Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SUBSTANTIV.  EGENNAVN  FELLESNAVN  NAVN PÅ MENNESKER, LAND, STEDER, BYER, ELVER  Skrives med stor forbokstav  ORD MED EN, EI ELLER ET FORAN  KAN.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SUBSTANTIV.  EGENNAVN  FELLESNAVN  NAVN PÅ MENNESKER, LAND, STEDER, BYER, ELVER  Skrives med stor forbokstav  ORD MED EN, EI ELLER ET FORAN  KAN."— Utskrift av presentasjonen:

1 SUBSTANTIV

2  EGENNAVN  FELLESNAVN  NAVN PÅ MENNESKER, LAND, STEDER, BYER, ELVER  Skrives med stor forbokstav  ORD MED EN, EI ELLER ET FORAN  KAN BØYES I ENTALL, FLERTALL, BESTEMT OG UBESTEMT FORM  Fellesnavn er navn på mange av samme slag.  Skrives med små bokstaver

3  Noen substantiver forteller hvilket land en person kommer fra, for eksempel svenske, nordmann, spanjol. Disse substantivene skal ha liten forbokstav. Liten forbokstav skal du også bruke i navn på dager, måneder og høytider. Eksempler: mandag, påske, jul, januar, juli

4 EGENNAVN FELLESNAVN  Lise, Sarah, Abir, Nils, Hans, Mohamed  Nilsen, Hansen, Pedersen  Norge, Eritrea, Sudan, Somalia, Afghanistan, Libya  Oslo, Paris, London, Kabul, Asmara, Kongsberg  Lågen, Glomma  Tunhovdfjorden, Mjøsa  hus, vindu, bord, tak, gulv, ark, viskelær, penal  gardin, vegg, stol, pult, blyant, linjal,  dør, tavle, lampe, saks, bok Substantiv

5 3 forskjellige kjønn: 1. hankjønn 2. hunkjønn 3. intetkjønn

6 Bøying av substantiv Entall, ubestemt form Entall, bestemt form Flertall, ubestemt form Flertall, bestemt form hankjønn en guttguttengutterguttene hunkjønn ei jentejentajenterjentene intetkjønn et hushusethushusa/ husene

7  Hun har en gutt.  Gutten bor på Kongsberg.  Hun liker å erte gutter.  Hun kjenner alle guttene på Norefjord.

8  Jeg har ei jente.  Jenta mi heter Nina.  Mange jenter har langt hår.  Jentene på Rødberg er pene.

9  Vi eier et hus.  Huset vårt er rødt.  I gata vår er det mange hus.  I husene bor det familier.

10 abstrakter dåp, dåpshandlinger  beundring  humør  mørke  søvn  tillit  trøst  varme  tørst  ærlighet  dåp  død  gjeld  fred  hevn  nytte  nød  sult Ord som bare brukes i entall

11 stofford dobbeltrolle  kjøtt  gress  mel  tjære  olje  koks  ull  vin  tobakk Jeg så tre bjørner Det var mye bjørn i disse traktene.  hvalross  laks  orm  rein  ulv  sel  torsk  ørret  kvist  løk  stein Ord som bare brukes i entall

12 Latinsk flertall på a Latinsk flertall på i  faktum – flere fakta  plenum – flere plena  medium – flere media  visum – flere visa  En stimulus – flere stimuli Ord som bare brukes i flertall

13 Lånord fra engelsk: Caps-ord  chips  cornflakes  koks  snacks  binders  kjeks  pins  tips  triks  tanks  scones  øreklips  kaps Ord som bare brukes i flertall

14 Spesiell bøyning, ord på –ium, -ie  et akvarium –akvariet-flere akvarier- alle akvariene  Et massemedium-massemediet-flere massemedier-alle massemediene  Disse hankjønnsordene bøyes som ordene ovenfor:  Bakterie-bakterien-bakterier-bakteriene (m)  Glorie  Orgie  Premie  Serie  Studie

15 Dobbelt bestemmelse  Er spesielt for norsk og svensk språk  Substantivet bestemmes både av den etterhengte artikkelen og av et utpekende ledd.

16 Dobbelt bestemmelse  Den pene dama, heter Hannah.  Jeg vil lese den boka.  Han kjøpte det huset.  Dette programmet ble laget i fjor.  Det er hatten min.  De bøkene der er interessante.  Denne pennen er blå  Disse pennene er blå.

