Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Helse- og trivselsundersøkelse blant studenter i Trondheim Mai/Juni 2004.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Helse- og trivselsundersøkelse blant studenter i Trondheim Mai/Juni 2004."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helse- og trivselsundersøkelse blant studenter i Trondheim Mai/Juni 2004

2 Fakta om undersøkelsen 2900 skjema fordelt på læresteder svar, dvs. 47% Målgruppe: norske studenter under 35 år på læresteder i Trondheim Feltarbeidsperioden var 7. mai – 22. juni 2004 God datakvalitet; lav ubesvart-andel, god validitet

3 Hovedkonklusjon

4  Undersøkelsen gir et hovedinntrykk av at de aller fleste studentene er aktive og ressurssterke. Det finnes likevel noen som sliter, særlig knyttet til studiesituasjonen og en opplevelse av stress, dårlig samvittighet og utilstrekkelighet ift. denne. De fleste trivselsmessige problemene kan relateres til usikkerhet, bekymring, dårlig selvtillit og lignende. Redusert frihet ift. studiet og endringer i studiefinansieringen har trolig forsterket denne utfordringen.  En god del av studentene er i en økonomisk sårbar situasjon, og bekymrer seg over dette. Det forsterker stressopplevelsen i studiesituasjonen for mange.  Studentene har det jevnt over godt følelsesmessig. De aller fleste lever også et sosialt liv med stor kontaktflate, som de oppfatter som godt. Omfanget av helsetilbudet mht. individuell psykososial behandling synes å være dimensjonert ift. behovet.  Studentene etterspør i mye større grad en annen type kompetanse knyttet til hjelp og veiledning ifm. økonomiske forhold, studieveiledning, studieteknikk og studieprogresjonsproblemer. En bør derfor ha fokus på omfanget av – og innholdet i denne typen tilbud, inklusive profesjonalisering og dyktiggjøring av ansatte. Studentenes helse- og trivselssituasjon er jevnt over god De etterspør i større grad en annen type kompetanse enn tradisjonell individuell psykososial behandling

5  I tillegg til informasjon om gamle og eventuelle nye tilbud, bør en fokusere på tiltak som bryter ned følte barrierer mot å ta kontakt og benytte seg av psykososiale – og andre tilbud med lavere terskel. En del studenter kvier seg mot å ta kontakt, på tross av at de kjenner tilbudene og har følt behov for å benytte dem.  Studentene har stort fokus på en del forhold ved lærestedene, som det dels er betydelig misnøye med. Dette er knyttet til fasiliteter som tilgang på egnede lokaler og plasser for studieaktiviteter, men også til kvaliteten på undervisning og veiledning. Dette er en generell utfordring, selv om situasjonen varierer mellom lærestedene. Kritisk fokus på forhold ved lærestedene Mange er lite fornøyde med fasiliteter, undervisning og veiledning

6 Oppsummering

7  Studentene har mange venner, både i tilknytning til studiestedet og på fritiden, som de ofte er sammen med. Likevel kunne hver femte student ønsket seg enda flere. Venner er svært viktig, og særlig for de yngste studentene.  4% av studentene med barn under skolepliktig alder har søkt om barnehageplass hos SiT uten å få det. Dette tilsvarer om lag 40 foresatte.  Studentene foretrekker i stor grad å bo i sentrum eller sentrumsnært. De er jevnt over fornøyde med sin bosituasjon, uavhengig av bosted og boligtype.  Private hybler ligger 30% over SiTs hybler i pris når en inkluderer strømutgifter. Den relative forskjellen mellom disse boformene har økt mye siden  De som bor hos SiT bor relativt trangt. Helse- og trivselsundersøkelse – oppsummering (1)

8  Lånekassen er hovedinntektskilde for de aller fleste (85%). 4 av 10 har fast arbeid ved siden av studiene. 3 av 4 har feriejobb.  En del studenter er i en økonomisk sårbar situasjon. Hver 20. blant dem har ofte problemer med å betale de løpende utgiftene. Den økonomiske sårbarheten blant studentene er langt mer utbredt enn i befolkningen generelt.  Studentene har et høyt aktivitetsnivå, særlig mht. Internett, trening/mosjon og uteliv/festing. Livssituasjonen er avgjørende for aktivitetsnivået, som reduseres når studentene blir eldre og stifter familie.  4 av 10 drikker minst ukentlig alkohol. 10% drikker flere ganger per uke. I underkant av 2% av studentene har symptomer på alkoholproblemer. Hver fjerde student har prøvd narkotika. I underkant av 2% bruker narkotika av og til eller ofte i dag.  Studentene er i liten grad aktive i studentpolitikk og samfunnsengasjert virksomhet.  Det eksisterer i liten grad barrierer mot å delta i organiserte aktiviteter og arrangementer i studiemiljøet for de som ønsker det. Helse- og trivselsundersøkelse – oppsummering (2)

