innsynsrett etter offentleglova Utvalgte unntakshjemler: Taushetsbelagte opplysninger, jfr. § 13, er unntatt Organinterne dokumenter, jfr. § 14, og dokumenter utenfra for intern saksforberedelse, jfr. § 15, kan unntas Budsjettsaker, jfr. § 22, kan unntas Hensyn til det offentliges forhandlingsposisjon, jfr. § 23, kan unntas (tredje ledd praktisk viktig – tilbud og protokoll i anskaffelsessaker) NB! Husk merinnsyn, jfr. offl § 11 torsdag, 12. januar 2017

31 Del 3: Oppgaver - Innsyn Eks: Har Eva Ås krav på innsyn etter forvaltningsloven? Palle Bø er eier av gnr. 1 bnr. 2 i Utøy kommune i Sogn og Fjordane. Eiendommen ble opprinnelig drevet som gårdsbruk av hans foreldre, men gårdsdriften ble nedlagt på midten av 1960-tallet. Etter dette har det ikke vært fastboende på eiendommen, men Bø har brukt den som feriested. I forbindelse med nært forestående pensjonisttilværelse, har Bø planlagt å bosette seg på eiendommen i sommerhalvåret. Gårdsbruket ligger på en halvøy uten veiforbindelse, slik at en må bruke båt for å komme seg til eiendommen. Totalt er eiendommen på ca dekar, hvorav mesteparten er skogareal. På slutten av 1990-tallet startet Miljøverndepartementet arbeidet med en verneplan for barskog. Den vestre delen av Bøs eiendom som består av furuskog, ble fra gammelt av kalt Småfjellet. På grunn av dårlig tilgjengelighet var det knapt drevet hogst, og Småfjellet hadde derfor karakter av urskog. På vegne av departementet ble det foretatt registreringer, og Småfjellet ble plukket ut som en mulig kandidat for barskogvern sammen med 120 andre lokaliteter. Den nærmere saksutredningen ble foretatt av fylkesmannen i de respektive områdene. Eva Ås eide en fritidsbolig som bare var skilt fra Småfjellet med et smalt sund. Hun hadde utsikt rett mot det planlagte verneområdet, men var uten felles eiendomsgrense til Bøs eiendom. Ås hadde forhåpninger om at mest mulig av Småfjellet ble vernet slik at hytten hennes også i fremtiden ville ligge temmelig usjenert til, og engasjerte seg i saken. For å få et best mulig grunnlag for å uttale seg, skrev hun til Fylkesmannen og ba om innsyn i saken etter forvaltningsloven. Fylkesmannen skrev at Ås ikke kunne anses som part, men at hun kunne få innsyn etter offentleglova. torsdag, 12. januar 2017

32 Del 3: Oppgaver – Innsyn Fremgangsmåte for disposisjon:
Problemstilling: Oppgaven reiser hovedproblemstilling om Ås har innsynsrett etter forvaltningsloven Kan presiseres at oppgaven spør om Ås hadde rett til innsyn etter forvaltningsloven Analyse: Virkeområde: Fvl § 1 – Fylkesmannen er et forvaltningsorgan – kort slå fast at forvaltningsloven kommer til anvendelse Innsyn er begjært i medhold av fvl § 18 Fvl § 18 – «part har rett til å gjøre seg kjent med....». Spørsmålet er om Ås er part Begrepet part er legaldefinert i fvl § 2 første ledd bokstav e): «person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder.» Klart at vernevedtaket ikke retter seg direkte mot Ås. Spørsmålet blir derfor om vedtaket direkte gjelder henne torsdag, 12. januar 2017

33 Del 3: Oppgaver – Innsyn Fremgangsmåte for disposisjon forts:
Tolkning og drøftelse: Lovtolkning: «saken ellers direkte gjelder» Gir anvisning på en vurdering av: Hvilke interesser som er relevante ved sakens avgjørelse Rettsvirkning og formål Reelle hensyn ved vernevedtaket Aktuelle sakstype – taler denne sakstypen for en vid eller snever ramme for hvem som skal regnes som part? Momenter gitt i oppgaven: Nærmeste nabo Smalt sund Ikke direkte eiendomsgrense Hensynet til at tomten lå usjenert til Delkonklusjon: Ås er ikke part i saken, jfr. fvl § 2 første ledd bokstav e) Ta standpunkt: Konklusjon : Ås har ikke innsynsrett etter forvaltningsloven torsdag, 12. januar 2017

34 Oversikt ii: Innsyn iii: Klage og omgjøring
Del 1: Læringsutbytte og grunnleggende oppgaveteknikk Del 2: Kort om organisering av forvaltningen Del 3: Utvalgte emner Gjennomgang av sentrale bestemmelser i forvaltningsloven   i: Habilitet       ii: Innsyn                         iii: Klage og omgjøring torsdag, 12. januar 2017

35 Del 3: Utvalgte emner Sentrale bestemmelser – (iv) Klage og omgjøring uten klage Formål med klageadgang: Ivareta rettssikkerhet Sikre «riktige» avgjørelser Unngå domstolsbehandling – effektivitetshensyn Grunnlag: Fvl kap VI (§§ 28-36), § 28: ”Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen).” Andre bestemmelser i fvl (§§ 14, 15 og 21) Noen eks. fra særlovgivningen: Offentleglova § 32, ligningsloven kap 9, sosialtjenesteloven §§ 47-48 torsdag, 12. januar 2017

