Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Katedralen og basaren Om open-source programvare og åpne kontra lukkede utviklingsprosesser av Jan Høiberg, may 2005.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Katedralen og basaren Om open-source programvare og åpne kontra lukkede utviklingsprosesser av Jan Høiberg, may 2005."— Utskrift av presentasjonen:

1 Katedralen og basaren Om open-source programvare og åpne kontra lukkede utviklingsprosesser av Jan Høiberg, may 2005

2 Innhold Noen definisjoner Litt historikk om open-source bevegelsen Lukkede og åpne utviklingsprosesser - katedralen og basaren Noen vellykkede basarprosjekter Open-source prosjekter ved HiØ Hvordan kan du bli en ekte hacker og bidragsyter i open-source prosjekter? Hva med den kommersielle IT-bransjen hvis open-source tar over?

3 Hva er open-source programvare? Selve programkoden – source – er fritt tilgjengelig – open - når programmet kjøpes eller lastes ned. Bruker kan dermed modifisere koden og tilpasse programmet til egne behov. I motsetning til kommersielle, proprietære programmer som MS Office - der kode og filformater oftest er ”hemmelige” og ikke synlige for bruker. Analogi: En bil der du selv ikke kan åpne panseret. Mer presise definisjoner: opensource.orgopensource.org

4 Hvorfor open-source? Kildekode er lite interessant for vanlige brukere og firmaer uten egne utviklere. Men: Åpen kode blir alltid utviklet videre av andre, mer avanserte brukere, og distribueres ofte videre gratis på internett. Resultat: Vi får stadig flere verktøy av meget høy kvalitet – og mange av dem kan lastes ned kostnadsfritt. Brukere – både private og kommersielle – kan fritt velge andre og ofte bedre OS og programmer enn de som kan kjøpes fra de tunge kommersielle aktørene.

5 Litt historikk: Kommersialiseringen av Unix Operativsystemet Unix ble videreutviklet på amerikanske universitet og forskningslab’er på 70- tallet – tilnærmet ikke-kommersielt og med åpen, full C-kode. videreutviklet på amerikanske universitet og forskningslab’er Deling av kode over nett var vanlig (og ga opphav til bl.a. mail, news og ftp). Programvare ble ”big business” på 80- tallet. Unix ble kommersialisert og solgt uten kildekode.

6 The hippies are taking over! Richard Stallman Richard Stallman (MIT) og the Free Software Foundation starter i 1984 GNU-prosjektet.Free Software Foundation Formål: Lage et høy- kvalitets Unix-system som skal distribueres gratis. Sikre at open-source programvare forblir open-source.

7 GNU General Public License GNU GPL GNU GPL – aka ”copyleft”. Brukes i GNU programvare og andre open- source og open-document (GNU FDL) prosjekter (Linux, Perl, Python...). Gir brukeren rett til å forandre og videreutvikle koden. Forandringer kan holdes ”skjult” hvis de kun brukes internt, men: Ved videresalg eller distribusjon av forandringene, forplikter man at disse igjen må deles ved GNU-lisensiering.

8 GNUs utviklingsmodell: ”Katedralen” Arbeidsstilen er ganske lik som hos kommersielle leverandører: En lukket gruppe med høyt kvalifiserte eksperter arbeider frem en ny versjon av et program, før den slippes offisielt (gratis og med full source). Lang tid mellom hver ny release. Brukere gir feedback, men kan ikke uten videre bidra med kode til neste versjon.

9 GNU-produkter Editorer (emacs), Unix-verktøy av alle slag, kompilatorer, komplette programmeringsomgivelser, bildebehandling... og det meste annet... alt av høy kvalitet.emacs I 1990 utgjorde GNU-systemet nesten et fullstendig operativsystem – med unntak av selve kjernen.

