Sjømat, ernæring og helse Lisbeth Dahl Forsker - Program for sjømat og helse Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Presentasjon om: "Sjømat, ernæring og helse Lisbeth Dahl Forsker - Program for sjømat og helse Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sjømat, ernæring og helse Lisbeth Dahl Forsker - Program for sjømat og helse Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

2 http://www.nifes.no Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

3 Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning NIFES NIFES driver forskning og utvikler analysemetoder innenfor hovedområdene trygg og sunn sjømat i et helkjedeperspektiv. Dette innbefatter forskning innen akvakulturernæring, sjømat i human ernæring, dokumentasjon og overvåkning av fôr og sjømat http://www.nifes.no

4 Akvakultur- ernæring G.I. Hemre Dokumentasjon og overvåkning K. Julshamn Trygg sjømat A.K.L. Haldorsen Sjømat og helse L. Frøyland Fremmedstoffer A. Bjordal Næringsstoffer A.Bøkevoll Molekylærbiologi A. H. Kausland Direktør Øyvind Lie Kvalitetsleder K. Indresøvde Kvalitetsgruppe Styret Forskningsprogrammer Laboratorier Administrasjon Informasjonsrådgiver A.D. Mæland

5 Mat = energi og viktige næringsstoffer Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler

6 Viktige næringsstoffer i fisk Fet fisk Mager fisk Protein Omega-3 fettsyrer Vitamin A og D Selen Protein Jod Selen Omega-3 (mindre)  Fett, Proteiner, Vitaminer og Mineraler i sjømat

7 Helsefordeler ved å spise sjømat regelmessig Positiv innvirkning på dysleksi og hyperaktivitet hos barn Stress, depresjon, Schizofreni Mindre risiko for astma Hindrer fedme Mindre risiko for diabetes Bedrer hud- sykdommer Viktig for hjerneutvikling Mindre risiko for hjertesykdom Mindre risiko for utvikling av Alzheimers Bedre intelligens Bedrer migrene Mindre risiko for kreft

8 Norsk arktisk torsk Skrei Borgundfjord torsk Reker Makrell Sild Brisling Laks Havål Vest av Sptisnbergen Barentshavet Norskehavet Nordsjøen Atlanterhavet Nordsjøsild Sei Uer Hyse Brosme Lange Kveite (fra 2002) Breiflabb (fra 2002) Steinbit (fra 2002) Hummer (fra 2002) Miljødatabasen/Sjømatdata: Overvåkning av fremmedstoffer i fisk og annen sjømat 1994-

9

10

11 30 % 10 % Oppdrettslaks den viktigste bidragsyteren til fet fisk! Hentet fra: Helhetssyn på fisk; www.vkm.no Hvilken fisk/sjømat spiser vi?

12 Sosial- og helsedirektoratet “I et folkehelseperspektiv er hovedutfordringen at mange spiser mindre fisk enn ønskelig.” http://www.shdir.no/ernaering/fagnytt/ny_rapport_om_helhetssyn_p__fisk_og_helse_44265 [Publisert: 28.03.2006]

13 vs. Erstatte kjøtt med fisk  bedre balanse I kosthold Redusert inntak av for eksempel mettet fett

14 Skjev fordeling mellom n-3/n-6 Vestlig kosthold har et mye høyere omega-6 innhold sammenlignet med omega-3 –Ønskelig n-6/n-3 ratio 5:1 – n-6 kan virke proinflammatorisk – n-3 kan virke anti-inflammatorisk + for hjerte og karsystem + gastrointestinale sykdommer + artritt + psykiske lidelser  Viktig med riktig balanse mellom n-6 og n-3!

15 Omega-3 og omega-6 Omega-3 (n-3): –Fra vegetabilsk fett (18:3n-3) –Fra marine kilder (EPA:20:5n-3, DHA:22:6n-3) Omega-6 (n-6): –Fra vegetabilsk og animalsk fett 18:3n-3 18:2n-6 Gir positive helseeffekter, men vi lager LITE selv.

16 Hvor mye marine omega-3 fettsyrer bør man spise? I Norge er det ikke en egen anbefaling om daglig inntak av marine omega-3 fettsyrer men internasjonale studier viser at ca 0,85 til 1 gram per dag gir positiv helseeffekt Hvor mye må vi spise av ulik sjømat for å dekke 1 gram marine omega-3 fettsyrer? –Mager fisk 1000 gram –Fet fisk20-40 gram –Makrell i tomat/sardiner20-40 gram –Fiskeboller, fiskepinner, fiskekaker, etc.1000 gram Mager fisk og proteiner –“Fiskeproteiner kan redusere overvekt” (http://matportalen.no/Saker/1190358425.33)

17 Innhold av marine omega-3 fettsyrer (EPA, DPA og DHA) i ulike typer fiskeprodukt Fisk/fiskeprodukt/tranMarine omega-3 fettsyrer per 100 gram Fiskeboller, fiskekaker og fiskepinner 0,1 g Sei, torsk og hyse0,1 g Reker, krabbeklør, blåskjell og østers 0,1-0,4 g Villlaks1-2 g Oppdrettslaks1-4 g Sild2-4 g Makrell1-8 g Sardiner i olje og makrell i tomat 3 g Kaviar, torskerogn0,6 g Tran20-30 g Kilder: Den store matvaretabellen, Nifes (www.sjomatdata.no) og Eksportutvalget for fisk (www.seafood.no)

