Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tettstedsanalyse av ytre Hobøl i et bygningshistorisk perspektiv.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tettstedsanalyse av ytre Hobøl i et bygningshistorisk perspektiv."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tettstedsanalyse av ytre Hobøl i et bygningshistorisk perspektiv.

2 innhold  Tettstedsanalyse i bygningshistorisk perspektiv  Forord  Verneinteresser  Om ytre Hobøl  Eiendomsforhold i historisk perspektiv  Bygningshistorie i ytre Hobøl. Dokumentasjon og feltundersøkelser.  Bosettingsmønster og urbanisering av landsbygda  Tettstedsanalyse, bebyggelsens organisering og overordnede strukturelle elementer. Bebyggelsesstruktur. Utviklingspotensiale.  Bondefolket og øvrigheten i historisk perspektiv  Befolkning og vekst  Næringsveier i ytre Hobøl, sagbrukshistorie og kullminebrenning.  Referanseliste Av: Torstein Jakobsen, Innlevering av oppgave i bygningshistorie. HiST. Bygningsvernstudiet.

3 Forord Tettstedsanalyse av ytre Hobøl/Ringvoll med fokus på stedets historiske utvikling og diskusjon om stedets muligheter for videre utvikling. Hobøl kommune ligger i ytterkanten av indre Østfold, og med sine tre tettsteder Tomter, Knapstad, Ringvoll, og det er ca innbyggere i kommunen. Hobøls totale areal er på 144 km2, fordelt på 35 km2 jordbruksareal, 100 km2 skogbruksareal og 9 km2 annet areal (bl.a. byggeområder). Landskapet i Hobøl er meislet ut i grunnfjell. Fjellgrunnen skriver seg fra jordens urtid, som har fått betegnelsen prekambrium. De fleste bergartene i bygda er over 1000 millioner år gamle. Hobølelva er som en hovednerve gjennom bygda og elva følger en gjennomgående sprekksone i fjellgrunnen. Fossene har vært viktige kraftkilder for møller, kverner og sagbruk opp gjennom tidene. Da energien ikke kunne transporteres slik som i dag, var strekningen fra Mjær til Brekke i tidligere tider et av landets tetteste industriområder. Hobølelva arbeidet seg ned i den gamle fjordbunnen fra Brekke mot Høyfoss. Vannet hadde liten hastighet, men skar seg likevel ned i de løse jordlagene. I dag slynger elva seg fram over den flatedalbunnen i såkalte meandere og serpentiner. Dette danner grunnlaget for mønsteret i Hobøl kommunevåpen.

4 Verneinteresser - generelt  Vansjø – Hobølvassdraget er vernet mot kraftutbygging. For dette vassdraget gjelder derfor rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag.  Retningslinjene har til hensikt å verne vassdraget mot inngrep og forringelse.  Langs kommunens vassdrag finnes flere verdifulle kulturmiljøer og – minner. Eventuelle tiltak som kan føre til konsekvenser for disse må behandles ut i fra Kulturminnelovens bestemmelser..  Kommunen skal bevare fortidens og nåtidens kulturmiljøer og landskap, samt være en pådriver for nå- og fremtidens arenaer for kulturliv. Kommunen skal være en støtte og pådriver for bevisstgjøre og bevarende aktiviteter i forbindelse med kulturminner og landskap.  Benytte kommunale virkemidler for å bidra til å skape levende lokalsamfunn og møtearenaer for befolkningen.  Kommunens verktøykasse : - Kommunens plan for arealplan - Kommunedelplaner - Fylkesarealplan og fylkes delplaner - Plan og bygningslov - Kulturminneloven - Spille på lag med lag og foreninger