9  De aller fleste oppfatter studiet de går på som meningsfullt.  Det er utbredt misnøye med en del forhold på lærestedene, knyttet til tilgang på egnede lokaler (grupperom o.a.) og lesesalsplasser, omfanget av – og kvaliteten i veiledingen o.a. Det er også mye misnøye med en del fysiske forhold som inneklima og støyforhold.  Studentene vurderer i stor grad sine egne forutsetninger for studiet de går på som tilstrekkelige eller mer enn det, selv om noen har for dårlige engelsk- og/eller datakunnskaper.  Mange gir uttrykk for at de kan ha problemer med arbeidspresset, konsentrasjonen, at de ikke forstår undervisningen o.a.  Mobbing og seksuell trakassering i studietilværelsen er tilnærmet ikke-eksisterende. Helse- og trivselsundersøkelse – oppsummering (3)

10  Studentene er jevnt over ved god fysisk helse. En av ti opplever av og til at fysiske problemer gjør det vanskelig å delta i studieaktiviteter. Få opplever at slike plager gjør det vanskelig å gjennomføre studiet. De vanligste fysiske plagene er nedsatt syn, allergi/astma/eksem, hodepine/migrene, mage- og muskelplager.  Hver femte student går ikke regelmessig til tannlege. I tillegg går 15% av studentene til tannlege sjeldnere enn hvert annet år. I underkant av 4% av studentene har dårlig tannhelse, samtidig som de går til tannlege sjeldnere enn hvert annet år. Økonomiske forhold oppgis som den dominerende årsaken til dette.  Studentene er jevnt over ved god psykisk helse, og føler at de har det godt. En del gir uttrykk for usikkerhet og stadig grubling og bekymring. Alvorlige depressive tanker forekommer svært sjelden.  En av ti studenter opplever i alle fall av og til at psykiske plager, eller at de følelsesmessig ikke har det bra, har negativ innvirkning på muligheten til å gjennomføre studiet. Resultatene tyder i liten grad på at dette er relatert til alvorlige følelsesmessige lidelser. Helse- og trivselsundersøkelse – oppsummering (4)

11  De viktigste forholdene som bidrar til få symptomer på følelsesmessige problemer synes å være relatert til mestring av studiesituasjonen, fysisk helse og sosialt nettverk. De viktigste enkeltelementene er (i synkende rekkefølge etter viktighet):  evnen til ikke å bekymre seg over studiene  fravær av konsentrasjonsproblemer ift. studiene og undervisningen  deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter  god fysisk helse  familiens støtte til egne valg (studiemessig og personlig)  godt forhold til ektefelle, partner, samboer eller kjæreste  godt forhold til venner Helse- og trivselsundersøkelse – oppsummering (5)

12  I tillegg synes følgende forhold å være av vesentlig betydning – selv om de har mindre betydning enn det foran nevnte - for studentenes følelsesmessige trivselssituasjonen:  kjønn (det å være mann senker i seg selv sannsynligheten for å ha følelsesmessige problemsymptomer noe)  aktivt friluftsliv og mosjon  generelt aktivitetsnivå (aktivitetsindeks)  fravær av symptomer på et problematisk forhold til alkohol  fravær av mobbing (som er tilnærmet ikke-eksisterende)  positiv vurdering av måten de velger å bruke tiden på  nok søvn og hvile  god forståelse av forelesere og undervisningen  opplever informasjonen fra studiestedet som god Helse- og trivselsundersøkelse – oppsummering (6)

13 Sivilstatus og venner

14 Sivilstatus 4 av 10 er singel/enslige

15 Andel enslige på læresteder Andelen enslige er høyest på NTNU siv.ing., realfag og ’annet’

16 Om de har noen de regner som sin beste venn (%) 8 av 10 har en bestevenn

17 Andel som har en bestevenn (%) Kvinner har i større grad en bestevenn enn menn StudieansiennitetKjønn Bosted Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

18 Hvor mange nære venner de jevnlig har omgang med i studieåret (%) De aller fleste har minst 2 venner som de jevnlig har omgang med i studieåret

