Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Den kalde krigen 1945 - 1990. Europa i ruiner etter 2. verdenskrig.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Den kalde krigen 1945 - 1990. Europa i ruiner etter 2. verdenskrig."— Utskrift av presentasjonen:

1 Den kalde krigen

2 Europa i ruiner etter 2. verdenskrig

3 Den kalde krigen - Etterkrigstiden Europa lå i ruiner etter 2.verdenskrig. Maktbalansen mellom landene i verden var forandret, og de to største verdensmaktene som stod igjen var Sovjetunionen og USA. Under 2. verdenskrig hadde USA og Sovjet samarbeidet om å bekjempe Tyskland. Da krigen var over dukket motsetningene mellom de to supermaktene opp igjen.

4 Europa etter 2. verdenskrig Da andre verdenskrig var over, hadde Sovjetunionen presset tyskerne tilbake i Øst-Europa. USA og de allierte hadde presset tyskerne tilbake fra vest. Partene avtalte og møtes for å avgjøre hvordan Europas videre fremtid skulle bli.

5 Jalta- konferansen På Jalta-konferansen i februar 1945, møttes Storbritannia, USA og Sovjetunionen for å diskutere veien videre etter krigen. De ble enige om at de skulle dele Tyskland mellom seg i fire okkupasjonssoner. Den fjerde sonen skulle styres av Frankrike. I tillegg ble de enige om at det skulle holdes frie valg i de landene som ble frigjort fra Tyskland. Jalta, Februar 1945: Churchill (GBR), Roosevelt (USA), Stalin (USSR/CCCP)

6 Potsdam- konferansen I Potsdam (Tyskland) i Juli 1945, møttes Storbritannia, USA og Sovjetunionen igjen. Det ble gjort avtale om også å dele hovedstaden i Tyskland, Berlin inn i fire soner. Atlee (GBR), Truman (USA), Stalin (USSR/CCCP)

7 Tyskland og Berlin delt i fire Seierherrene etter 2. verdskrig delte kontrollen over Tyskland og hovedstaden Berlin mellom seg. Siden Berlin lå i Øst- Tyskland og altså i Sovjetisk sone, ble det etter hvert opprettet flykorridorer inn til Vest-Berlin for å få fraktet inn varer.

8 Tyskland delt i to USA, FRA og GBR slo etter hvert sonene sine sammen til en sone. Dermed ble Tyskland delt i to. Vest-Tyskland (BRD) og Øst-Tyskland (DDR). Og Berlin delt i to. Vest- og Øst-Berlin.

9 Trumandoktrinen (1947) Harry S. Truman ble ny president i USA, da Roosevelt døde våren I 1947 lovet Truman hjelp og støtte til alle land som ville forsvare seg mot kommunismen: «Jeg går inn for at det må være USAs politikk og å støtte frie folk i deres kamp mot væpnede minoriteter eller fremmede makters forsøk på undertrykkelse». Mange mente nå at USA hadde tatt på seg en rolle som verdenspoliti. Dette kalles Trumandoktrinen, og blir sett på som et skifte i amerikansk utenrikspolitikk. Spenningen mellom USA og Sovjet økte. Harry S. Truman

10 Marshallhjelpen 1947 Europa i ruiner etter krigen. Stor nød blant folk, og landene trengte å bygges opp igjen. USA tilbød alle landene i Europa pengestøtte, mot at landene åpnet for handel og økonomisk samarbeid. Marshallhjelpen var for USA en måte å hjelpe Europa med gjenoppbygging etter krigen, men også en måte å motvirke at kommunismen skulle spre seg til landene i Europa. Hvorfor? Sovjetunionen takket nei, da dette innebar at de måte åpne for frihandel i et marked, noe som stred mot det kommunismen stod for. De nektet også de andre østeuropeiske landene å ta i mot hjelpen. Spenningen mellom USA og Sovjet økte. Mottakere av Marshallhjelp.

11 Europakartet etter 2. verdenskrig Tre år etter krigen hadde Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Romania, Bulgaria fått kommunistiske regjeringer, etter sterkt press fra Sovjetunionen. De var altså under Sovjetisk kontroll. Churchill uttalte at det hadde lagt seg et «Jernteppe over Europa» USA fryktet at Sovjet skulle få større innflytelse i Europa.

