Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Julesanger. På låven sitter nissen Margrethe Munthe (1860-1931) På låven sitter nissen med sin julegrøt, så god og søt, så god og søt. Han nikker, og.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Julesanger. På låven sitter nissen Margrethe Munthe (1860-1931) På låven sitter nissen med sin julegrøt, så god og søt, så god og søt. Han nikker, og."— Utskrift av presentasjonen:

1 Julesanger

2 På låven sitter nissen Margrethe Munthe ( ) På låven sitter nissen med sin julegrøt, så god og søt, så god og søt. Han nikker, og han smiler, og han er så glad, for julegrøten vil han gjerne ha. Men rundt omkring står alle de små rotter, og de skotter, og de skotter. De vil også gjerne ha litt julegotter, og de danser, danser rundt i ring. Men nissen, se han truer med sin store skje: "Nei, bare se og kom av sted, for julegrøten min den vil jeg ha i fred, og ingen, ingen vil jeg dele med." Men rottene de hopper, og de danser, og de svinser, og de svanser, og de klorer etter grøten, og de stanser, og de står om nissen tett i ring. Men nissefar, han er en liten hissigpropp, og med sin kropp han gjør et hopp. "Jeg henter katten hvis de ikke holder opp! Når katten kommer, skal det nok bli stopp." Da løper alle rottene så bange, ja, så bange, ja, så bange, og de svinser, og de svanser noen ganger, og i en, to tre så er de vekk. På låven sitter nissen

3 Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved, og vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre’. Nå sett vi øss og hvile og puste på ei stund, imens je rugge vogga, så bror din får en blund. Dra krakken bortått glaset, så sett vi øss og ser, og prøve finne leia der julestjerna er, den blankeste ta alle, hu er så klar og stor - du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor. Hu er så snill den stjerna, hu blonke’, kan du sjå? - og nå ska je fortælja og du ska høre på Den fyste gong hu skinte så laga hu ei bru imilla seg og himmel’n og ei krubbe og ei ku. I krubba låg en liten gutt så fresk og rein og go, og mor hass dreiv og stelte’n og far hass sto og lo, og gjetergutta der omkring dom kute tel og frå og bar med seg små lam-onger som gutten sku' få sjå. Og tel og med tre vise menn – dom rei i flere da’r og ingen visste vegen og itte ’hen det bar, men stjerna sto og blonke på himmelhvelven blå så ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk sjå. Ja, det var fyste gongen som julestjerna brann, men sea har a brønni i alle verdens land, og såmmå å som hende er stjerna like stor - du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor. Skrevet av Alf Prøysen ( ) Julekvelsvisa (2)

4 VI TENNER VÅRE LYKTER NÅR DET MØRKNER Sneen daler lett og fin og strøk blidt mot ruten min i morges da jeg drømte på min pute. Vi tok skjerf og votter på, hastet veldig med å gå snart var det tusen barnespor der ute. Og vi tenner våre lykter når det mørkner, og når alle lyder pakkes inn i vatt. Ja, vi tenner våre lykter når det mørkner. Kanskje lyser de til kvelden si'r: "Go' natt!" Først så trakk vi kjelken opp på en diger bakketopp så suste vi avsted langt utpå jordet. Og så bar det opp igjen, snart var vi på topp igjen. Så lo vi mens vi akte, små og store. Og vi tenner våre lykter når det mørkner, og når alle lyder pakkes inn i vatt. Ja, vi tenner våre lykter når det mørkner. Kanskje lyser de til kvelden si'r: "Go' natt!" Vi har bygget oss et slott som vi syns ble stort og flott med prinser og med snedronning så vakker. Vinterdagen tar farvel, vi må hjem nå er det kveld. Vi ser på himlen at det lir og lakker. Og vi tenner våre lykter når det mørkner, og når alle lyder pakkes inn i vatt. Ja, vi tenner våre lykter når det mørkner. Kanskje lyser de til kvelden si'r: "Go' natt Vi tenner våre lykter

5 Tekst: B.S. Ingemann Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang! Gjennom de fagre riker på jorden går vi til paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang; aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang! Englene sang den først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød: Fred over jorden! Menneske, fryd deg. Oss er idag en Frelser født! Deilig er jorden (3)

