i grønnsaker Bioforsk Plantehelse Januar 2006 Integrert plantevern i grønnsaker Bioforsk Plantehelse Januar 2006

Del 1 Ugrasbekjempelse i grønnsaker Tekst: Helge Sjursen

Vanlige ugrasarter i grønnsaker (eksempler) Frøugras Balderbrå Då-arter Haredylle Hønsegras-arter Jordrøyk Klengemaure Meldestokk Stivdylle Tunbalderbrå Tungras Tunrapp Vassarve Vindeslirekne Åkersvineblom Rotugras Kveke Åkerdylle Åkertistel

Grønnsaker konkuranseevne Gulrot Konkurransesvak hele vekstsesongen Gode vekstforhold for ugraset Kålvekster konkurranseevne varierer mellom vekstene, mellom gulrot og potet Løk og purre Liten skyggeevne hele vekstsesongen

Gulrot – forebyggende tiltak Sanerende forkultur Mot rotugras Korn m/ god konkurranseevne (bygg/havre) – mot åkerdylle og åkertistel, kveke i moden bygg eller i stubben Eng som slås 2 – 3 ganger (mot åkertistel og åkerdylle) – eller kjemisk tiltak på slutten av enga + dyp pløying Potet m/ god risutvikling – radrensing + kjemisk tiltak – mot flere typer rotugras Ved anlegging av såbedet Minst mulig jordklumper Falsk såbed ( såbed før kulturen er sådd) – noe økt såmengde – flamming eller kjemiske tiltak mot frøugras Evt. jorddamping (mot frøugras i frøbanken)

Gulrot – direkte tiltak Fysiske Dekke med dødt materiale (planteavklipp, sagflis) Mekaniske og manuelle – børsterensing tett inntil planteradene (se bilde) – hakking/luking i radene – tørr jord Termiske – mot smått ugras: flamming mellom radene Kjemiske Delt sprøyting med redusert dose er nå vanlig Mineraljord => redusert dose Organisk jord => Sprøyting før spiring av gulrot eller økt dose etter spiring Tankblanding er aktuelt ved allsidig ugrasflora Mot grasugras: ’kvekemidler’ Mot tunrapp: eget spesialmiddel Kombinasjon mekaniske / termiske / kjemiske For Illustrasjoner og diagrammer, se boka

Kålvekster – direkte tiltak I Mekaniske Aktuelt i alle kålvekster – unntatt i sådde kulturer med liten radavstand Mot alle typer ugras: radrensing mellom radene og hakking/luking i radene – tørr jord Kjemiske Flere midler å velge mellom Mot grasugras: ’kvekemidler’ Termiske Mot smått ugras før spiring av sådde kulturer: flamming – i hvitkål også etter spiring / planting Ved tørt, nyspirt ugras => lav flammedose Ved fuktig, nyspirt ugras => økt flammedose Bruk av underkultur

Kålvekster – direkte tiltak II Bruk av underkultur Reduserer ugrasutviklingen Øker nyttefaunaen, reduserer skadedyrangrep Aktuelle underkulturvekster Lodnevikke Såes i tidsrommet ettersommer til september Freses ned i jorda før planting av kålvekster (grønngjødsling) Legesteinkløver Under utprøving ved Planteforsk Landvik

Løk og purre – direkte tiltak I Mekaniske Radrensing tidlig i sesongen, ikke for nær løkplantene (grunt rotsystem) – luking i radene Termiske Løkplantene tar liten skade av flamming På smått ugras ca. 6 – 7 uker etter setting Dyr metode Kjemiske Kjemisk metode har relativt stor plass i løk og purre En rekke ulike midler finnes mot frøugras og grasugras Tankblanding er aktuelt Det sprøytes mot nyspirt ugras både tidlig og seint i kulturen Kombinasjon mekaniske / termiske / kjemiske tiltak

Balderbrå (Matricaria perforata) Toårig – av og til vinterettårig Årets rosett krever en kjølig vinter (vernalisering) for å blomstre året etter Opptil 250 000 frø pr. plante, men gjennomsnittlig 34 000 Spirer best oppå jorda – maksimalt spiredyp 0,5 cm Særlig i høstkorn, første års eng og i plen

