Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 EUs energipolitikk: hva er felles og hvem bestemmer? Nei til EU 10. Mars 2007 Kate Hansen Bundt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 EUs energipolitikk: hva er felles og hvem bestemmer? Nei til EU 10. Mars 2007 Kate Hansen Bundt."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 EUs energipolitikk: hva er felles og hvem bestemmer? Nei til EU 10. Mars 2007 Kate Hansen Bundt

2 2 OVERBLIKK 1. EU og energi i tilbakeblikk 2. EU som energiaktør i dag –Kommisjonen/felles- skapet –Medlemslandene/egen- interessene 3. Kommisjonens innspill til Rådet av 11/1-07 –”An Energy Policy for Europe”

3 3 Energi er ”in” igjen Høye oljepriser de siste år har sammen med synkende egenproduksjon i EU og stigende forbruk brakt energispørsmål til fremste linje igjen (1985/86) Kina og Indias sterke økonomiske vekst og aktive forsyningspolitikk virker truende Russlands aktive energidiplomati og tiltakende ressursnasjonalisme økt fokus på forsyningssikkerhet og diversifisering Press mht. energisikkerhet også økt med nye EU- medlemmer fra øst – energisolidaritet NATOs Riga-deklarasjon forpliktelse mht energisikkerhet FNs klimarapport av 2/ Et utvidet EU strever med fordypning og fremdrift, spes. etter Grunnlovens fall, og en svekket Kommisjon søker nye integrasjonsinitiativ for å gjøre seg selv og EU nyttig!

4 4 TILBAKEBLIKK EKSU, EURATOM - energi som motor for europeisk integrasjon –Økonomisk og sikkerhetspolitisk motivert –EKSU raskt irrelevant, Euratom mislykkes Oljekrise i 1973 – 9 medlemsstater forfølger egne nasjonale energimål –Ulike reaksjoner på avhengighet fra OPEC (IEA 1975) EU-landene har i alle år fulgt ulike strategier: –Mens Storbritannia og Holland har hatt betydelig egenproduksjon av olje og gass, har Frankrike satset på atomkraft og delvis LNG-import fra Algerie. –Italia og Spania har sine rørledninger til Nord-Afrika, mens Tyskland lenge har subsidiert sin gamle kullindustri in absurdum.

5 5 TILBAKEBLIKK 1990-tallet: Kommisjonen initiativer for et åpent felles indre energimarkedet –1985/ /04: Lave energipriser – troen på kjøpermakt stor –EU prioriterte liberalisering, ikke forsyningssikkerhet –El- og gassdirektiv vedtatt 1997/98 Modell britisk liberalisering Motstand spesielt i Tyskland og Frankrike Ingen europeiske selskaper, nasjonale el. tonasjonale Grunnlovsteksten 2003/05 –Definerer kommisjonen/fellesskapets kompetanse –Eneste legale dokument - ikke vedtatt

6 6 EUs kompetansefordeling Grunnlovstraktaten begrenser fellespolitikken til: –å sikre et internt fungerende energimarked (NB! regelverket) –forsyningssikkerhet –energiøkonomisering –utvikling av nye og fornybare energiformer Alt fra valg av ulike energiformer til bilaterale relasjoner er fortsatt opp til statene selv –Statens valgfrihet og ressursstatens prerogativ opprettholdes innad –Kommisjonen ser seg som ”…a facilitator” – tilrettelegger utad Nye energiinitiativer fra Kommisjonen: –EUs Grønnbok om energi av mars 2006 –Strategipapiret: ”An Energy Policy for Europa” av 11/1 2007

7 7 ”An Energy Policy for Europe” En større energipakke som skal ende med nytt energiloveverk innen 2008/09 Et verktøy for å nå mål i Lisboa-prosessen og møte klimautfordringer Hovedinnhold i Kommisjonens forslag: 1.Klimasikkerhet 2.Fornybar energi 3.Indre marked 4.Felles ytre energipolitikk 5.Energisolidaritet i krise (nye EU-lands bekymring) 6.Energiøkonomisering (spare 20% i forbruk 2020) 7.Forskning & utvikling (CO2-fangst & lagring)