6 (4) Et barn er født i Betlehem Tone: L. M. Lindemann Tekst: N. Grundtvig 1.Et barn er født i Betlehem, i Betlehem; ti gleder seg Jerusalem. Halleluja, halleluja! 2. En fattig jomfru satt i lønn, hun satt i lønn og fødte himlens kongesønn. Halleluja, halleluja! 3.Han lagdes i et krybberom, et krybberom. Guds engler sang med fryd derom. Halleluja, halleluja! 4. Men okse der og asen sto, og asen sto og så den Gud og Herre god. Halleluja, halleluja! 5. Av Saba kom de konger tre, de konger tre; gull, røkelse, myrra ofret de. Halleluja, halleluja! 6. Nå all vår nød og sorg er bøtt, vår sorg er bøtt, oss er i dag en frelser født. Halleluja, halleluja! 7. Guds kjære barn vi ble på ny, vi ble på ny, skall holde jul i himmelby. Halleluja, halleluja! 8. På stjernetepper lyseblå, de lyseblå, skal glade vi til kirke gå. Halleluja, halleluja! 9. Guds engler der oss lærer bratt, oss lærer bratt, å synge som de sang i natt. Halleluja, halleluja! 10. Da bliver engler vi som de, ja vi som de. Guds milde åsyn skal vi se. Halleluja, halleluja! 11. Lov, takk og pris i evighet, i evighet, den hellige trefoldighet. Halleluja, halleluja! Et barn er født i Betlehem

7 (5)Nå tennes tusen julelys Tekst og Tone: Emmy kôhler 1. Nå tennes tusen julelys på jorden mørk og kald og tusen, tusen stråler og i himmelens høye hall. 2. Og over by og land i kveld går julens glade bud at født er Herren Jesus Krist, vår Frelser og vår Gud. 3. Du stjerne over Betlehem, å, la ditt milde skinn få lyse inn med håp og fred til hvert bedrøvet sinn. 4. I hvert hjerte kaldt og mørkt, send du din stråle blid, en stråle av Guds kjærlighet i signet juletid. Nå tennes tusen julelys

8 (6) Å jul med din glede Tekst: Gustava Kielland -1 - Å jul med din glede og barnlige lyst, vi ønsker deg alle velkommen, vi hilser deg alle med jublende røst ti tusene ganger velkommen. Refreng Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler, så glad er vi, så glad er vi, vi svinger oss i kretsen og neier, og bukker I Østerlands vise, I tre stjernemenn, vi vet nok hvorhen I skal drage, for vi ville også så gjerne derhen og eder på reisen ledsage Så rekker jeg deg nå med glede min hånd, kom, skynd deg og gi meg den annen. Så knytter vi kjærlighets hellige bånd og lover å elske hinannen Om vinden den tuter og sneen den sner, det kan oss jo slett ikke skade. Ti julen og våren oss alltid er nær, og vi ere fromme og glade. Å Jul med din glede

9 (7) Romjulsdrøm En skulle vøri fire år i romjul'n og kjint ei jinte som var nesten fem, og begge skulle kledd seg ut med masker og kømmi julbokk tel et bæssmorhem. Og klokka skulle vara midt på dagen og vægen skulle vara lett å gå, og æille bikkjer skulle vara inne og æille biler skulle bære stå. Og hvis en møtte onger etter væga som lo og sa dom ville vara med da sku en hatt en bror i femte klassen som rødde væg så dom fekk gå i fred. Og bæssmorhuset skulle mæssom såvå og bak gardina skulle ingen sjå - før dom fekk stiltre seg på tå i gangen og feste maska før dom knakke på. Så sku dom klampe inn på tunge hæler og kvinke i julbokkmål "Godkvell, godkvell". Og djupt i stolen sku a bæssmor svara: "Så kom det julbokk åt en stakkar lell!" En skulle vøri fire år i romjul'n da julelysa brente dagen lang - og væla var et hus med fire vegger, der saligheta var et bæssmorfang. Alf Prøysen Romjulsdrøm

10 (8) Jeg synger julekvad, jeg er så glad, så glad! Min hjertens Jesus hviler i stall og krybbe trang, som solen klare smiler han på sin moders fang. Han er Frelser min, han er Frelser min. Å Jesus, du barnlill, deg lenges jeg så til! Kom, trøst meg allesinne, tred inn om her er smått. La meg deg se og finne. Å, da har jeg det godt! Drag meg etter deg! Drag meg etter deg! Hvor er Gud Fader mild: Sin Sønn han sende vil! Vi alle var fordervet i vår ulydighet, men han har oss ervervet all himlens fryd og fred. Eia, var vi der! Eia, var vi der! Hvor er vel glede slik som høyt i himmerik hvor alle engler kveder en ny og liflig sang, og frem for tronen treder, til Guds basuners klang! Eia, var vi der! Eia, var vi der! Latinsk salme fra 1300-tallet, til tysk ved Martin Luther, til norsk ved M.B. Landstad Jeg synger julekvad