12 Todelt Europa Dette førte til et todelt Europa ‐Østblokken (Kommunistisk) ‐Vestblokken (kapitalistisk) USA/Vestblokken (Kapitalisme): var opptatt av innflytelse i Europa for at verdenshandelen skulle flyte fritt, etter markedsøkonomisk prinsipper. Sovjetunionen/Østblokken (Kommunisme): ønsket å skaffe seg militær og ideologisk buffer for ikke å kunne bli angrepet på samme måte igjen.

13 NATO (1949) og Warszawapakten (1955) NATO (North Atlantic Treaty Organization) USA og landene i Vest-Europa fryktet Sovjetunionen og kommunismen. I 1949 dannet derfor 12 land NATO, hvor de ble enig om at et angrep på ett av landene skulle være et angrep på alle. Norge var et av landene, og ble altså medlem av NATO i Warszawapakten I 1955 dannet Sovjetunionen og de Østeuropeiske landene en tilsvarende allianse. Åtte land: Sovjetunionen, Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Romania, Bulgaria, Albania og Øst-Tyskland (DDR). To fiendtlige militærallianser sto klare til å angripe hverandre, hvis det skulle bryte ut krig.

14 Europakartet etter 2. verdenskrig

15 NATO- utvidelse I dag består NATO av 28 land. Warszawapakten ble offisielt oppløst 1. juli De tidligere Warszawapakt- landene søkte og ble tatt opp som medlemmer av NATO i løpet av og 2000-tallet.

16 NATO-land i dag

17 Viktige hendelser under Den kalde krigen Korea-krigen 1953 Stalin dør. (Maktkamp mellom hans nærmeste medarbeidere. Nikita Khrusjtsjov til slutt ny leder for Sovjetunionen) Berlinmuren bygges Cuba-krisen Vietnam-krigen 1985 Mikhail Gorbatsjov blir leder for Sovjetunionen 1989 Berlin-muren blir revet 1991 Sovjetunionen blir oppløst

18 Korea-krigen ( ) Japan hadde styrt Korea, men etter Japans nederlag i 2. verdenskrig, ble det bestemt at Korea skulle få bli selvstendig og gjennomføre valg. Sovjetiske tropper tok ansvaret for den nordlige delen. Amerikanske for den sørlige. Istedenfor valg, innførte Sovjet et kommunistisk diktatur i nord. I sør støttet USA en annen diktator. Slik ble landet delt i to. I 1950 gikk Nord-Korea til angrep på Sør-Korea. Kina som ble kommunistisk i 1949, støttet Nord-Korea med soldater. USA truet Kina med å bruke atomvåpen, og over hele verden fryktet man 3. verdenskrig.

19 Berlinmuren bygges (1961) Fordi levestandarden var bedre i Vest-Tyskland, valgte mange å flykte fra Øst-Berlin til Vest-Berlin. Øst-Tyskland valgte derfor i 1961 å sette opp en mur som delte Øst-Berlin fra Vest-Berlin. Muren ble stående helt til 1989, og ble et symbol på Den kalde Krigen som delte Europa i to.

20 Cubakrisen (1962) I 1959 tok Fidel Castro makten på Cuba, og erklærte etter hvert at han var kommunist. Cuba inngikk derfor etter hvert et samarbeid med Sovjetunionen. I 1961 prøvde USA og styrte Castro, ved å støtte et kupp-forsøk. USA mislyktes, og Sovjetunionen lovet full støtte til Cuba mot USA. I 1962 fant USA ut at Sovjet var i ferd med å installere atomraketter på Cuba. Med disse kunne Sovjet utslette amerikanske byer. USAs president Kennedy forlangte at rakettene skulle fjernes. Istedenfor å gå til angrep, valgte Kennedy å blokkere Cuba ved å sperre øya med krigsskip. Sovjetiske båter var på vei til Cuba, og verden var livredde for hva Sovjet kom til å gjøre når de ble sperret ute fra Cuba. Ville det bli atomkrig? De sovjetiske båtene valgte å snu, og man unngikk dermed krig. Verden pustet lettet ut! Sovjet gikk deretter med på at rakettene på Cuba måtte fjernes, mot at USA lovet å ikke gå til nye angrep på Cuba.

