Målinger/benchmarking gjennom CII 10-10

Presentasjon om: "Målinger/benchmarking gjennom CII 10-10"— Utskrift av presentasjonen:

1 Målinger/benchmarking gjennom CII 10-10
Bjørn Andersen Professor NTNU, senterleder Prosjekt Norge

2 Måleprosjektets hovedformål
Legge forholdene til rette for målrettet forbedringsarbeid i norsk bygge-, anleggs- og eiendomsnæring ved å gi næringen: Hensiktsmessige prestasjonsindikatorer Praktiske måleverktøy for de ulike aktørene i næringen Et kunnskapsgrunnlag for gjennomføring av både prestasjonsmåling og målrettet forbedringsarbeid …med det mål for øye å skape en byggenæring i verdensklasse! Mål for fase 1: Teste ut om verktøyet kan brukes som en av hjørnesteinene i et fremtidig, helhetlig system for prestasjonsmåling, samt Øke modenheten for prestasjonsmåling i byggenæringen

3 Hvorfor har vi ikke allerede utviklet gode verktøy for prestasjonsmåling?
Fordi: det er utfordrende å identifisere gode måleindikatorer som samtidig gjør det mulig å sammenligne på tvers av fag, prosjekter og organisasjoner, prosjektene er komplekse både i teknologisk løsning, arbeidsprosesser og organisatorisk sammensetning, løsningen må være enkel å bruke, både når det gjelder innsamling av data, samt når man skal hente ut resultatene og identifisere potensielle forbedringsområder, og vi må gjøre organisasjonene i stand til å gjennomføre målrettet forbedringsarbeid. Teknisk funksjonalitet krevende å utvikle, nær utenkelig å starte fra bunnen av med utvikling av unikt, norsk system

4 Kartlagte verktøy System ”Eier” 10-10 Programme
Construction Industry Institute (US) General Programme KPIzone Constructing Excellence (UK) Byggeriets nøgletallssystem Byggeriets Evaluerings Center (DK) Performance Information Procurement System Performance Based Studies Research Group (US) Helsesjekk ProsjektNorge (N) Prosjektevalueringsskjema (PEVS) Key Performance Indicators for Construction Industry BRE (UK) Kundetilfredshetsmålinger Prognosesenteret (N) Norsk kundebarometer (N) EPSI (N)

5 Benchmarking og 10-10 i Norge
CII har tilbudt benchmarking i USA i 25 år Virksomhetene som aktivt benytter ordningen har mye høyere prestasjoner enn bransjesnittet En forenklet ordning, kalt 10-10, innført i 2013 Denne tilbys internasjonalt til mange land I Norge tilbys dette nå (gjennom prosjekt samfinansiert av Bygg21 og med hjelp av Prosjekt Norge) Mulig med utvidelse til hele Norden

6 Hvordan virker det? Veldig kort fortalt:
Brukes ved avslutning av prosjektfaser (de fem fasene vises senere) Tre typer prosjekter; bygg, infrastruktur og industri Nettbasert grensesnitt Prosjektleder fyller ut fakta om prosjektet Prosjektdeltakere fylles ut sine vurderinger av ulike forhold ved prosjektet Man får en prosjektrapport tilbake som viser egne prestasjoner og sammenlikner dette mot andre relevante prosjekter Dette er et utmerket grunnlag for forbedring

7 10-10 er nettbasert Alt er oversatt til norsk (men man kan bruke engelsk versjon om ønskelig) Lett for prosjektleder å administrere gjennom oversiktlig portal Benchmarking gjennomføres på under 30 minutter for den enkelte deltaker I perioden høst 2015 til sommer 2017 gjennomføres et pilotprosjekt (samfinansiert av Bygg21) for å prøve ut i norsk BAE-næring Deltakere får støtte fra forsker/rådgiver og kan delta i brukerforum Nå har dere muligheten gjennom systemet Systemet er hentet fra CII – en svært velfungerende bransjeorganisasjon for de som har sitt virke innenfor bygg, anlegg og industriprosjekter i USA. Drevet med benchmarking i 20 år. Forskningsbasert og omtales som revolusjonerende i form av at man måler underveis i prosjektet, man måler «mykere verdier» ikke bare har d facts og det ar en svært lav brukerterskel

8 10-10 = 10 mål på innsatsfaktorer, 10 mål på resultater
Eksempel på utsagnsbasert spørsmål Sterkt uenig Nøytral Helt enig 26. Grensesnittene mellom prosjektets interessenter ble godt ivaretatt. ◘ Prosjektets kostnadseffektivitet (Total prosjektkostnad/kapasitet) Fase kostnadseffektivitet (Fasekostnad/kapasitet) Eksempler på mål på resultater Iverksette forbedringer Eksempler på mål på innsatsfaktorer

9 Midtveisevaluering uttesting 10-10, erfaringer og funn så langt
Arbeidet med utprøving av målesystemet CII hos deltakerbedriftene pågått omtrent ett av to år Midtveisevaluering presenterer grovt øyeblikksbilde av status for bruk av CII i bedriftene og deres erfaringene med verktøyet så langt Evalueringen bygger på flere kilder: spørreundersøkelse gjennomført blant pilotbedriftene tilbakemeldinger fra brukermøter bedriftsmøter og telefonsamtaler med pilotbedriftene observasjoner gjort av prosjektteamet foreløpige analyser av datamaterialet innsamlet så langt

