Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Behov for en ny norsk turiststrategi Innspill til reiselivssatsingen for neste stortingsperiode fra Hovedorganisasjonen Virke Bergen, 21.8.13.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Behov for en ny norsk turiststrategi Innspill til reiselivssatsingen for neste stortingsperiode fra Hovedorganisasjonen Virke Bergen, 21.8.13."— Utskrift av presentasjonen:

1 Behov for en ny norsk turiststrategi Innspill til reiselivssatsingen for neste stortingsperiode fra Hovedorganisasjonen Virke Bergen,

2 1.Reiseliv og kultur i Hovedorganisasjonen Virke 2.Begrunnelse for en ny norsk turismepolitikk 3.Anbefalinger fra distriksturismen: Ny spisset reiselivsstrategi Agenda : Behov for en ny turismepolitikk |

3 Hovedorganisasjonen Virke representerer mer enn virksomheter i norsk tjenestesektor, herunder handel, kultur, deler av reiselivet og et bredt spekter av forretningsmessig tjenesteyting. Innen reiseliv og kultur har Virke et bredt spekter av medlemmer fra hele verdikjeden i reiselivet. Medlemmer i Virke Reise Norge: •Turoperatører som setter sammen og selger reiser til Norge i det internasjonale markedet (NIR- Norske Innkommende Reiseoperatører) •De største guideaktørene i Norge •De største cruiseagentene i Norge •Overnattingsbedrifter •Serveringsbedrifter •Hanen, Norsk Økoturismeforening Medlammer i Virke kultur: •Museer •Frivillig musikkliv •Scenedrift •Kinodrift •Stiftelsen norsk kulturarv Reiseliv og kultur i Hovedorganisasjonen Virke |

4 Norsk reiselivsnæring har tapt internasjonale markedsandeler hvert tiår fra 1970 frem til i dag. Norge taper særlig kampen om de internasjonale feriegjestene. Den nasjonale reiselivsstrategien har heller ikke gitt ønskede resultater, verken for næringen eller organisering og styring av virkemidler. Det er derfor nå nødvendig at:  Innsatsen spisses mot den delen av næringen som operer i den særlig konkurranseutsatte delen av turistmarkedet som befinner seg i distrikts-Norge. Det er denne gruppen som vi mener bør være målepunktet for den offentlige innsatsen.  Reiselivsarbeidet organiseres med en handlekraftig politisk og administrativ ledelse og et reiselivsdirektorat utenfor Oslo. Satsingen forankres i Stortinget. Reiselivsnæringen opplevde samlet sett høy vekst i verdiskaping frem til 2008, deretter nedgang. Gjennomsnittstallene skjuler store forskjeller. Det har sammenheng med at den samme næringen operer i to ulike markeder, som har hatt svært ulik utvikling: 1.et internasjonalt konkurranseutsatt turistmarked 2.et lokalmarked skjermet fra internasjonal konkurranse Innledning: Behov for en ny turismepolitikk |

5 1.Reiselivsnæringen har en vekstutfordring: Næringens verdiskaping vokser i byene men går ned i resten av landet. 2.Reiselivsnæringen har en lønnsomhetsutfordring: Distriktshotellene som gruppe har negativ bunnlinje. 3.Reiselivsnæringen har en konkurranseutfordring: Det distriktsbaserte reiselivet opererer i et internasjonalt konkurranseutsatt turistmarked som bla. medfører en etterspørselsutfordring. 4.Feilslått nasjonal reiselivsstrategi. Over mange år har reiselivspolitikken generelt og nå arbeidsformen Nasjonal Reiselivsstrategi ikke gitt tilstrekkelig/ønsket effekt i form av konkurransekraft eller lønnsomhet for turistdelen av reiselivet,- og ingen merkbar samlet politikk vs reiselivet. Begrunnelse for en ny norsk turismepolitikk |

6 Begrunnelse 1: Næringens verdiskaping vokser raskest i de store byene |

7 Driftsresultat i % TotaltByhotellDistriktshotellFlyplasshotell Netto salgsinntekter 100% Driftskostnader68,0%66,6%78,7%59,3% Driftsresultat 232,4%33,8%21,8%40,7% Sum ”faste” kostnader 28,2%29,5%22,5%30,7% Driftsresultat 33,9%4,3%- 0,7%10,0% Begrunnelse 2: Distriktshotellene som gruppe med negativ bunnlinje | Kilde:; Norsk Hotellnæring 2011, Horwath HTL Driftsresultat 2: Resultat før leie og faste finanskostnader

