23.Aug 2011Forelesning 2 i IMT3102 høst 20111 OOSU – 23.aug 2011 Open Source Software Development Dagens  Hva sies om OSSD på wikipedia ?  Dere forteller.

Presentasjon om: "23.Aug 2011Forelesning 2 i IMT3102 høst 20111 OOSU – 23.aug 2011 Open Source Software Development Dagens  Hva sies om OSSD på wikipedia ?  Dere forteller."— Utskrift av presentasjonen:

1 23.Aug 2011Forelesning 2 i IMT3102 høst 20111 OOSU – 23.aug 2011 Open Source Software Development Dagens  Hva sies om OSSD på wikipedia ?  Dere forteller om prosjekter dere har undersøkt.  Gjennomgang av Kap. 3 i Karl Fogels bok  Kommentarer til resten av Fogels bok og eksempel på forskningsartikkel innen temaet  I morgen – tar for oss en av innleveringene fra i fjor Dagens pensum : nr. 1 og 2 i artikkelsamlingen

2 23.Aug 2011Forelesning 2 i IMT3102 høst 20112 Open Source Software Development  Eksempel på hvordan det kan gå når man gjenbruker kode som ikke er Open Source : http://www.hegnar.no/okonomi/article445597.ece http://www.hegnar.no/okonomi/article445597.ece  Karl Fogel, velrenomert utvikler i OSSD-kretser http://www.ohloh.net/ med sentral rolle i Subversion SVN- utviklingsteamet (ansatt i CollabNet) http://www.collab.net/ http://www.ohloh.net/http://www.collab.net/  Interesseorganisasjon : http://www.opensource.org/http://www.opensource.org/

3 Open Source Software Development Fogels oppstartstips :  Se etter tilsvarende / nært beslektede prosjekter Bli heller med i et eksisterende enn å starte opp nytt hvis mulig  Navnsetting av prosjektet  God beskrivelse av målet med prosjeket : OpenOffice : ”To create, as a sommunity, the leading international office suite that will run on all major platforms and provide access to all functionality and data through open component based APIs and an XML- based file format ”  Nedlastningsformat, verktøybruk (versjonskontroll, bug- tracker), angi lisens prosjektet legges under, hosting av prosjektet  Klargjør utviklingsstatus, avklar kommunikasjonskanaler og ha gode beskrivelser av rutiner for bidragsytere 23.Aug 2011Forelesning 2 i IMT3102 høst 20113

4 Open Source roller : 23.Aug 2011Forelesning 2 i IMT3102 høst 20114

5 Prosjektene dere har sett på til i dag : Hallvard og Arve : http://notepad-plus-plus.org/http://notepad-plus-plus.org/ … Jo, Solveig og Øyvind : http://gimp-win.sourceforge.net/http://gimp-win.sourceforge.net/ …. Andrius og Adiljan : http://audacity.sourceforge.net/http://audacity.sourceforge.net/ http://eclipse.net/

6 Teknisk infrastruktur (Fogel kap 3) Mailing Lists  den “aktive” kommunikasjonskanalen i OSSD  ofte skille mellom bruker-lister og utvikler-lister  tegn på profesjonalitet at dette håndteres skikkelig (Spamfiltrering, svarmekanismer, arkivering …) Versjonskontroll  i distribuerte utviklingsmiljøer med mange og omskiftelige deltagere er versjonskontrollsystemer ufravikelig.  programvaren som brukes kan variere (Subversion, CVS, git …) og dels styres av verten du legger prosjektet hos  Kildekode er minimum. Dokumentasjon, web-info, FAQ, bug- historikk etc. kan også underlegges “regimet”  Tilgjengelig repository via Web viktig  Commits bør formidles til egen mailing list  Opprett “Branch” ved behov – flett inn igjen så snart som mulig 23.Aug 2011Forelesning 2 i IMT3102 høst 20116

7 Teknisk infrastruktur (forts.) Bug Tracker  Brukes til både feilrapportering og forslag til ny funksjonalitet  Ved feil kreves “reproduksjon” før behandling  Egne statusløp på bug-forløpet (jfr. Bugzilla prosessen)  Svartid og profesjonalitet svært avgjørende  Disiplin både fra testere og fra utviklere  Unngå at det blir et “diskusjonsforum” IRC  Mange prosjekter har en IRC hvor det diskuteres sanntid om prosjektet  Et supplement til Mailing List, ikke en erstatter  Twitter og facebook – sjekk eventuell aktivitet her på deres utvalgte prosjekter  RSS Feeds også tilgjengelig på en del prosjekters Web-sider 23.Aug 2011Forelesning 2 i IMT3102 høst 20117

8 Teknisk infrastruktur (forts.) Wiki  Presentasjon av prosjekt stadig viktigere I OSSD jungelen  Fordel med dedikerte ressurspersoner her da presentasjons- ferdigheter ofte er “fraværende” hos kjerneutviklere  Ikke undervurder layout, navigasjonsmekanismer etc. Det blir stadig vanskeligere å skape aktive prosjekter.  Se på andre prosjekter sine Wiki og “kopier” FAQ  Ikke konstruer opp en, la den vokse Web side  Canned hosting har sine fordeler og ulemper 23.Aug 2011Forelesning 2 i IMT3102 høst 20118

9 Open Source Bug-lifecycle. 23.Aug 2011Forelesning 2 i IMT3102 høst 20119

10 “Resten” av Fogel-boka : Kap 4Social and Political Infrastructure - Forking - Benevolent Dictator - Avstemming - Avklaring : Braches, Forking og Distributions Kap 5 Money - Åpenhet eneste vei - Betalte utviklere gir større trøkk, men også usikkerhet i prosjekt Kap 6Communiations - Unngå «Holy war», isoler bråkmakerne Kap 7Releasing - Major, Minor, Micro (minor partall=stabil) Kap 9Licenses - GPL – etterfølgere må være GPL og åpne (2/3) - MIT og BSD – kan bli proprietær, alle veier mulig 23.Aug 2011Forelesning 2 i IMT3102 høst 201110

11 Struktur i sammenligningen Apache – Mozilla (Mockus m.fl. 2002) En artikkel er ikke pensum, men ligger ute under “Ressurser” på hjemmesiden. Forfatterne søkte forståelse for selve utviklingsprosessene og for resultatet av utviklingsprosessene. Lanserte 6 forskningsspørsmål : Q1What were the processes used to develop Apache and Mozilla ? Q2How many people wrote code.. reported problems.. repaired ? Q3Were these functions carried out by distinct groups of people.. ? Q4Where did the code contributors work in the code ? (ownership) Q5What is the defect density of Apache and Mozilla code ? Q6How long did it take to resolve problems ? (priority.. interval over time..)

12 Q2How many people wrote code.. reported problems.. repaired ? Apache (pr. 2002):  400 bidragsytere innen kode  182 personer bidro med 695 fixes  249 personer bidro med 6092 submissions  3060 personer la inn 3975 problemrapporter 19.Aug 2010Forelesning 1 i IMT3102 høst 201012

13 Q3 Were these functions carried out by distinct groups of people? Apache (pr. 2002):  15 utviklere stod for mer enn 80 % av ny-utviklingsaktiviteten  Men.. de 15 stod for bare 66 % av feilrettingene, her bidro et langt større antall  Feilrapportering fra ekstremt mange (2600 hadde 1 rapport, 306 hadde 2 rapporter, kun 85 hadde 3 !) 19.Aug 2010Forelesning 1 i IMT3102 høst 201013