21 Vietnamkrigen ( ) Helt siden 1800-tallet hadde Vietnam vært fransk koloni, men Japan hadde okkupert Vietnam under 2. verdenskrig. En kommunistisk motstandsbevegelse ledet av Ho Chi Minh kjempet mot Japanerne, og etter krigen ble han utropt til president i Vietnam. Frankrike ville ikke godta at Vietnam skulle bli selvstendige med Ho Chi Minh som president. Det brøt ut krig mellom Frankrike og Ho Chi Minhs kommunistbevegelse. Frankrike ble i 1954 tvunget til å trekke seg ut. Vietnam ble delt i en nordlig og en sørlig del. I nord fikk Ho Chi Minh og kommunistene makten. I sør styrte en gruppe generaler som fikk støtte av USA som ville hindre spredning av kommunismen. Kommunistleder: Ho Chi Minh

22 Vietnamkrigen ( ) I Sør-Vietnam ble det dannet en kommunistisk motstandsbevegelse kalt FNL som kjempet mot og drev med væpnede aksjoner mot generalene som var støttet av USA. USA støttet generalene i Sør-Vietnam for å hindre at hele Vietnam skulle bli kommunistisk. USA sendte flere og flere soldater. På det meste hadde USA soldater i landet. Sovjetunionen og Kina som begge var kommuniststater, støttet Nord-Vietnam med store mengder våpen.

23 Vietnamkrigen ( ) Krigen ble voldsom. USA slapp flere bomber over Nord- Vietnam enn under hele andre verdenskrig til sammen. To millioner vietnamesere og amerikanere ble drept. I tillegg ble naturen ødelagt fordi USA slapp tonnevis av plantegifter over den vietnamesiske jungelen. Dette førte også til at menneskenes helse ble ødelagt og mange kvinner fødte vanskapte barn. Motstanden mot Vietnamkrigen ble etter hvert sterk i USA, ettersom flere og flere amerikanske gutter kom hjem i likkister, med store skader eller som narkomane (Det var stor tilgang på narkotika i Vietnam). USA prøvde derfor å overlate mer av krigføringen til sørvietnameserne selv. Det gikk dårlig. I 1975 ga Sør-Vietnam opp, og Vietnam ble et kommunistisk land. Det samme skjedde med nabolandene Kambodsja og Laos. USA hadde lidd et stort nederlag.

24 Den kalde krigens avslutning Men i virkeligheten var problemene store innad i Sovjetunionen: Økonomisk gikk det dårlig. Brukte 40% av sine samlede ressurser på kriger, våpenkappløp og opprustning. De statseide fabrikkene klarte ikke å lage det folk ville ha. Mangel på de mest nødvendige ting. Da datateknologien slo igjennom i vest i 1970 og 1980-årene, ble kommunistlandene hengende enda mer etter. Natur/miljøødeleggelsene var enorme. Atomavfall/Tsjernobyl-ulykken. Folk i Sovjetunionen var derfor preget av pessimisme og liten fremtidstro. Mange fant derfor trøst i vodkaen, og alkoholisme ble et stort problem. Fram til 1980-årene trodde de fleste at kommunismen skulle vare evig i Sovjetunionen og de andre kommunistlandene.

25 Den kalde krigens avslutning I 1985 ble Mikhail Gorbatsjov ny leder i Sovjetunionen. Han var klar over mange av problemene landet slet med. Han satte derfor i gang reformer han kalte Glasnost og Perestrojka: Glasnost = Åpenhet Innbyggerne ble oppfordret til å si hva de ville uten frykt for å komme i fengsel. Altså: Større rettsikkerhet/friere massemedia/demokratisering. Perestrojka = Omforming/forandring Det skulle bli slutt på at staten kontrollerte alt og alle. Det skulle bli lov å starte egne bedrifter som selv bestemte hva de skulle produsere. Ville bruke penger/ressurser på mer fornuftige ting enn våpenkappløp mot USA. Ønsket også et bedre forhold til USA.

26 Den kalde krigens avslutning I 1989 signaliserte Gorbatsjov til landene i Øst- Europa at de også burde gjøre reformer og at Sovjet ikke lenger skulle blande seg inn i politikken til landene. I løpet av 1989 brøt nesten alle de kommunistiske styrene i de østeuropeiske landene sammen. Høsten 1989 besøkte Gorbatsjov Øst-Tyskland og ba ledelsen der om å reformere samfunnet. Dermed ble etter hvert grensene mellom Øst- og Vest-Berlin åpnet. Berlinmuren rives. I 1990 blir Tyskland gjenforent.