5 Om ytre hobøl  Ytre Hobøl er et helhetlig og i stor grad autentisk kulturlandskapsmiljø som har stor betydning for kunnskap om Hobøls jordbruks- og kulturhistorie. Ytre Hobøl sogner til Hobøl kirke som uavbrutt siden 1195 har vært kirkested for befolkningen.  I ytre Hobøl finnes mangfoldet og vi ser gravrøyser, tingsteder, danseplasser og husmannsplasser i skogkanten, industri i Skjelfoss foss og kvernsted og store gårdsanlegg viser natur- og kulturgitte sammenhenger i landskapet og dokumenterer samtidig utvikling og tidsbybde. De gamle bygdevegene som krysser området er en regionalt verdifull del av den gamle ferdselsstrukturen som bandt det gamle Haabøl sammen, og som fortsatt den dag i dag har sin nytteverdi.  Det eldste dokumentet i Riksarkivet er datert 28. januar 1189 og er et brev fra pave Clemens III til geistligheten i Norge. Det eldste skrevet på norsk er udatert, men kan ut fra innholdet bestemmes til ca Det er adressert til mossedølene (folket i Hobøl). Det finnes i Riksarkivets samlinger dessuten fragmenter av dokumenter helt tilbake til tiden før år 1000 Ringvoll med ytre Hobøl sogner til Hobøl kirke. Hobøl kirke ligger høyt og fritt i terrenget - slik som navnet Hobøl (den høytliggende boligen) sier det. Kirken og prestegården har gitt navn til hele kommunen. Hobøl kirke er en gammel stenkirke fra år og hadde 800 års jubileum i Kirken regnes som en av Norges best bevarte middelalderkirker. Kirken er bygget i gråstein i romansk og gotisk stil på slutten av 1100-otisktallet. Døpefonten med granittkum og kleberstensfot, er fra middelalderen, og antagelig like gammel som kirken selv. Dåpsfatet i messing er fra tidlig 1700-tall med fiskesymboler, frukter og blomster. Altertavlen fra omkring 1600 ble overmalt i Den viser innstiftelsen av nattverden. Verdifulle klenodier er en messehagel fra 1732 og en fra Adkomst: Det er skiltet fra E18 Elvestad, og fra RV120 mellom Elvestad og Moss.

6 Eiendomsforhold i et historisk perspektiv Om eiendomsforhold. Fra Mangnus Lagabøtes landlov fra 1274 til matrikkelskyld på 1500 tallet: I gamle dager uten bankvesen og kredittvesen var det eiendom som var det man kunne gjøre innskudd i. Ofte var det flere eiere med andeler i gårdene, og vi må skille mellom de som satt med eierandeler i gården, og oppsitteren som drev og bodde på gården. Også oppsitter kunne ha eierandel, men hadde han hele gården ble han kalt selveiende bonde. Under Mangnus Lagabøtes regjeringstid ble det fra 1274 beskrevet hvordan verdisetting av gårder skulle gjennomføres. Avgjørende for verdien ved taksering av gården var avkastningen den kunne gi, og dette ble kalt gårdens bol eller skyld og var en verdi for gårdens skatteevne. Om matrikkelskatt generelt: • : 1 markbol = 8 øresbol = 24 ertogbol, og 1 ertogbol = 20 penningbol. • : skylden ble angitt i huder, smør, salt eller tungt korn. • 1838 – 1886: skylden ble angitt i skylddaler, ort og skilling. 1 skylddaler = 5 ort, 1 ort = 24 skilling. • 1886 – 1980: skylden ble angitt i skyldmark og øre, 1 skyldmark = 100 øre. • ”Delingsloven opphører i 2010 og erstattes av matrikkelloven” • Hobøl eller Haabøl var fra gammelt av et sogn i Mossedalen som skattet til Mariakirken i Christiania. Smaalenenes amt var en administrativ enhet (amt) i Norge , som i geografisk utbredelse tilsvarer dagens Østfold fylke. Underamt til Akershus stiftamt. Bygningshistorie ytre Hobøl: Når vi ser på bygningshistorien i ytre Hobøl, så har vi her flest registrerte fragmenter og elementer fra middelalderen i Kommunen. Det er likevel ikke gjort registreringer av boliger eller uthus fra før reformasjonen i Det som gjør ytre Hobøl spesiell er at de eldste kjente bygningen er samlet innenfor et lite geografisk område og i et felles kulturlandskap. Ytre Hobøl, dagens Ringvoll på amtskart fra 1826

