Norges speiderforbund Patruljen på tur: Hvordan øke turaktiviteten for patruljene? Foto: Kjetil Jøssang.

Presentasjon om: "Norges speiderforbund Patruljen på tur: Hvordan øke turaktiviteten for patruljene? Foto: Kjetil Jøssang."— Utskrift av presentasjonen:

1 Norges speiderforbund Patruljen på tur: Hvordan øke turaktiviteten for patruljene? Foto: Kjetil Jøssang

2 2 Vi vil få det til! Er speidere og ledere i gruppa ofte på tur? Drar speiderne i troppsalder regelmessig på patruljetur? Har de erfaringen og kunnskapen som skal til? Har lederne kunnskapen og tryggheten som trengs for å sette patruljene i stand til å dra på tur alene? Kommer speiderne fornøyde hjem, og er ivrige etter å planlegge neste tur? … Eller blir det litt mer innespeiding enn dere egentlig vil ha? Blir speiderne ledet der de burde få lede selv? Er dere blant dem som sier «vi vil egentlig være mer ute»? Det er bra, og vi vil hjelpe dere med å få det til!

3 3 Vi vil få det til! Forberedelser til en god patruljetur krever at speidere, ledere og foreldre spiller på lag. Når lederne er trygge på seg selv, på rutinene, på speiderne og på kompetansen i gruppa, er det lettere å få med foreldrene på laget. Start derfor med dere selv: Få fram utfordringer og muligheter, bekymringer og erfaringer. Gode diskusjoner er et godt grunnlag å bygge videre på! Foto: Kjetil Jøssang

4 4 Barn og unge tilbringer mer tid inne nå enn tidligere, det gir: mindre fysisk aktivitet flere overvektige i ung alder dårligere fysisk form, dårligere balanse/koordinasjon Fritiden er vesentlig mer voksenstyrt/-organisert enn før, det gir: færre arenaer for egenstyrte aktiviteter for barn og unge færre muligheter til å lære av egne erfaringer, positive som negative mindre erfaring med å organisere, lede, samarbeide, løse konflikter og problemer uten voksen hjelp Ekspertmiljøer, interessegrupper, politikere og media er opptatt av temaet. Friluftsliv og uteaktivitet er et ideal blant mange foreldre. Det gir speideren … Superaktuelt samfunnstema:

5 5 Foto: Alexander Vestrum … gode muligheter for å være en del av løsningen!

6 6 To store ledere om læring i speideren: Nelson Mandela, tidligere president i Sør-Afrika, og den sør- afrikanske speiderbevegelsens høye beskytter til sin død i 2013: «På verdensbasis er speiderbevegelsen ledende når det handler om å utvikle barn og unge. (…) Speideren motiverer unge mennesker til å utnytte det store potensialet de har.» Ban Ki-moon, FNs generalsekretær: «Jeg tenker med glede tilbake på min tid som speider, det var mens jeg gikk på skolen. Jeg likte virkelig å dra på leir og på haik. Jeg lærte dessuten mye, inkludert det å klare seg i naturen, betydningen av disiplin, og det ansvaret vi har for andre i samfunnet. Som FNs generalsekretær har jeg fortsatt nytte av erfaringene mine fra speideren.» Foto: South Africa The Good News Foto: World Economic Forum

7 7 Patruljetur er gøy! For speiderne er det viktigste at tur uten voksne ledere er GØY! Å legge opp turen selv, bestemme aktiviteter, rute og mål, planlegge måltidene er spennende og bygger forventninger. Å dra alene, klare seg selv, bestemme selv gir opplevelser og minner for livet. Det bygger vennskap og selvtillit. Speiderne vokser på oppgaven, og søker nye utfordringer Sjansene øker for at de fortsetter i speideren! Foto: Alexander Vestrum

8 8 Patruljeturen gir minner for livet! «Jeg husker godt den første teltturen til Totenåsen da jeg gikk i 6. klasse. Det var i 1949. Jeg var patruljefører, og hadde ansvar for de andre i Oter-patruljen. Vi hadde et firkanta pyramidetelt av seglduker, med hekter i åpningen. Der var det en bred sprekk, og det regna inn i teltet hele natta. Jeg møtte faktisk en fra Oter-patruljen her om dagen. Vi snakka om den turen der. Om at alle ble våte. Og om hvor fint vi hadde det!» Nils Faarlund, grunnlegger av Norges Høgfjellsskole i Hemsedal. Faarlund etablerte friluftsliv som høgskolestudium ved Norges idrettshøgskole i 1972. Foto: Kjetil Jøssang

9 9 Speidermetoden på patruljetur – grunnleggende prinsipper i praksis Speidermetoden er i bruk når patruljen er på tur: Forpliktelse gjennom lov og løfte Learning by doing Bruk av patruljesystemet Friluftsliv Samfunnsengasjement Symbolikk, rammer og lek Progresjon i aktiviteter og ferdigheter Medbestemmelse og ansvar En godt planlagt patruljetur med speidermetoden som grunnlag, gir speiderne lærerike, utviklende og morsomme opplevelser, og styrker samholdet i patruljen! Foto: Kjetil Jøssang

