2003 Ontopia AS1 Tanker om standarder for e-læring Emnekart og published subjects Lars Marius Garshol, utviklingsleder Ontopia,

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Standardisering for å forenkle utveksling av studenter i Europa
Advertisements

I.
Hvordan komme igang Lars Marius Garshol Ontopia Emnekart Norge 2002
Teknologi i klasserommet
v/Tormod Engebu, IKAVA KDRS 13. november 2013
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
GoOnline publisering Hvordan komme i gang med GoOnline. Denne presentasjonen tar deg steg for steg gjennom oppsett av nettsted med bruk av GoOnline Proffesional.
2003 Ontopia AS1 Om emnekartprosjekter Lars Marius Garshol, utviklingsleder Ontopia, Fra emnekratt til emnekart.
Oppdatere innstillinger for profil og personvern Trykk deretter F5, eller klikk Lysbildefremvisning > Fra begynnelsen for å starte kurset. Klikk Aktiver.
IKT ressurser for e-læring NVU-konferansen 2005 Olav Skundberg HiST, AITeL
Nyhetsfôring med RSS ALEPH brukermøte 2006
Hvorfor satse på nett? 3,2 millioner nordmenn har tilgang til internett (2006). Folk bruker nettet først for å skaffe informasjon. Internett er den billigste.
IT For medisinsk sekretær Fredrikstad Kai Hagali
Universell utforming og Tilgjengelighet på nett Haakon Aspelund Deltasenteret.
Introduksjon til Internett
Lars OpdalHøgskolen i Buskerud Hvorfor Google? ”Jeg lurer på hva som egentlig er bra med en søkemaskin på Internett som kommer tilbake med
GNU Science A Bergartenes kretsløp.
Navn, Tittel, LEDELSE Workshop. Hva hvis ledelse ikke fantes? Må vi ledes? Hvorfor må vi ledes? Hva er forskjellen med og uten ledelse?
Lynkursdagene 2011 Webdrive Tilgang til UiO-disker utenfor UiO-nettet Mads Lomholt usit/sas/lipk.
Tannpleiernes tannpine -podcasting ved Odontologisk fakultet.
Taushetsplikt og samarbeid i mellom kommunale etater
Mads Lomholt (usit/sas/lipk) Nytt i Windows 7 Åpne dokumentformat.
2003 IT-konferansen 2003 UNIVERSITETET I OSLO Vortex: Skrivbar web for UiO Oddmund Møgedal USIT/UiO.
1 (Helst) alle, men minst 1 i gruppa oppretter følgende: Personlig hjemmeside (indexside) Lenkeside / Generell faglig ressurside (Side med generelle allmennlærerfaglig.
Java Server Faces (JSF) en introduksjon Frode Eika Sandnes.
Modellbruk i Referansekatalogen Øyvind Aassve NorStella.
Gå inn på denne internettadressen:
Elektroniske filformater til brukerne. Bruksområder Info-hefter Skjemaer Tabeller …
NEWS Et uvurdelig hjelpemiddel i hverdagen. Hva skal vi gjennom i dag Hva er news? Hva brukes news til? Programmer og grupper Noen ord og uttrykk Noen.
Adressering og standardisering SSP Brukerforum Innlegg ved Egil Rasmussen.
Strategi og samhandlingsarkitektur
Forelesing Tabeller Hvordan opprette Tekst til tabell Justere Sortere dessverre ikke Overskrift Tabellverktøy.
Mandag 8. November Powerpoint..
HØGSKOLEN I AGDER Agder University College © Bjørn Olav Hogstad, HiA, 2002 HØGSKOLEN I AGDER Agder University College Word – sammensatte dokumenter 1 DAT100.
Et forskningsbasert samarbeid mellom akademia, næringsliv og forvaltning Kompetanseaspektet i prosjekter Læring og erfaringsoverføring.
hoyre.no: Ett emnekart – 450 portaler
© 2003 Ontopia AS Emnekart Norge 2003 Emnekart 2003 Hva er emnekart? Hva brukes emnekart til? Hva gjør emnekart til noe spesielt?
En prosjektleders perspektiv Emnekart 2004 – Felix konferansesenter, 27. oktober 2004.
Emnekart Norge 2004 Felles metadata for offentlige publikasjoner Bjørn Wang Lava Group as Mette Haga Nielsen Statens Forvaltningstjeneste.
Emnekart som portalløsning
Filbehandling og digitale mapper Forelesning for F Utviklet av IT-seksjonen, LU.
Kort om XML Språket om språket. XML: Eksempel Hans Tømmerholt.
Nasjonalt læringsnett. Læringsressurser på Utdanning.no.
 Format?  Layout?  Estetikk?  Program?  Visuell kommunikasjon?  Produsere, ikke bare konsumere?  Lage/gjøre, ikke bare se/høre?  Blir elevene.
10 regler for å skrive for web
RSS og Alerts JDD 21. mai Ting jeg skal si litt om RSS Alerts (TOC) Hvordan fungerer disse funksjonene? Hva kan de brukes til?
Om Internett, World Wide Web, egen hjemmeside Ole Christian Rynning
Powerpoint v/ Terje Høiland
Johanne Molnes Harkjerr
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Webatlas API En introduksjon for utviklere (og andre interesserte)
«Lese og løse oppgaver»
Presentasjon av masteroppgave
DRI1002-V04 Fforelesning uke 17,19 Arild Jansen, AFIN DRI IKT og informasjonssøking Forelesning uke 17 og 18 Hovedpunktene i forelesningen Litt om.
Er XML egentlig svaret? Hva er egentlig spørsmålet? Hva er problemet? Per Myrseth Avdeling for elektronisk markedsplass og virksomhetsutvikling Norsk Regnesentral.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Open Access – opphavsrett, forretningsmodeller, lisenser Professor.
DRI H Arild Jansen, AFIN Utviklingen av fritekstsystemer Hovedpunkter for forelesningen Litt repetisjon fra 2. time –Om støtteundervisning.
2003 Ontopia AS1 BrainBank 2.0: Emnekart Med BrainBank inn i fremtiden Lars Marius Garshol, utviklingsleder Ontopia,
NIJOS-foredrag1 Veiledningstjeneste: ”Lett tilgjengelig faginformasjon for webtjenester.” En rapport med vurderinger og et eksempel på løsning, NIJOS og.
Dikt.
Filbehandling og digitale mapper Forelesning for F06-Deltid 2006/2007 Utviklet av IT-seksjonen, LU.
Taushetsplikt og samarbeid i mellom kommunale etater
Praksis krav, rapport & eksamen SPED 4000 – LML -
Weblogg-Forum web-system. (PHP/MySQL) Hovedprosjektoppgave 46E (Egendefinert oppgave) Skoleåret 2003/2004 – AiTEL, HiST Student: Magnus Kopstad Veileder:
Intro til (x)html Del 1. HUMIT1731 uke35b Kåre A. Andersen 2 En mal … Dette er en mal for DTD XHTML 1.0 Transitional Her kommer.
XML og JDOM Helge Furuseth XML  XML = Extensible Markup Language Basert på SGML – Standard Generalized Markup Language  HTML =
HUMIT1731 Hypermedier Introduksjon til XSL Transformation (XSLT)
© USIT/SAPP/GT, Bård Jakobsen UNIVERSITETET I OSLO USIT :34 Side 1 FEIDE – BAS – Cerebrum v/Bård H.M. Jakobsen GT/SAPP/USIT, UiO.
Filbehandling og digitale mapper Forelesning for F Utviklet av IT-seksjonen, LU.
DRI IKT og informasjonssøking 2. Forelesning og seminar uke 4
Utskrift av presentasjonen:

Ontopia AS1 Tanker om standarder for e-læring Emnekart og published subjects Lars Marius Garshol, utviklingsleder Ontopia,

Ontopia AS1 Jeg kan ikke dette! E-læring er ikke noe jeg har jobbet med De fleste begrepene (LOM osv) er nokså uklare for meg Det jeg vil gjøre er derfor bare å skissere mulighetene emnekart tilbyr – jeg har ingen innsikt i de politiske mulighetene og behovene Det er også fryktelig mulig at jeg feilbedømmer hva man trenger

Ontopia AS1 Behovene Gjenfinning av læringsressurser Utveksling av læringsressurser – og metadata om dem Aggregering av informasjon om læringsressurser Evnen til å definere utvidbare vokabularer

Ontopia AS1 Hva emnekart tilbyr Et metodikk for organisering av informasjon En vokabular-nøytral datamodell En syntaks for utveksling av data Muligheten for å definere vokabularer

Ontopia AS1 Sammenligning med LOM LOM har ingen datamodell LOM har ingen syntaks LOM er bare et vokabular og en abstrakt modell Med andre ord – LOM er teknologinøytral – LOM har startet i rett ende: modellen først – LOM er ikke ferdig enda!

Ontopia AS1 Gjenfinning Emnekart og metadata

Ontopia AS1 Gjenfinning At emnekart kan dekke dette behovet er klart, antar jeg Spørsmålet er hvordan – hvordan forholder emnekart seg til metadata? – hvordan lager man et emnekart?