7 Bygningshistorie Det ”moderne” to-etasjes stuehuset med grue og skorstein kom som byggeskikk i ytre Hobøl på slutten av 1600 tallet. Dette to-etasjes stuehuset erstatet de mindre stuene som bolighus, og inn i de gamle stuene stuet man drengsgutten. De gamle stuene fikk som regel funksjon som øvrige uthus, f.eks kornløe, høyløe og bryggerhus. to-etasjes stuehus med grue og skorstein. Inn for gruen kan vi se den murte bakerovnen, dekket av svalen på baksiden. Gryten henger i ”jøljen” som kan svinges inn over gruen. I andre etasje ser vi en tidlig 1700 talls vindovn(kasseovn) Det store rommet i 2.etasje har buet himling, en mote som må være lånt av murhusene. Særtrekk innen bygningshistorie som gjennomgås i analysen: Gjennomgang av tradisjonsbygg -Dokumentasjon etter feltundersøkelse av: -Vestre Bråte bygdetun gnr/bnr 85/8, HobølVestre Bråte bygdetun gnr/bnr 85/8, Hobøl -Smertu gård gnr/bnr 90/1, HobølSmertu gård gnr/bnr 90/1, Hobøl -Øvrig dokumentasjon: -Senbarokk/rokokko eller Louis Seize….Senbarokk/rokokko eller Louis Seize…. -Sveitserstilen i HobølSveitserstilen i Hobøl -Funksjonalismen i ytre HobølFunksjonalismen i ytre Hobøl -En vandring på det nye feltet og langs veienEn vandring på det nye feltet og langs veien -Brudd på PBL og KML? Bygninger i fritt forfall..Brudd på PBL og KML? Bygninger i fritt forfall..

8 Bygningshistorie Stue med hems i Hobøl. Behovet for denne type lafta bygg til husmenn var stort grunnet behov for hjelp i skogen. Lafta stue med hems i Hobøl. HusmannsplassLafta bur til bruk som hytte, i Hobøl. Lafta stue med loft i Hobøl. Empirevindu. Husmannsplass Lafta stue med hems? Benyttes som bryggerhus i dag. Her ser vi et fint representativt utvalg av bygninger som tradisjonelt har vært oppført i bygda. Uthushistorien er et stort og spennende kapittel Som jeg har valgt å bare vise et lite utvalg av. Denne delen av bygningshistorien i ytre Hobøl Bør få en grundig dokumentasjon.

9 Bygningshistorie Her ser vi et fint representativt utvalg av bygninger som tradisjonelt har vært oppført i bygda. Kubbhus på Loska i Hobøl, har vært et fjøs. Kjone på Riggesem i Hobøl. Har underetasje for ovn og ble brukt til tørking av malt, korn og lin. Gammel hovedbygning på vestre Krok i Hobøl. Tradisjonelt laftet stuehus med loft. Empirevindu. Torvshytte på Svelgen Mosen i Hobøl. Jordkjeller på Nygårdshytta i Hobøl. Selvdrenerende, og brukt til matoppbevaring. Bur fra øvre Greaker i Hobøl

10 Bosetningsmønster De gamle ferdselsårene som vi ser på Mile- kartet fra 1790 har i mer eller mindre grad blitt beholdt og inngår som kommunale eller fylkeskommunale veger i dag. Alt er selvsagt ikke bevart, og vi har eksempler på at flere gamle vegparseller er pløyd vekk. - En dokumentarisk utgivelse fra 1942 av Sverre Steen ”Ferd og Fest” om reiseliv I sagatid og middelalder, beskrives vegnettet som eksisterte på 1700 tallet som de samme veger som fantes i sagatiden, og i hovedtrekk virker dette å stemme for ytre Hobøls del.