Meldestokk (Chenopodium album) Sommerettårig Opptil 20000 frø pr. plante – men gjennomsnittlig 3000 Frømodningen foregår over flere måneder I alle typer åkerkulturer, men helst i rotvekster og grønnsaker – men også i hager, på veikanter, komposthauger og gjødseldynger

Tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens) Sommerettårig Gjennomsnittlig 5300 frø pr. plante Sterk aromatisk lukt Spiring god på jordoverflaten, maksimalt 0,5 cm dypt I alle typer kulturer med åpen jord I hager og på gårdsplasser Ofte på hardt pakket jord

Tunrapp (Poa annua) Vanligvis vinterettårig, men det finnes økotyper som er flerårige eller sommerettårige Rik frøproduksjon med spredning og spiring gjennom hele sesongen Oftest i mer eller mindre tette tuer, flerårige økotyper har kraftig rotdanning fra nedliggende stengler I alle typer åkerkulturer, gjerne ved etablering av eng, i hager, plener og gangstier – ofte på pakket og oksygenfattig jord

Vassarve (Stellaria media) Vinterettårig Ca. 15000 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen Maksimalt spiredyp: 3 cm Nedliggende stengler kan slå røtter Liker vassjuk jord og halvskygge – gjerne kjølig kystkima I de fleste åkerkulturer, men også i eng, beite og annen grasmark Herbicidresistente økotyper er registrert

Åkersvineblom (Senecio vulgaris) Vinterettårig 1400-7200 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen I åkerkulturer, hager, gartnerier, planteskoler Herbicidresistente økotyper er påvist

Kveke (Elytrigia repens) Flerårig vandrende med krypende jordstengler – mest i de øvre 10 cm av jorda Frøproduksjonen er ofte dårlig, men viktig ved dannelse av nye kloner Vegetativ formering v/ jordstengler viktigst på kort sikt Tørrstoffminimum i jordstenglene ved 3 – 4 blad I de fleste jord- og hagebrukskulturer, som et av de verste åkerugras

Åkerdylle (Sonchus arvensis) Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 10 cm av jorda Ca. 150 – 200 frø pr. korg, ca. 6400 pr. blomsterbærende stengel Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 5 – 7 blad Rosettene i kvile (dormans) om høsten I åkerkulturer, men også i eng, beite og hager

Åkertistel (Cirsium arvense) Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 20 – 30 cm av jorda Var før ’fenoksysyre-tiden’ det verste åkerugraset – men har fått sin ’renesanse’ i økologisk landbruk Røttene kan gå 2 – 3 m dypt Ca. 20 – 200 frø pr. hunnlig korg Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 8 – 10 blad

Tekst og foto: Arne Hermansen Del 2 Plantesjukdommer i grønnsaker Tekst og foto: Arne Hermansen

Klosopp (Mycocentrospora acerina) Foto: E. Fløistad

Klosopp - biologi Vertplanter: 90 arter innen mange familier av grønnsaker, prydplanter og ugras Overleving: I jord som klamydosporer (ukjønna hvilesporer) og konidier Spredning i felt: Vannsprut Infeksjon Fra jord via blad og til røtter Fra jord på rotoverflata til røtter Sårparasitt Ikke spredning fra rot til rot på lageret

Klosopp – integrert bekjempelse Vekstskifte (testing av jord for smittenivå) Godt ugrasrenhold Kjemisk bekjempelse etter behov (testing av smittenivå i sesongen) Innhøstingsforhold: Skånsomt med minst mulig jord og bladrester Lagringstemperatur 0 °C

Storknolla råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum)

Storknolla råtesopp - biologi Vertplanter: Mer enn 400, angriper ikke korn, gras og løkvekster Overleving: Hvileknoller i jord (5 –10 år) eller mycel i planterester Hvileknollene kan spire direkte og infisere med mycel eller danne fruktlegemer (apotecier). Infeksjon med mycel fra sklerotier er vanligst i mange grønnsaker I fruktlegemene dannes sekksporer som kan spres med vinden over store avstander og deretter infisere planter 16-25 °C og 95-100 % RF er gunstig for sjukdomsutviklingen

