BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 8 Inbreeding1 Panmixi er en viktig forutsetning for Hardy-Weinbergs lov. Hva blir resultatene hvis denne.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kapittel 7 Arv.
Advertisements

Kan oppdrettsnæringen føre til endringer av virulens hos parasitter?
Lektion 2: Hardy-Weinberg
VIKTIGE BEGREPER Økologi er læren om samspillet mellom planter og dyr, og mellom disse og det miljøet de lever i. Individer: Enkeltmennesker eller enkeltdyr.
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Enhalet og tohalet hypotesetest
Kap 5 - Prediksjonsmodeller
1 Populasjonsgenetikk BI3010-H05 Halliburton Kap.1 TERMINOLOGI  Populasjonsgenetikk er læren om genenes fordeling i tid og rom, og om de evolusjonære.
Arvelighet Kapittel 13 Copyright © McGraw-Hill Companies Permission required for reproduction or display Raven - Johnson - Biology: 6th Ed. - All Rights.
MENDEL OG KRYSNINGSSKJEMAER
To undersøkelser: 1.Registeranalyse: –En sammenligning av utvalg med fysisk funksjonsnedsettelse og tilfeldig befolkningsutvalg i samme alder (25-45 år.
Oppgave 1: Terningsutfall
Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010
Kap 13 Quantitative Genetics
BI Populasjonsgenetikk
Populasjonsgenetikk Mutasjoner Halliburton Kap 6-7 BI 3010H05
BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 1-3
1 BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 4-5 Rekombinasjon: Enhver prosess som skaper nye kombinasjoner av alleler (dvs nye genotyper) i avkommet.
Uni-, bi- og multivariate analyser
Oppgave gjennomgang Kap. 3 og 4.
Kap 3 Traditional methods of investment appraisal
KAP. 4: NYTTE A. Nyttefunksjoner før og nå
Harald Romstad Høgskolen i Hedmark
IDEALER OG REALITETER. BOLIGSITUASJONEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE Regionale konferanser om politikken for mennesker med utviklingshemming Anna M. Kittelsaa,
Utdypende om design & statistikk Frode Svartdal UiTø April 2012.
Utdypende info, design & statistikk
ANOVA: Litt om design & statistikk
BI3010-H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap.2 Genetisk variasjon KVANTIFISERING AV GENETISK VARIASJON Vi fokuserer her på diploide individer og frekvensen.
Kapittel 17: Populasjonsgenetikk Kapittel 17, populasjonsgenetikk, befatter seg hovedsakelig med prinsippene som er nedfelt i Hardy-Weinbergs lov, samt.
POPULATION GENETICS. POPULATION GENETICS.
Diverse NTNU-kurs som inneholder populasjonsgenetikk:
Step 1: “State-of-the-art” Knowledge data base Step 2: Framework definitions Step 3: Project analysis Step 4: User requirements and priorities Step 7:
Eksempel på SQL ”SQL-setninger” har en struktur som likner på ”naturlig språk”, med ”verb, subjekter og adjektiver”. SQL-setningene begynner alltid med.
Bærekraftig utvikling - forskerspiren
Statistikk og sannsynlighetsregning
Kap. 16: Populasjonsregulering
Diskrete stokastiske variable
Avdeling for medisinsk genetikk
1 Oppgave gjennomgang Kap. 1 og 2. 2 Oppgaver -Kap 1: 5, 6, 7, 10, 12, 16, 22 og 25 -Kap 2: 2, 6, 10, 12, 13, 14 og 20.
Kap. 15: Parasittisme og sykdom Små “predatorer”.
Gener og miljø Personlighet.  Inneholder ca gener  Fordelt på 23 kromosompar  Kroppen inneholder ca 100 milliarder kopier av genomet  “The.
Forelesning 6-7 forts Litt mer om lønnsdannelse og mest om diskriminering.
Gener i populasjoner Thore Egeland vikarierer for Marit H. Solaas Kap. 7 i Thompson&Thompson.
INF1800 Logikk og Beregnbarhet. Lærebok: Discrete Structures, Logic, and Computability Utdrag blir pensum. Obs: Første opplag inneholder mange feil, andre.
Hypotesetesting, og kontinuerlige stokastiske variable
Mål for sentraltendens:
Usikkerheter og sannsynligheter Petter Mostad
Siste forelesning er i morgen!
Regresjon Petter Mostad
Arv og miljø Teori, metoder og funn.
Forelesning 5 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Kræsjkurs Del Ii Hypotesetesting
 Vi ønsker å tilpasse en rett linje gjennom dataskyen  Denne linjen skal ha den beste tilpasningen (minst feil) til data.
A2A / A2B M1 årskurs 4. november 2009
M1 årskurs HVE 7. september 2009
Stian Grønning Master i samfunnsøkonomi Daglig leder i Recogni.
Innavl på hest -bruk av dataverktøyet EVA. Litt om min bakgrunn -Sivilagronom (fra NLH, nå NMBU) -Bonde med oppdrett av storfe og hest -Jobbet med utstillinger.
Statistikk Forkurs Hva er statistikk? undersøke registrere lage oversikt→ Presentasjon av informasjon formidle Arbeidet med statistikk kan vi dele.
Slik ble Kommune-Norge bedre (og dårligere) i 2015 Ole Petter Pedersen | Kommunal Rapport | 22. juni 2016.
Utvalg og datainnsamling For å gjennomføre en test av hypoteser i kvantitativ metode trenger vi et utvalg deltakere for å gjennomføre datainnsamling –
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Forventning, varians og standardavvik Tilnærming.
Darwins oppfatning Linnés oppfatning.
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
Diverse NTNU-kurs som inneholder populasjonsgenetikk:
Arv og miljø Kapittel 1.
Les dette Powerpointmalen inneholder 3 forskjellige tittel-ark som du kan velge mellom. I tillegg kan du velge lys eller mørk utgave. Standard 5 bilder.
SIV : Repetisjon Kapittel /12/2018 Fred Wenstøp.
Vitenskapsfilosofi og utredningsmetodikk, tirsdag 15. februar 2000.
Utskrift av presentasjonen:

BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 8 Inbreeding1 Panmixi er en viktig forutsetning for Hardy-Weinbergs lov. Hva blir resultatene hvis denne forutsetningen ikke holder? Det er mange eksempler på ikke-tilfeldig parring i naturen: selvbefruktning hos planter, makevalg ut fra størrelse eller utseende hos dyr og mennesker, søskenbarn-ekteskap etc. I vid forstand finnes det tre typer av ikke-tilfledig parring: 1. Innavl (parring mellom individ som er mer i slekt enn gjennomsnittet i populasjonen) 2. Assortativ parring (mellom individ som er mer fenotypisk like enn gjennomsnittet) 3. Dissortativ parring (mellom individ som er fenotypisk mer ulike enn gjennomsnittet) Innavl Mellom individ med en (relativt nylig) felles stamfar. En av konsekvensene er en økning i frekvensen av homozygoter i populasjonen. Recessive skadelige gener kommer da hyppigere til uttrykk, med utviklingsmessige og morfologiske effekter, og redusert levedyktighet og fruktbarhet. Dette vil redusere gjennomsnittlig fitness i populasjonen. Hvordan kan man kvantifisere graden av Innavl på autosomale loci i en populasjon av diploide individer? Blodsslektskap og innavl Blodsslektskap er at individer har en felles stamfar. Slike avkom kan ha mottatt kopier av det samme allel fra stamfaren; slike allelkopier er ibd (identical by descent; se seksjon 7.2); disse avkommene har altså en ”ikke-null” sannsynlighet for at to allel på et locus er ibd. Generelt har et individ 2 n forfedre etter n generasjoner fra stamfar. Genetiske konsekvenser av blodsslektskap minker med økende antall generasjoner og kan etter noen tid ignoreres. En forfaderpopulasjon der ingen individ er i slekt kalles en referanse- eller base-populasjon.

BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 8 Inbreeding2 Forskjellige måter å måle graden av slektskap mellom to individer er Coefficient of relationship = den forventede andel av allelene som er ibd. I en gruppe avkom (fullsøsken) fra ikke-beslektede foreldre er proporsjonen lik ½ (dvs halvparten av allelene forventes å være ibd). Et mer nyttig mål er coefficient of consanguinity (etter Malecót) som er sannsynligheten for at to allel, hvert trukket tilfeldig fra samme locus i hvert av to individ i en populasjon, er ibd. Denne er identisk med begrepet coefficient of coancestry og coefficient of kinship. Altså; sannsynligheten for at to individ har samme allel er coefficient of relationship, mens sannsynligheten for at du trekker ut akkurat det allelet er coefficient of coancestry, som er lik halvparten av coeffisient of relationship og ofte betegnes med g. [Coeff. of consanguinity (g)] = [coeff. of kinship] = [coeff. of coancestry] = [ ½ coeff. of relationship ] g xy =   1/2 Pr(X=A 1 ) x 1/2Pr(Y=A 1 ) (sum for alle allel på et locus) [1] "Path analyse" for coeffisient of coancenstry (g). (Fig. 8.1 i læreboka): For to fullsøsken, 4 allel: g = 4[ ½(½) x (½(½) ] = 4[1/16] = 1/4 For søskenbarn, 4 allel: g = 4[ ½( ¼ ) x ( ½(¼) ] = 4[1/64] = 1/16

BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 8 Inbreeding3 Innavlskoeffisient Vi definerer innavlskoeffisienten som sannsynligheten for at et individ har to allel som er ibd på et locus. Siden allelene hos et innavlet individ er samplet tilfeldig (ett fra hver av foreldrene), er innavslkoeffisienten den samme som "coancestry coefficient" for foreldrene, altså g. Man bruker symbolet f som betegnelse på innavskoeffisienten, med et subscript som indikerer hvilket individ det er snakk om: Innavlskoefficient (f) for et individ = "coancestry coeffisient" for foreldrene (g) Ved "path analysis" er det ganske enkelt å innavlskoeffisienten når man kjenner stamtavlen til individet (se eksempler på de neste sidene).

BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 8 Inbreeding4

BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 8 Inbreeding5 NB! I tabell 8.1 er det en feil i "path" for forelder B. (K skal være F).

BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 8 Inbreeding6

BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 8 Inbreeding7

BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 8 Inbreeding8

BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 8 Inbreeding9

BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 8 Inbreeding10