Rettslig regulering av identitet og identifisering i Norge Dag Wiese Schartum, AFIN
Oversikt over noen hovedtyper rettslig regulering vedrørende identifisering mv Den eksisterende rettslige reguleringen kan langt på vei deles i tre: Regulering vedr. hjemmel for og kompetanse til å registrere opplysninger om identitet Regulering vedr. bruk av ID-kort og plikt til å identifisere seg Regler som gjelder beskyttelse av identitet og rett til å opptre anonymt F.eks. vedr. kriminalområdet folkeregistrering og utlendingsforvaltningen helseområdet F.eks. vedr. sikkerhet på arbeidsplassen sikkerhet i transportsektoren overfor politi og fengselsmyndigheter saker om pass og statsborgerskap mv F.eks. vedr. vitner og vitneførsel slektskap og humant materiale som tiltak mot menneskehandel, prostitusjon mv alminnelig personvernrett, jf neste bilde
Nærmere om pol §12 Bruk av fødselsnummer m.v. Hovedregelen i første ledd: “Fødselsnummer og andre entydige identifikasjonsmidler kan bare nyttes i behandlingen når det er saklig behov for sikker identifisering og metoden er nødvendig for å oppnå slik identifisering.” (min kursiv) Nesten alltid saklig behov Nødvendighetskriteriet betydelig vanskeligere å tilfredsstille “entydige identifikasjonsmidler” er antatt også å omfatte bruk av biometri “identifikasjonsmidler” er antatt også å dekke autentisering ved hjelp av biometri Personvernnemnda og Datatilsynet har gitt klart uttrykk for at gjeldende rett er utilfredsstillende Spørsmålet om revisjon av pol § 12 er under utredning og vil inngå i den samlede revisjonen av personopplysningsloven