NERVESYSTEMET Grunnutdanning i sykepleie, Høgskolen i Bergen 2002 1.amanuensis, dr. philos. Fred Ivan Kvam

Presentasjon om: "NERVESYSTEMET Grunnutdanning i sykepleie, Høgskolen i Bergen 2002 1.amanuensis, dr. philos. Fred Ivan Kvam"— Utskrift av presentasjonen:

1 NERVESYSTEMET Grunnutdanning i sykepleie, Høgskolen i Bergen 2002 1.amanuensis, dr. philos. Fred Ivan Kvam http://faculty.washington.edu/chudler/introb.html

2 NERVESYSTEMET Hovedfunksjon: Korttidsregulering av kroppsfunksjonene Homeostase Intellektuelle funksjoner : Tenking / læring / hukommelse Arbeidsform: Sanseorganer reagerer på spesifikke stimuli i eller utenfor kroppen Sensoriske nervebaner leder informasjonen til hjernen Sensoriske data bearbeides bevisst / ubevisst og integreres Motoriske nervebaner medierer en bevisst/ubevisst respons Effektor-organer aktiveres (muskler / kjertler)

3 ANATOMISK INNDELING CNS (Central Nervous System) PNS (Perifert Nerve System) Medulla Spinalis 31 par spinalnerver (ryggmargen) 12 par hjernenerver Encefalon (hjernen) Inndeling av nervesystemet I

4 Inndeling av nervesystemet II Cerebrum (storehjernen) Bevisste opplevelser av sanseinntrykk Bevisst styring av kroppsbevegelser. Sammen med basalgangline planlegges bevegelser. Basalgangline viktige for utførelse av automatiske, tillærte bevegelser Ulike intellektuelle aktiviteter Cerebellum (lillehjernen) Sørge for at bevegelser blir koordinert når de er igangsatt Diencephalon (mellomhjernen) Thalamus Hypothalamus Homeostase via det autonome nervesystem og endokrine system Hjernestammen med reticulærsubstansen Mesencephalon (midthjernen) Substantia nigra (transmittor er Dopamin) Pons (hjernebroen) Medulla oblongata (den forlengede marg) Vasomotorisk senter Respirasjonssenter Basalgangline (corpus striatum): Putamen Globus pallidus Nucleus caudatus + Substantia nigra = Planlegge komplekse bevegelser

5 Oversikt CNS

6 Fysiologisk inndeling av PNS

7 Nervecellen Karakteristisk for nervecellen uregelmessige / mange utløpere stor irritabilitetsevne leder elektriske impulser mangler evne til å dele seg

8 Nervesystemets støtteceller 10 ganger så mange gliaceller som nerveceller Astrocyttene Spiller rolle ved transport av næringsstoffer / avfallsstoffer mellom kapillærer og nevroner. Mikroglia Fagocytterende celler. Fungerer som makrofager. Oligodendrocytter Danner myelinskjede rundt nevronene i CNS

9 Synapsen Koblingspunktet mellom to nerveceller eller nervecelle og muskecelle. Den elektriske impulsen overføres kjemisk. 1+2) Aksjonspotensialet får det til å gå hull på vesiklene i enden av axonet. 3) Neurotransmittoren frigjøres i synapsespalten og diffunderer over synapsespalten 4) Neurotransmittoren bindes til receptorer på dendritten (post synaptisk). Na + strømmer inn, cellemembranen depolariseres og nytt aksjonspotensial oppstår. 5) Nevrotransmittoren fjernes. Acetylcholin brytes ned av acetylcholinesterase. Noradrenalin, dopamin og serotonin tas opp i egne vesikler.

10 The Autonomic Nervous System StructureSympathetic StimulationParasympathetic Stimulation Iris (eye muscle)Pupil DilationPupil Constriction Salivary GlandsSaliva production reducedSaliva production increased Oral/Nasal MucosaMucus production reducedMucus production increased HeartHeart rate and force increasedHeart rate and force decreased LungBronchial muscle relaxedBronchial muscle contracted StomachPeristalsis reducedGastric juice secreted; motility increased Small IntestineMotility reducedDigestion increased Large IntestineMotility reducedSecretions and motility increased Liver Increased conversion of glycogen to glucose KidneyDecreased urine secretionIncreased urine secretion Adrenal medulla Norepinephrine and epinephrine secreted Bladder Wall relaxed Sphincter closed Wall contracted Sphincter relaxed

11 Parasympaticus Parasympaticus – hovedfunksjon med å bidra til oppbygging av kroppens ressurser. Stimulerer fordøyelse og opptak av næringsstoffer. Andre funksjoner reduseres. Neurotransmittor er acetylcholin (Ach). Kalles cholinerge nerver. Når medikamenter blokkerer virkningen av Ach – får anti-cholinerge effekter

12 Sympaticus – brukes når kroppen skal gjøre et arbeid og yteevnen økes. Ved Fright, Flight or Fight reaksjonen forsterkes sympaticuseffekten av hormonet adrenalin. Neurotransmittor er noradrenalin (NA). Kalles adrenerge nerver. NA receptoren kan farmakologisk deles i  1 og  2,  1 og  2 Eksempelvis kalles medikamenter som hindrer NA i å binde seg til  1 – receptoren for  1 -blokkere. Sympaticus – alternativ utgave