8 8 Klimasikkerhet & Fornybar energi Kommisjonens forslag til Rådet: –Bindende forpliktelse nå om 20% reduksjon i CO2-utslipp innen 2020 ifrh til 1990-nivået i EU27 –Bindende forpliktelse nå om 20 % andel fornybar energi i EUs energiforbruk i 2020 –Atomkraft: ”low-carbon-energy sources” viktig i klimapolitikken! Men hvor ambisiøst? –EU27 vil nå dagens Kyoto-mål innen 2012 (utslipp minus 8 %) –Referansepunkt 1990-nivå – EU27 mye forurensende kullkraft –Stordriftsfordel: felles EU-mål og kvotehandel mellom medlemmene Kommisjonen rolle som EU-landenes ”innpisker” og ”dårlige samvittighet” –EU-innbyggerne overraskende positive til Kommisjonens lederrolle (Eurobarometer: 61 % for løsning på EU-nivå)

9 9 Indre energimarked El- og gassdirektivet fra 1997/98 ikke gitt tilsiktede virkning – økt konkurranse & lave priser –Mangelfull oppfølging/motstand, spes. Tyskland og Frankrike - ”national champions” – samt høye oljepriser fra 2003 Kommisjonen gjør nytt forsøk på et liberalisert indre el- og gassmarked ved forslag som ligner Norge Sikre liberalisering ved TPA (tredjeparts adgang) 1.Forpliktelser til full eiermessig oppsplitting (unbundling) ved å skille distribusjon (rør/ledninger/statnett) fra produksjon og salg (gass/kraftselskapene/statkraft) 2.Uavhengige operatører skal drive rør/ledninger 3.Uavhengig ”regulator” overvåker (NVE) - Kommisjonen vs. Nasjonale regulatorer? Kommisjonens rolle det indre marked pådriver & vokter

10 10 Felles ytre energipolitikk i EU? Kommisjonen understreker viktigheten av EU ”speaking with one voice” i int’l energispørsmål –Ordbruken er moderert noe ifrh. til mars 2006 – frykter gass-OPEC? I Grønnboken (2006) argumenterte Kommisjonen sterkt for de fordeler som kan oppnås ved en felles ytre energipolitikk, spes. innen gassforsyninger Kommisjonspresident Barroso mars 2006: –”EUs globale konkurranseevne avhenger av prisen på energi”. EUs eksplisitte mål er lavere gasspriser!

11 11 EUs gassbehov fordobles? Gassforbruket i EU utgjør i dag 25 % av EUs samlede energiforbruk –46 % av gassen produserer innenfor EU –25 % kommer fra Russland –15 % fra Norge og de resterende –14 % fra Nord-Afrika, Midt-Østen og Nigeria –Mens 6-8 % importeres som LNG, resten i rør EU regner selv med at egenproduksjonen (GB, Ne) vil halveres innen 2020, og at EUs importbehov av gass dobles over de neste år også som følge av økt forbruk og klimamål –Sikker tilflyt av gass og lave gasspriser blir viktige mål ved siden av satsing på fornybare energikilder (20 %) & 20 % energisparing

12 12 Gass og konkurranseevne Grønnboken: “Oljeprisen er global og påvirker ikke relativ konkurranseevne, oljeprodukter brukes primært som transportdrivstoff” EU håper å kunne styrke sin internasjonale konkurranse gjennom lave, regionale priser på gass og elkraft, ved å utnytte sin geopolitiske posisjon og sin kjøpermakt –EU ser seg selv omgitt av store gassressurser (Norge, Russland, Algerie – suppleres i Nord-Afrika, Sentral- Asia, Midt-Østen) –USA (og Canadas) gassproduksjon er i nedgang, og gassprisene er vesentlig høyere enn i EU –Gr. bok: “450 million consumers acting together has the weight to protect and assert its interest”

