Jeg spiser det hvis og bare hvis det er godt jeg spiser det  det er godt Jeg spiser det hviss det er godt I eat it iff it is good Oversettelse Jeg spiser.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Om et øyeblikk kommer Du inn i en magisk verden!
Advertisements

I.
1 Sannsynlighetsregning Gjenfinningssystemer og verktøy II Jon Anjer.
Nye nettsider for VS-alpin En liten introduksjon.
”BRØK-, PROSENT- OG DESIMALPLATER”
MERKELIG ! Her er en liten matematisk øvelse som helt sikkert
Lage e-post med bilde som vedlegg
Kommunale kriseteam Froland
Gjenfinningssystemer og verktøy II
MERKELIG ! Her er en liten matematisk øvelse som helt sikkert
Kap 02 Kombinatorikk Kombinatorikk er den delen av algebra som er tilknyttet nummerering og telling.Kombinatorikk/kombinasjonsanalyse er hensiktsmessig.
Kap 01 Mengdelære Mengdelære er et eget område innen matematikk som etterhvert har fått et stort anvendelsesområde, bl.a. innen statistikk.
ABO immunisering  hyperbilirubinemi
FORTSETT SETNINGENE. 1. Hun har et hus For fire måneder siden
Eksempel på oppgaveløsning
Et formelt språk er en mengde av strenger over et endelig alfabet
Vi heller vannet oppi ballongene.. Det har vært kaldt på natten og vannet har frosset til is. - Vav, is, sier Adrian og peker på ballongen.
Komplekse tall Naturlige tall
Hendelser betegnes med A, B, C osv.
Kap 10 Graf.
Mange IT-prosjekter kunne med fordel vært drevet mer som en Lean Startup.
Prøv å sette setningene riktig sammen. Du finner oppgaven på www
Randomisering av deltakere i eksperiment
INF 295 forelesning 14 - kap 8 Disjunkt mengde ADT Hans Fr. Nordhaug (Ola Bø)
INF 295 Forelesning 16 - kap 9 Minimalt spenntre og korteste vei i grafer Hans Fredrik Nordhaug (Ola Bø)
Oppgave 1. Automaten aksepterer språket over alfabetet {a,b} bestående av strenger med et like antall forekomster av a og et like antall forekomster av.
Disjunktiv normalform, oppsummering Et litteral… er en utsagnsvariabel eller negasjonen av en utsagnsvariabel. P  P Q S  R En fundamental konjunksjon.
Disjunktiv normalform, oppsummering Et litteral… er en utsagnsvariabel eller negasjonen av en utsagnsvariabel. P  P Q S  R En fundamental konjunksjon.
HUMIT 1750 Høsten 2005 Løsningsforslag med utfyllende kommentarer til Obligatorisk oppgave 1 Vi hadde gitt de tre setningene A: Regntøyet er hjemme eller.
Jæger: Robuste og sikre systemer INF150 Programmering Kapittel 2: Problemløsning Kapittel 3.1 og 3.2.
Tautologier En tautologi er et utsagn som alltid er sant, det vil si som har T i hver linje av sannhetsverditabellen.
Sannsynlighetsregning
Termbaser Lars Nygaard. Termbaser Database over begreper Innhold –Definisjoner –Oversettelser –Leksikalske relasjoner –Eksempler.
Et formelt språk er en mengde av strenger over et endelig alfabet
En formel er gyldig hviss den sann i alle tolkninger Utsagnslogikk Tolkning = linje i sannhetsverditabell Altså: En formel er gyldig hviss den har T i.
6 e Fra direkte til indirekte tale. Heidi sier …
Kontekstfri grammatikk Endelig mengde T av terminal(symbol)er Endelig mengde V av ikke-terminal(symbol)er Startsymbol S Endelig mengde P av produksjoner.
Deterministisk endelig automat (DFA) (over språk A) Består av - en ikke-tom mengde Q av tilstander - hvor nøyaktig en er utpekt som start-tilstand - og.
Enhver frosk kysser en prinsesse som alle riddere elsker  x(F(x)   y (P(y)  K(x,y)   x (R(x)  E(x,y))))
Minimalisering av deterministiske endelige automater.
INF1800 Logikk og Beregnbarhet. Lærebok: Discrete Structures, Logic, and Computability Utdrag blir pensum. Obs: Første opplag inneholder mange feil, andre.
Vi sier at formlene A og B er ekvivalente og skriver A  B hviss (A  B)  (B  A) er gyldig dvs. A og B har samme sannhetsverdi i alle tolkninger. Logisk.
Strenger over alfabet A Den tomme strengen Λ Konkatenering av strenger Tuppel/sekvens vs. mengde Kartesisk produkt av mengder Aritet av relasjon Språk.
Usikkerheter og sannsynligheter Petter Mostad
Kermit kysser Askepott. Kysser(kermit,askepott) Første ordens predikatlogikk relasjonssymbol individkonstanter.
Kompletthetsteoremet
Et bevis 1 Q → R P 2 P → Q P 3 P P 4 Q 3,2,MP 5 R 4,1,MP 6 P → R 3,5,CP 7 (P → Q) → (P → R) 2,6,CP 8 (Q → R) → ((P → Q) → (P → R)) 1,7,CP Vi oppsummerer.
Trekkstrukturer Bygges opp fra en mengde trekk f,g,h,… og en mengde atomære verdier a,b,c,… Defineres som en DAG (directed acyclic graph), det vil si en.
En formel er gyldig hviss den sann i alle tolkninger Utsagnslogikk Tolkning = linje i sannhetsverditabell Altså: En formel er gyldig hviss den har T i.
Vi sier at formlene A og B er ekvivalente og skriver A  B hviss (A  B)  (B  A) er gyldig dvs. A og B har samme sannhetsverdi i alle tolkninger. Logisk.
Mer om predikatlogikk Formalisering av norske setninger i første ordens predikatlogikk Funksjonssymboler Syntaks Gyldighet Noen gyldige formler Tillukninger.
Binære løsninger Vi har et system bestående av to typer atomer A og B
WFF – Well formed formula Streng av utsagnsvariabler (P,Q,R…), sannhetssymboler, konnektiver og parenteser, bygd opp etter følgende induktive regler: 
Substitusjon/Innsetting A(P/B) Setter inn vff’en B for alle forekomster av utsagnsvariabelen P i vff’en A ((Q  R)  (Q  S)) Eksempel: (Q/(S  R)) (((S.
1 / INF 2310 – | En enkelttime Mesteparten av kap i DIP Morfologiske operasjoner på binære bilder  Basis-begreper  Fundamentale.
Sannsynlighet og kombinatorikk
Mer om barns utvikling av tallbegreper
Brøk, desimaltall og prosent
Tallære Matematikk 1 A1A/A1B jan
Sannsynlighet og kombinatorikk
Tallregning Basale regneregler Anslå svar. Vurdere rimelighet.
Group theory I dette kapitlet skal vi se på utvidelse av lister som vi behandlet generelt i kap 04. Vi skal nå benytte klassehierarkiet som vi utviklet.
WFF – Well formed formula
Husk sunn matpakke Hva putter du i matboksen? Har du noen gang tenkt:
Minimalisering av deterministiske endelige automater
Mengder Elementer er ikke ordnet: 1,2,3 = 3,1,2
Kompletthetsteoremet
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
Figur 9.1 Sannsynlighet beregnes på en skala fra 0 til 1.
For, While, prosedyrer m/ parametere, funskjoner
Utskrift av presentasjonen:

