Transistorforsterkere - oppsummering

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nyttig energi og fantastisk elektronikk
Advertisements

4 Bruk øynene riktig.
Skiftanalyser med Mundel-Fleming-Tobin modellen
Operasjonsforsterkere (Paynter kap.22)
Operasjonsforsterkere (Paynter kap.22)
Kapittel 18 Grunnleggende diodekoplinger
Kondensator - Capacitor
Felteffekt-transistor FET
Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.5 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.12 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.10 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Transistorer INF
Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer
Forelesning nr.7 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Spørsmål fra forelesningene 6 og INF
INF3400 Del 11 Teori Latcher og vipper.
2008 INF3400 Latcher og vipper Konvensjonelle CMOS latcher Problemer: 1.Terskelfall 2.Ukjent last 3.Ukjent drivegenskaper Definert drivegenskaper Definert.
Signalbehandling og datakonvertering : Komparator
INF3400/4400 våren 2007 Grunnleggende digital CMOS
1 Transistorforsterkere - oppsummering Spenningsforsterker – klasse A Med avkoplet emitter – og uten Forsterkeren inverterer signalet – faseskift 180 o.
Effektforbruk og statisk CMOS
rπ og gm kalles småsignalparametere
Den analoge verden blir digitalisert
2008 INF3400 Grunnleggende digital CMOS Transistor som bryter PÅAV PÅAV Logisk 0 = gnd (V SS ) Logisk 1 = V DD s = source g = gate d = drain Source terminal.
Transistorer – en alternativ presentasjon
2008 INF3400 Grunnleggende digital CMOS MOS transistor i tverrsnitt Halvleder Silisum:pn overgang:
Transistorforsterkere - oppsummering
INF3400 Del Repetisjon Transistor modell. Transistor tverrsnitt: nMOS transistor pMOS transistor.
Kapittel 18 Grunnleggende diodekoplinger
Signalbehandling og datakonvertering
INF3400 Del 8 Teori Effektforbruk og statisk CMOS.
Kapittel 18 Grunnleggende diodekoplinger
2008 INF3400/4400 Del 3 Utvidet transistormodell og DC karakteristikk for inverter og pass transistor CMOS inverter og DC karakteristikk CMOS inverter:
Transistorforsterkere - oppsummering
Lab 4 – Transistorer og transistorforsterker Litteratur: Kap 19 og 20 og forelesningsfoiler.
Electronics Technology Fundamentals
Det betyr at signalet opplever en kondensator som er (1+A) ganger større enn den fysiske kondensatoren som ligger mellom utgang og inngang – Millerkapasiteten.
Elektronisk løgndetektor
INF3400 Del 2 Teori Enkel elektrisk transistor modell og introduksjon til CMOS prosess.
INF3400 Del 1 Teori og oppgaver Grunnleggende Digital CMOS.
1 SKOLELABORATORIET Grunnleggende elektronikk Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Forelesning nr.9 INF 1411 Elektroniske systemer Transistorer.
Transistorer – en alternativ presentasjon Dekkes delvis i boka Kap Temapunkter for de 3 neste ukene Beskrive struktur og virkningsmekanismer i bipolare.
1 SKOLELABORATORIET Simulering av elektroniske kretser Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU
Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Måleteknikk Operasjonsforsterkere.
Forelesning nr.10 INF 1411 Elektroniske systemer Felteffekt-transistorer.
Power supply – Spenningsregulator kap. 25
Kondensator - Capacitor
Miller-effekt (John H. Miller )
INF3400 Del 3 Teori Utvidet transistormodell og DC karakteristikk for inverter og pass transistor.
FET (Field Effect Transistor)
Transistorer – en alternativ presentasjon
| Af |>| A | | Af |<| A |
Elektronisk løgndetektor
Transistorforsterkere - oppsummering
Signalbehandling og datakonvertering
Signalbehandling og datakonvertering : Komparator
rπ og gm kalles småsignalparametere
Kondensator - Capacitor
| Af |>| A | | Af |<| A |
Transistorforsterkere - oppsummering
Kapittel 18 Grunnleggende diodekoplinger
Kondensator - Capacitor
rπ og gm kalles småsignalparametere
Felt-Effekt-Transistor FET
Enkel elektrisk transistor modell og introduksjon til CMOS prosess
Kondensator - Capacitor
Elektronisk løgndetektor
Utskrift av presentasjonen:

