Kjetil Mujezinović Larsen Internasjonale menneskerettigheter Kurs 2. avdeling høsten 2007, kursgruppe 1 og 2 Dag 3, 11. oktober 2007: Diskrimineringsforbudet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kirsten Sandberg Avdeling for kvinnerett Institutt for offentlig rett
Advertisements

Hjemmeoppgave 1: Å høre etter NAVN: ……………………………….. DATO: ……………………….
11. mars 2004 • ”Bjørn Brandvoll satt i den fremste togvognen – bare 20 meter fra terrorbomben. I går kom han hjem til kona i Hornindal – uskadet” •
Kjetil Mujezinović Larsen Internasjonale menneskerettigheter Kurs 2. avdeling høsten 2007, kursgruppe 1 og 2 Dag 2, 10. oktober 2007: Inngrepshjemlene.
Diskriminering Kvinne/kjønn generelt/aksessorisk
Diskrimineringsvernet i barnekonvensjonen og i norsk rett
© EL & IT forbundet, tirsdag, 15. juli 2014 Lysbilde nr.: 1.
© 2010 KPMG AS, a Norwegian member firm of KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International, a Swiss cooperative. All rights.
JESUS OG HUSHOLDET Problemet med å beskrive Jesus Jesus – individualist eller del av fellesskap? Forutsetninger mht menneske- og samfunnssyn.
Offentlighet og partsinnsyn
INTERNASJONAL PRIVATRETT Lovvalg i kontrakt – uten partenes valg Professor dr. juris Giuditta Cordero Moss.
Dag Wiese Schartum, AFIN
Internasjonale menneskerettigheter
OPPLESNING AV / FRA FORKLARINGER
Dobbeltbeskatningssituasjoner 1 Stat A bosatt Stat B bosatt (Art 4)
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Kvinne- og kjønnsperspektiv på 2. avdeling 22. februar 2008 Stipendiat Tone Linn Wærstad
© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO Undervisning 12. oktober 2006 i Internasjonale menneskerettigheter Kurs 3 og 4 Vibeke Blaker Strand.
Internasjonale menneskerettigheter, 2. avd.
Dobbeltbeskatningssituasjoner 1 Stat A bosatt Stat B bosatt (Art 4)
Økonomiske utsikter - med lavere oljepris
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - TEKNISKE.
Internasjonale menneskerettigheter
What is a good text? And how do we get pupils to write them?
Innføring i internasjonale menneskerettigheter 2. avdeling masterstudiet i rettsvitenskap Forelesninger våren 2007 Marius Emberland.
Innføring i internasjonale menneskeretter – JUR2000MEN
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Etnisk og religiøs betinget diskriminering Helga Aune.
Internasjonale menneskerettigheter Janne Tysnes Kaasin Rettsavdelingen, UD.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Harmonisering av den materielle retten Professor dr. juris Giuditta Cordero-Moss.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Lovvalg i kontrakt – uten partenes valg Professor dr. juris Giuditta Cordero Moss.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Lovvalg i kontrakt
4) Forbud mot diskriminering  Læringskravene og litteraturen  Generelt om likhet og ikke- diskriminering i menneskerettighetsjussen  Særlig om diskrimineringsforbudet.
Likhetsprinsippet Likhetsprinsippet er grunnleggende i alle rettssystemer Nær sammenheng med tanker om rettferdighet, rettsstat og demokrati Likevektsrettferdighet.
IFRS- sporet Regulering innen EU og internasjonalt.
Førsteamanuensis Vibeke Blaker Strand Diskrimineringsvern og religionsutøvelse Skoleelevers vern mot diskriminering i religiøse privatskoler.
AIDS2014: Menneskerettigheter Bjørg Sandkjær Seksjon for helse, Norad 29. oktober 2014.
Flykaprersaken Pressekonferanse Bakgrunn Kapret i 1993 et fly i Baku og førte det til Norge. Ble utlevert til Russland i 1995 for soning Søkte.
Likestillings- og diskrimineringsrett Helga Aune.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Lovvalg i kontrakt Professor dr. juris Giuditta Cordero Moss.
Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper.
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Kvinne- og kjønnsperspektiv på 2. avdeling 20. oktober 2011 Ingunn Ikdahl
Internasjonale menneskerettigheter Kursdato
INTERNASJONAL PRIVATRETT Internasjonalt preseptoriske regler
Rettsstatens betydning i menneskerettighets-konvensjonene
Dag 5: Individer i folkeretten Rettssubjekter: Interessesubjekter Påtalesubjekter Handlingssubjekter Ansvarssubjekter.
INTERNASJONAL PRIVATRETT Harmonisering av den materielle retten Professor dr. juris Giuditta Cordero-Moss.
Arbeid for likestilling og mot diskriminering Norges idrettsforbund 30. oktober 2015.
Revisjon i Skolen.  Each Party shall ensure that:  1. the training and assessment of seafarers, as required under the Convention, are administered,
NUAS Programme for Leaders in Administration. Mål for møtet Avklare hva innholdet i presentasjonen skal være Se på sammenheng mellom de forskjellige bidrag,
INTERNASJONAL PRIVATRETT Partsautonomiens rekkevidde Professor dr. juris Giuditta Cordero Moss.
Find Fraud B4 it Finds You!
Professor Mads Andenæs: JUS1111
Diskrimineringsvern og religionsfrihet
KS kommunenettverk info til nye
Faste - på vei mot påske Luk Faste - på vei mot påske Luk
Rettsstatens betydning i menneskerettighets-konvensjonene
INTERNASJONAL PRIVATRETT Harmonisering av den materielle retten
Økonomiske forutsetninger
The Scoutmaster guides the boy in the spirit of another brother.
Miljøperspektivet i FNs bærekraftsmål
Skipskontroll og klassifikasjon
SS-generasjonen HL-senteret,
Konkurrerende økonomiske teorier
Ytringsfriheten grenser
Menneskerettigheter og
Grunnleggende internasjonal skatterett – skatteavtaler og EØS-rett
Immunitet fra straffansvar
INTERNASJONAL PRIVATRETT Internasjonalt preseptoriske regler
Professor Ivar Alvik Ekspropriasjonsrett
Utskrift av presentasjonen:

Kjetil Mujezinović Larsen Internasjonale menneskerettigheter Kurs 2. avdeling høsten 2007, kursgruppe 1 og 2 Dag 3, 11. oktober 2007: Diskrimineringsforbudet i EMK

Kjetil Mujezinović Larsen Forberedelser Les EMDs avgjørelse i saken Thlimmenos mot Hellas fra 2000, særlig avsnitt 7-13 (sakens faktum) og avsnitt (partenes anførsler og domstolens vurderinger vedrørende EMK art. 14). Tenk gjennom følgende spørsmål: 1.EMD har i sin rettspraksis presisert at forbudet mot diskriminering ikke omfatter enhver forskjellsbehandling. Hvilke vilkår må være oppfylt etter EMDs praksis for at forskjellsbehandling er lovlig etter EMK artikkel 14? Kan du gi noen eksempler på lovlig forskjellsbehandling? 2.I Thlimmenos-saken gjør EMD det for første gang klart at EMK art. 14 også kan begrense myndighetenes mulighet til å foreta likebehandling av ulike tilfeller (gjerne referert til som indirekte diskriminering). Hvilke vilkår må være oppfylt for at likebehandling av ulike tilfeller er lovlig? Kan du gi noen eksempler på lovlig likebehandling av ulike tilfeller? 3.Syns du EMDs fortolkning av EMK art. 14 vedrørende indirekte diskriminering er i samsvar med en naturlig fortolkning av ordlyden i dens kontekst og i lys av dens gjenstand og formål jf. Wienkonvensjonens art. 31 om traktatstolkning? Les videre ordlyden i artikkel 1 i tolvte tilleggsprotokoll til EMK (EMK P12 artikkel 1), samt den forklarende rapport om EMK P12. Les også ordlyden i EMK artikkel 14, listen over stater som har undertegnet og ratifisert EMK P12, samt ordlyden i SP artikkel 26. Forbered diskusjon av følgende spørsmål: 1.Hvilke hovedendringer i EMKs diskrimineringsvern tar EMK P12 artikkel 1 sikte på å gjennomføre? Hva kan grunnen være til at Norge ennå ikke har ratifisert denne tilleggsprotokollen? 2.Kan du peke på forskjeller og likheter mellom diskrimineringsforbudet i EMK artikkel 14, EMK P12 artikkel 1 og SP artikkel 26?