10 1991 – Linus Torvalds og Linux CP-M har tapt OS-krigen for PC’er - MS-DOS/Windows dominerer.MS-DOS/Windows October 1991:Linus Torvalds poster (på news) en (uferdig) versjon 0.02 av kjernen i et Unix-lignende operativ-system for IBM-kompatible PC’er.Linus Torvalds Stor respons fra interesserte brukere. Samtidig: Eksplosiv vekst av web’en.Eksplosiv vekst

11 Linux - ”basarens” debut Linux ble utviklet ved at en høylytt, sterkt voksende brukermasse på internett, med varierende kompetanse, frivillig og gratis forbedret og utvidet koden. Linus Torvalds ble etterhvert mere koordinator og mindre programmerer - brukerne ble utviklerne. Ut av ”kaoset” vokste et operativsystem som i dag er profesjonelt (POSIX- sertifisiert) og stabilt, med titalls millioner brukere.POSIX

12 Kjennetegn ved basarmodellen Produktet som utvikles har mange programmeringskyndige brukere. Tidlige og hyppige utgivelser. Problemer blir raskt funnet og løst: ”Med mange nok øyne blir alle bugs synlige” (Delphi-effekten) – eller ”Mange hjerner er alltid bedre enn en”. Utviklerne drives av motivasjon - og koordinatoren(e) får en helt annen (og hyggeligere) rolle enn en vanlig ”sjef”.

13 Forutsetninger for basarstilen En dyktig og sosialt intelligent prosjektleder/ koordinator. En kodebase eller et grunnleggende designkonsept må finnes – bygging fra scratch vanskelig. Et effektivt distribusjonsmedium – som internett. Mange betatestere.

14 Noen gode basarprosjekter GNU Emacs Lisp Library (det første - eller var det info-ZIP fra BBS-tiden?) Linux fetchmailfetchmail (Eric S. Raymond vs. GNU) Netscape -> Mozilla -> FirefoxMozilla Experimental Gnu Compiler System (EGCS) – som førte til nedlegging av arbeidsgruppen for GCC...Gnu Compiler System

15 Open-source/open-content/ basar prosjekter ved HiØ Audun Vaaler og Børre Ludvigsen: Digital kringkasting, media.hiof.nomedia.hiof.no Børre Stenseth: Content management systemene SiteLite og WXT (begge under GPL) og Grafisk Databehandling (GFDL)SiteLiteWXTGrafisk Databehandling Roland Olsson: ADATE (GPL)ADATE Gunnar Misund: OneMap (GPL og GFDL)OneMap Rune Winther: HODD Børre Ludvigsen: Al-MashriqAl-Mashriq Jan Høiberg: The Band web siteThe Band web site

16 Hvordan bli en del av open- source/basar verdenen? To follow the path/ Look to the master Follow the master/ Walk with the master See through the master/ Become the master

17 Grav deg ned i faget, finn problemer som du er interessert i å være med å løse. Ikke finn opp kruttet på nytt, bruk den fantastiske friheten som nettet gir oss. Lær programmering – Java, C/C++, Perl, Python og LISP. Skaff deg Linux eller en annen open-source Unix og lær å mestre den. Skaff deg en hjemmeside, lær (X)HTML og nettpublisering. Engelsk er arbeidsspråket – lær funksjonell engelsk og delta i internasjonale fora. Studér og forstå ”hacker-kulturen”, vis respekt og bruk tid på å komme ”inside”. Og... du trenger hverken å hate Microsoft eller være et matte-geni for bli en ordentlig hacker!

18 Men...hva skal vi leve av? Gratis programvare? Laget av frivillige som arbeider uten lønn? Distribusjon av open-source er big business (RedHat m.fl. – mange fl.). Meritter i hacker-verdenen kvalifiserer! Kommersiell programvare med garantier for support og funksjonalitet vil alltid være etterspurt – selv om M$ dør. Konsulent/”skreddersøm”-bransjen avhenger ikke av om basisproduktene er kommersielle eller open-source, jfr. Linpro.Linpro

19 Kildelitteratur "Milestones in the Open-Source Movement”, PC Magazine, Vol.18, No.6, 1999 ”Upfront – fun + news”, Linux Journal, Christopher Koch: ”Linux Scales New Heights”, CIO Magazine, Januar Eric S. Raymond: ”The Cathedral and the Bazaar”, August Eric S. Raymond: ”How To Become A Hacker”, Laurence Schorsch: ”Free for all: Open source software changes the rules”, The Boston Globe,


Laste ned ppt "Katedralen og basaren Om open-source programvare og åpne kontra lukkede utviklingsprosesser av Jan Høiberg, may 2005."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google