Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samtale Strømmen 3. januar 2013 Beate Børresen Høgskolen i Oslo og Akershus.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samtale Strømmen 3. januar 2013 Beate Børresen Høgskolen i Oslo og Akershus."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samtale Strømmen 3. januar 2013 Beate Børresen Høgskolen i Oslo og Akershus

2 Samtale  Samtale er gjennomgående i læreplanen – elevene skal samtale i alle fag og på alle trinn  Mye generell samtale, lite utforskende og reflekterende samtale  Samtale ofte dominert av læreren

3 Hvorfor samtale?  engasjerer og berører  en måte å komme fram til sannhet og forståelse  klassisk undervisningsform – Buddha, Sokrates, Jesus  sentralt i det moderne demokrati – J.S. Mill, Habermas  sentralt i moderne pedagogikk – Vygotskij, Dysthe, …

4 Olga Dysthe  Utgangspunkt i Bakhtins litteraturanalyser  Vi lærer gjennom støtte fra og samarbeid med andre, gjennom å møte andres kunnskaper, tanker og erfaringer – «stemmer»  Forståelse oppstår når man møter et perspektiv som er annerledes eller motsatt egen oppfatning og man tvinges til å tenke  Elevene må bli utsatt for et mangfold av informasjon og synspunkter som de skal forholde seg aktivt til – «flerstemmighet»

5 Flerstemmighet  Skaper muligheter for at tenkning og forståelse oppstår  Vi må lytte, blir utfordret og må forholde oss til det som blir sagt  Ikke nok med flerstemmighet, i betydningen at alle snakker, det som sies må konfronteres  Elevene bør skrive før de snakker og timene bør avsluttes med en felles oppsummerende samtale  Elevene må settes i situasjoner hvor de må tenke, begrunne og vurdere – elevene skal være «stillas for hverandre»

6 Mange former for samtale  ”vanlig, spontan samtale” eller meningsutveksling  samtale mellom lærer og en/noen elever – IRF/IRE  strukturert samtale  rollespilldebatt  filosofisk samtale  diskusjon  religionsdialog, …

7 Enkel forbedring Samtalene kan bli bedre med noen enkle grep:  Variasjon  Struktur  Planlegging – når, hvordan og hvorfor  Grunnlag for vurdering

8 IRF/IRE  Den lærerstyrte helklassesamtalen er den vanligste undervisningsformen  Dominert av en bestemt struktur: Initiering, respons og feedback/evaluering  Gir liten informasjon om hva elevene forstår  Få elever som deltar Kan bedres:  Tenkepause  Krav om forklaring eller begrunnelse  Involver hele klassen  Unngå håndsopprekning

9 Bruk samtale bevisst  Unngå prating og løs meningsutveksling  Forbered hva slags samtale – diskusjon, undersøkende samtale, … når – sett av tid og hold tiden hvorfor – koble samtalen til læreplan, læreboka, andre fag, noe som har skjedd, … utgangspunkt – tekst, øvelse, loggark, spørsmål på tavla, …  Styr skriv strukturen på tavla ha tenkepauser med skriving skriv det elevene sier bruk terning, lappetrekking og runder hjelp elevene med å snakke til hverandre, til saken, begrunne, … skift til metanivå jevnlig: Hva gjør vi nå? Hvorfor sier du det? Hva skal vi gjøre med det? Hvem snakker du til? Betyr det at de er uenige? Osv. avslutt med metasamtale  Gi oppgaver knyttet til samtalen – forberedelse eller etterarbeid

10 Noen grunnøvelser Dette er øvelser som trener muntlighet hos elevene. Det er flere grunner til det:  Tenkepause sikrer de elevene som ikke er så raske.  Tenkepauser med skriving sikrer større mangfold i samtalen.  Bruk av terning og runder sikrer at flere kommer til orde.  Vekt på konkrete spørsmål/påstander/temaer, korte setninger og at alle skal lytte/forstå sikrer at alle blir med.  Å skrive det elevene sier på tavla viser anerkjennelse og hjelper elevene og læreren til å huske det som har blitt sagt.  Å la elevene arbeide på gulvet gir dem kontroll + mulighet til å utvikle trygghet i forhold til det å snakke, snakke til hverandre, ta stilling og vurdere.

