Oppsummeringer Dynamisk tingsrett

Bygge ut faktisk legitimasjon til rettslig legitimasjon? Forskjell - avtaleerverv - kreditorekstinksjon

Godtroloven Omsetningslivets sikkerhet(?) Rette eiers herredømme over legitimasjonen Bygge et system – hva gir færrest konflikter – prevensjon Ekstinksjonsregler er mer elastiske enn vindikasjonsregler - god tro - lovfestede begrensninger og unntak

Vilkår Gyldig avtale Mot vederlag (?) Legitimert Overlevert God tro ved overlevering Ingen lovbestemte unntak Tolke unntak i lys av hensyn?

1935 s. 981 Bygland H – A – B A sitter med proforma hjemmel, og opplever kreditorpågang (utleggstaker, konkursbo) Deknl. 2-2 reelle eierforhold. Hvorfor? - Motargumentet: God tro da kreditten ble ytet Men: - Må regne med at situasjonen kan bli verre - Debitor må kunne oppgi legitimasjonen til eiendeler som reelt ikke er hans

forts kan være veldig gode grunner til å ha legitimasjonen (trenger ikke være pro forma) få vil gi fra seg legitimasjonen uten at det er gode grunner (pro forma er nok det minst vanlige) debitor kan styre avhendelser, men ikke utlegg Ekstinksjon måtte vel forutsatt en god-tro begrensning?

Overordnet betraktning: Kreditorer uten pant tar risiko. Kan sikre seg gjennom pant. En kreditor som inngår avtale om pant vil ekstingvere hjemmelsmannens rett, forutsatt at vilkårene for godtroerverv er oppfylt.

Ulovfestet ekstinksjon

1986.1210 Fjellhus H (Fjellhus) – A (Fritidshus) – B (Almar.) Hytte på festet grunn Bortfester hadde grunnbokshjemmel Fjellhus hadde eiendomsrett til selve hytta Fritidshus hadde nøkler til hytte og bom, solgte hytta til Almarine, «uten å være eller senere bli eier» Almarine betalte til Fritidshus Fritidshus gikk konkurs Almarine ekstingverte ikke Fjellhus’ rett

Jus Hva minner saken om? Minner om analogisk anvendelse av tl. 27. Minner det om erstatningsrett og i så fall det objektive ansvaret, eller culpaansvaret? Tl. gjaldt ikke direkte fordi (s. 1217); «Et grunnvilkår for ekstinktivt erverv i medhold av tinglysingsloven er at rettsstiftelsen skriver seg fra den som har grunnbokshjemmel. Norske Fritidshus A/S hadde ikke grunnbokshjemmel til hytta.»

Vilkår ulovfestet ekstinksjon (går i prinsippet an) Sterke grunner

Hva betyr «sterke grunner»? Sterke grunner betyr… (vit – ikke skriv) STERKE GRUNNER Det betyr f.eks ikke «hvem er nærmest til å bære risikoen». Men hva betyr det?

Litt mer nyansert: Avhender må være legitimert Kjøper må være i god tro Sentralt om rette eier kan bebreides Assosiasjon (tenk ikke skriv): - Objektivt ansvar: nærmest til å bære risk - Culpa: Grunn til å bebreide

I saken: Langt unna: Fjellhus var ikke særlig å bebreide Almarine var – etter en streng vurdering – ikke spesielt aktpågivende. Hva med innrettelse? Hva skal til i dette typetilfellet? Kanskje, kanskje: «Sterke grunner» og culpa ganske sammenfallende i dette typetilfellet. Og innrettelse betyr kanskje økonomisk tap.

Rt. 1992 s. 352 Sigdal H (143 Kolbjørnsrud – A Gnr 142 – B Hytteeiere Hyttetomter utskilt og solgt fra gnr 142 – i årene 1965-1971 – bebygd, vesentlige investeringer. Flere omsetninger senere Tilhørte egentlig gnr 143 – Kolbjørnsrud Han ble oppmerksom på dette i 1984 eller 1985 Kølbjørnsrud var ikke å bebreide (men kunne funnet ut av det)

Jus Faktiske forhold – tl. ikke til anvendelse Heller ikke analogisk Minner om hevd – men vilkårene for hevd var ikke oppfylt. «Ulovfestet hevd» Hvilken betydning har det at dommen er avsagt under dissens? Styrker eller svekker det dommen?

Ulovfestet hevd (går i prinsippet an) Sterke grunner

Hva betyr «sterke grunner»? Sterke grunner betyr… (vit – ikke skriv) STERKE GRUNNER Det betyr f.eks ikke «hvem er nærmest til å bære risikoen». Men hva betyr det?