13 Hjernenervene In. olfactorius (luktenerven) IIn. opticus (synsnerven Chiasma opticum ligger rett over hypofysen. IIIn. oculomotoris IVn. troclearis Øyets bevegelsesnerver VIn. abducens Vn. trigeminus (trillingnerven) Ansiktets sensoriske nerve VIIn. facialis Ansiktets motoriske (bevegelses-) nerve VIIIn. stato-acusticus (likevkts- og hørselsnerven) IXn. glossofaryngeus (tunge- og svelgnerven) Xn. vagus (”den videvankende nerve”) Parasympatisk nerve til indre organer i bryst (thorax) og buk (abdomen) XI n. acessorius (vagus`hjelpenerve) XIIn. hypoglossus (tungens bevegelsesnerve)

14 Hjernens blodforsyning Foran på halsen kommer a. carotis interna opp. Langs de cervicale vertebrae kommer a. vertebralis opp gjennom foramen magnum. Vertebralisarteriene går sammen i a. basilaris. A. carotis interna (dext. / sin.) går sammen med a. basilaris i circulus arteriosus (Willis ring) som ligger rundt hypofysestilken. Fra Willis ring går de to arterier til de fremre deler av hjernen (a. cerebri anterior), to opp til midterste del av hjernen (a. cerebri media) og to til den bakre del av hjernen (a. cerebri posterior). Venedrenasjen: Fra villi arachnoidalis tilde venøse sinusene i dura, videre til v. jugularis interna.

15 Hjerne- og ryggmargshinnene (meningene) Meningene omgir hele CNS Ytterst ligger senehinnen (dura mater). Kraftig. Følger knokkelstrukturene. Spindelvevshinnen (arachnoidea) er tynn og ligger opp mot senehinnen. Rommet mellom arachnoidea og pia er fylt med cerebrospinalvæske. Årehinnen (pia mater) følger hjernens overflate og er rik på blodkar

16

17 Hjerneventriklene 2 sideventrikler med plexus choroideus som produserer cerebrospinalvæske. 2 foramen interventriculare (Monro) tredje ventrikkel Aquaducten Medial åpning (Magendies foramen) Fjerde ventrikkel 2 laterale åpninger (Luschkas foramina) Subarachnoidalrommet Dreneres til venesinusene via villi arachnoidalis

18 Hjerneventriklene

19 Hjernens overflate / Hovedstrukturer

20 Hjernens overflate / Projeksjonsområder Gyrus pre-centralis Motorisk barkområde Gyrus post-centralis Sensorisk barkområde Motoriske nervebaner (pyramidebanene) og sensoriske baner krysser midtlinjen slik at venstre hemisfære styrer høyre kropphalvdel og omvendt. Hvert kroppsområde har sitt spesifikke område i somato- sensorisk cortex. I lobus occipitalis – synsbark I lobus temporalis - hørselbark

21 Språk I lobus frontalis (foran motorisk cortex som styrer ansikts- og tungemuskulaturen) – Brocas område – talesenteret. I lobus temporalis (mellom hørsels- og synsbark) – Wernickes område – senteret for språkforståelse Venstre hemisfære ansvar for språkbehandling. Høyre hemisfære ansvar for å løse oppgaver som krever romsans.

22 Medulla Spinalis Bindeledd mellom hjernen og PNS. Viktig koblingsstasjon for reflekser. Deles inn i segmenter med benevnelse tilsvarende de ulike vertebra, og spinalnervene benevnes tilsvarende. Har 7 cervikale virvler, men nerver går ut både over nakkevirvel C1 og under nakkevirvel C7, derfor 8 cervikale spinalnerver (C1-C8). Videre 12 par thorakale spinalnerver (T1- T12), 5 par lumbale (L1-L5), 5 par sakrale (S1-S5) og 1 par coccygeale (Co). Hvit substans (nervebaner med myelin) ligger ytterst, grå substans (nervecellelegemer) ligger sentralt - formet som et sommerfuglmønster. Motoriske baner går ut i ventralhornet (på buksiden), sensoriske baner kommer inn i dorsalhornet (på ryggsiden)

23 Sensoriske / motoriske nervebaner Legg spesielt merke til kryssing i medulla oblongata

24 Motoriske baner Krysser i ventrale del av medulla oblongata Pyramidebanene (corticospinale -baner) Bevisste, kompliserte / fine bevegelser med aktivering av bestemte muskelgrupper som krever stor oppmerksomhet. Hender/fingre, munn/kjeve. Ekstrapyramidale baner Rubrospinale baner Vestibulospinale baner Retikulospinale baner Aktiverer større muskelgrupper for stabil kroppsstilling og balanse, eller bestemte bevegelsesmønstre. Sensoriske baner 3 nerveceller 2 regioner med synapser (i dorsale horn og talamus) Dorsalstrengsystemet Trykk Berøring Muskler og ledd Det spinothalamiske systemet Smerte Temperatur Kraftig mekanisk hudstimulering Konklusjon: ikke skarpt funksjonelt skille mellom disse to systemene

25 Refleksbue 1 Sensoriske signaler kobles i medulla spinalis over på motoriske baner som fører til beskyttende responser. Responsen kommer uten at hjernen er orientert - hjernen får informasjon etter responsen Stimulering av receptor Afferent fiber Ett eller flere CNS neuroner Efferent fiber Effektor

26 Refleksbue 2