11 Bygningshistorie Disse land – og skogbrukseiendommene var etablert lenge før amtskartet ble tegnet i 1826…

12 Tettstedsutvikling i ytre Hobøl Her ser vi det som i dag heter Ringvoll tettsted og dette er 30 år før fortetningen av området startet i Bildet er tatt i 1955, og vi ser riksvei 120 som ble anlagt året før. I daglig bruk anvendes ordet tettsted om en tettbebyggelse som ikke er stor eller betydningsfull nok til å kalles by, men som likevel klart skiller seg ut fra landsbygda som en tettbebyggelse. I dagligspråket er verken avstanden mellom husene eller det nøyaktige innbyggertallet avgjørende for hva vi kaller et tettsted. Vi har naturligvis heller ikke alltid klart for oss om SSB regner vårt aktuelle sted som et selvstendig tettsted, eller som en del av et større tettsted. Det typiske tettstedet i Bygde-Norge består av butikker og andre servicebedrifter, samt boliger, skole, barnehage og kanskje hotell og industribygg. Alt dette, utenom hotell finner vi i dag på Ringvoll i Hobøl. Mange typiske tettsteder i Norge ble til på 1800-tallet. Det er flere årsaker, og den viktigste var at det ble lovlig å drive handel og håndverk utenfor byene. Landhandelen, og etter hvert flere butikker, ble lokalisert til veikrysset, kirkestedet, strandstedet med den nye dampskipsbrygga eller ved jernbanestasjonen. På 1900-tallet har kommunene opprettet serviceinstitusjoner. På slutten av 1900-tallet var biltrafikken i ferd med å kvele mange små tettsteder, og i mange tilfelle er hovedveien lagt utenom tettstedet. I 1950-åra manglet det norske språk et felles begrep for alle disse små urbane stedene - bygdebyer og strandsteder - sentra som likevel ikke var store nok til å kalles byer. I forbindelse med folketellingen 1960 ble begrepet tettsted velkjent. Begrepet ble straks en del av det vanlige norske språk som et begrep for en tettbebyggelse med et urbant preg der det likevel ville falle unaturlig å bruke begrepet by. Denne alternative forståelsen av begrepet har - for folk flest - blitt den mest vanlige betydningen av begrepet.

13 Kommunalt landbrukskart tegnet i Spredt bebyggelse med relativt store tomter, av det som ikke er landbruksarealer. Kanskje de fleste fastboende drev med stedsbundet næring innen jord og/eller skogbruk, eller var handverker i bygda og i tillegg kanskje drev med eggproduksjon som binæring. Jeg har ikke segmentert befolkningsdata i denne analysen. Tettstedsutvikling i ytre Hobøl Hobøl kommune ble ikke en bygningskommune etter lovens bestemmelse før i Før den tid var det nesten fritt frem til å sette opp bygninger i kommunen. Den etablerte bebyggelsen i ytre Hobøl var i 1963 i hovedsak eldre gårdstun og spredt bebyggelse med reisningshus etter 2. verdenskrig, og da i hovedsak etter preg av funksjonalismen. Husbanken ble etablert i 1946 og dette ga grobunn for utviklingen i Hobøl.