Ontopia AS1 Er emnekart metadata? Metadata er informasjon om en ressurs For dokumenter kan dette være (fra Dublin Core) – tittelen til dokumentet – skaperen av dokumentet – nøkkelordene til dokumentet – opprettelsesdatoen til dokumentet – formatet det er lagret i Alt dette kan representeres i emnekart – men, hele poenget med emnekart er å gjøre noe mer

Ontopia AS1 Problemet med metadata ● Når man leter etter informasjon om et emne er man kun interessert i dokumenter som omhandler emnet ● Å vite hvem som skrev dokumentene og når er sjelden noen hjelp ● All informasjonen om emnekoblingene ligger i nøkkelordene ● Klassiske metadata gir altså svært lite hjelp til gjenfinning ● De har dog fortsatt sin misjon i administrasjonen av innholdet Dette er ikke ordentlig tekst, bare noe jeg skrive for at dette skal se ut som et dokument, selv om det altså egentlig ikke er noe dokument, men bare juks som jeg skal bruke i denne presentasjonen. Nuvel. tolog Lars M. Garshol tolog, topic maps, text/xml

Ontopia AS1 Metadata Hvordan beskrive dette med emnekart Dette er ikke ordentlig tekst, bare noe jeg skrive for at dette skal se ut som et dokument, selv om det altså egentlig ikke er noe dokument, men bare juks som jeg skal bruke i denne presentasjonen. Nuvel. tolog text/xml T T tolog T topic maps T query language Lars M. Garshol T OKS creator for type implemented-in about

Ontopia AS1 Konklusjon: Emnekart og metadata Emnekart går utover metadata – de kan fange opp det som er i tradisjonelle metadata – men også ta tak i emnene som beskrives i dokumentene Metadata beskriver ressursene Emnekart beskriver – ressursene – den verden som ressursene omhandler – og koblingene mellom de to Dette er det som gjør at de fungerer for gjenfinning Metadata gir et godt utgangspunkt for å bygge emnekart

Ontopia AS1 Utveksling XTM Fragmenter

Ontopia AS1 XML Topic Maps ISO 13250:2003 definerer XML Topic Maps – dette er en XML-syntaks for utveksling av emnekart – all emnekartprogramvare støtter i dag denne syntaksen – det finnes også programvare som eksporterer til XTM Behovet for utveksling av komplette emnekart er i praksis dekket av denne syntaksen

Ontopia AS1 Fragmenter Man jobber i dag med å standardisere hvordan fragmenter av emnekart kan utveksles Dette gjør det mulig å sende biter av emnekart mellom ulike tjenester på en standardisert måte XTM kan allerede brukes til dette, men bedre konvensjoner hadde vært nyttig Dette kan brukes i – klient-tjener-applikasjoner – P2P-applikasjoner – mobil teknologi

Ontopia AS1 Aggregering Fletting Temaindikatorer

Ontopia AS1 Fletting i emnekart Fletting er aggregering Hvordan fletting skal skje er definert i emnekartstandarden To emner skal flettes hvis – de representerer samme informasjonsressurs – de har samme temaindikator

Ontopia AS1 Emner og informasjonsressurser Emner kan representere informasjons- ressurser direkte Ressursen identifiseres ved URI – – file:///home/larsga/.emacs – urn:isbn: – urn:doi: – x-ontopia:cms:server.example.com:8080:12311

Ontopia AS1 Andre typer emner De fleste emnene vi er interessert i er ikke informasjonsressurser Emner som ikke er informasjons-ressurser har ingen URI Så hvordan kan vi identifisere dem?

Ontopia AS1 Temaindikatorer Løsningen i emnekart er å publisere en ressurs som definerer emnet “Giacomo Puccini, italiensk komponist, , mest kjent...” Ressursen har en URI! Emner kan nå peke på den, og si – mitt tema er det som er definert der Hvis to emner har samme indikator må de også ha samme tema

Ontopia AS1 Hvorfor fungerer dette? URI-er er globalt unike: Alle kan publisere ressurser som har en URI – uten at det blir konflikter – uten at publiseringen krever mye innsats De som skal bruke dette kan velge hva de vil bruke – brukerne kan selv velge hvem de har tillit til

Ontopia AS1 Utvidbarhet Vokabularer Individer Hvordan kombinere

Ontopia AS1 Vokabularer i emnekart Med emnekart kan man definere egne vokabularer Dette gjøres ved å definere temaindikatorer for ting som – beskrivelseforekomsttype – personemnetype – skrevet-avassosiasjonstype – osv

Ontopia AS1 Individer Standardiseringen kan også omfatte individer Man kan lage indikatorer for – barneskolenindividuelt emne – 7, klasseindividuelt emne – norskindividuelt emne (allerede gjort)

Ontopia AS1 LOM og emnekart

Ontopia AS1 LOM som emnekart-vokabular Det er mulig å representere LOM som en emnekart-ontologi – med temaindikatorer for entiteter, attributter, osv Dette kan gjøres av hvem som helst – men det er best om et standardiseringsorgan gjør det Er det nok? – sannsynligvis ikke...