Storknolla råtesopp - integrert bekjempelse Vekstskifte (korn, gras, løk og purre) Ikke for tette plantebestand Sprøyting (har ikke sikker effekt mot lagringsråte) Skånsom høsting Rask nedkjøling av grønnsaker på lager til 0 °C Dyp pløying

Klumprot (Plasmodiophora brassica) Foto: L. Semb

Klumprot - biologi Vertplanter: Korsblomstra vekster inkludert ugras Overlevelse: Hvilesporer i minst 7-10 år Spredning Jord og vann Utplantingsplanter Husdyrgjødsel

Klumprot – integrert bekjempelse God drenering Vekstskifte Ugrasrenhold Kalking Gjødseltype (som virker pH hevende) Friske småplanter (testmetoder er under utvikling) Resistente sorter Testing av jord (metode under utvikling)

Gråskimmel (Botrytis cinerea) Foto. V. Hjønnevåg

Gråskimmel - biologi Vertplanter: Svært mange innen de fleste plantefamilier Overlevelse: Sklerotier (hvileknoller) og mycel Spredning i sesongen: Sporer med vind og regnsprut Spredning på lager: Kontaktsmitte med mycel eller konidier Svekkelsesparasitt

Gråskimmel – integrert bekjempelse Hygiene Skånsom høsting Streng sortering ved innlagring Rask nedkjøling av lagervare til 0 °C, unngå frostskader Hold høy relativ luftfuktighet på lager, unngå uttørking og kondens

Løkbladskimmel (Peronospora destructor)

Løkbladskimmel - biologi Vertplanter: Ulike løkarter inkludert flerårig løk Overleving: Oosporer (hvilesporer) i jord i mange år, eller som mycel i setteløk og løk som overvintrer ute (avfallsløk, flerårig løk) Spredning: Sporer dannes på bladene og spres lett med vind Klima som er optimalt for sjukdomsutvikling: ca 13 °C og > 95 % RF

Løkbladskimmel – integrert bekjempelse Hygiene – løkavfall Vekstskifte Frisk setteløk Varmebehandling av setteløk ved mistanke om smitte (40 °C i 2 døgn – varm luft) Fjern smitta overvintra planter Moderat N-gjødsling Godt ugrasrenhold Kjemisk bekjempelse etter behov (varsling er under utvikling)

Løkgråskimmel (Botrytis allii) Foto: L. Semb

Løkgråskimmel - biologi Vertplanter: Kepaløk, sjalottløk og andre løkarter Primære smittekilder: Frø, setteløk, løkavfall, jord (hvileknoller) Vindspredning av sporer Latent smitte i bladene (uten symptomer) Soppen vokser ned i løkhalsen når bladene visner Dårlig vær i modnings- og høstetida kan gi kraftig infeksjon på lageret

Løkgråskimmel – integrert bekjempelse Vekstskifte Kontroll med løkavfall Friskt frø og frisk setteløk Moderat N-gjødsling God ugrasrenhold Skånsom høsting til riktig tid God tørking, kjølig og luftig lagring Kjemisk bekjempelse ved behov Beising av frø og setteløk sprøyting i veksttida

Del 3 Skadedyr i grønnsaker Tekst: Heidi Heggen

Gulrotflue (Psila rosae) I Utbredelse Hele landet   Biologi 1-2 generasjoner i året Overvintrer som puppe i jorda Voksne fluer oppholder seg i vegetasjonen og flyr ut i åkeren for å legge egg 4 - 5 mm Foto: INRA

Gulrotflue II Skade Juni – september Rustrøde ganger i røttene Små røtter dør, større røtter stagnerer i veksten Gulnet og vissent bladverk Mest skade nær vegetasjon Foto: INRA

Gulrotflue III Bekjempelse Fjerne planterester i åkeren Vekstskifte Kortvinge Bekjempelse Fjerne planterester i åkeren Vekstskifte Fiberduk Kjemisk bekjempelse (Skadeterskel 4-5 fluer/felle/uke) Løpebiller, kortvinger og edder-kopper spiser egg!