Kjetil Mujezinović Larsen Vilkårene – EMDs fremgangsmåte 1.Faller klagen innenfor anvendelsesområdet til en beskyttet rettighet? Art. 14 som en aksessorisk rettighet. Thlimmenos avsnitt 40: ”The Court recalls that Article 14 of the Convention has no independent existence, since it has effect solely in relation to the rights and freedoms safeguarded by the other substantive provisions of the Convention and its Protocols. However, the application of Article 14 does not presuppose a breach of one or more of such provisions and to this extent it is autonomous. For Article 14 to become applicable it suffices that the facts of a case fall within the ambit of another substantive provision of the Convention or its Protocols ”

Kjetil Mujezinović Larsen Vilkårene – EMDs fremgangsmåte 1.Faller klagen innenfor anvendelsesområdet til en beskyttet rettighet? 2.Er den materielle rettigheten krenket? Thlimmenos avsnitt 43: “the Court … does not find it necessary to examine whether the applicant's initial conviction and the authorities' subsequent refusal to appoint him amounted to interference with his rights under Article 9 § 1.” …men her er det mange varianter i EMDs praksis.

Kjetil Mujezinović Larsen Vilkårene – EMDs fremgangsmåte 1.Faller klagen innenfor anvendelsesområdet til en beskyttet rettighet? 2.Er den materielle rettigheten krenket? Fem svar på spørsmålet: 1.Den materielle rettigheten er krenket, og det er ikke nødvendig å vurdere diskrimineringsforbudet. 2.Den materielle rettigheten er ikke krenket i seg selv, men den er krenket når den ses i lys av diskrimineringsforbudet. 3.Domstolen begynner med en vurdering av diskrimineringsforbudet der dette er essensen i klagen, og det er ikke nødvendig å se isolert på den materielle rettigheten. 4.Domstolen finner at den materielle rettigheten er krenket, men spør også om den er krenket når den ses i lys av diskrimineringsforbudet. 5.Den materielle rettigheten er ikke krenket, verken i seg selv eller sett i lys av diskrimineringsforbudet.

Kjetil Mujezinović Larsen Vilkårene – EMDs fremgangsmåte 1.Faller klagen innenfor anvendelsesområdet til en beskyttet rettighet? 2.Er den materielle rettigheten krenket? 3.Foreligger det forskjellsbehandling? Krav om et relevant diskrimineringsgrunnlag: ”sex, race, colour, language, religion, political or other opinion, national or social origin, association with a national minority, property, birth or other status.” Ikke uttømmende. Men forskjellsbehandling er lettere å forsvare hvis grunnlaget ikke er nevnt. Fransk: “toute autre situation”

Kjetil Mujezinović Larsen Vilkårene – EMDs fremgangsmåte 1.Faller klagen innenfor anvendelsesområdet til en beskyttet rettighet? 2.Er den materielle rettigheten krenket? 3.Foreligger det forskjellsbehandling? 4.Forfølger forskjellsbehandlingen et legitimt formål? Thlimmenos avsnitt 46: ”the Court will have to examine whether the failure to treat the applicant differently from other persons convicted of a serious crime pursued a legitimate aim.” Avsnitt 47: “States have a legitimate interest to exclude some offenders from the profession of chartered accountant. However … unlike other convictions for serious criminal offences, a conviction for refusing on religious or philosophical grounds to wear the military uniform cannot imply any dishonesty or moral turpitude likely to undermine the offender's ability to exercise this profession.”

Kjetil Mujezinović Larsen Vilkårene – EMDs fremgangsmåte 1.Faller klagen innenfor anvendelsesområdet til en beskyttet rettighet? 2.Er den materielle rettigheten krenket? 3.Foreligger det forskjellsbehandling? 4.Forfølger forskjellsbehandlingen et legitimt formål? 5.Er det rimelig forholdsmessighet mellom midlene og dette formålet? Thlimmenos avsnitt 46: ”the Court will have to examine whether there was a reasonable relationship of proportionality between the means employed and the aim sought to be realised”

Kjetil Mujezinović Larsen Vilkårene – EMDs fremgangsmåte 1.Faller klagen innenfor anvendelsesområdet til en beskyttet rettighet? 2.Er den materielle rettigheten krenket? 3.Foreligger det forskjellsbehandling? 4.Forfølger forskjellsbehandlingen et legitimt formål? 5.Er det rimelig forholdsmessighet mellom midlene og dette formålet? 6.Faller forskjellsbehandlingen utenfor statens skjønnsmargin? Denne skjønnsmarginen er veldig snever ved tale om direkte diskriminering. Særlig snever ved diskriminering på grunnlag av kjønn, rase, nasjonalitet, religion, seksuell legning eller barns status.