27 Den kalde krigens avslutning Sammen med Reagan klarte Gorbatsjov og avslutte den kalde krigen i løpet av 1980-årene, men han klarte ikke å få kontroll på forholdene i Sovjetunionen. Forandringene han satte i gang fungerte ikke, og folk fikk det verre. Økende misnøye og uroligheter førte til at Sovjetunionen i 1991 gikk i oppløsning, og statene Sovjetunionen hadde bestått av, løsrev seg og ble selvstendige. Da Gorbatsjov kom til makten, het presidenten i USA Ronald Reagan. Selv om Reagan og USAs forhold til Sovjetunionen var kjølig, valgte Reagan å stole på Gorbatsjov. Reagan og Gorbatsjov begynte å samarbeide, og ble etter hvert enige om å bygge ned atomvåpenlagrene.

28 Sovjetunione n Selvstendige stater etter Sovjetunionens fall: 1. Armenia,Armenia 2. Aserbajdsjan,Aserbajdsjan 3. Hviterussland,Hviterussland 4. Estland,Estland 5. Georgia,Georgia 6. Kasakhstan,Kasakhstan 7. Kirgisistan,Kirgisistan 8. Latvia,Latvia 9. Litauen,Litauen 10. Moldova,Moldova 11. Russland,Russland 12. Tadsjikistan,Tadsjikistan 13. Turkmenistan,Turkmenistan 14. Ukraina,Ukraina 15. UsbekistanUsbekistan

29 Noen sentrale uttrykk: Opprustning Man bruker mye penger på å bygge opp våpen og militær styrke. Nedrustning Man bygger ned militæret. Våpenkappløp Konkurransen om å lage best og flest våpen. Terrorbalanse Begge parter har så mange/farlige våpen at ingen våger å gå til krig fordi man risikerer å bli utslettet selv. Romkappløp Konkurransen om å være mest teknologisk avansert, og på den måten ha kontroll i verdensrommet. Ble også en måte å vise verden hvordan eget land/ideologi var avansert og fremgangsrik.

30 Den kalde krigen: En kort oppsummering. Etter krigens slutt i 1945 ble forholdet mellom USA og Sovjetunionen så dårlig at det kunne ende i krig. Perioden fra 1945 – 1990 blir derfor omtalt som «en kald krig» mellom USA og Sovjetunionen. Den var «kald» fordi USA og Sovjet aldri kriget direkte mot hverandre, men fordi man hele tiden var engstelige for at de skulle det. (En tredje verdenskrig!) Det var en ideologisk maktkamp der USA (kapitalisme) og Sovjetunionen (kommunisme) ønsket å spre sine økonomiske og politiske systemer til så mange land som mulig. Og på den måten oppnå makt og innflytelse i verden. Det ble derfor et kjølig(kaldt) forhold mellom de to landene. USA og Sovjet var hele tiden redde for at den andre parten skulle få et overtak og utvide sin makt i verden; geografisk/geopolitisk, teknologisk og militært. Den gjensidige frykten for at fienden skulle angripe, førte til at mistenksomhet, spionasje og våpenkappløp. Både USA og Sovjetunionen hadde atomvåpen, og frykten var sterk for å bli rammet av atomangrep. Den kalde krigen satt sitt preg på store deler av internasjonal politikk i de 45 årene den pågikk. Det ble fyrt opp under væpnede konflikter rundt omkring i verden, ved at supermaktene tok parti med hver sin part i en nasjonal eller regional konflikt, og støttet dem med penger og våpen. På 1980-tallet ble det klart at økonomien var dårlig og at tilstanden innad i Sovjetunionen hadde gått i stå. Sovjet kunne ikke matche USAs voksende økonomi, og kunne ikke lenger delta i det militære og teknologiske kappløpet. Gorbatsjovs reformer og ønsker om forandring var heller ikke vellykkede, og misnøye innad i det store landet førte til uro. I 1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning og ble til 15 selvstendige stater. Den ene av de to store supermaktene i verden hadde gått i oppløsning, og den kalde krigen var over.

31 Den kalde krigen Kapitalisme VS Kommunisme USA Demokrati (Folkestyre) Kapitalisme Private eier bedriftene Markedsøkonomi/Fritt marked Man blir belønnet etter egen innsats i det frie marked. Politisk frihet Fri presse Forsikringer Sovjetunionen Diktatur (Makten ligger hos én enkelt person eller hos en liten gruppe personer) Kommunisme –Statseide bedrifter –Planøkonomi/ Staten styrer hva som skal produseres –Yt etter evne, få etter behov –Ettpartisystem –Pressesensur –Trygdesystemer


Laste ned ppt "Den kalde krigen 1945 - 1990. Europa i ruiner etter 2. verdenskrig."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google