De økonomiske utsiktene for Norge − sett fra ulike prognosegivere Oppdatert pr 8/11-13 Dette materialet kan brukes fritt. Seriene i figurer og tabell er sammenstilt av KS, men KS garanterer verken riktigheten av dataene eller tar ansvar for bruk av materialet. Figurene er utstyrt med en lineær trend basert på føyning til historiske data. Trenden er ment som støtte for øyet, og sier ikke noe om videre utvikling i serien.
2 Regnskap og prognoser
3 BNP for Norges viktigste handelspartnere og norsk, tradisjonell vareeksport
4 Oljeinvesteringer og pengemarkedsrenter
5 Handlingsregelen og det strukturelle og oljekorrigerte underskuddet Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbud- sjettet viser budsjettbalansen når alle oljerelaterte penge- strømmer holdes utenfor, og når en også korrigerer for konjunktursvingninger i skatter, avgifter og ledighetstrygd mv Handlingsregelen sier at en normalt kan bruke 4 prosent av avkastningen av SPU ved inngangen til året, mer i lavkonjunktur og mindre i høykonjunktur
6 Privat konsum og boliginvesteringer
7 Offentlig konsum – og kommunalt
8 Offentlige realinvesteringer – og kommunale
9 Investeringer i Fastlands-Norge, og i fastlandsbedriftene
10 BNP og import i alt
11 BNP Fastlands-Norge, vekst og avvik fra trendnivå
12 Kommunal produksjon og sysselsetting
13 Sysselsetting – timeverk og antall sysselsatte
14 Arbeidsstyrke og arbeidsledighetsrate
15 Priser og lønninger
16 Kommunal deflator og lønn
17 KPI-JAE og importveide valutakurser
Den kommunale deflatoren • ”Deflatoren” er prisveksten på aktiviteten i kommunesektoren – lønnsveksten veies sammen med prisveksten på produkt-innsats og investeringer – som vekter nyttes andelene disse postene utgjorde av samlede utgifter året før – nyttes i budsjettsammenheng til å omregne fra faste til løpende priser – når pengene er bevilget, brukes deflatoren til å finne realverdien av det som ble bevilget • Kommunesektoren taper på at deflatoren anslås for lavt
19
20