Transistorforsterkere - oppsummering Rev. Lindem 25 feb.08 Transistorforsterkere - oppsummering Spenningsforsterker – klasse A Forsterkeren inverterer signalet – faseskift 180o . Transistoren er aktiv i hele signalperioden. Figurene viser småsignalmodeller Småsignalparameter Spenningsforsterkning Avkoplet emitter Spenningsforsterkning med emittermotstand Uten avkoplet emitter ser signalkilden ser inn mot en motstand

Transistorforsterkere - oppsummering Spenningsforsterker – klasse A Statisk og dynamisk arbeidslinje/lastlinje Når forsterkeren arbeider uten signal kan vi tegne opp en lastlinje bestemt av VCC og RC. Hellingen (slope) er gitt av 1/RC Se figur Når forsterkeren arbeider med signalspenninger må vi se på småsignalmodellen. Hvis vi har en ekstra lastmotstand RL som kommer i tillegg til RC – vil disse signalmessig komme i parallell. Det betyr at vi får en større signalforsterkning.

Transistorforsterkere - oppsummering Emitterfølger - effektforsterkning - ingen invertering – ingen spennings-forsterkning, - men stor Stor inngangsmotstand - lav utgangsmotstand – virker som en ”impedans-tilpasser” → kopler en ”høyohmig” kilde til en ”lavohmig” linje. Hva er dette ? Ingen lastmotstand på kollektor – ”Felles kollektor” Forsterker som virker på bare en halvperiode = klasse B forsterker (?)

Transistorforsterkere - Effektforsterkere Klassifisering av forsterkere i. Lavfrekvensforsterkere – høyfrekvensforsterkere ii. Avstemte forsterkere – uavstemte forsterkere iii. Smalbåndforsterkere – bredbåndsforsterkere Klassifisering etter effekt: Småsignalforsterkere Effektforsterkere Effektforsterkere inndeles etter hvordan transistorens arbeidspunkt er plassert Klasse A - klasse AB Klasse B Klasse C A : Arbeidspunktet ligger midt i det aktive området. Kollektorstrømmen følger variasjonene i inngangssignalet gjennom hele perioden. Lav virkningsgrad B : Arbeidspunktet ligger på grensen mellom det aktive området og ”cut-off”. Signalkomponenten i kollektorstrømmen gjengir bare annenhver halvperiode av inngangssignalet. Høy virkningsgrad C : Signalkomponenten i kollektorstrømmen gjengir bare en del av annenhver halvperiode av inngangssignalet. Brukes i avstemte effektforsterkere Høy virkningsgrad

Transistorforsterkere - Effektforsterker Effektforsterker Klasse A (emitterfølger) Kretsanalyse RE = 5Ω VCC = 10 v IC MAX = 2 A Transistoren tåler 5 watt avgitt varme (PC MAX = 5w). Kurven for et max. kollektortap på 5w er inntegnet (rødt). Vi ser arbeidspunktet ligger nærmest denne kurven. Dvs. dette punktet gir størst kollektortap – effekttapet er størst når forsterkeren ikke er tilført signal ! Uten signal signal vil total avgitt effekt være PT =10W(DC). Dette fordeler seg med 5w på transistoren og 5w på lasten RE. Vi får maksimal signaleffekt til lasten når utgangen styres mellom ”cut off” og metning. Dvs. signalspenning på 10VPP over lasten RE. (Signalspenning 10Vpp = 5,3Vrms) Paradoks – transistoren er kaldest når avlevert signaleffekt til lasten er størst. Klasse A forsterker - max virkningsgrad η = 25%

Transistorforsterkere – Effektforsterkere klasse B Emitterfølger gir effektforsterkning Forsterker som bare virker på en halvperiode = klasse B forsterker ”Push-Pull” – Klasse B forsterkere – bruker både npn - og pnp – transistorer Uten signal er begge transistorene ”cut off” Forsterkeren har ”Cross over distrortion” – transistorene er ”cut off” en kort periode ved hver ”0”- gjennomgang. Base – Emitter-dioden må overstige 0,7 volt før transistoren leder .. Dette forårsaker ”forvrengning” av signalet.

Transistorforsterkere - Effektforsterkere Forsterker klasse B ( Single supply ) Effektforsterker klasse AB – ingen ”cross over”- forvrengning Forsterker klasse AB Vha. 2 dioder ”forspennes” de to basene på transistorene Q1 og Q2 slik at de leder litt strøm - uten signal inn. Dvs. hele signalperioden forsterkes – Transistorene er ikke ”cut off” når signalet nærmer seg ”0” Klasse AB forsterker - max virkningsgrad η = 75 – 78 %