18 Fôrets fettsyresammensetning gjenspeiles i laksefilét og i blodet til dem som spiser laksen Filét Serum Seierstad, SL. et al. Eur. J. Clin. Invest. 2005 Råstoff 100 % Fiskeolje 50% Fiskeolje & 50 % Rapsolje 100 % Rapsolje FôrFôr FôrFôr Filét Serum

19 Produksjon av skreddersydd laks Fiskeforsøk: –produserer laks med ulike nivåer av vitamin D i samarbeid med Nutreco Mulig å produsere laks med ønsket nivå av vitamin D (Graff et al 2002)

20 Positive effekter versus negative effekter? _ Bromerte flammehemmere Jod Kvikksølv Dioksiner Omega-3 Vitamin A og D +

21 Folkehelse Nye utfordringer Ikke overførbare sykdommer (Non-communicable diseases) eller livsstilssykdommer innbefatter blant annet hjerte-kar sykdom, fedme, diabetes, osteoporose og mentale lidelser og utgjorde i 1999: http://www.who.int/ncd_surveillance/strategy/en/index.html Basert på dagens utvikling vil situasjonen i 2020 være: 73% av alle dødsfall 60% av alle sykdommer 60% av alle dødsfall 43% av alle sykdommer

22 Veien videre…?

23 Inntak av marine omega-3 fettsyrer og sjømat er gunstig gjennom hele livsløpet Barn: Bedre hjerneutvikling Mor: Beskytter mot fødselsdepresjon Reduserer hyperaktivitet og øker læringsevne Reduserer hjerte-karsykdommer og mentale lidelser Beskytter mot Osteoporose og Altzheimer

24 Ernæring og hjerne Matinntak påvirker humør og oppførsel –Sultenirritert og rastløs –Metttilfreds og rolig Hjernen trenger mye energi og næringsstoffer –Næringsstoffer påvirker neurotransmittere –Endringer i næringsstoff kan påvirke hjernens kjemi og nervecelle funksjon

25 Hjerne Det organet etter fettvev som inneholder mest fett ~50-60 % av tørrvekt er fett Omega-3 viktig for utvikling av hjernen (spesielt DHA, 22:6n-3)

26 Inntak av sjømat og tilskudd av omega-3 fettsyrer (EPAog DHA) i svangerskap og i ammeperioden forhøyet IQen hos barn ved 4 års alderen i forhold til kontroller Kilde: Helland et al. 2003 Det er sammenheng mellom mental forståelse og bearbeidelse ved 4-årsalderen og inntak av omega-3 fettsyrer hos mor. Norsk studie på småbarn

27 Verbal IQ hos barn – avhengig av morens sjømatinntak i svangerskapet 0 gram0-340 grammer enn 340 gram Hibbelen et al., Lancet (2007); 369, 578-585 sjømatinntak Verbal IQ – jo høyere score, jo dårligere

28 Bergen fengsel Kostholdets betydning for kognitiv fungering hos en gruppe innsatte Spiser fet fisk 3 ganger i uka i 6 måneder Undersøker om økt inntak av omega-3 fettsyrer påvirker fysiologiske mekanismer som har vist seg å ha en sammenheng med kognitiv fungering; –Evne til å planlegge, resonnere, ta avgjørelser

29 Mental helse; hvordan er situasjonen i dag? 25% utvikler mentale lidelser eller adferdslidelser i løpet av livet. 450 millioner lider av mentale, nevrologiske eller adferdsrelaterte lidelser på verdensbasis Depresjon Demens (Alzheimer) Schizofreni Kilde:WHO

30 Befolkninger som spiser mye fisk, har lite depresjon Hibbeln (1998) Lancet 351, 1213 Fiskeinntak Depresjon

31 Postpartum depression (EPSD) point prevalence (%) Mindre fødselsdepresjon ved høyt sjømatinntak Hibbeln (2002) Journal of Affective Disorders, 69, 15-29 Sjømatinntak Fødselsdepresjon

32 Opp til 50% av norske barn og unge mellom 4 og 13 år spiser lite eller aldri fisk og annen sjømat… Kilde: ”Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold, VKM 2006

33 Marine omega-3 fettsyrer forbedrer læringsevne og oppførsel hos skoleelever Bakgrunn: –mange barn med konsentrasjons -og lese/skrive problemer Ga kapsler eller placebo i 3 mnd Deretter fikk alle kapsler i 3 mnd ”Oxford-Durham studien” Richardson and Montgomery (2005) Pediatrics Omega-3 fettsyrer Omega-6 fettsyrer

34 Elever som lå langt bak resten av klassen i lese- og staveferdigheter, tok igjen de andre etter å ha fått omega-6 fettsyrer og marine omega-3 fettsyrer i 3 mnd. Resultater fra studien

35 30% med symptom før start Etter 3 mnd. var symptom redusert med 18%, mens placebo bare ned 1% Resultater fra studien forts.

36 Vitenskapelige helhetsvurderinger (risiko-nytte) på sjømat (fisk): Sverige 2007 USA 2006 Norge 2006 EFSA 2005 England (UK) 2004 Danmark 2003 Kan spise mer fisk _ Dioksiner Kvikksølv Bromerte flammehemmere Vitamin A og D Omega-3 Jod Selen +

37 Sjømat Kapsler

38 Takk for oppmerksomheten!