Kjetil Mujezinović Larsen Likebehandling av ulike tilfeller Vilkårene for konvensjonsstridig diskriminering (fra Emberlands forelesninger): 1.Grunnvilkåret om forskjellsbehandling 2.Forskjellsbehandling må ha skjedd på bakgrunn av bestemte kriterier/kjennetegn hos personen som er utsatt for forskjellsbehandlingen 3.Krav om fravær av saklig og rimelig begrunnelse for forskjellsbehandlingen Thlimmenos avsnitt 44: 1.”fail to treat differently” 2.”persons whose situations are significantly different” 3.“without an objective and reasonable justification”

Kjetil Mujezinović Larsen Samme fremgangsmåte? 1.Faller klagen innenfor anvendelsesområdet til en beskyttet rettighet? Tilsvarende. 2.Er den materielle rettigheten krenket? Tilsvarende. 3.Foreligger det forskjellsbehandling? Tilsvarende, men motsatt utgangspunkt: Spørsmål om likebehandling. 4.Forfølger likebehandlingen et legitimt formål? Ellers tilsvarende. 5.Er det rimelig forholdsmessighet mellom midlene og dette formålet? Tilsvarende. 6.Faller likebehandlingen utenfor statens skjønnsmargin? Ellers tilsvarende.

Kjetil Mujezinović Larsen Wienkonvensjonen Article 31 General rule of interpretation 1. A treaty shall be interpreted in good faith in accordance with the ordinary meaning to be given to the terms of the treaty in their context and in the light of its object and purpose.

Kjetil Mujezinović Larsen Ulike bestemmelser EMK art. 14: The enjoyment of the rights and freedoms set forth in this Convention shall be secured without discrimination on any ground such as sex, race, colour, language, religion, political or other opinion, national or social origin, association with a national minority, property, birth or other status. EMK TP12 art. 1: 1. The enjoyment of any right set forth by law shall be secured without discrimination on any ground such as sex, race, colour, language, religion, political or other opinion, national or social origin, association with a national minority, property, birth or other status. 2. No one shall be discriminated against by any public authority on any ground such as those mentioned in paragraph 1. SP art. 26: All persons are equal before the law and are entitled without any discrimination to the equal protection of the law. In this respect, the law shall prohibit any discrimination and guarantee to all persons equal and effective protection against discrimination on any ground such as race, colour, sex, language, religion, political or other opinion, national or social origin, property, birth or other status.

Kjetil Mujezinović Larsen Annet faktum En 36 år gammel sigøyner ble overfalt i april To uidentifiserte menn overfalt ham plutselig, og slo ham gjentatte ganger med planker og ropte rasistiske utsagn. En politipatrulje ankom stedet etter kort tid, og lette i nærheten etter overfalls- mennene. En ambulanse tok mannen til sykehus. Ingen bein var brukket, og han ble sendt hjem med smertestillende tabletter. Etter å ha hatt sterke smerter om natten, ble han neste dag undersøkt på nytt, og det ble oppdaget brist i flere ribbein. Han var en uke på sykehus. Siden juni 1999 har mannen hatt psykiatrisk behandling for flere lidelser. Saken ble anmeldt i juli august konkluderte politiet med at gjerningsmennene ikke kunne identifiseres. Etter en klage avhørte politiet mannen og øyenvitner i september og oktober. Utover i 2000 ga mannens advokat politiet en rekke opplysninger, blant annet om andre overfall på sigøynere. Etter å ha sagt i juni 2000 at politiet ikke kunne finne disse sigøynerne, ble en av dem brakt til politiet av mannens advokat i august. Denne personen navnga overfallsmennene, uten at politiet pågrep noen. I april 2001 klaget advokaten til Forfatningsdomstolen over passivitet hos politiet. Forfatningsdomstolen svarte i november 2002 at den ikke kunne vurdere klager på prosessuell treghet i tiden før en rettssak. Da EMD avsa dom i mai 2007, var saken fortsatt på det forberedende stadiet. Hvilke menneskerettighetsspørsmål er aktuelle?