11 Tre typer grunnøvelser  Type 1 (gulvøvelse): Avgjøre om noe tilhører en gruppe – sant/usant, trær/ikke trær, pattedyr/fugler, verb/substantiv osv. osv.  Type 2 (gulvøvelse): Gradering. Legge ting på en rekke i forhold til hverandre og i forhold til ett begrep. Kan gjerne forberedes gjennom en øvelse med loggark hvor læreren henter inn elevenes egne eksempler.  Type 3: Loggarksøvelse.

12 De er bra fordi  aktiviserer alle  fokus på elevene  lettere å få mangfold i synspunkter

13 Praktiske ting  Sitte i sirkel/halvsirkel så alle kan høre hverandre  Tenkepauser med tegning og skriving  Bruke stoppeklokke eller timeglass  Terning  Læreren skriver det elevene sier  Metasamtale

14 Fordel ordet Velg ut den som skal snakke med terningkast eller lappetrekking fordi  det er ikke viktig hvem som sier noe, men hva som blir sagt  vi trenger trening i å snakke også når vi ikke er sikre  flere kommer til orde  man må skjerpe seg  det skaper en munter tone

15 Ha tenkepauser med skriving fordi  man tenker bedre når man skriver  man husker det man har tenkt  lettere å lytte og forstå  bidrar til å skape mangfold i samtalen  styrker langsiktigheten

16 Arbeid med et emne Gulvøvelser kan brukes som oppvarming og som avslutning av arbeidet med et bestemt tema. Oppvarming  Lag påstander med utgangspunkt i lærebokteksten og mer generell kunnskap. Ha påstander som er åpenbart feilaktige, som er usikre, som spiller på vanlig språkbruk og klare fakta.  Du skal ikke bekrefte eller avkrefte, men du skal legge merke til feil, misforståelser og selvsagt også det som er riktig, og rette opp og bekrefte det i undervisningen som følger etter.  På denne måten får du elevene til å begynne å tenke på og engasjere seg i temaet dere skal arbeide med. I tillegg får du en oversikt over ting elevene misforstår, er usikre på og kan. Dette kan du bruke som utgangspunkt for undervisningen og du kan koble det som står i læreboka til det elevene har sagt og gjort. Avslutning  Du kan avslutte arbeidet med et konkret tema på samme måten, men denne gang kan du ha flere påstander direkte om lærestoffet/lærebokteksten/fakta/uenigheten som dere har tatt opp i mellomtiden.  På denne måten får dere en viss oversikt over hvor mye elevene har lært. Du kan hjelpe elevene med dette gjennom å si ting som ”Husker dere at det var vi usikre på før vi begynte?”, ”Dette har vi vært uenige om hele tiden og det ser ikke ut som om vi blir enige” og liknende.

17 Loggark Navn (+ tallnavn): ________________ Å stjele Hendelse: Er det i orden å stjele hvis det aldri blir oppdaget? Tenkepause: Svar på spørsmålet Ja/Nei, fordi__________________________________________________________________________________ Samtale Ta stilling: De som svarer ja reiser seg. Tell hvor mange det er og skriv ned tallet. Gjør det samme med dem som svarer nei. Det var ____ som svarte ja og _____ som svarte nei. Hør på hverandres begrunnelser og finn ut hvilke som er gode. Metasamtale: Svar på spørsmålet. Hva var vanskelig? ______________________

18 Loggark Exercise: What makes something beautiful or ugly? a)Bring one beautiful thing and one ugly thing (it can be something you think about). Write the name of each thing on a piece of paper and, if you have brought an actual thing, put it together with the piece of paper. b) Send one thing to your neighbour on your left and one thing to your neighbour on your right, without telling which you think is beautiful or ugly. c) Decide if what you have in front of you is beautiful or ugly. Write down the criteria you used to decide. Criteria for beautiful/ugly: ___________________________________________________________________________ Criteria for beautiful/ugly: ___________________________________________________________________________ d) We collect the criteria and make lists on the board for beautiful and ugly. e) Inquiry. Write down where you agree and not agree with what is on the lists. ___________________________________________________________________________ f) Meta talk What did we learn about beauty? ___________________________________________________________________________ What was difficult? ___________________________________________________________________________