10 10 Patruljen består ideelt av 4–7 speidere, inkludert peff og ass. Den beste læringen og utviklingen får patruljen på haik eller tur! Å få bestemme rute, aktiviteter underveis, meny osv. er en viktig del av turen og haiken. Veiled patruljen i forberedelsene, motiver dem til å imponere seg selv og andre, det er ikke alltid de selv innser hva de er i stand til å klare! Gi patruljen valgmuligheter innenfor rammer som dere har et bevisst forhold til. Om patruljen Foto: Andreas Harjo Kjellmann

11 11 Patruljen på tur Patruljen drar på dagstur, overnattingstur eller haik uten voksne ledere. Overnattingen kan foregå ute, eller inne på en hytte, avhengig av årstiden. I speideren betyr haik en overnattingstur hvor en viktig del av turprogrammet er å gå, sykle, padle el.l. en viss strekning. Overnattingen bør foregå ute, enten under åpen himmel, i gapahuk el.l. Varighet: Minst 18 timer. Troppsleder er hjemmeleder for patruljen. Speiderne tar kontakt med hjemmeleder hvis de trenger hjelp underveis. Hjemmelederen er også foreldrenes kontaktperson mens speiderne er på tur. Å komme fram raskest mulig er ikke målet. Samholdet, naturopplevelsen og kosen er i fokus. Foto: Kjetil Jøssang Foto: Andreas Harjo Kjellmann

12 12 Et sted å være for patruljen Speiderhytta er en god base for en patruljetur. Har gruppa ei hytte som speiderne får lov til å bruke uten voksne ledere? Hvis ikke, hva med å bygge en gamme eller en gapahuk som speiderne kan ha som turmål – et sted de gjerne vil dra til i helgene for å være alene. La store og små få hjelpe til med byggingen! Foto: Morten Ødegaard

13 13 Hvilke hindre kan gruppa møte? Hva står i veien for flere turer i gruppa vår? Eksempler på typiske hindre i gruppa: Speiderne mangler kunnskap og erfaring, vi er usikre på hva de takler. Vi ledere mangler kunnskap og erfaring. Vi har ikke erfarne peffer. Patruljene fungerer ikke godt nok som lag. Vi er bekymret for at noe kan skje med speiderne på tur. Vi har dårlige erfaringer med haik. Patruljene har mer lyst til å gjøre andre ting. Foreldrene er skeptiske til aktiviteter uten voksne ledere. Annet?

14 14 Første viktige skritt Erkjennelse av hva som er utfordringene er første skritt på veien til å takle dem. Vær så konkrete som mulig når dere beskriver hver utfordring. Opplever alle de samme utfordringene? Eventuelt, hvorfor ikke? Prioriter utfordringene, hvilke er de viktigste å rydde av veien? La alle komme med forslag til løsninger. Husk at det er mulig å hente inn ressurser utenfra! Legg en plan for å «rive hindrene». Gjennomfør den! Foto: Kjetil Jøssang

15 15 Hvordan forbereder vi speiderne? Barn som får ansvar, tar gjerne ansvar, men vi må forberede dem, gi dem noen redskaper: Grunnleggende, også erfaringsbasert, kunnskap om bekledning og prinsipper for å holde seg varm og tørr. Kunnskap om hva slags utstyr som må være med, erfaring med å bære sekken over lengre tid. Trening i å bygge gapahuk og i å sette opp telt. Håndtering av varme (bål, kokeapparater og drivstoff), brannsikkerhet. Primitiv mat – både nødvendig og kos! Kunnskap om og øvelse i bruk av kart og kompass og GPS. Enkel førstehjelp. Øvelse i samarbeid og kommunikasjon i patruljen. Jeg er beredt-merket gir et godt grunnlag!

16 16 Peffkurset – ditt første lederkurs! Peffkurs er både gøy og lærerikt! Benytt dere av tilbudet i kretsen, og send både peffer og asser på kurs! Peffkurset er det første lederkurset du kan ta i speideren. Kurset er beregnet på både patruljeførere og assistenter. Kurset øker speidernes lederkompetanse. Læringen skjer gjennom lek og morsomme oppgaver og aktiviteter Kurset består av tre deler, og går gjerne over to helger. Speiderbasen inneholder detaljert informasjon. Deltakerne får nye venner fra andre grupper i kretsen.