11 (9) Deilig er den himmel blå Dansk folkemelodi. Tekst : N. Grundtvig 1. Deilig er den himmel blå, lyst det er å se derpå, hvor de gylne stjerner blinker hvor de smiler, hvor de vinker :/: oss fra jorden opp til seg :/: 2. Det er midt i julenatt, hver en stjerne glimtet matt da med ett der ble å skue en så klar på himlens bue :/: som en liten stjernesol :/: 3. Når den stjerne lys og blid lot seg se ved midnatts tid var det varslet i Guds rike at en konge uten like :/: skulle fødes på vår jord :/: 4. Vise menn fra Østerland dro i verden ut på stand for den konge å opplete, for den konge å tilbede :/:som var født i samme stund :/: Deilig er den himmel blå 5. De ham fant i Davids hjem, de ham fant i Betlehem uten spir og kongekrone, der kun satt en fattig kone :/: vugget barnet i sin skjød :/: 6. Stjernen ledet vise menn til den Herre Kristus hen; vi har og en ledestjerne, og når vi den følger gjerne :/: kommer vi til Jesu Krist :/: 7. Denne stjerne lys og mild som kan aldri lede vill, er hans guddoms ord det klare, som han lot oss åpenbare :/: for å lyse for vår fot :/:

12 Julekveld i skogen Tekst: Astow Ericson Melodi: Otto Nilsen Det var julekveld i skogen Fjernt fra verdens ståk og larm lå en rødmalt liten stue heller fattigslig og arm Der i stuen, som var dekket av den hvite julesnø der lå gamlemor og gumlet på sitt siste stykke brød Gjennom sprukne, frosne ruter titter julestjerner inn på de salte juletårer på den gamles gamle kinn og ved gruen, der det ulmet i den siste tyriflis satt han gamlefar og drømte om en fordums julegris Bare armod var å spore på de gamles julebord All den julemat de eide var en muggen fleskesvor Og i taket glødet lampen som Myklerisk rubin der den brente deres siste dråper juleparafin Alt som hørtes denne julekveld av julelyd og låt var de gamles såre julehulk samt julesukk og gråt Over skogen ruget freden kun en dompapp satt og svor i et julenek som viste seg å være fra i fjor Da med ett av domme bjellers klang blir julefreden brutt De blir dommere og dommere, men tier så til slutt Og på stien opp til stuen høres glade juletrinn Derpå dunker det på døren, det er noen som vil inn. julekveld i skogen Men det var nok ikke julenissen, slik en skulle tro Der i døren full av juleøl og julestemning stod: en person med pels, Amerika- koffert, briller og sigar Samt en juleklump i halsen, mens han hvisket: Mor og far! Det var eldste sønn i huset og familiens sorte får han som ingen hadde hørt ifra på fir'ogtyve år. Men nå stod han der og julesang en julemelodi mens han åpnet julekofferten med julegaver i Det var juletre med julelys og julegrøt med fett og de gamle åt og koste seg og gråt en juleskvett Og de før omtalte juletårer silte gang på gang da de begge to fikk nye sett med tenner i presang Stillhet senket seg i stuen, brutt av julerap og -stønn fra de juleglade gamle og den julesendte sønn Men da fram på julebordet sattes juledram og røyk gjorde gamlemor et hallingkast så sengehalmen føyk Dog mens julenatten senker seg med trollskap og mystikk over juleglede, julestas og juleromantikk lar vi julesangen slutte, for de gamles julekveld ble jo nettopp slik vi ventet: Det ble jul alikevel! © Astow Ericson, gjengitt med tillatelse fra forfatter

13 Jeg er så glad hver julekveld Tone: P.Knudsen Tekst: Marie Vexelsen 1.Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesus født; da lyste stjernen som en sol, og engler sang så søtt. 2. Det lille barn i Betlehem, han var en konge stor som kom fra himlens høye slott ned til vår arme jord. 3. Nu bor han høyt i himmelrik, han er Guds egen sønn, men husker alltid på de små og hører deres bønn. 4. Jeg er så glad hver julekveld, da synger vi hans pris; da åpner han for alle små sitt søte paradis. 5. Da tenner moder alle lys, så ingen krok er mørk. Hun sier stjernen lyste så i hele verdens ørk. 6. Hun sier at den lyser enn og slokner aldri ut, og hvis den skinner på min vei, da kommer jeg til Gud. 7. Hun sier at de engler små, de synger og i dag om fred og fryd på jorderik og om Guds velbehag. 8. Å gid jeg kunne synge så, da ble visst Jesus glad; ti jeg jo også ble Guds barn engang i dåpens bad. 9. Jeg holder av vår julekveld og av den Herre Krist, og at han elsker meg igjen, det vet jeg ganske visst. Jeg er så glad hver julekveld (10)