14 Reguleringsplan fra 1983, med endringer i 1988 I kommuneplanen er det satt av 150 mål til boligformål på oversiden av feltet, dvs vider opp i terrenget Generelt for tettstedsutviklingen: Fortetningenen som har kommet til Ringvoll er en konsekvens av at riksveien kom i Ofte ser en at infrastruktur som veg eller jernbane er starten på boligetablering. Boligstrukturen i Hobøl bærer preg av at store arealer i kommunen var båndlagt i forbindelse med planene om utbygging av hovedflyplassen rundt Dette bidro i sterk grad til utvikling av de tre tettstedene som de fremstår å i dag. Tettstedsutvikling i ytre Hobøl

15 Gjennomføringen av reguleringsplanen har i hovedtrekk blitt fulgt opp. De overordnede strukturelle elementene innenfor reguleringsplanens rammer som vegnett, grøntarealer/friarealer, møneretning på bygg og plassering av volum er delvis fulgt. Valgte boligtyper og plassering av dette ”volumet” er godt tilpasset inn i stedets karakter. I nyanlagte hager har mange valgt å gjøre små inngrep og man har vært flink til å benytte de naturgitte elementene som elementer i anlegget. Bygningstyper som er bygd fra er typiske kataloghus, med sine forlokkende typebenevnelser som; klassik, nostalgisk, tradisjon, trend og moderne. Husene har tatt litt fra ulike bygningshistoriske perioder, men noen treffer bedre stilmessig riktig enn andre. Beboerne har kort vei til marka og andre rekreasjonsområder og naturopplevelsene i dette kulturlandskapet gir en følelsen av at mye er urørt og bevart. Ca. 80% av de yrkesaktive har arbeid utenfor kommunen, så stedet har endret karakter og har mindre stedsbundet arbeidsplasser. Noe kan likevel bli bedre, og her er forbedringspotensial. Mye av hekk, trer og busker rundt og på eiendommene har stjålet opplevelsesrommet. Når en bor tett vil alltid enkelte naboer stenge seg inne blant høye hekk for å ikke gi naboer innsyn. Stedet mangler også et dagligdags samlingssted, og det burde vært etablert en park der en kan møtes og slå av en prat. Et slikt tiltak kan gi næring til identitetsbygging. Tettstedsutvikling i ytre Hobøl

16 Bondefolket og øvrigheten i et historisk perspektiv Angrep på fogd, skriver og lensmann Bondestanden i Hobøl var som ellers i landet lei av kongens skattetrykk for å dekke inn sin krigsinnsats og mer til. Et overgripende sosiologisk problem var embetsmenns stygge framferd mot allmuen ved innkreving av skatt. Nå er det slik at samfunnet på enkelte områder har endret seg lite frem til i dag, og vi vet av kilder at allmuen i Hobøl fremviste mindre mengder korn og såkorn enn hva som var produsert på gården ved takseringstidspunktet. Allmuen fant det urimelig om de ikke hadde skattet rettidig av odelsgods at fogden tok dette godset til seg på vegne av kronen. I et klagebrev til fogden fra 1650 nevnes følgende overgrep mot allmuen: -”vi fattige husmenner her i sognet” klager over bondelensmann Clemet Fuscher, fordi de måtte arbeide på hans åker og eng, eller gi han en riksort hver. -Allmuen klaget over å måtte kjøre bondelensmann, fogd og skriver til og fra sine ærender- - Allmuen klaget over at de samme krevde penger når takst på gårder ble satt ned. - Ved arveskifte tilranet fogden, skriveren og bondelensmannen oppgjør i form av løsøre, og spesielt ille gikk arveoppgjørene hos enkefruer. - Klagen gjaldt også skyss av adelsfolk og geistelige, som de mente utnyttet seg av allmuen. Alle klagepunktene ble fremlagt fogden Niels Lauritsen, som ga sitt tilsvar: -Påstandene var usannferdig, komponert og sammenspundet av en utilbørlig skriver og løpeskytte ved navn Niels Søfrensen som hadde ingen tilhold og bopel. Denne hadde på flere steder med sin ”skriven og dikten” hisset bøndene til prosess mot hverandre. Dette skrivet var ”sammenrottet” av noen få, påsto fogden, og først og fremst av Laurits Riggesem og Hans Krogh” og noen få deres konsorter, hvilken ved budstikkens oppskjærelse imot loven ofte har samlet allmuen her om på tinget i deres beste plogtid” Før Nå Ytre Hobøl har en engasjert befolkning som flere ganger i løpet av de siste 20 årene har samlet krefter til kamp mot politiske vedtak. Befolkningen har som siste utvei i enkeltsaker som berører skole og oppvekst dannet politisk folkeliste ble Ringvoll skole på 1667m2 bygget på dugnad ble Ringvoll barnehage på 405m2 bygget på dugnad og virksomheten ble drevet av en stiftelse. -Ytre Hobøl har en velforening som engasjerer seg i oppvekstmiljø og fronter viktige saker mot forvaltningen i kommunen. Lag og foreninger i Hobøl