8 •Små, frittstående enheter, gjerne eid og drevet av familier. •Utenlandske turister: konkurrerer på pris internasjonalt – prisene er for lave i forhold til kostnadsnivået og prisene er for lite differensierte i forhold til kvalitet. •Norske turister: Gunstig valutakurs for nordmenn å feriere i utlandet og flere med egen fritidsbolig. •Høy arbeidskraftintensitet ( % av inntekter går til lønninger), særlig blant de små. •Høyt lønnsnivå sammenlignet med reiseliv i konkurrentland og lavt lønnsnivå sammenlignet med andre næringer i Norge. •Mangel på helårsarbeidsplasser – kundegrunnlaget er sesongbasert. •Avhengig av god infrastruktur og fellesgodefinansiering av destinasjons- og markedsutvikling. •Byene har en sentral rolle som innfalsport og besøksmål, og har derfor en plass i reiselivsstrategien. Men de er i mindre grad enn distriktene rammet av markedssvikt. Mager lønnsomhet og få finansielle muskler til investeringer, omstilling, kompetanseutvikling og markedsarbeid Begrunnelse 3: Det distriktsbaserte reiselivet opererer i et internasjonalt konkurranseutsatt turistmarked |

9 Begrunnelse 3 forts: Veksten i antall gjestedøgn kommer ikke utenfra. Veksten skjer i byene |

10 Begrunnelse 3 forts: Forskjeller nasjonalt i lønnskostnader mellom liten og stor reiselivsaktør |

11 Virke opplever manglende innhold, styring og organisering av reiselivspolitikken fra ansvarlig departement (politisk og på embetsnivå), til tross for at intensjonen bak Nasjonal Reiselivsstrategi er god. Skal reiselivssatsingen gi ønskede resultater, kreves omorganisering av reiselivsarbeidet.  Mangelfull koordinering av virkemidler, jf. ”Reiselivsmilliarden”  Så langt: Fokus på generell markedsføring, ikke på salg og distribusjon  Mangelfull oppfølging av tiltak skissert i tidligere reiselivsstrategier (jf. statssekretærutvalg for reiseliv)  Mangelfull ivaretakelse av reiselivsnæringen i enkeltsaker, f.eks kabotasjesaken  For dårlig reiselivskompetanse – delegering av ansvar og oppgaver til Innovasjon Norge  Svakt eller helt manglende faktagrunnlag – og dokumentasjon og statistikk Begrunnelse 4: Feilslått reiselivssatsing |

12 •Reiselivsstrategien omorganiseres med en handlekraftig ledelse og forankres i Stortinget. •Turistsatsingen vurderes overføres til kommunal- og regionaldepartementet slik at den kan sees i sammenheng med de distriktspolitiske virkemidlene. Politikken og virkemidlene bør spisses inn mot distrikts- og småskalareiseliv med fokus på norsk og utenlandsk turisme. •Det settes snarest i gang tiltak for å styrke distriktshotellenes økonomiske situasjon. •Næringen er for lite innovativ og mangler kompetent arbeidskraft. Det bør vurderes å lage et eget senter for anvendt turistforskning. •Det vurderes å etablere et eget turistdirektorat med forvaltningsansvar for politikk og ressurser. •Reisemålsselskapene er et virkemiddel, og må ha organisering og oppgaver som tar utgangspunkt i markedsmuligheter. Anbefaling fra distriktsturismen: Ny spisset reislivsstrategi |

13 •«Et kunnskapsbasert» Reiseliv, MENON 2010 •«Norsk hotellnæring» 2011 og 2012, Horwath HTL •«Reiselivsmilliarden», Oxford Research 2009 •SSB Overnattingsstatistikk Kilder |


Laste ned ppt "Behov for en ny norsk turiststrategi Innspill til reiselivssatsingen for neste stortingsperiode fra Hovedorganisasjonen Virke Bergen, 21.8.13."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google