19 Hvor mange nære venner de har totalt (%) De aller fleste har minst 4 nære venner totalt sett

20 Om de har mange nok gode venner (%) 1 av 5 føler at de ikke har mange nok gode venner

21 Andel som føler at de ikke har mange nok gode venner (%) Unge og enslige/single føler i størst grad at de ikke har mange nok gode venner StudieansiennitetKjønn Bosted Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

22 Hvor ofte de er sammen med venner (uavh. av hvilke) i fritiden (%) Tilnærmet ingen er venneløse

23 Hvor ofte de er sammen med venner (uavh. av hvilke) i fritiden avh. av alder (%) Omgangshyppigheten med venner synker med alderen

24 Andel som er sammen med venner i fritiden månedlig eller sjeldnere (%) Gifte med barn er mindre hyppig sammen med venner i fritiden StudieansiennitetKjønn Bosted Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

25 Hvor ofte de er sammen med studievenner i fritiden (%) Studentene på NTNU Siv.ing. og ’annet’ er hyppigere sammen med studievenner

26 Hvor ofte de er sammen med studievenner i fritiden avh. av alder (%) Omgangshyppigheten med studievenner synker med alderen

27 Fadderordningen

28 Andel som har hatt fadder (%) 7 av 10 har hatt fadder. Andelen er lavest på Dragvoll Studieansiennitet Kjønn Bosted Studiested Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

29 Andel som har vært fadder (%) 2 av 10 har vært fadder Studieansiennitet Kjønn Bosted Studiested Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

30 Andel som ikke har deltatt (ikke hatt/ikke vært) i fadderordningen (%) Bare 1 av 10 har ikke deltatt i fadderordningen på NTNU Siv.ing. Studieansiennitet Kjønn Bosted Studiested Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

31 Oppfatning av fadderordningens betydning (%) Fadderordningen oppfattes som viktig

32 Oppfatning av fadderordningens betydning i aldersgrupper (%) Fadderordningen oppfattes som viktig av en stor majoritet i alle aldersgrupper

33 Barn

34 5% av studentene har barn

35 Barnepass 5% av studentene med barn under skolealder sier at de ikke har fått plass i SiT-bhg. Om barnet/barna har plass i barnehage (blant studenter med barn under skolepliktig alder, n=59): Om de har prøvd å få barnehageplass (blant studenter med barn under skolepliktig alder som ikke har barnehageplass, n=28):

36 Bolig

37 Hvor studentene bor, totalt og avh. av boform De fleste bor i – eller nært sentrum

38 Hvordan studentene bor 13% av studentene bor hos SiT Andel som bor hos SiT på ulike læresteder:

39 Boutgifter inkl. strøm (gjennomsnitt kr. per mnd. per person) SiT er prisgunstige. SiT-hyblene ligger rundt 30% under private alternativer

40 Bostørrelse (gjennomsnitt kvm. inkl. fellesrom) Private hybler er i gjennomsnitt større enn andre hybler

41 Bostørrelse (gjennomsnitt kvm. inkl. fellesrom per person i husholdningen) De som bor i dubletter/parleiligheter har minst plass

42 Bostørrelse og boutgifter blant de som leier boenhet Liten sammenheng

43 Trivsel med bosituasjon totalt sett De aller fleste trives godt med sin bosituasjon

44 Økonomi

45 Inntektskilder 9 av 10 har studielån og stipend Inntektskilder siste år (%) Hovedinntekskilde (%)

46 Gjennomsnittlig brutto årsinntekt (hele 1000 kr.) NTNU Siv.ing-studentene har lavest årsinntekt ved siden av studielån/-stipend

47 Andel med hhv. fast jobb ved siden av studiene og andel med feriejobb Siv.ing., teknologi- og realfagsstudentene har i mindre grad fast jobb ved siden av Andel med fast jobb (%)Andel med feriejobb (%)

48 Økonomisk sårbarhet 3 av 10 studenter har ofte eller av og til vansker med å klare de løpende utgiftene Har det i løpet av de siste 12 mnd. hendt at du/husholdningen har hatt vansker med å klare de løpende utgiftene for eksempel til mat, transport, bolig? Var din/husholdningens økonomi i mesteparten av 2003 slik at du/dere ville klare en uforutsett regning på 5000 kroner?