17 Befolkning og vekst - Hobøl  Hobøl kommune er med sin beliggenhet i utkanten av Indre Østfold, en kommune med sterk naturlig tilknytning til flere regioner både i Østfold og Akershus. Kommunen er 140 km2 stor og hadde 4742 innbyggere pr 1. jan Befolkningsøkningen i kommunen har siden 1994 vært på 1,4 % i gjennomsnitt pr år. Ca 73 % av arbeidstyrken i kommunen pendler ut av kommunen. Tomter, Knapstad og Ringvoll utgjør kommunens tre befolkningssentre, med henholdsvis 1511, 1090 og 390 innbyggere pr januar Det vil si at ca 1700 av kommunens innbyggere, eller en andel på ca 36 %, bor i spredt bebyggelse.  TABELL 1. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE  År ant år ant år ant år ant år ant år ant    Befolkning omkring år 1700 ca personer. Fra år 1700 til år 1801 har det ikke vært befolkningstilvekst i kommunen. Denne perioden var kjent for mye uro med svenskene og Karl den XII felttog i år1716 satte dype spor i befolkningen. Svenskehæren brente ned gårder og slaktet dyr i stort omfang og etterlot en stor del av befolkningen tilbake med ingen ting. Håndverkere i Hobøl: (*= ulike hånverkere) (folketelling for 1910 er ikke utfyllende) Årstall Snekker/snekkermester /snekkersvend 6* Sagmester/sagarbeider Smed Glass mester

18 Næringsveier i ytre Hobøl For ytre Hobøl har korndyrking vært hovednæringen for gammelt av, men tømmer, sagbruk, salutvinning rundt Hølen/Son og kullmilebrenning har vært viktige inntekstskilder også. Husdyrhold har vært begrenset da mye av foret gikk til hestehold ved siden av salg inn til byene. Ytre Hobøl var tidlig ute med å utnyttede de mulighetene som elva kunne gi. Sagen som i dag står ved Hobølelven er fra 1883 og er en oppgangssag. Den ble drevet med vannhjul. Dreieverkstedet er fra Saga med dreieverksted var i drift til rundt Dreieverkstedet ble lagt ned i I 1900 ble det satt inn to turbiner som drev et lite kraftverk. Frem til 1917 leverte sagen strøm til Vegger gård, butikkene, postkontoret og jernbanestasjonen på Tomter. Nordalen sag og dreieverksted ligger ca to kilometer nord for Tomter, rett ved siden av fv 120. Riktig benevnelse på sagen er rammesag, og dette er eneste gjenværende sag i Hobøl som kan driftes. I fortellinger står der skrevet at ”herr Ogmund kjøpte 2 parter i Skjelfoss foss og kvernsted i år 1370, og igjen en part i Det er klart at ytre Hobøl må ha vært tidlig ute med å etablere oppgangsager, og det fortelles om da” herr biskop Jens Nilsson kom fra Våler i 1594 observerte han da han hadde passert østre Skjelfoss Gård, tre sager på vestre hånd foruten to kvernhus. Hobølelva ga inntekter Sagbruk og kvernsteder i ytre Hobøl