19 Loggark Exercise: Winter jackets and trousers Most winter jackets protect against the cold. That’s why they are good to wear when it is cold. In that way they are alike. At the same time we can pick out a special jacket we want. We say that we like that one better than the others. We say that it looks better than the others. How do we know that? It is the same with trousers and shoes. a. Talk about what makes some jackets, trousers and shoes better looking than others. b. Find some criteria that make you like some clothes, while you don’t like others. I like _______, because____________________________________________________ I do not like______, because _______________________________________________ c. Talk about what makes some clothes more beautiful or better than others. Make a list of criteria together. d. Meta talk What was easy? _________________________________________________________________________ What was difficult? _________________________________________________________________________

20 Loggark Exercise: Why do things go out of fashion? Last year everybody wanted a special type of sweater. This year everybody buys the same type of trousers. It is the same with pop music. That which used to be popular, is out. a. Write down something you used to like that has become out of fashion. ______________________________________________________________________ b. Make a list together of things that are not longer popular. Try to answer these questions: Why are they not longer popular? Has popularity something to do with beauty? c. Meta talk: What did we learn about beauty? ______________________________________________________________________ What did we learn about popularity? _______________________________________________________________________ What did we learn about ourselves? _______________________________________________________________________

21 Gulvøvelse Krig og fred  Elevene skal stå i en ring. På gulvet mellom dem skal det være to sirkler hvor det står ”Enig” i den ene og ”Uenig” i den andre.  Alle får utdelt en lapp med en påstand, eventuelt to og to sammen.  I en tenkepause skal man avgjøre om man er enig eller uenig i påstanden man har fått utdelt. Alle leser påstanden sin høyt, sier om de er enig eller uenige, begrunner det og legger lappen i riktig sirkel.  Spør de andre om de er enige. Lytt til eventuelle motargumenter og flytt lappen hvis argumentene er gode. Påstander Krig er bare lidelse. Folk lider ikke når det er fred. Det finnes regler for krig. Fred er fravær av krig. Fred er økonomisk og sosial trygghet for alle. Man skal aldri drepe. Man skal ofre livet for det man tror på. Man skal ofre livet for andres frihet. Krig kan være nødvendig. Man skal alltid unngå krig. Det er de rike som vil ha fred. Krig er meningsløst.

22 Gulvøvelse Exercise: Is this thing beautiful? Are the following examples good criteria for a beautiful thing or not? Statements  It is genuine.  It is red.  It is colorful.  It is natural.  It is made by human beings.  It is normal.  It comforts me.  It is an imitation.  It expresses freedom.  It expresses justice.  It is a thing that God likes.  It is an example of a good thing.  It creates meaning.  It is playful.  It is art.  It is true.  It makes me think.  It gives me good feelings.  It makes me understand God.  It shows the world order.  It shows the ideal world.  It is perfect.  It makes me happy.  It is in accordance with reason.  It expresses harmony.  Most people like it.  It is a famous piece of art.  It looks like something I know.  It is old.  It is modern.  It is useful.  It is connected with memories.  It is open for many interpretations.

23 Øvelse: Elevenes spørsmål  Gi elevene en tenkepause hvor de skal skrive ned et spørsmål knyttet til et bestemt tema (krig, rettigheter, prisvinnere og liknende).  Samle inn spørsmålene i en runde og skriv dem på tavla.  La elevene velge hvilket spørsmål dere skal arbeide videre med.  Ha en tenkepause hvor alle skriver ned et svar på det spørsmålet som er valgt.  Hør på ett svar av gangen og finn ut om det er bra.  Metasamtale: Hva har vi lært? Hva var vanskelig?

24 Struktur for arbeid med spørsmål og påstander  skriv spørsmålet eller påstanden på tavla  ha en tenkepause hvor alle arbeider med egne tanker – svarer på spørsmålet eller tar stilling til påstanden  ta stilling i gruppa  velg den første som skal si noe ved å bruke terning, gjerne blant mindretallet  skriv svar og begrunnelser på tavla  finn ut om svar og begrunnelser er gode


Laste ned ppt "Samtale Strømmen 3. januar 2013 Beate Børresen Høgskolen i Oslo og Akershus."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google