10 Nytteverdi for bedriftene
Likelydende spørsmål om hvor nyttig CII kan bli for virksomhetene, på prosjekt- og organisasjonsnivå (skala 1-5, 5 = stor): Prosjektnivå, svarene fordelt mellom 3 og 5, snitt på 3,63 Organisasjonsnivå, lik spredning, snitt på 3,63 ”Klarte man å finne forbedringsområder i prosjektene eller linjeorganisasjonen gjennom analyse og gjennomgang av resultatene fra CII 10-10”, 7 ja/3 nei ”Hva oppleves som de tre viktigste fordelene ved bruk av CII 10-10”? Bruke samme måleverktøy som resten av bransjen Nyttige tilbakemeldinger til prosjektteamet for utvikling, kan brukes til forbedringsarbeid i bedriften Besvarelsene er anonyme, dette blir en katalysator for gjennomføring av prosjektevalueringer i bedriften, oppfordrer til evalueringer underveis Gir påskudd til å organisere prosjekter godt fra starten Vil gi bedre sammenligningsgrunnlag for prosjekter Læring basert på spørsmålene som stilles, gir føringer for hva mener er god praksis Arena for å få til en samtale om læring og utvikling i organisasjonene Kunne måle endring av adferd og praksis, det vil si bedre målinger, over tid

11 Pilotvirksomhetenes anbefaling til fremtidig bruk av prestasjonsmåling
Fremtidig bruk av verktøy for prestasjonsmåling i deltakernes prosjekter: To respondenter som sier at man ikke vil fortsette å anvende CII 10-10 Syv gir anbefaling om at også andre bør ta det i bruk, flere peker på at det trengs et verktøy for måling og at bare det å måle gir gode effekter i prosjektene Tre virksomheter har besluttet å anvende CII på alle store prosjekter Ser at CII ikke er det perfekte verktøyet for alle Kan ane at virksomheter som ikke er inne i en systematisk utviklingsprosess eller har kultur for kontinuerlig forbedring ser minst gevinst Synes også å passe best for prosjekter over en viss størrelse

12 Noen utfordringer med 10-10 (per nå)
For få relevante prosjekter har lagt inn kvantitative data, fører til at prosjektene får for få resultatparametre i rapportene Migrering av data fra General Program Automatisk uthenting av prosjektdata fra IT-systemer Arbeider med utvidelse til andre nordiske land Funksjonaliteten mest innrettet mot datainnlegging, mindre mot analyse Utvide med porteføljeanalyse på bedriftsnivå Tilrettelegge for ”data mining” gjennom filtrering av prosjekter for benchmarking Noen uheldige løsningsvalg i verktøyet Nye forbedringer vurderes og implementeres løpende Noen oversettelser til norsk kan være tvetydige/unøyaktige Gjennomgang og justering av de mest kritiske

13 Aggregering til bransjenivå
Klart krav om at både må støtte forbedringsarbeid på prosjekt-/ bedriftsnivå og bransjeanalyser på aggregert nivå Vi har tilgang til den komplette norske databasen (anonymisert) til gjennomføring av bransjeanalyser og forskning Ikke enda skikkelig satt i gang arbeidet med å teste aggregering, prioritert å få inn bedrifter og prosjekter Også arbeid ved CII for å få mer resultatdata inn i databasen: Samarbeid med CURT, CMAA og andre om felles innsamling av data Migrering av data fra General Program til 10-10, vil gi store mengder data Samarbeid med regionen Alberta om aggregering av indikatorer til bransjenivå Stor aktivitet med innlegging av prosjekter i Singapore (som også er opptatt av bransjenivå), Brasil og Canada, Sør-Afrika under oppstart Diskusjoner med andre regioner om PAL/annet samarbeid, som Sør-Korea, Midt-Østen (Saudi-Arabia), European Construction Institute

14 Norske prosjekter per oktober 2016
Et par ”verdensmestre” Snitt lav 2. kvartil/høy 3. kvartil Knappest ”verdensklasse” i snitt Overraskende, lavest score på bærekraft

15 Sterk korrelasjon mellom prestasjons-drivere og kostnad (men ikke tid)

16 Korrelasjoner mellom individuelle forhold og prestasjonsdrivere
Prosjektforhold Planlegging Organsiering Ledelse Styring Designeffektivitet Menneskelige ressurser Kvalitet Verdikjeden Sikkerhet Passende nivå av eierinvolvering X S M Klare prosjektmål Relevant tidligere erfaring Effektivt prosjektteam Endringer i teamet Interessentledelse Prosjektteamets forståelse for eiers mål Ledelsens kommunisering av prosjektmål Åpenhet for å ta i mot "dårlige nyheter" Tillit mellom deltakerne i prosjektet x Kvaliteten på prosjekteringsunderlag Proaktiv endringsledelse Kundetilfredshet med leveranser fra prosjektering

17 Bransjeanalyser Eksempler på nyttige analyser som kanskje kan gjennomføres basert på datamaterialet som innhentes: Tvisteomfang i prosjekter vs grad av bruk av samspill og samspillskontrakter, for å øke forståelsen for om samspillsmodeller bidrar til færre konflikter og tvister, både nå der vi kanskje fortsatt kan sies å være i en tidlig fase med utprøving av denne modellen og på lengre sikt) Kostnader/tid per kvm vs verdikjedens lengde og kompleksitet, som kan gi interessant innsikt i om kortere/enklere verdikjeder gir bedre resultater eller om det kanskje finnes et optimum og både kortere og lengre verdikjeder gir svakere resultater Kostnader per kapasitet vs kontraktstype, dersom det viser seg at det er systematiske forskjeller i forhold til hvilken entreprise-/kontraktstype som anvendes gir dette grunnlag for å vurdere hvilken type kontrakt som bør anvendes Kostnader per kvm vs grad av plassbygd HMS-forhold (fravær, skader, osv.) vs fordelingen på faste/innleide ressurser i prosjektet, som kanskje kan peke på om det finnes et optimalt forhold mellom andelen faste versus innleide