19 Næringsveier i ytre Hobøl Skjellfoss foss rundt 1880 Hobølelva ga inntekter Sagbruk og kvernsteder i ytre Hobøl Skjellfoss foss rundt 1955, brua og fylkesveien kom i 1954 Skjellfoss foss i Totalrehabilitering av småkraftverk som ble nedlagt i 1983 Skjellfoss foss i 2011 Sagdriften i Hobøl var en viktig del av økonomien for gårder med sagtømmer. Dette var god butikk for de gårder som hadde kvernsted og sag, hvor bonden fikk levert sitt virke. Staten var bekymret for avskoging, og i 1687 ble sagbrukskommisjonen opprettet. Dette fikk store konsekvenser for mange sagbruk i Hobøl, hvor 9 sagbruk med skur på sagdeler ble tvunget nedlagt, mens 7 sagbruk med til sammen skur på sagdeler fikk fortsette. Det ble ulovlig å bruke nedlagte sagbruk til saging for eksport og øvrig salg, men til eget bruk gikk greit. Sagdriften var redusert ut over 1700 tallet, da mye av sagvirket var tatt ut og ved bruk av statlige virkemidler med å favorisere adelen og borgerskapets gods. En ny byrde ble pålagt gårdsbrukerne ved å levere kullmile til smelteverket i Moss fra 1704, og dette gikk selvsagt ut over vanlig skogdrift med tømmer. I 1820 var de 10 priviligerte og like mange upriviligerte sager i Hobøl. Ny lov fra 1818 løste opp de gamle sagbruksprivilegiene ved å gi bøndene fri adgang til å sage for eksport av egen skog, og loven trådte i kraft I 1829 opphørte ordning med særskilt bevilgning Og dette året var 16 sager ført opp på skattelistene. Av skattelister fra 1850 skar sagene til sammen bord årlig og i perioden til sammen 50 tylfter som utgjør bord. Produksjonen med sagtømmer flatet gradvis ut ved og tok seg noe opp igjen til mer betydelig nivå i I all hovedsak dreide seg om ”større tømmer” i og i 1915 ”større salgslast og bygningstømmer” I 1910 var det slutt på fløtinga i den øvre delene av Hobølelva, men de siste stokken passerte Skjelfoss i Samtlige sager som har vært i drift i hele sagdriftshistorien i Hobøl har vært typiske flomsager anlagt til i Hobølelva eller i bekk. Typisk tid for aktivitet var våren og høsten.

20 Næringsveier i ytre Hobøl Kvernsted og sagbruk Fundament i stein til gamle Låsken sagbruk Vi finner stort sett bare fundamentrester på de plasser som tidligere huset på sagbruk i Hobøl, og ofte ingenting. Som et stort bidrag for å bevare denne tradisjonen har frivillige sammen med kommunen tatt vare på og istandsatt Nordalen vandfald fra Denne sagen vil bli et viktig bidrag i fremtiden i bygningsvern sammenheng, når en må få levert oppgangssaget kledninger eller annet virke til restaureringsarbeider som påkrever slik kvalitet. Planleggingsskisse for dam og sagbruk i Låskabekken. Usikkert når. Jeg har ikke klart å oppdrive skisser over sagbruket på Låska. Klargjøring av saga. Saga i aksjon. Eksempelvideo fra Oppegård.