17 17 Hva er risikoen? Hvilke reelle risikoelementer innebærer en patruljetur? List opp alle som er relevante for dere, for eksempel: Speiderne kan gå seg vill. Speiderne kan skade seg eller falle i vannet. Speiderne kan bli uvenner. Speiderne kan starte en brann. Andre kan plage og true, eller til og med skade speiderne Speiderne kan møte på ville dyr eller hester/kyr i utmark. Annet? Foto: Kjetil Jøssang

18 18 Alltid beredt: Risikoanalyse / redusere risikoen Ta for dere hvert av risikoelementene som dere har identifisert: Hva kan hende på de forskjellige delene av turen? Er det noen spesielle steder eller situasjoner som er spesielt utsatte? Hva er sannsynligheten for at farlige situasjoner kan inntreffe? Hva blir følgene hvis noe galt skjer? Hvor farlig er det vi begir oss ut på? Er det noe vi kan gjøre for å forhindre at noe skal gå galt? Er det situasjoner vi kan/bør unngå? Må vi planlegge annerledes? Foto: Kjetil Jøssang

19 19 Balansen mellom å være beredt og å være engstelig «Å leve er farlig, en kan dø av det!» heter det. Vi kan ikke skjerme oss selv eller andre for all tenkelig risiko – det er heller ikke noe mål! Å kunne vurdere risiko og håndtere situasjoner som oppstår på en god måte er en viktig egenskap! I vårt samfunn erstatter kontroll mestring i stadig større grad – noe som kan gjøre at opplevelsen (vurderingen) av risiko blir feil, av og til for lav, men oftere for høy! Gjennom å prøve lærer speidere og ledere seg å takle ulike situasjoner. Å være beredt, å vite at en mestrer risikosituasjoner, gjør en tryggere og mindre engstelig, og i bedre stand til å ta vare på seg selv og andre. Hvis sikkerheten er basert på at andre passer på deg, så blir du ufri og avhengig sammenliknet med hvis du lærer deg å passe på deg selv.

20 20 Gruppas egne rutiner Bruk «Sikkerhet på tur» sjekkliste og veiledningen for leder e som utgangspunkt. Beskriv rutinene så konkret som mulig. Sørg for at dere ikke formulerer sikkerhetsrutinene som påbud og regler som gjør speiderne til «lovbrytere» om de ikke følger reglene. Pass på at rutinene er logiske for dem som skal forholde seg til dem. Hold det enkelt og forståelig! La speidere og ledere øve på rutinene, slik at alle er trygge på dem. La foreldrene bli kjent med rutinene, og forklar bakgrunnen for dem. Husk at speideren ikke er en bevegelse for regelryttere, sunn fornuft er et godt utgangspunkt for å håndtere risiko. Det er ikke slik at jo flere regler og mer omfattende rutiner, desto bedre – heller tvert i mot!

21 21 Egne erfaringer med tur/haik Hvilke erfaringer har gruppa med turer/haik som dere kan bruke som utgangspunkt for å øke aktiviteten? Gode turtips og ruter i nærområdet? Hyggelige overnattingsplasser? Fine bål- og badeplasser? Morsomme aktiviteter/leker for underveis? Forslag til god, primitiv mat? Hendelser på tidligere turer, og hvordan speiderne og lederne håndterte dem? Foto: Kjetil Jøssang

22 22 Hvordan møter vi bekymringer hos foreldrene? Det er ikke sikkert at alle bekymringer er reelle. Men vi må ta dem på alvor for å redusere opplevelsen av risiko! Start en dialog med foreldrene om det å la speiderne dra på patruljetur. Inviter til informasjonskveld om temaet. Vær åpne for diskusjon! Forklar/minn om hva speiding er. Forklar hva haik og tur er, og hvorfor det er en super aktivitet for speiderne. Bruk gjerne materiell som film og annet. Informer om hvordan speiderne forbereder seg, hva de lærer og øver på før turen. Informer om sikkerhetsrutiner (se «Sikkerhet på tur»), og hvordan disse omsettes i praksis i gruppa. Forbered hvordan dere kan møte mulige innvendinger fra foreldrene. Vær forberedt på motforestillinger, misforståelser og skepsis.

23 23 Om bruk av mobiltelefon Mobiltelefonen er et nyttig hjelpemiddel, og bør være med på tur. Men samarbeid med både speidere og foreldre om hvordan den skal brukes på patruljetur: Forklar og diskuter hvordan og når mobiltelefonen er nyttig. Forklar hvorfor den skal være avslått når speiderne ikke trenger den. Diskuter fordeler og ulemper med at alle har med mobilen på tur og er opptatt av den. Prøv sammen å bli enige om hvilke rutiner som gjelder for bruk av mobiltelefon på tur. Få foreldrene med på laget! De kan både motivere speiderne, minne dem om rutinene, og holde tilbake når det gjelder kontakt med poden under haiken/turen.

24 24 Støttelitteratur og nyttige lenker Speiderboka – masse praktisk kunnskap for turer året rundt! Til salgs hos Speider-sport eller i bokhandelen. Speiderbasen Filmen «Ganske imponerende, eller ganske uansvarlig» fra landsleirkonferansen i Stavanger 2013: https://www.youtube.com/watch?v=3CwXODonMVY https://www.youtube.com/watch?v=3CwXODonMVY Kronikk i Aftenposten: Slipp bomullsbarna fri! http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2859907.ece#.UueXSLTK zIU http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2859907.ece#.UueXSLTK zIU Fra Agderposten: Send tenåringen på telttur! http://agderavisen.com/article.php?story=20120826220845999&mode=prin http://agderavisen.com/article.php?story=20120826220845999&mode=prin

25 25 God tur – eventyrene er der ute! Foto: Kjetil Jøssang