Jeg spiser det hvis og bare hvis det er godt jeg spiser det  det er godt Jeg spiser det hviss det er godt I eat it iff it is good Oversettelse Jeg spiser det bare hvis det er godt jeg spiser det  det er godt Jeg spiser det hvis det er godt jeg spiser det ← det er godt det er godt  jeg spiser det

Biimplikasjon/Biconditional ↔ (A ↔ B) har samme sannhetsverditabell som ((A→B)  (B→A)) “hvis og bare hvis” (forkortet hviss) oversettes med ↔

Mengder Mengder med samme elementer er like: Elementer er ikke ordnet:  1,2,3  =  3,1,2  Antall forekomster telles ikke:  1,1,2,3,3,3  =  1,2,3 

Element og delmengde 3  {1,3,5} { 3 }  {1,3,5} {1,3}  {1,3,5} {1,3,5}  {1,3,5}

Mengder kan inneholde mengder {1,2,3}  { ,{1},{2},{3},{1,2},{1,3},{2,3},{1,2,3}} Vi kan også ha blandete mengder: {1,2}  {1,2, ,{1},{2},{1,2}} {1,2}  {1,2, ,{1},{2},{1,2}}

Mengdeoperasjoner og “regneregler” Snitt  Union  Komplement ' (A  B)  C = (A  C)  (B  C) (A  B)  C = A  (B  C) (A  B)  C = (A  (B  C) (A  B)’ = (A’  B’) etc.

Regneregler vs. tautologier ((A  B)  C)  ((A  C)  (B  C)) ((A  B)  C)  (A  (B  C)) ((A  B)  C)  ((A  (B  C))  (A  B)  (  A   B) (A  B)  C = (A  C)  (B  C) (A  B)  C = A  (B  C) (A  B)  C = (A  (B  C) (A  B)’ = (A’  B’)