Mindretall: Bebreidelse er et grunnvilkår («culpa») og det forelå ikke. Flertallet: Nei: Kan tenke seg «nærmest til å bære risikoen vurdering» supplert med sterk grad av innrettelse Hytteeierne ekstingverte

Oppsummering Hevdsloven er generell. Generelt: God tro pluss tid Spesielle tilfeller: God tro pluss bebreidelse (pluss tid) God tro pluss sterk innrettelse (pluss tid)

Rt. 2000 s. 604 Betzy Kjelsberg H (Løvenskiold) – A (Valeur) – B (Kjelsberg) …at rette eigar i visse høve kan misse eigedomsretten ved passivitet også før tida er lang nok til hevd. Dette er også lagt til grunn av Høgsterett, sjå særleg Rt-1992-352. Situasjonen i saka for Høgsterett var spesiell, då det var gjort store investeringar i tillit til ein føresetnad om ei eigedomsgrense. Sjølv om rette eigar ikkje kunne kritiserast, hadde han vore med på ein oppgang av ei grense som viste seg å vere feil. Kjelsberg har rett nok, som sine rettsforgjengarar, nytta tvistearealet som ein del av hagen. Men det er ikkje gjort investeringar, heller ikkje i form av opparbeiding. At arealet kan gje grunnlag for tomteverdi, ved at Kjelsberg sjølv kan rekne arealet inn ved fastsetjing av kor stor bygningsmasse ho kan ha på eigedommen eller eventuelt ved utparsellering, har her ikkje noka vekt. Etter mitt syn ligg ein her klart utafor dei tilfella som kan gje grunnlag for ekstinktivt godtruerverv.

Rt. 2009.203 41. Seterhavarane har gjort gjeldande at både passivitet og ulovfesta rettsgrunnsetningar kan gjere at dei får grunneigedomsrett til setrane. Som eg tidlegare har nemnt, har staten og Statskog handheva eigedomsretten til Øyer statsallmenning i svært lang tid. Det er ikkje vist til konkrete disposisjonar der det kunne vere grunnlag for allmenningseigaren til å gripe inn. Eg kan ikkje heilt sjå kva som skulle vere innhaldet i ein regel om erverv ut frå alminnelege rettsgrunnsetningar. Eg er også litt usikker [!] på kva rom det vil vere for passivitet som rettsgrunnlag i ei sak av denne karakteren. Dette går eg ikkje nærare inn på, i det omstenda i saka her klart gjer dette unødvendig.

Viktig skille Fjellhus: Ekstinksjon i kraft av kjøpet (nærmest analogi fra 27) Sigdal: Ekstinksjon pga tid og innrettelse (nærmest supplement til hevd)

Interesselæren Ulovfestet Uskarp Utgangspunkt: - For løsøre er overlevering en (ulovfestet) forutsetning for rettsvern – vern mot selgers kreditorer - [Alternativet, som ikke har slått gjennom, er å si at avtalen i seg selv er nok]

Forholdet til hovedregel Interesselæren er en alternativ måte å oppnå rettsvern på (beskyttelse mot selgers kreditorer) – uten overlevering Siden hovedregelen om overlevering er myk og uskarp, blir interesselæren også ganske fleksibel [det er altså ikke slik at det f.eks krever «sterke grunner» for å vinne frem med læren]

Rettslig forankring Ku-dommen Jernskrapdommen Juridisk teori

Momenter Er tingen hos selger (utelukkende) i kjøpers interesse? Hadde forskuddsbetalingen karakter av kredittyting (da står kjøper svakere), eller var den begrunnet i noe annet? Er det andre forhold som skaper notoritet, eks: - kvittering (hos Ferner Jacobsen) - selger har bare en kunde (verftet som bygger et betongunderstell)

Vilkårsliknende momenter Kjøper må ha krav på å få tingen utlevert Den må være individualisert (i grensetilfeller – tenk notoritet)

Opplåning Situasjonen: Låner og betaler ned Det blir ledig plass under pantobligasjonen Debitor låner mer og «selger» først den ledige plassen til ny kreditor med dårligere prioritet… Og «selger» så den ledige plassen på ny ved å låne opp hos den som har førsteprioritet. Hvem får rett til plassen?

Det problemfrie: Hvis den som har dårligst prioritet har akseptert at opplåning skjer, er alt greit. Opplåning ved avtalepant er kun et problem dersom opplåning vil være et kontraktsbrudd i forholdet mellom debitor og den kreditor som har dårligst prioritet Da er spørsmålet om den med førsteprioritet «medvirker» til et kontrakstbrudd

Utlegg Luftfartsloven § 3-30 analogisk Kan ikke låne opp etter å ha blitt varslet om utlegg, eller på annen måte ha fått kjennskap til det. Med mindre det å avbryte kredittforholdet vil gi risiko for tap

Avtalepant Luftfartsloven § 3-30 analogisk Supplert med Rt. 1994 s. 775, Yousuf Kan låne opp med mindre det vil være illojalt overfor den nye, etterstående panthaver. Trenger ikke sjekke om det finnes nye, etterstående panthavere (ikke krav om aktsomhet). Praktisk der førsteprioritetshaver er varslet Kan låne opp om nødvendig for å unngå risiko for tap