Gulrotsuger (Trioza apicalis) I Utbredelse Østlandet, Trøndelag, deler av Møre og Romsdal Biologi Overvintrer som voksen i grantrær 1 generasjon per år 3 mm

Gulrotsuger II Skade Bekjempelse Juni - juli Tilpasset såtid Krusesjuke Voksne fluer gjør mest skade Unge planter skades mest Bekjempelse Tilpasset såtid Dekking med fiberduk Kjemisk bekjempelse ved innflygingen

Kålgallmygg (Contarinia nasturtii) I Biologi 2 generasjoner per år Overvintrer som larve i kokokong i jorda 1. generasjon klekker fra siste halvdel av juni 2. generasjon klekker i juli-august Korsblomstra vekster

Kålgallmygg II Skade Vabler og sammensnøringer på unge blad Oppsvulmede bladstilker Ødelagt vekstpunkt Bakterieråte Ingen hodedannelse (blomkål, kinakål) Mange småhoder (hodekål) Mange bladfester (kålrot)

Kålgallmygg III Bekjempelse Tidlig såing Vekstskifte – minimum 150-200 m fra fjorårets kultur Kjemisk bekjempelse ved begynnende larveangrep

Liten og stor kålflue (Delia radicum, D. floralis) I Utbredelse Hele landet Biologi Overvintrer som puppe i jorda 1-2 generasjoner i året Egg på eller ved rothalsen av korsblomstra vekster 6-8 mm Stor kålflue

Liten og stor kålflue II Skade Mai - september Larvegnag i røtter og nedre plantedeler Larvene kan også gnage i hodet av kinakål Råte Unge planter kan visne og dø

Liten og stor kålflue III Bekjempelse Fysiske bekjempelsesmetoder: Fiberduk, gjerder o.l. Naturlige fiender: F.eks. snylteveps, løpebiller, kortvinger og soppsjukdommer Planteresistens Samplanting Kjemisk bekjempelse Varsling av angrepstid: VIPS, sandfeller

Kålfly (Mamestra brassicae) I Utbredelse Sør Norge Biologi Overvintrer som larve i jorda 1 generasjon per år Korsblomstra vekster

Kålfly II Skade Juni - august Bladgnag tilgrising med ekskrementer Bekjempelse Håndplukking av larver Underkultur Sprøyting etter varsling (VIPS) Foto: INRA Foto: INRA

Kålmøll (Plutella xylostella) I Biologi 2-3 generasjoner i året Overvintrer som puppe eller voksen Egglegging langs bladnervene fra slutten av mai Nedbør og snylteveps reduserer antall kålmøll Spredning fra andre land kan gi mye kålmøll

Kålmøll II Skade Gnag på bladene Eldre larver gnager seg innover i kålhodet – gir stor skade Bekjempelse Fiberduk Kjemisk bekjempelse når larvene er små

Liten og stor kålsommerfugl (Pieris rapae og P. Brassicae) I Biologi 2 generasjoner i året Overvintrer som puppe 2. generasjon av liten kålsommerfugl har betydning som skadedyr (stor kålsommerfugl har bare av og til betydning, særlig i nord) Larver av 2. generasjon liten kålsommerfugl fra begynnelsen av juli, litt senere for stor kålsommerfugl Høy dødelighet av stor kålsommerfugllarver p.g.a. snylteveps

Liten og stor kålsommerfugl II Skade Liten kålsommerfugl lager hullgnag. Trekker seg etter hvert innover i kålhodet. Stor kålsommerfugl snauspiser de ytre bladene Bekjempelse Fiberduk Underkultur Håndplukking Kjemisk bekjempelse når larvene er små Oftest ikke nødvendig å bekjempe stor kålsommerfugl

Løkflue (Delia antiqua) I Foto: INRA Utbredelse Hele landet Biologi Overvintrer som puppe i jorda 1-2 generasjoner i året Egg på eller ved nedre plantedeler Larver på røtter eller i løk

Løkflue II Skade Mai - juli Gule, slappe blader Gnag i løk Bekjempelse Vekstskifte Kraftige utplantingsplanter Beising eller sprøyting Foto: INRA