TILSTANDEN FOR NORSKE FINANSINSTITUSJONER OG LÅNTAKERE Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet FINANSKOMITEEN TORSDAG 16. OKTOBER 2008

2 HOVEDPUNKTER •Bankenes soliditet og likviditet, halvårstall og fersk oppdatering •Utfordringer etter mange års sterk kredittvekst •Nærmere om bolig- og forbruksgjeld •Konsekvenser av renteøkinger? •Oppsummering: Forhold som bidrar til at vi kan unngå en bankkrise nå.

3 Resultat (før skatt) i norske banker (årstall og 1. halvår 2008)

4 Rentemarginer på bankenes boliglån Lån med pant i bolig, til personkunder

5 Utlånstap i banker, siste 4 kvartaler, rullerende

6 Misligholdte lån i banker Misligholdsnivået har vært historisk lavt i lengre tid, særlig for lån til personkunder. Noe økning både for nærings- og personlån i første halvår i 2008, men som andel av lånene var det per ,6 prosent samlet og 0,7 prosent for personkunder (lønnstakere) isolert. Ikke signaler om vesentlige endringer foreløpig.

7 Kjernekapitaldekning (morbank)

8 Likviditetsindikatorer for større norskeide banker* • Innskuddsdekning: Innskudd fra kunder som andel av utlån til kunder • Likviditetsindikator 1: Finansiering med løpetid over 1 år (inkludert alle kundeinnskudd) som andel av illikvide eiendeler (herunder utlån til kunder) *7 store norske banker kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv Innskuddsdekn.Indikator 1

9 Fersk oppdatering fra 137 av 138 banker (10.oktober) – tidligvarsling av forhold i 3. kv.regnskap •Fortsatt er det et svært lavt nivå for misligholdte lån og for tap på utlån. Det fryktes noe økende tap, særlig på næringslån, i 4. kvartal og inn i •Bortsett fra 8-10 banker, de fleste mindre og nystartede, vil alle banker ha overskudd også for 3. kvartal •Mange banker må foreta nedskrivinger av verdiene i obligasjonsporteføljene som følge av renteoppgang internasjonalt. •Soliditeten ansees fortsatt tilfredsstillende. •Tilgang på og kostnadene for likviditet ble ansett som hovedutfordringen for nesten alle bankene, og mange vurderte sterk innstramming i utlånspraksis dersom det ikke ble snarlig bedring av likviditetstilgangen.

10 Kredittvekst – foretak og husholdninger Kilde: Reuters EcoWin

11 Kredittmarkedet i fugleperspektiv 2002 mrd. kr mrd. krvekst i % Utlån i alt (K2) ,3 Foretak (K2) ,0 Husholdninger (K2) ,1 Bankenes utlån til kunder ,6 - Lån med pant i bolig ,4 - Lån med pant i bolig inkl. OMF-foretak * 126,4 Usikrede forbrukslån ,8 BNP Fastlands-Norge (nominelt) ,8 * De første OMF-foretakene startet sin virksomhet i Kilder: Kredittilsynet og Statistisk sentralbyrå

12 Husholdningenes gjeld •Boliggjelden er mer enn 30 ganger større enn den rene forbruksgjelden. •Fra 2002 har husholdningenes gjeld steget med 82 prosent, og har økt fra 148 prosent av inntekten til 205 prosent. •Renter på gjelden svarte i 2002 i gjennomsnitt til 7 prosent av inntekten, mens den i 2005, en periode med svært lavt rentenivå, utgjorde 4,4 prosent av inntekten. For utgangen av 2008 anslås andelen til 8,2 prosent (NBs anslag i Finansiell Stabilitet 01/08). •Stor spredning i renteutgifter, jf. undersøkelser.

13 Boliglånsundersøkelsen 2007 (kjøp av bolig) Belåningsgrad Belåningsgrad etter låntakers alder

14 Boligpriser Kilder: NEF, EFF, ECON Pöyry og Finn.no 12-måneders vekstRealpriser og nominelle priser

15 Nærmere om boliggjelden (lån med pant i bolig) •Kredittilsynet har gjennom flere år advart banker og husholdninger mot å låne mer enn 100 prosent av boligverdien. •Vi har påpekt risikoen for at boligprisvekst kan bli avløst av nedgang. •De som må selge på grunn av jobbskifte eller samlivsbrudd, slik at gjelden ikke lenger betjenes av to inntekter, har risiko for restgjeld etter boligsalg. •Det kan gi store vanskeligheter med å komme inn i boligmarkedet igjen på en god måte.

