Betong i bruk Av Ståle, Dat og Hans
Dette vil vi sjå nærere på Betongens historie Hva er betong? Bruksområder Konsistens og kvalitet
Betongens Historie Betongen har ein svært gammel historie. Det første betongen som er oppdaget er eit golv i jugoslavia 5600år f.Kr. Forskerane trur det allerede blei brukt for 9000 år sidan. Romerane lærte seg å lage lettere betong slik at dei kunne byggje i høgden. I år 80 byggde dei Colosseum. Etter romerikets fall blei betongen nesten heilt glemt.
Betongens Historie På 1100-talet begynte England og Tyskland å gjera litt forsøk med betong. Først når John Smeaton bygde fyrtårne på Eddystoneklippene i 1759 blei betongen blei sett på som eit byggematriale. Joseph Aspdin var den første som brukte ordet portlandsement i 1824, og han tok patent på den. I 1850-60 kom den moderne portlandsementen.
Betongens Historie På slutten av 1800-talet kom sement og betongen til Norge. I dag er sement og betongen eit av dei mest populære byggemateriala.
Vår tids mest brukte byggemateriale Høg styrke God brannmotstand Lite vedlikehold God vanntetthet God bestandighet Tilpasses ulike bruksområder Lett tilgang på råmateriale Lite miljøproblem ved riving Lavt energiforbruk ved framstilling
Betongkonstruksjonen Betongen tar opp trykkreftene i konstruksjonen. For å ta opp stekkreftene må me armere konstruksjonen. Men da må det være heft mellom betong og armering.
Betongkonstruksjonen Før når dei hadde begynnt å ta armering skikkeleg i bruk brukte dei trykkbuer i bygge slik at det sidan konstruksjonene kun kunne ta opp trykk. På denne måten blei Pantheon bygd.
Bruksområder Anlegg Bruer Tunneler Dammer Kaier Flyplasser Plattformer
Bruksområder Husbygging Elementproduksjon Vann, avløp og renseanlegg Boliger Kontor Industri Elementproduksjon Vann, avløp og renseanlegg Vanntett betong Avgir ikkje giftige gassa eller lukt å smakstoff
Bruksområder Overflata kan gjøres spennende ved: Mønster Fjerneoverflatehinne Farget tilslag Slipte overflater
Betong Betongen kan framstilles Standarder På byggeplass Fersk betong fra fabrikk Ferdige betongelementer Standarder For sement, tilslag prøving kontroll av delmaterialer kontroll av fersk, herdet betong krav til prøveutstyr hvordan rapporteringen skal foregå etc
Blandingsforholdet til betongen Proporsjonering av betong etter ulike metoder Betongen må lages utfra Konsistens og støpbarhet som kreves til de støpearbeider som skal utføres Miljømessige belastninger (miljøklasser) Fasthetskrav
Delmaterialene Sement Vann Tilslag Tilsetninger
Sement Finkornet pulver fra kalkstein For det meste portlandsement Sement+vann Reagerer og danner sementlim (sementpasta) Forholdet sement/vann kalles v/c-tallet I tillegg til sement benyttes andre bindemidler som pozzolaner og nedmalt slagg v/c-tallet erstattes derfor ofte av betegnelsen massforhold
Tilslag Fine og grove grusmaterialer som blir limt sammen av sementlimet Det er ønskelig med et høyt innhold av tilslag pga høy fasthet Høy fasthet-lav kostnad Fingrus Kornstørrelser fra 0-8 mm Grovt tilslag Kornstørrelser fra 8-64 mm
Støypbarhet Støybarheten eller konsistensen til betongen avgjør om betongen blir tilstrekelig kompakt og homogen. 3 viktige eigenskaper når det gjeld støype evnen Formingsevna til betongen Komprimeringsevna til betongen Stabiliteten til betongen
Konsistens For og få den ønska konsistensen kan ein Variere v/c forholdet, ein må då ta hensyn til at betongen vert svakere. Ein kan tilsetta ulike tilsestingstoff får å få betongen smidigere,raskere herdingsprosess, forsinka herdigsprossens, få den bløtere og fastere.
Måling av konsistens Til å måle betongens konsistens, måler vi synken i betongen. Den måles ved at vi fyller en stålkjegle med betong som beskrevet i Norsk Standard. Når vi løfter opp kjeglen, synker betongen sammen alt etter hvor bløt betongen er. Synkingen måles i mm. 2-5 mm synk, stiv plastisk. 5-10 mm synk, plastisk. 10-15 mm synk, tungt flytende. 15-20 mm synk, flytende.
KILDER Betongboka, Universitetsforlaget Byggforsk Kvasir, søke ord :betong og betong konstruksjoner.
Presentasjon slutt Av: Ståle, Dat og Hans