49 Andel som ofte har problemer med å klare løpende utgifter i undergrupper Høyest andel på HiST ALT og NTNU Dragvoll Studieansiennitet Kjønn Bosted Studiested Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

50 Aktiviteter og gjøremål

51 Fritidsaktiviteter/gjøremål Studentene er særlig aktive mht. Internett, idrett/trim, samt serveringssteder og fester

52 Aktivitetsindeks i undergrupper Studenter med barn deltar i mindre grad i fritidsaktivitetene Studieansiennitet Kjønn Bosted Studiested Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

53 Andel med lav aktivitet i undergrupper (%) Studenter med barn deltar i mindre grad i fritidsaktivitetene Studieansiennitet Kjønn Bosted Studiested Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

54 Andel som trener eller mosjonerer minst ukentlig i undergrupper (%) Studenter med barn driver mindre trening og mosjon Studieansiennitet Kjønn Bosted Studiested Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

55 Andel som går på kino, teater, konsert eller driver aktiv musikkutøvelse minst ukentlig (%) Studenter med barn deltar i mindre grad i aktivitetene Studieansiennitet Kjønn Bosted Studiested Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

56 Studieansiennitet Kjønn Bosted Studiested Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder Andel som surfer eller chatter på Internett, eller spiller data-/videospill minst ukentlig (%) Menn gjør dette langt hyppigere enn kvinner

57 Andel som går på kafé/spisesteder på dagtid minst ukentlig (%) Gifte oppsøker i mindre grad spisesteder på dagtid Studieansiennitet Kjønn Bosted Studiested Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

58 Andel som går på serveringssteder eller private fester på kveldstid minst ukentlig (%) Stor forskjell avhengig av alder og familiesituasjon Studieansiennitet Kjønn Bosted Studiested Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

59 Andel som deltar i studentpolitisk virksomhet minst månedlig (%) Studentene på HiST ALT deltar i størst grad i studentpolitisk virksomhet Studieansiennitet Kjønn Bosted Studiested Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

60 Oppfatning av tilgjengeligheten til organiserte aktiviteter i studentmiljøet (%) Få synes det er vanskelig å delta på organiserte aktiviteter hvis de ønsker det

61 Andel som synes det er ganske – eller meget vanskelig å delta i undergrupper (%) De eldste kvinnene er overrepresenterte StudieansiennitetKjønn Bosted Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

62 Timer per uke tilbrakt på studiested og med studieaktiviteter hjemme (%) Studentene bruker i gjennomsnitt 34 timer på studiestedet eller til studieaktiviteter hjemme i løpet av en vanlig studieuke (utenfor eksamensperioden) Heltidsstudenter

63 Timer per uke med obligatorisk undervisning på studiestedet (%) Studentene har i gjennomsnitt 10 timer med obligatorisk undervisning på studiestedet i løpet av en vanlig studieuke (utenfor eksamensperioden) Heltidsstudenter

64 Forholdene på studiestedet

65 Om de planlegger å ta full studieprogresjon dette semesteret (%) Studentene på NTNU Realfag planlegger i mindre grad å ta full progresjon dette semesteret Heltidsstudenter

66 I hvilken grad studiet oppfattes som meningsfullt (%) Andelen som ikke oppfatter studiet som meningsfullt er høyest på Dragvoll

67 Oppfatning av Trondheim som studieby (%) Holdningen til Trh. som studieby er jevnt over positiv

68 Andel som ikke har en positiv oppfatning av Trh. som studieby (%) De eldste og de med barn oppfatter i litt mindre grad Trh. positivt som studentby StudieansiennitetKjønn Bosted Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

69 Tilfredshet med forhold på studiestedet (%) En del misnøye med forhold på studiestedet

70 Tilfredshet med tilgangen på grupperom (%) Mye misnøye generelt. Høyest tilfredshet på HiST AHS

71 Tilfredshet med tilgangen på plass i lesesaler (%) Lavest tilfredshet på NTNU Dragvoll, HiST AFT og HiST ALT

72 Tilfredshet med tilgangen på dataarbeidsplasser (%) Stor grad av misnøye på HiST ALT og DMMH

73 Tilfredshet med kvaliteten på undervisningen (%) Utbredt misnøye på HiST ASP

74 Tilfredshet med muligheten til å få studieveil. om fagalt., jobbmuligheter o.a. (%) Relativt få er fornøyde med veiledningsmulighetene

75 Tilfredshet med kvaliteten på studieveiledningen (%) Relativt få er fornøyde med kvaliteten på studieveiledningen

76 Tilfredshet med informasjonen fra studiestedet (%) Mye misnøye generelt. Utbredt misnøye med informasjon på DMMH og HiST ASP

77 Tilfredshet med int. und.personalet viser for din faglige utvikling (%) Mye misnøye generelt. Utbredt misnøye på HiST ASP

78 I hvilken grad forhold påvirker læringsmiljøet negativt (%) Konsentrasjonsproblemer, arbeidspress, problem med å forstå forelesere/underv.