17 Dobbel bestemmelse  Når substantivet har konkret individuell betydning:  Den hvite mannnen (en bestemt mann, han som i formiddag fikk en malerpøs over seg)  Den ukjente soldaten (en bestemt person)  Den norske sjømannen (han som var innom butikken i går)

18 Latinske substantiver  Latin hadde ikke noen bestemt artikkel, så disse ordene brukes sjelden eller ikke med artikkel på norsk:  maksimum  publikum  unikum  basis  ekvator  praksis  pluss  minus

19 Yrke, klasse, stilling, nasjonalitet, religionstilhørighet  Et substantiv som betegner yrke, stand, klasse, stilling, nasjonalitet, religionstilhørighet o.l., altså en (mer eller mindre) bestående egenskap, opptrer uten artikkel i vendinger som disse:  Hun er lege.  Abel ble sauegjeter.  Han er sosialdemokrat og katolikk.  De valgte ham til konge.

20 Ikke alltid bestemt artikkel ved substantiv som ender på –on:  Han gikk til stasjonen.  Hun snakker i telefonen.

21 Karakteristikk med ubestemt artikkel  Når det predikativet karakteriserer en person på en eller annen måte, dvs tillegger ham en eller annen egenskap, da har vi derimot ubestemt artikkel:  Han er en tyv.  Han er en idiot.  Han er et geni.  Han er et svin.  Ha er en drittsekk.

22 Faste vendinger med enkelt bestemmelse  Den første kjærlighet  Den siste hvile  Den siste olje  Det frie ord  Det annet kjønn  Det glade budskap  Det første bud  Det gode selskap  Det glade vanvidd  De brede lag  De evige jaktmarker  Den evige fred  Den siste mohikaner  De skrå bredder  Det norsk flagg  Den franske revolusjon

23 Enkelt bestemmelse  Det hvite hus  Den røde plass  Den største uro  De lekreste retter  Han så ut som den verste fant  Dette kan det ikke være den minste tvil om.  Den hvite mann  Den evige sne  Den ukjente soldat  Det franske kjøkken

24  …med den forklaring at han hadde vært syk.  Hun satte seg det mål å ta eksamen.  …de forholdsregler som vi må ta.  …den vei han måtte vandre

25 GENITIV 1  Genitiv kan du lage ved å legge til -s til et substantiv. Både egennavn og fellesnavn kan få eieform. egennavn og fellesnavn  elevens bok  lærerens stemme  Sverres hoppetau  skipets kaptein

26 GENITIV 2  Genitiv kan du lage ved hjelp av preposisjoner.  Boka til eleven, stemmen til læreren, hoppetauet til Sverre, kapteinen på skipet

27 Genitiv 3  Noen substantiver ender på -x og -s. Disse kan få genitiv med apostrof.  Sveits' landsbyer, Marx' teorier

28 GENITIV 4  Vi bruker genitiv i tidsuttrykk foran et annet substantiv.  ti minutters pause  to ukers ferie  fem års avspasering

29 GENITIV 5  Vi har en del faste uttrykk med genitiv etter til.  Vi gikk til fots.  Gjestene satte seg til bords.  Vi dro til fjells.

30 GENITIV 6  I flere tilfeller kan det være lurt å unngå genitiv på -s.  bygdas folk – bygdefolket  luftas fuktighet – luftfuktigheten

31 Konkrete og abstrakte substantiv  Substantiv vi kan se, høre eller ta på, kaller vi konkrete substantiver. Abstrakte substantiver kan vi ikke se, høre eller ta på. KONKRETE:  mann, klode, hund, gutt, hyl ABSTRAKTE:  Kjærlighet, tanke, følelser, tid

32 OPPGAVER  ole.no/ressurssidene/vie w.cgi?&link_id= &spraak=bm ole.no/ressurssidene/vie w.cgi?&link_id= &spraak=bm  ?fag=27&meny= ?fag=27&meny=6 08

33 KILDER


Laste ned ppt "SUBSTANTIV.  EGENNAVN  FELLESNAVN  NAVN PÅ MENNESKER, LAND, STEDER, BYER, ELVER  Skrives med stor forbokstav  ORD MED EN, EI ELLER ET FORAN  KAN."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google