Usikrede forbrukslån Forbrukslån (mill. kr) Vekst % (12 mnd)15,118,218,817,721,2 Tap i % av forbrukslån1,50,80,91,21,4 Nettorente i % av GFK11,611,210,010,28,8 Resultat i % av GFK7,6 5,75,43,8 Brutto mislighold i % av forbrukslån 5,54,9 4,75,2

17 Usikrede forbrukslån •Så langt er det en lite dramatisk utvikling når det gjelder forbrukslån. •Mislighold og tap var ved halvårsskiftet i 2008 lavere enn for tre år siden og klart lavere enn tidlig på 2000-tallet. •Dette skyldes gode inntekter, og bedre rutiner og strengere vurdering hos de som yter forbrukslån. Svært mange av de som søker, får ikke lån fordi inntekt og eventuelle betalingsproblemer sjekkes grundig. Opplysningsplikten ble nylig skjerpet. •For den enkelte er betalingsproblemene selvsagt alvorlige nok. De trenger råd og støtte.

18 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Kredittilsynet Andel husholdninger med rentebelastning over 20 og 30 prosent

19 Bankenes boliglånsrenter Gj.snittlig eff. rente innenfor 60 prosent belåningsgrad7,7 prosent 80 prosent belåningsgrad8,3 prosent Kilde: Finansportalen.no, 14/ Ekskl. lån med produktpakkebetingelser mv. Lånestørrelse 1 mill. kroner, løpetid 20 år

20 Konsekvenser av økte renter •Test på grunnlag 6 ½ prosent boligrente (feb.08). •Med 1 prosentpoeng høyere rente i 2009 vil en halv million husholdninger få renteutgifter over 20 prosent av nettoinntektene. Halvparten av disse får renteutgifter som overstiger 30 prosent av inntektene. •Med 2 prosentpoeng høyere rente i 2009 får husholdninger renteutgifter på mer enn 20 prosent av nettoinntektene, og over halvparten av disse mer enn 30 prosent av inntektene. •Vi må regne med at en del vil få problemer med å klare dette og at mange vil stramme inn på andre ting for å sikre boligen. •Utslagene vil avhenge av den videre utvikling i pengemarkedsrente og Norges Banks rente.

21 Noen grunner til at vi kan unngå krise (1) •All låneformidling er i Norge underlagt regelverk og tilsyn. Aggressive låneformidlere, som solgte subprime-lån i USA, sto utenfor finansielt tilsyn og regulering. •I Norge er bankene dominerende ved utlån til bolig. De kjenner låntakerne relativt godt, støttet av gode inntektsdata og eiendomsregistre. •Verdipapirisering er i Norge regulert. Bare den delen av boliglånene som er lavere enn 75 prosent av verdien, kan overføres til kredittforetak med rett til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), - og også disse foretakene er under tilsyn. •Norske banker har ikke hatt direkte eksponeringer mot subprime-boliglån eller strukturerte kredittprodukter (som CDOer eller liknende som inneholder subprime-boliglån). Ingen av Terra-sparebankene kjøpte de produktene Terra Securities solgte til kommuner

22 Noen grunner til at vi kan unngå krise (2) •Norske banker har solid egenkapital. Vi må akseptere utlånsrenter som avspeiler kostnadene ved innlån for å sikre inntjening og soliditet, ikke minst for å kunne møte økende tap i Bare da kan utlånsvirksomheten opprettholdes, både til husholdninger og bedrifter. •Bankinnskudd opp til 2 mill. kroner per innskyter per bank er sikret gjennom Bankenes Sikringsfond. •Sterk politisk vilje og gode praktiske tradisjoner for å sikre at ingen taper på norskeide banker. •Norge har solid økonomi og handlefrihet både i pengepolitikken og i finanspolitikken. Det er mulig å unngå et omfattende økonomisk tilbakeslag med store banktap, ved å tilpasse rentene og budsjettene til nye utfordringer.