13 13 Hva er målet og midlene? Øket gass-til-gass-konkurranse mellom EUs store eksterne leverandører Åpning av det store russiske rørledningssystem gjennom TPA (third party access). Dette kan gi europeiske kjøpere aksess til store gassreserver i SentralAsia Bryte forbindelsen mellom oljepriser og gasspriser Redusere lengden av langsiktige take-or-pay-avtaler Gjennom kombinasjonen av liberalisert indre marked og konkurrerende ytre tilbydere skape lave europeiske gassmarkedspriser – samtidig som importen økes kraftig Kommisjonens rolle: liberalisering eller maktpolitisk instrument?

14 14 EU nær målet for 7 år siden EU nær målet for 7 år siden EU har aldri stått tilbake for å bruke sin kjøpermakt –Det fikk EØS-medlem Norge føle i år 2000 da Kommisjonen gikk til angrep på den måten Norge organiserte sitt gassalg på – GFU- ordningen ble opphevet – likevel sådde EU tvil om inngåtte gassavtaler (statement of objection) I nærmere 10 års energidialog med Russland har EU fokusert sterkt på TPA/unbundling, reduksjon av lange avtaler m.v. –Etter rubelkrisen i hvor RU nærmest var bankerott - og en meningsløs privatisering av russisk energiindustri, virket oppsplitting av Gazprom innen rekkevidde Høye oljepriser, økt produksjon og re-nasjonalisering av russisk energiindustri, har derimot snudd opp ned på forholdet mlm EU og Russland!

15 15 EU og energikildene Russerne ser sin energirikdom som viktigste innsatsfaktor i økonomisk utvikling/modernisering og globale stormakts- posisjon Illusorisk av EU å tro at Russland vil avskaffe sin maktposisjon ved å åpne sine gassfelt for EU og omgjøre sine rørsystemer til åpne ”motorveier” for et EU som ikke får sine egne selskaper til å gjøre det samme med sine egne rør/ledninger –Kommisjonen dessuten uten forhandlingsmakt på EUs vegne –Statene bestemmer selv hva slags energiform de vil bruke, og hvor denne skal komme fra! Per i dag er det lite som tyder på at Kommisjonens ønske om samordning av ytre energirelasjoner er sterkere enn enkeltlandenes interesse i å sikre egne energiforsyninger! –EU-formann Tysklands bilaterale relasjon til Russland god illustrasjon

16 16 Tysk spagat Hvordan støtte styrking av EUs felles energipolitikk, uten å skade egne interesser? Skal reforhandle EUs partner- skapsavtale med Russland –Kreve liberalisering i RU? –Kritikk av menneskerettigheter etc Prioritert omstridt Østersjøledning tross sterk kritikk fra EU-partnere som Polen – ”Molotov-Ribbentrop”-avtalen 1939 (Radek Sikorski) EU-formann del av problemet med å realisere EUs energipolitikk også pga energigigantene hjemme!

17 17 Oppsummering: Hva er felles og hvem bestemmer? Som i andre spørsmål av vital nasjonal interesse (f.eks. ESDP) mangler EU-landene en enhetlig felles energipolitikk Kommisjonens ”An Energy Policy for Europe” –Forsøk på å øke fellesskapets makt innad i EU (økt konkurranse, miljøvennlig energimix, nye arbeidsplasser) og utad overfor energiprodusenter (sikker tilgang, til lave priser) –Medlemsstatene vil gjerne ha felles makt, men uten å oppgi muligheten til egen politikk på egendefinerte områder(!) –50 år etter opprettelsen griper EU til energi som integrasjonsmotor igjen –Vil dette gjøre EU/Kommisjonen relevant igjen?


Laste ned ppt "1 EUs energipolitikk: hva er felles og hvem bestemmer? Nei til EU 10. Mars 2007 Kate Hansen Bundt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google