21 Næringsveier i ytre Hobøl Kullmilebrenning i ytre Hobøl: I ytre Hobøl foregikk det meste av kullmilebrenningen på Bærøe gård. Årsaken til at Bøndene gikk i gang med kullmilebrenning i Hobøl var at det i 1704 ble det gjennomført en cirkumferens til skogen og vannkilder i Hobøl i forbindelse med etablering av jernverket på Moss. Bøndene ble pålagt levering av trekull, noe de motvillig gjorde grunnet dårlig fortjeneste. Milebrenning har lange tradisjoner i Norge og fremgangsmåten er grei, men tidkrevende. Milen antennes i bunnen, og en del av virket brenner, og varmen omdanner etter hvert resten til trekull. Store miler som f.eks. ble brukt til fremstilling av trekull til jernverk, må passes i flere uker før kullet er ferdig. Ideellt sett skal den produserende massen holde en temperatur på ca grader Celsius, mens den blir tilført oksygen. Etter en viss tid, som er avhengig av størrelsen på milen, blir kanalene tettet. Etter at kanalene er tettet vil temperaturen i milen fremdeles øke (inntil max. 700 grader). Deretter vil milen kjøles ned og trekullet kan hentes ut. Det ferdige trekull skal etter riktig behandling inneholde fra 82% til 95% carbon (C). Trekull ble også brukt til smiing. Mange steder ble det produsert trekull i reismiler helt frem til ca tallet, og i enkelte knivsmedbygder, ble det fremdeles brent kullmiler i 1990-åra. Stokken i midten kalles >. Denne må peles ned i bakken. Milen dekkes med granbar og gjerne torv som isolering. Ekstra tørr granved stables nederst og nærmest > og gjerne tyridved som er furu gjennomtrukket med harpiks, hvor kjerneveden omdannes til tyri. Ytre Hobøl hadde godt med lauvskog av bjørk, og bjørka ble hovedingrediensen til kullmilebrenningen. Bjørka settes på høgkant med svak helning mot > Etter noen uker med arbeid er resultatet klart og trekull rakes fram. Trekull fraktes med hest og vog til jernverket og til smeder i bygda. Kullmile oppbygget med lokale navn og uttrykk fra ytre Hobøl og Garder.

22 Referanseliste  Lokalhistoriske utgivelser:  Hobøl boka bind 1-3, lokalhistorikere utgitt av Hobøl Kommune utgitt og 95  Vestre Bråte i Hobøl. Ivar J. Hauge. Utgitt 2010  Garder-den frodige bygda. Garder vel. Utgitt 2010  Fagtekster:  Skattematrikkel 1647 Østfold. Norsk lokalhistorisk institutt. Universitetsforlaget. Utgitt 1969  Folketelling i Haabel 1801.Digitalarkivet  Folketelling i Haabol prestegjeld1865. Digitalarkivet.  Ferd og fest”reiseliv i norsk sagatid og middelalder” Sverre Steen. Aschehoug. Utgitt 1942  Håndverkerliv i gamle dager. Oscar Pedersen. Nasjonalforlaget a/s Oslo. Utgitt 1932  Den norske byggeskikken,”hus og bolig på landsbygda fra middeladeren til vår egen tid” Arne Lie Christensen.Pax forlag. Utgitt  Uthushistorie,”driftsbygningar på norske gardsbruk frå jernalderen til i dag” Olav Hjulstad. Landbruksforlaget. Utgitt 1991  Fagtekster  Tre til tekking og kleding”frå den eldre materialforståinga” Jon Bojer Godal. Landbruksforlaget.utgitt 1994  Gode råd serien til fortidsminneforeningen.  Norsk laftekuns,”fra hugg til ferdig hus” Wiggo Pettersen. LibriArte. Utgitt 1997?  Epoker i Europas Stilhistorie. Axel Coldevin. Aschehoug. Utgitt 1969  Norske minnesmerker frå mellomalderen ”hus for hus serien”band 2,4,5 og 6. Arne Berg.( med medforfattere på bind 6, Halvard Bjørkvik, Jon Bojer Godal og Terje Thun)Riksantikvaren ved Landbruksforlaget. Utgitt 1990, 1993, 1995 og  Jeg har måtte ta fotokopier av bilder i fra lokalhistoriske bøker.  Oppslag på mindre sikre kilder som wikipedia har blitt brukt etter at de er kryssjekket.  Jeg har også benyttet meg av utgitt avhandling om tyding av verktøyspor av Harald Benz Høgseth ”Håndverkerens redskapskasse” utgitt i 


Laste ned ppt "Tettstedsanalyse av ytre Hobøl i et bygningshistorisk perspektiv."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google