Beredskapsplanlegging og skogovervåking Halvor Solheim

Overvåking av skogskader >Startet grunnet sur nedbør >Landskogsflater – I >Intensive flater – II >I tillegg har vi hatt hatt regionale flater - skogbrukssjef

Hva er trusselbildet nå? >Fremmede arter /nye arter - beredskap i forhold til nye trusler >Klimaendringer – beredskap i forhold til eksisterende trusler (og nye trusler)

Femmede arter / nye arter 1Kjente skadegjørere i andre land/ kontinent Kjent av EPPO (European Plant Protection Organization) Karanteneskadegjørere Mattilsynets regelverk. Import og eksport. Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere Skadegjørere for skogstrær utgjør en stor del av de aktuelle

Vedlegg 1. Planteskadegjørere som det er forbudt å introdusere og spre i Norge 20 Sopper 1 Botryosphaeria laricina 2 Ceratocystis fagacearum Eikevisning 3 Chrysomyxa arctostaphyli 4 Cronartium spp. (ikke-europeiske arter) 5 Endocronartium spp. (ikke-europeiske arter) 6 Gymnosporangium spp. (ikke-europeiske arter) 7 Melampsora farlowii Hemlokkrust 8 Melampsora medusae Poppelrust 10 Mycosphaerella laricis-leptolepidis 11 Mycosphaerella populorum Poppelkreft 12 Ophiostoma wageneri -Ceratocystis wagenerei 13 Phellinus weirii (Inonotus weirii)

Vedlegg 2. Planteskadegjørere som det er forbudt å introdusere og spre i Norge dersom de forekommer på visse planter og andre smittebærende emner 15 Sopper 5 Cryphonectria parasitica - Endothia parasitica Kastanjekreft Planter og formeringsmateriale (unntatt frø) av Castanea (kastanje) og Quercus (eik) og tre og isolert bark av Castanea (kastanje) 7 Mycosphaerella dearnessii - Scirrhia acicola Planter og plantedeler (unntatt frukter og frø) av Pinus (furu) 8 Mycosphaerella gibsonii - Cercoseptoria pini-densiflorae Planter og plantedeler (unntatt frukter og frø) og tre av Pinus (furu) 9 Mycosphaerella pini - Scirrhia pini Planter og formeringsmateriale (unntatt frø) av Pinus (furu)

Furuvednematoden Liten skadegjører som overføres med Monocamus arter (furubukk) Dreper furutrær Foto: Forestry commision

Furuvednematoden Er Nordamerikansk Kommet til Øst-Asia, blant annet Japan I 1999 til Portugal Bekjempelsesplan Risikovurdering (PRA) Beregnet mortalitet Kart: Forestry commision

Ips typographus Barkebiller - de mest aggressive Ips and Dendroctonus - arter: -Hyppige ankomster flere steder i verden Dendroctonus ponderosae Dendroctonus frontalis Dendroctonus rufipennis Dendroctonus pseudotsugae Ips pertubatus Ips pini

Mycosphaerella pini (Dothistroma) Red band needle blight – ”Rødbandsjuke” >På furunåler >Kjent i Europa i lenge >Senere år spredt seg mye >Alvorlige skader i Storbritannia (klimaendringer?) >Mest på svartfuru (P. nigra var. maritima) >og i Nord-Amerika (klimaendring?) >Foreløpig forholdsvis beskjedne skader på vanlig furu - men økende

Mycosphaerella pini Red band needle blight >2009 i Troms – Målselv, Bardu

Mycosphaerella pini Red band needle blight >2010 i Hedmark - Trysil, Kongsvinger, Eidskog i Buskerud (Øvre Eiker)

Fremmede arter /nye arter 1Kjente skadegjørere i andre land/ kontinent 2Arter som gjør lite eller ingen skade i andre land/kontinent, men som kan gjøre skade i Norge/Europa i møte med nye verter eller som kan endre karakter i møte med nærstående arter

Herjet i to pandemier Almesjuke Brasier 2003

Almesjukesoppene >Små fruktlegemer, mindre enn 1 mm >O. himal-ulmi i Himalaia >Kommet til Europa >Endret karakter? >Krysset seg med europeiske nærstående arter?

Askeskuddsjuke i Europa Kirisits 2010

Ask og askeskuddsjuke i Norge 2009 Sterk utvikling av sjukdommen i allerede rammede områder Videre spredning i oppover i dalstrøk på Sørlandet/Østlandet Spredd seg ca 30 km inn i Rogaland Solheim et al 2010

Hymenoscyphus pseudoalbidus >Ny art - årsak til askeskuddsjuke - nærstående til H. albidus som er kjent lenge >Har vært i Sveits i minst 30 år (1978) før utbruddet der (2008) >Manna-ask (F. ornus) mindre mottagelig for sjukdommen enn vanlig ask (F. excelsior) og F. angustifolia >Manna-ask er nærmere i slekt med asiatiske askearter >Soppen opprinnelig fra Asia?

Fremmede arter Importsteder Tømmerimport Flisimport til bioenergianlegg Import av små trær/ planter til hagesentre mm, for videre utplanting Eks: Edelgraner brukes nå mye – juletre/pyntegrønt Skadegjørere fulgt med og nå vidt utbredt Naturlig spredning (grunnet klimaendringer)

Pelletsfabrikken på Averøya (Biowood) Europas største pelletsfabrikk tonn per år Prosessindustri og kullkraftverk i Europa Bør det utarbeides Risikovurdering?

Klimaendringer Anbefalinger 1.Permanente felt 2.Skaderegistrering 3.Populasjonsovervåking 4.Fjernmåling

2. Skaderegistrering Skogskader på Internett må brukes mer aktivt enn i dag

2. Skaderegistrering >Skogskader på Internett Fordeler: >Alle kan sjå og være oppdatert samtidig (LMD, SLF, Fylket, S+L, osv) >All informasjon samlet og Skog og landskap har ansvaret (SLF/LMD) >Hva skal rapporteres? >Alt som er nytt / uvanlig >Alt som er iøynefallende >Alt som opptrer annerledes enn det bruker >Alt som har stort omfang eller har store økonomiske konsekvenser >Alle klimarelaterte situasjoner >Kuriositeter

2. Skaderegistrering >Skogskader på Internett >Når skal det rapporteres? >Så snart situasjoner registreres >I tillegg årsrapport?? >I årsrapport faste skader? >Hvordan registrere? >Tre faste turer? –Om våren – klimarelaterte vinterskader –På forsommeren – lauvmakk, Gremmeniella etc –På ettersommeren/tidlig høst – rustsopper etc >Befaringer etter henvendelser >Observasjoner ved importhavner og lignende –Får oversendt info om aktuelle skader – (askevisning)

2. Skaderegistrering >I 2008 nesten 200 rapporter >I 2009 rundt 100 rapporter >Artsdatabanken har stor suksess med sine artsobservasjoner – over 3 mill observasjoner lagt inn i løpet av snaut 2 år.