14 1. Når nettene blir lange og kulda setter inn, så sier vesle musemor til ungeflokken sin: "Hvis ingen går i fella, men passer set for den, skal allesammen snart få feire jul igjen!" Refreng Heisan og hopsan og fallerallera! Om julkvelden da skal allesammen være glad! Heisen og hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal allesammen være glad! 2. Ja, musemor er flittig, hun tar et stykke kull og sverter tak og vegger i sitt lille musehull, mens barna feier golvet og danser som en vind og soper borti krokene med halem sin. 3. Omsider kommer kvelden som alle venter på, og musefar, han trekker fram en støvel uten tå. Den pynter de med spindelvev og småspiker og sånn, så putter de en flaskekork i hempa på'n. 4. Og musefaren sier: "Nå skal vi danne ring, la støvlen stå i midten, så går vi rundt omkring. Vi gir hverandre halen som vi kan leie i, og en og to og tre, og så begynner vi!" Musevisa (11)

15 5. Og julematen deres, det er ei lita nøtt, og så et stykke dropspapir for den some liker søtt. Og musemor har stillet opp en fleskebit på skrå, og den får allesammenlov å lukte på. 6. Ja, musebestemora er også kommet inn, nå sitter hun og koser seg i gyngestolen sin. Det æ'kke or'ntli' gyngestol, d'er no' som alle vet, hun sitter der og gynger på en stor potet. 7. Og bestemora gjesper og sier slik som så: "D'er morosamt med jula for dessa som er små. Hvis ingen går i fella, men passer set for den, skal alle om et år få feire jul igjen!" Musevisa 2 (12)

16 Jeg gikk meg over sjø og land, da møtte jeg en gammel mann. Han sa’e så, han spurte så: «Hvor hører du vel hjemme?» Jeg hører hjemme i Trampeland, Trampeland, Trampeland. Alle de som trampe kan, de hører hjemme i Trampeland. Peke Hinke Hoppe Klappe Jeg gikk meg over sjø og land (13)

17 Tone: Engelsk folkemelodi. 1. Så går vi rundt om en enebærbusk, enebærbusk, Så går vi rundt om en enebærbusk, tidlig en mandag morgen. 3. Så gjør vi så når vi vasker vårt tøy tidlig tirsdags morgen. 4. Så gjør vi så når vi henger opp vårt tøy tidlig onsdags morgen. 5. Så gjør vi så når vi ruller opp vårt tøy tidlig torsdags morgen. 6. Så gjør vi så når vi stryker vårt tøy tidlig fredags morgen. 7. Så gjør vi så når vi vasker vårt gulv tidlig lørdags morgen. 8. Så gjør vi så når til kirken vi går tidlig en søndags morgen. Så går vi rundt om en enerbær busk (14)

18 Text: Alf Prøysen / melodi: A. Högstedt Høgt oppi Lia der veit jeg et sted det snør og det snør og det snør nesten ned, det fins ikke veger, det snør og det snør, og ingen har vært der i jula før. Men nå kommer du og jeg og dompapen, heisan og hopsan og trallalla. Ja, nå kommer du og jeg og dompapen, heisan og hopsan og trallalla. Hu Kari har kaker og mjølk på et brett, ved ruta der henger en strimmel med fett. Men ingen har vært der og spist no' ennå, så det må vi se å få retta på. Og nå kommer du og jeg og dompapen, heisan og hopsan og trallalla. Ja, nå kommer du og jeg og dompapen, heisan og hopsan og trallalla. Du og jeg og dompappen Han Ola har satt opp et nek på ei stang og vil gjerne høre en lystelig sang, han liker både kvittkvitt og trallalla, for nå vil han Ola bli veldig gla. For nå kommer du og jeg og dompapen, heisan og hopsan og trallalla. Ja, nå kommer du og jeg og dompapen, heisan og hopsan og trallalla. DU OG JEG OG DOMPAPEN (15)

19 Du grønne glitrende tre Tone: Edvard Grieg.Tekst Johan Krohn. Du grønne glitrende tre 2. Den første jul i et fremmed land sin store stjerne vår Herre tente; den skulle vise vår jord at han den lille Jesus til verden sendte. I stjerneglansen gikk engledansen om Betlehem. 3. Om Jesusbarnet fortalte mor så mang en aften vi satt der hjemme; vi kan hans bud og hans milde ord, vi vet at aldri vi dem må glemme. Når stjernen skinner, om ham oss minner vårt juletre! 1. Du grønne glitrende tre, goddag! Velkommen, du som vi ser så gjerne, med julelys og med norske flagg og høyt i toppen den blanke stjerne! Ja den må skinne, for den skal minne oss om vår Gud. (16)

20 Hyrde på marken

21 Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. 2 Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. 3 Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. 4 Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, 5 for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. 6 Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, 7 og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For de fant ikke husrom noe sted. 8 Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin. 9 Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. 10 Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: 11 I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. 12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» 13 Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: 14 «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i!» 15 Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» 16 Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. 17 Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. 18 Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. 19 Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. 20 Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem


Laste ned ppt "Julesanger. På låven sitter nissen Margrethe Munthe (1860-1931) På låven sitter nissen med sin julegrøt, så god og søt, så god og søt. Han nikker, og."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google