36 Del 3: Utvalgte emner Sentrale bestemmelser – (iv) Klage og omgjøring uten klage Hva er klage? Ny realitetsbehandling av deler eller alle sider ved saken Hva kan påklages? Enkeltvedtak Noen prosessuelle avgjørelser Ikke klageinstansens vedtak Hvem kan klage? Parter i saken Andre med rettslig klageinteresse: tilknytning til saken avgjørende rettslig interesse i sivilprosessen Obs: særlovgivning kan begrense klageretten; sjekk lovgrunnlaget! torsdag, 12. januar 2017

37 Del 3: Utvalgte emner Sentrale bestemmelser – (iv) Klage og omgjøring uten klage Omgjøring uten klage Formål: Sikre «riktige» avgjørelser – ivaretakelse av andre hensyn enn i opprinnelig vedtak Rettssikkerhet Unngå unødig domstolsbehandling – effektivitetshensyn Grunnlag: Fvl § 35 Særlovgivning, f.eks. forurensningsloven § 18 (videre adgang til omgjøring til ugunst) Ulovfestede regler om omgjøring Hva er omgjøring: Nytt vedtak om samme spørsmål (helt eller delvis): endring av enkeltvedtak, deler av vedtaket, endrede vilkår Hvem kan omgjøre: Instansen selv Klageinstansen eller annet overordnet organ torsdag, 12. januar 2017

38 Del 3: Utvalgte emner Sentrale bestemmelser – (iv) Klage og omgjøring uten klage Vilkår for omgjøring uten klage: «endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser», jfr. fvl § 35 første ledd bokstav a) «underretning om vedtaket ikke er kommet frem til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentliggjort», jfr. fvl § 35 første ledd bokstav b) «vedtaket må anses ugyldig», jfr. fvl § 35 første ledd bokstav c) Større adgang for klageinstansen eller annet overordnet organ; kan omgjøre vedtak til skade selv om det er kjent eller er gyldig, jfr. fvl § 35 tredje ledd unntak fra fvl § 35 første ledd Omgjøring kan være hjemlet direkte i lov, i vedtaket eller «alminnelige forvaltningsrettslige regler», i så fall gjelder ikke begrensningene i fvl § 35 første-tredje ledd, jfr. fvl § 35 siste ledd Interesseavveiningen er avgjørende – husk drøftelsen (omgjøringsbehov, hensyn for og mot) torsdag, 12. januar 2017

39 Del 3: Oppgave – Klage og omgjøring
Eks. Har Apotekforeningen rettslig klageinteresse? Med hjemmel i apotekloven § 8-1 hadde Legemiddelverket tilsyn med Lilleby apotek. Eier av Lilleby apotek er Are Mo, som også driver apoteket. Tilsynet endte med at Lilleby apotek fikk en advarsel etter apotekloven § 8-4 for manglende rutiner med narkotiske legemidler. Are Mo påklaget vedtaket. Etter tilsynet hadde Mo bestemt seg for å legge ned apotekdriften, og han trakk derfor klagen. Imidlertid var avgjørelsen om advarsel også påklaget av Apotekforeningen. Apotekforeningen er en bransjeorganisasjon som etter vedtektene blant annet har til formål å «sikre forsvarlige rammevilkår for apoteknæringen». Både offentlige og private apotek kan være medlemmer av foreningen, og de fleste av landets apotek er medlemmer. Legemiddelverket avviste klagen fra Apotekforeningen under henvisning til at foreningen verken var part eller hadde rettslig klageinteresse. Spørsmål: Kan Apotekforeningen påklage vedtaket? torsdag, 12. januar 2017

40 Del 3: Utvalgte emner Fremgangsmåte for disposisjon:
Problemstillingen: Oppgaven reiser spørsmål om Apotekforeningen har rettslig klageinteresse Lovgrunnlaget er fvl § 28 Det må slås fast at det er tale om et enkeltvedtak Kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse Slå fast at Apotekforeningen ikke er part – ikke drøft! torsdag, 12. januar 2017

41 Del 3: Utvalgte emner Fremgangsmåte for disposisjon FORTS:
Tolkning og drøftelse: Rettslig klageinteresse har en parallell i rettslig interesse i sivilprosessen, jf tvisteloven § 1-3 Klageadgangen ikke snevrere enn søksmålsadgangen Vise til tvisteloven § 1-4 om organisasjoners søksmålsadgang Bare når vilkårene i § 1-3 er oppfylt Innenfor formålet? Har det betydning hvor representativ foreningen er for apotekere? Hvilke interesser beskyttes ved å gi Apotekforeningen klageadgang? Kan forretningsmessige interesser sidestilles med organisasjoner som arbeider for ideelle formål? Har det betydning at Are Mo har trukket sin klage? Konklusjon: Apotekforeningen har ikke rettslig klageinteresse etter fvl § 28 torsdag, 12. januar 2017

42 Takk for oppmerksomheten!
Dag Erlend Henriksen Partner Mobil: E-post: Merete Kristensen Advokat Mobil: E-post: torsdag, 12. januar 2017