Familierettslige avtaler 3. gang. Tone Sverdrup, 2006 Familierettslige avtaler Om formuesordningen, el. kap. 9: Bundet i form og innhold Om skifteoppgjøret el. § 65: Avtalefrihet mht. form og innhold Spørsmål: Begge avtaletyper angår delingen av formue ved ekteskapets opphør. Hva er da forskjellen?

Avtaler om formuesordningen § 42 Særeie (helt, delvis og ”skilsmissesæreie”) § 43 Uskifte med særeie § 44 Unntak fra skjevdelingsreglene i § 59 første og tredje ledd § 45 Avtale deling (lite praktisk) § 46.1 Oppheving og endring av ektepakt

Eksempler på ordninger som ikke kan avtales: Ikke brøk av ektefellenes samlede formue som særeie (for da vet man ikke hvem dette særeiet tilhører) Det motsatte av § 42.3 (fordi det ikke er ett av alternativene i kap. 9) Tidsbegrenset felleseie (ikke angitt som alternativ i kap. 9) Tilbakekjøpsrett – bolig, se Rt. 2006 s. 168. Kanskje tillatt: Gradvis nedtrapping av særeie, dvs. flere tidsgrenser. (ordlyden i § 42.2 er uklar)

Særeie for Martes formue Skreddersy ektepakt Marte og Peder er enige om at hver av dem skal beholde det de eier ved skilsmisse, men at Marte skal ha mest mulig, hvis Peder dør først. Hvordan bør ektepakten se ut? Ektepakt Særeie for Martes formue Peders formue skal være særeie, men felleseie ved død dersom Peder dør først

Kan det gjøres noe mer for å sikre Marte? Skreddersy ektepakt Kan det gjøres noe mer for å sikre Marte? Ektepakt Martes formue skal være særeie Peders formue skal være særeie, men felleseie ved død dersom Peder dør først, Testament Marte skal arve alt jeg råder fritt over ved testament. og i så fall skal Peders skjevdelingsmidler også deles likt.

Lemping av avtaler Avtaler om formuesordningen: el. § 46.2 Skifteavtaler: el. § 65 Formuerettslige avtaler (inkl. gaver): avtalel. § 36 Merk Avtalelovens alminnelige ugyldighetsregler kan anvendes analogisk på avtaler om formuesordningen og skifteavtaler

§ 46.2 ”virke urimelig” Samme vurderingstema som etter avtalel. § 36 dvs. terskelen for lemping ligger høyt Lojalitetsplikten er sterkere mellom ektefeller, Rt. 1999 s. 718 En ektepakt som bare gjør rådighetsdelene til hver av ektefellenes særeie skal det ”helt spesielle forhold til” for å sette til side, Rt. 1999 s. 718 og HR-dom 2006-06-27 Mao: målestokken er normalt partenes rådighetsdeler/innsats, og ikke lovens delingsregler.

Skifteavtaler, § 65 – ”virke urimelig” Samme vurderingstema som etter avtalel. § 36 dvs. terskelen for lemping ligger høyt Målestokk: Se hen til hva de ville ha fått etter lovens likedelingsregel, og hva de har tilført av verdier (rådighetsdelene), Rt. 2001 s. 716. Bristende forutsetninger for skifteavtalen, Rt. 1990 s. 1099 (fått boligen 30 % under takst)

Disposisjoner som krever ektepakt Avtaler om formuesordningen m.v. §§ 42 – 46.1 Gaver, § 50 Skjerpet særeie, § 37 Hvis ombytning og avkastning av særeie skal være felleseie, § 49

Gaver mellom ektefeller Formkrav i el. § 50.1 Hovedregel: Krav om ektepakt Unntak: Vanlige gaver, underhold mv. Materiell skranke el. § 50.2 Gi bort fremtidig erverv Hva er en gave ? Vederlagsfri formuesoverføring i den hensikt å berike mottakeren.

Gaver – hva kan kreditor gjøre? Rettsvernsreglene i el. § 55 – krav om tinglysning Tilbakesøking av det overførte: el. § 51 og § 52 Omstøtelse: - særlig deknl. § 5-2

Når kreves tinglysning av ektepakt? Tinglysning av ektepakt er ikke nødvendig for at ektepakten skal være gyldig mellom ektefellene og i forhold til arvinger, jf. § 54.3. Tinglysning er nødvendig overfor kreditor, men bare dersom avtalen også innebærer en overdragelse av eiendomsrett, jf. § 55.