79 Arbeidspresset på studiestedet (%) Mange opplever av og til arbeidspresset som negativt

80 Andel som av og til eller ofte plages av arbeidspresset (%) Relativt hyppig oppfatning i alle undergrupper StudieansiennitetKjønn Bosted Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

81 Press fra foreldre eller annen slekt om at du skal gjøre det bra (%) Størst andel som opplever dette som et problem på NTNU Dragvoll og HiST AiTel

82 Andel som av og til eller ofte plages av press fra slekt (%) De eldste studentene opplever i størst grad denne typen press StudieansiennitetKjønn Bosted Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

83 Press fra medstudenter om at du skal gjøre det bra (%) Relativt små forskjeller mellom lærestedene

84 Andel som av og til eller ofte plages av press fra medstudenter (%) Kvinner plages oftere av press fra medstudenter enn menn StudieansiennitetKjønn Bosted Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

85 Konsentrasjonsproblemer ift. studiene eller undervisningen (%) Relativt utbredt på alle lærestedene

86 Andel som av og til eller ofte plages av konsentrasjonsproblemer (%) Studenter i etablerte parforhold med barn plages i mindre grad enn andre StudieansiennitetKjønn Bosted Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

87 Problemer med å forstå forelesere eller undervisningen (%) Mest utbredt på HiST AMMT og NTNU Siv.ing.

88 Uklare arbeidsoppgaver på studiet (%) Mest utbredt på DMMH, HiST ASP og HiST AHS

89 Vurdering av egne ferdigheter (%) De aller fleste mener deres ferdigheter på disse områdene er tilstrekkelige eller bedre

90 Lese- og skriveferdigheter (%) Relativt små forskjeller mellom lærestedene

91 Engelskkunnskaper (%) Om lag hver 10. student på de fleste lærestedene vurderer egne engelskkunnskaper som for dårlige

92 Datakunnskaper (bruk av PC og nødvendig programvare) (%) Om lag hver 10. student på de fleste lærestedene vurderer egne datakunnskaper som for dårlige

93 E-post, Internett, hente ut øvinger og forelesningsnotater fra nettet (%) Hver 5. student på DMMH har problem med dette

94 I hvilken grad fysiske forhold påvirker læringsmiljøet negativt (%) Dårlig inneklima (temp., trekk, luft, renhold) oppleves som et problem av mange

95 Dårlig inneklima (temp., trekk, luft, renhold) (%) Dårlig inneklima oppleves som et problem av mange på alle lærestedene

96 Tobakksrøyk (%) Tobakksrøyk oppleves i størst grad som et problem på HiST ASP, HiST AHS, HiST AMMT og DMMH

97 Støy (%) Støy oppleves sporadisk som et problem av mange på alle lærestedene

98 Dårlig belysning (%) Dårlig belysning oppleves oftest som et problem på NTNU Dragvoll

99 Dårlig tilpasning av bord, stoler, dataarb.plasser (%) Dårlig tilpasning av møbler/arb.plasser oppleves oftest som et problem på HiST AMMT

100 Fysisk helse

101 Oppfatning av egen fysisk helse (%) Studentene er jevnt over ved god fysisk helse

102 Langvarige lidelser med funksjonsnedsetting (%) Studentene er jevnt over ved god fysisk helse

103 Langvarige lidelser med funksjonsnedsetting blant de som ikke har god helse (%) Nedsatt syn, allergi/astma/eksem, hodepine/migrene, mageproblem og muskelplager

104 Om fysiske plager har gjort det vanskelig å gjennomføre daglige studieaktiviteter siste år (%) 1 av 10 opplever av og til at fysiske plager gjør det vanskelig å gjennomføre studieaktiviteter

105 Om fysiske plager har hatt negativ innvirkning på muligheten til å gjennomføre studiet (%) 4% opplever av og til eller ofte at fysiske plager gjør det vanskelig å gjennomføre studiet

106 Om fysiske plager har medført redusert aktivitet i fritiden (%) 13% har i alle fall av og til opplevd at fysiske plager har medført redusert fritidsaktivitet siste år

107 Tannlege

108 Hvor ofte de går til tannlege (%) Hver 5. student går ikke regelmessig til tannlege

109 Andel som går sjeldnere enn hvert annet år eller som ikke går regelmessig til tannlege (%) Menn går sjeldnere enn kvinner hyppig til tannlege StudieansiennitetKjønn Bosted Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

110 Hvordan de vurderer tannhelsen sin (%) 11% av de som går sjeldnere enn hvert annet år til tannlege har dårlig tannhelse (dvs. i underkant av 4% av alle studenter)

111 Årsak til at de går til tannlege sjeldnere enn hvert annet år (%) Kostnaden oppgis oftest som årsak til sjeldne tannlegebesøk

112 Hvordan de har det

113 Hvordan studentene føler seg Usikkerhet og grubling over små ting er de mest utbredte problemene

114 Antall symptomer (kumulativ %) 5% har halvparten eller flere av de 24 symptomene ofte eller nesten alltid

115 Andel med minst 12 problemsymptomer - psykososiale forhold (%) Problemene er trolig mest utbredt på NTNU Dragvoll Studieansiennitet Kjønn Bosted Studiested Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

116 Om psykiske plager har gjort det vanskelig å gjennomføre daglige studieaktiviteter siste år (%) 1 av 10 opplever minst av og til at psykiske plager gjør det vanskelig å gjennomføre studieaktiviteter

117 Andel med psykiske plager som har gjort det vanskelig å studere siste år (%) Økende tendens med alder StudieansiennitetKjønn Bosted Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

118 Om psykiske plager har hatt negativ innvirkning på muligheten til å gjennomføre studiet (%) 1 av 10 opplever av og til eller ofte at psykiske plager gjør det vanskelig å gjennomføre studiet

119 Om psykiske plager har medført redusert aktivitet i fritiden (%) 12% har i alle fall av og til opplevd at psysiske plager har medført redusert fritidsaktivitet siste år

120 Ofte eller av og til erfart at psykiske/følelsesmessige plager har gjort det vanskelig å delta i daglige studieaktiviteter siste år: Behov for – og bruk av psykososial hjelp i løpet av studetiden (%) 1/5 av de som har forsøkt å få, sier at de ikke har brukt profesjonell hjelp. Dette utgjør 0,8% av den totale studentpopulasjonen Om de har forsøkt å få profesjonell hjelp Andeler blant de som har hatt plager Har forsøkt å få profesjonell hjelp Andeler blant ALLE studentene Om de har benyttet profesjonell hjelp Andeler blant de som har forsøkt å få hjelp Hjelp og støtte Andeler blant de som har hatt plager

121 Tilfredshet med trivselsområder i studiesituasjonen (%) En del er bekymret over økonomien og studiene

122 Tobakk, alkohol og narkotika

123 Tobakk, alkohol og narkotika (%) 4 av 10 drikker minst ukentlig alkohol Røyker du? Bruker du snus, skrå eller lignende? Hvor ofte drikker du alkohol? Hvor ofte bruker du narkotika i dag? Har du noen gang prøvd narkotika?

124 Andel som røyker fast (%) Høy andel røykere på DMMH og Dragvoll Studieansiennitet Kjønn Bosted Studiested Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

125 Andel som snuser fast (%) 12% av guttene snuser Studieansiennitet Kjønn Bosted Studiested Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

126 Andel som drikker alkohol flere ganger per uke (%) Enslige gutter drikker hyppigst Studieansiennitet Kjønn Bosted Studiested Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

127 Problemsymptomer alkohol; andel som drikker minst ukentlig og har hatt symptomet (%) 15% drikker minst ukentlig og har følt at de burde redusere alkoholforbruket Antall problemsymptomer

128 Andel med symptomer på alkoholproblemer (%) Symptomomfanget er størst på NTNU Dragvoll Studiested

129 Andel med symptomer på alkoholproblemer (%) Symptomomfanget er størst blant enslige menn StudieansiennitetKjønn Bosted Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

130 Andel som av og til eller ofte bruker narkotika (%) Bruk av narkotika er relativt utbredt på NTNU Dragvoll Studieansiennitet Kjønn Bosted Studiested Opprinnelse Sivilstatus Barn Alder

131 Bruk av avslappende-/beroligende-/sovemedisin siste år (%) Få har brukt beroligende medisin Bruk av beroligende medisin


Laste ned ppt "Helse- og trivselsundersøkelse blant studenter i Trondheim Mai/Juni 2004."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google